Kan jeg ringe min fars fastlege?

[Anonym bruker]

Er det mulig og ringe fastlegen til min far, uten at han selv vet det? Saken er den at jeg er bekymret for helsen hans. Og den har blitt verre det siste halve året. Han er i begynnelsen av 60-årene. Han har mye pustebesvær og blir sliten bare etter litt gange. Vi ( nærmeste familie) har påpekt at han sliter mye men det virker ikke som han tar det seriøst. Og siden han også sliter psykisk så vil jeg ikke være for ivrig med å fortelle at jeg ser at ting bare går nedover. Da vil han bli verre psykisk siden han tenker bare negativt. Så jeg lurer på om jeg skal kontakte fastlegen og fortelle det jeg ser og mitt inntrykk. Jeg vet at han ikke kan si noe til meg om han, men vil han ta meg i mot når jeg ringer? Har andre tatt kontakt med pårørendes fastlege?

Anonymkode: 89853...8bb

[Anonym bruker]

Ja, det kan du. Det kalles en bekymringsmelding på din fars vegne. Og kan absolutt være verd det. 

Men så sant du ikke er verge så har du ikke krav på å vite utfallet. 

Anonymkode: 79c07...0a5

[Anonym bruker]

Jeg er ikke verge men jeg tenker å bli med han til legen i etterkant men jeg vil ikke st kegen skal fortelle han at jeg har vært der. Jeg vil «bare» være med han som støtte når  han skal dit neste gang og snakke litt om blant annet pustebesvær og hvor sliten han er. 

Anonymkode: 89853...8bb

[Anonym bruker]

Ja, det kan du, og de aller fleste leger vil ta det for det det er, nemlig en bekymringsmelding. De vil ikke kunne si noe til deg hverken før eller etter, men de vil vite litt om hva slags spørsmål de skal stille, prøver de kan foreslå å ta osv når han kommer til time/undersøkelse.

Men noen leger liker ikke slike bekymringsmeldinger. Fastlegen til svigerfar er en av dem, da svogeren min tok kontakt der for å fortelle om hva vi så hos svigerfar og at vi bekymret oss for han ble han bare irritert.... Han avveide på en ufin måte og svogeren min følte seg skikkelig teit.

Anonymkode: 018c2...151

[Anonym bruker]

Du kan det. Men grunnen til at fastleger ikke liker det er fordi det er så vanskelig å bruke den informasjonen til noe nyttig.

I de fleste tilfeller er det informasjon som pasienten ikke er enig i, eller ikke er klar over.. Så det fungerer ikke å fiske eller å hinte.

Et unntak her er demens. Men psykiske vansker, eller fysiske vansker er faktisk veldig vanskelig å få gjort noe med. Slike vansker krever jo mer enn bare en fastlegetime, og ingen kan henvises mot sin vilje.

Litt mer konkret. Si at du har informert legen om pustebesvær. Legen utfører en såkalt naf-test uten å finne noen ulyd. Og faren din svarer at han IKKE plages med pusten. Hva da? 

Anonymkode: 292a1...50a

[Nyttårs barn]

Jeg har ring fastlegen til min far jeg, og fikk time dagen etter som jeg ble med på. Da fikk han selvsagt vite om det.

Dette er ikke så uvanlig altså.

[Anonym bruker]

Jeg vet at faren min ikke kommer til å si at han IKKE plages med pusten. Det som er vanskelig for han er at på grunn av mye psykisk så er han redd for å ikke bli tatt seriøst. Hvis legen f.eks vil ta spirometri prøve så kommer ikke min far til å si at dette er noe han ikke har behov for. Det vet jeg. Det er litt sånn at han vil «spare» legebesøk for psykisk plager siden det er det han får mest hjelp til. Men han vet selv at han sliter med andre ting, men disse tingene kan alltid vente i følge han. 

Anonymkode: 89853...8bb

[Anonym bruker]

Jeg har for flere år siden ringt legen til min mor etter at han skrev ut store mengder med sovemedisin fordi hun ikke klarte å få sove etter dødsfallet av min far. (Fikk da medisiner over et år etter)  Hun var helst surrete, hang ikke med på samtaler, glemte å ta slå av platen på komfyren og lagde liten brann (to!) ganger på samme kveld. Ei stund senere snakket jeg med henne på telefonen hvor hun var desperat fordi hun ikke fant sovemedisinen, hun var helt hysterisk, gråt og det virket som verden holdt på å gå under.  Da skjønte jeg at den telefonen var på sin plass. 

Han tok det som det det var; ei bekymringsmelding. Mente også at han ikke hadde skrevet ut nok doser til at det var avhengighetsskapende, men det var det jo helt tydelig at det var. Jeg dro ens ærend på besøk til henne og gikk igjennom skapet hvor jeg fant et LAGER av medisiner. Hun fikk vite om telefonen, tok det helt greit, og såvidt jeg har merket tar hun ikke noe lenger nå.

Anonymkode: 54ce3...3a7

[Anonym bruker]

Du kan godt kontakte legen. Du må gå ut fra at legen vil opplyse sin pasient om at han har blitt kontaktet.

Anonymkode: a5038...df5

[Anonym bruker]

Du kan, og bør, kontakte legen og gi informasjon. Men pga taushetsplikt så kan du ikke få noen informasjon av legen. 

Når du ringer bør du ha tenkt gjennom hvordan du ønsker at legen bruker informasjonen. Det enkleste er om legen kan snakke fritt om opplysningene han har fått, og hvem gan har fått dem av. Aller helst burde du gi informasjonen mens din far er tilstede. 

Anonymkode: 7f7ae...3c3