Spilletid 7-8 åring (JEG BLIR GAL)

[Anonym bruker]

Jeg holder på å bli gal av spilling - mobiltelefoner, PC`er, pad, PS4, Nintendo wii og det som er av duppeditter å mase om. 

Barnet er annenhver helg hos far, hans samboer og deres felles barn. Det resulterer i endel spilling, som jeg stort sett har latt fare da jeg forstår at far ikke ønsker å bruke den lille tiden på eventuelt krangling og diskusjoner på spilletid, og med små barn er det nok også av og til krevende og "lett" å plassere eldsten med en pad. 

Hos meg har jeg fjernet pad og det er ingen tilgang på mobil. Han får 1 time spilletid til sammen i løpet av dagen (dette syns jeg også er for mye). Greia er at det ofte blir sånn at barnet er hos farmor halve helga det egentlig er pappahelg. Her er det eneste som ser ut til å stå i hodet på dem begge to nettopp spilling og barnet maser ofte hele uka på å få dra til bestemor fordi de da kan spille, og der får han spille så mye han vil. Dette er kanskje også grunnen til at far gir etter og lar barnet være der halvparten av sine helger. Nå var vi f.eks på juleavslutning, og mens vennene hans på skolen har framvisning på scenen tar farmor, på eget initiativ opp mobilen sin og begynner å spille pokemon go med ham på fanget. Jeg kommenterer dette og sier at "Nei, nå er vi på juleavslutning, legg bort telefonen" noe de heldigvis gjør. Jeg har møtt dem i byen i på kveldstid (nærmere 23) hvor de fanger pokemons i gata. I julegave blir det altså gitt en gaming stol til 8 åringen, og jeg vet ikke om jeg skal grine eller le å si at det er tanken som teller 😂

Ungen er spillegal, og det har vært episoder hvor jeg i ren fortvilelse har fjernet ALT av spilleutstyr og sagt at vi tar det tilbake når han klarer å leke i 30 minutter på rommet sitt eller starte en eller annen form for aktivitet. (det mangler ikke på leker, forresten..) uten å bare sitte i senga å stirre i veggen å ikke ane hva man gjør med legoen. Det resulterte i et anfall, som lignet mest på mitt sug etter nikotin ved røykeslutt for x antall år siden med skjelving, ukontrollerbar hylgråt og mangel av luft. Han fikk panikk. Da forstod jeg hvor ille det egentlig er, og det er min feil også, og nå må det gjøres noe. Men jeg ser jo at selv om jeg gjør mitt her hjemme, så holder det ikke.

Spill er det siste han snakker om før han sovner, og det første han snakker om på morgenen. Jeg forstår at det er andre tider enn da jeg vokste opp, men kjære DIB-ere, ER DET FLERE SOM HAR DET SÅNN HER? HVA GJØR JEG? 

Anonymkode: 80730...2d7

[Lektor Doppler med tillegg]

Drama mama.

Går spillingen ut over hans liv om du ikke styrer?

Spiser han, gjør lekser, vasker seg?

Har du forsøkt å forstå hans spilling? Har han venner online? Spiller han turneringer? Har  du spilt pokemon go med han?

Hvor har du fra at en time om dag er passe?

Og ikke prøv å styre den tiden han er hos andre. Da gjør du deg selv en bjørnetjeneste.

Og jeg har fostret tre gamere. De to eldste har fast jobb men gamer enda, i stedet det for å se tv og sånt. Så lenge de har håndtert livene sine har jeg ikke prøvd å styrke  så hardt. Men jeg har forventet at de står opp til normal tid (12 - 13) selv om det er helg.

Endret 26. desember 2018 av Lektor Doppler med tillegg

[MrGoodMan]

Engasjer deg litt mer i det som er det viktigste han vet om i verden. Da er det kanskje lettere å kommunisere om spilling. Når jeg og min sønn på 9 spiller sammen så er det lettere å si til han etter en stund at vi får finne på noe annet, eller at jeg sier at jeg ikke orker mer, må lage mat eller annet. Enn de gangene man bare går inn på rommet hans å sier at han skal finne på noe annet. Ja så blir det jo endel snakk om spilling før skolen og på sengekanten, men da han sparket fotball så snakket vi jo masse om det også.

Når det kommer til juleavslutningen så er jeg helt enig med deg. Det finnes grenser. 

Må riktig nok innrømme at jeg, kona og guttungen ved ett tilfelle har kjørt rundt i sentrum på helga laaangggt etter sengetid på pokemon-jakt. Og gjett om det er en episode han husker. 

Så mitt tips er å bli "venn" med spillinga, hvis engasjement rundt spillingen han bedriver. Da vil han også trolig bedre lytte til deg når man snakker om spilletid. Forklar hvorfor man ikke kan spille så mye. Viktig med andre aktiviteter, både kroppslig og mentalt. Ofte kan det i en overgangsfase være lurt å "hjelpe" barnet i gang med andre aktiviteter. Barn i dag vokser ikke opp med lego, donald, gjemsel osv i den grad man gjorde før og må læres opp i slike ting. 

Neppe noen fasit, men noen tanker fra en som har en gamer-sønn (med en gamer-far  )

[Anonym bruker]

Jeg spiller selv spill, og vi har f.eks konto begge på Roblox hvor vi spiller sammen.  Vi spiller også Fortnite sammen, kun i playground. Altså, jeg har hatt min periode med dataspill - WoW, CS og det som hører med.

Men ingen tvil om at spillingen tar mye plass, og det går ut over andre aktiviteter. Som f.eks om vennene i nabolaget vil ha ham med ut for å leke, så vil ikke han fordi han vil spille. Eller så er han ute i ti minutter og kommer inn fordi han heller ville spille og syns det var kjedelig å være ute. Jeg tror aldri han har vært ute sammenlagt i en time å lekt fordi han da har kommet inn å vil spille, og blir da sur om han ikke får det. Han går på to fritidsaktiviteter, men dropper det gjerne til fordel for spill og må mases med. Da kjenner jeg at jeg blir frustrert og syns at det har tatt overhånd. 

TS 

Anonymkode: 80730...2d7

[MrGoodMan]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg spiller selv spill, og vi har f.eks konto begge på Roblox hvor vi spiller sammen.  Vi spiller også Fortnite sammen, kun i playground. Altså, jeg har hatt min periode med dataspill - WoW, CS og det som hører med.

Men ingen tvil om at spillingen tar mye plass, og det går ut over andre aktiviteter. Som f.eks om vennene i nabolaget vil ha ham med ut for å leke, så vil ikke han fordi han vil spille. Eller så er han ute i ti minutter og kommer inn fordi han heller ville spille og syns det var kjedelig å være ute. Jeg tror aldri han har vært ute sammenlagt i en time å lekt fordi han da har kommet inn å vil spille, og blir da sur om han ikke får det. Han går på to fritidsaktiviteter, men dropper det gjerne til fordel for spill og må mases med. Da kjenner jeg at jeg blir frustrert og syns at det har tatt overhånd. 

TS 

Anonymkode: 80730...2d7

Uff da, har du latt deg rive med til Roblox  Nei det og Minecraft har jeg satt en grense ved hehe. (I grunnen playground og creative-mode´ene også når jeg tenker meg om)

1 time spilling er jo ingen verdens ting for en "spill-avhengig". Prøv å finne en gylden middelvei. Jevnt over litt mer i løpet av uka eller lokke med "ekstra mye" i helga. Kanskje han kan være med å velge den ene eller andre varianten. 

Om jeg bare hadde fått sett 1 time på tv, 1 time med gitaren, 1 time med fotografering etc etc så hadde jeg ikke vært veldig happy. Hadde interessen vært å spille sjakk, legge puslespill, spille fotball, male. Hadde da det også vært begrenset til 1 time ? 

-----

Kan fortelle litt fra da vi kjøpte oss båt i sommer (første båtkjøp) når FortNite-feberen hos junior var som værst. Han var jo overhode ikke interessert i den båten på noen som helst måte, enda han elsker å bade. Og langt mindre klar for å være på båttur over lengre tid (dager). Planen var opprinnelig at vi skulle være på sjøen i 7-14 dager. Skjønte at hvis vi presser igjennom dette så kommer det jo til å være båten som er den store synderen. Det er den som gjør at han ikke får spilt. Så da ble vi enige om at da drar vi ut med 2 overnattinger og så drar vi hjem en dag for å spille og kose oss hjemme. Så gjorde vi det sånn ett par vendinger. Og så kom det fra junior en kveld vi satt i båten å spiste kveldsmat: "Jeg har ikke lyst å dra hjem i morgen jeg, for vi koser oss så masse her i båten" Resten av sommeren var båtlivet noe vi kunne nyte sammen uten noe særlig mas om spilling. Så den lille omgjøringen og inkluderingen gjorde underverker for vår del. Han følte vel at hans ønsker også ble hørt og  i gjengjeld så ble sommeren veldig bra. 

............

 

[Anonym bruker]

6 minutter siden, MrGoodMan skrev:

Uff da, har du latt deg rive med til Roblox  Nei det og Minecraft har jeg satt en grense ved hehe. (I grunnen playground og creative-mode´ene også når jeg tenker meg om)

1 time spilling er jo ingen verdens ting for en "spill-avhengig". Prøv å finne en gylden middelvei. Jevnt over litt mer i løpet av uka eller lokke med "ekstra mye" i helga. Kanskje han kan være med å velge den ene eller andre varianten. 

Om jeg bare hadde fått sett 1 time på tv, 1 time med gitaren, 1 time med fotografering etc etc så hadde jeg ikke vært veldig happy. Hadde interessen vært å spille sjakk, legge puslespill, spille fotball, male. Hadde da det også vært begrenset til 1 time ? 

-----

Kan fortelle litt fra da vi kjøpte oss båt i sommer (første båtkjøp) når FortNite-feberen hos junior var som værst. Han var jo overhode ikke interessert i den båten på noen som helst måte, enda han elsker å bade. Og langt mindre klar for å være på båttur over lengre tid (dager). Planen var opprinnelig at vi skulle være på sjøen i 7-14 dager. Skjønte at hvis vi presser igjennom dette så kommer det jo til å være båten som er den store synderen. Det er den som gjør at han ikke får spilt. Så da ble vi enige om at da drar vi ut med 2 overnattinger og så drar vi hjem en dag for å spille og kose oss hjemme. Så gjorde vi det sånn ett par vendinger. Og så kom det fra junior en kveld vi satt i båten å spiste kveldsmat: "Jeg har ikke lyst å dra hjem i morgen jeg, for vi koser oss så masse her i båten" Resten av sommeren var båtlivet noe vi kunne nyte sammen uten noe særlig mas om spilling. Så den lille omgjøringen og inkluderingen gjorde underverker for vår del. Han følte vel at hans ønsker også ble hørt og  i gjengjeld så ble sommeren veldig bra. 

............

 

Hehe, Roblox ble et sånt fint samlingspunkt og jeg fikk være den kule mamma`n og tanta som også spilte Roblox 😎 I helgene er det langt mer fritt enn i ukedagene, men da er vi ofte ikke hjemme og heller avgårde på et eller annet også som opptar mye tid  Men du har nok rett, jeg hadde ikke tenkt at en time var for mye om han spilte på gitaren til sammenligning. 

Kjenner vel litt på at det er så mye jeg skulle ønske han lærte, hadde interesse for, istedet for at spill skal ta opp all fritiden. For jeg har vært langt mer liberal og det gikk ikke an å begrense det i det hele tatt uten en krig eller tre i etterkant. Jeg jobber i barnehage og plukker stadig opp morsomme påfunn og får ideer med ønske om å engasjere, men det er ikke alltid med like godt hell. 

Sånn ellers tar jeg poenget ditt, jeg må nok prøve å bli flinkere å gi mer rom for "spill snakk" som jeg til nå har vært alt for dårlig på da det nok heller har blitt et irritasjonsmoment å høre om i hver setning.

Anonymkode: 80730...2d7

[MrGoodMan]

Kan ikke gjøre annet enn å ønske lykke til. Er jaggu ikke lett å vite hvordan man skal forholde seg. Nå har jo FortNite fungert som språkskole også. Han snakker jo engelsk med de andre på teamet i spillet. Så det er jo en annen måte å se det på. Trener engelsk-kunnskapene sine noen timer hver dag. I sommer var det bare korte meldinger, mens nå kan jeg sitte å høre at han sitter å small-talker med gamingvennene sine fra andre deler av verden. Siden jeg også er med en del så hører man jo fort om de han spiller med er på hans alder. Han har døra si åpen når han gamer så jeg kan "irettesetter" han hvis/når han blir ufin i praten  Får jo også ett inntrykk av hva praten går ut på når vi hører ham. Får kanskje noe snevert engelsk ordforråd av å spille FortNite, men hører at han ikke lenger tenker eller leter så mye etter ord når han snakker. Nye ord kommer jo fortløpende etterhvert. Så "språkskolen" blir jo en liten bonus  Julelunsj i morgen, så får finne senga + en sønn som har fått klinkekulebane til jul så blir vel litt mer bygging i morgen  (på både liten og stor)

[Anniedoug]

Jeg har en på 19 som i alle år har vært opptatt av spill. Jeg tenkte som deg, men etterhvert skjønte jeg at dersom jeg skulle klare å begrense spillingen så måtte jeg engasjere meg i hans verden. Jeg lærte også at jeg ikke kunne kreve at han skulle stoppe med en gang jeg ba ham om det fordi det å forlate et spill midt i er uhørt i gamingverden. 

Noen begrensninger må man sette, men det gjøres best i dialog med gutten selv. 

Jeg støtter de rådene du allerede har fått og må si at dette er den mest konstruktive tråden jeg har lest her inne på lenge! 

[Anonym bruker]

ser ikke helt problemet, du trenger ikke klage når han bare spiller en time.

Hva han gjør hos far, er hans valg

Anonymkode: 4fd26...c3c

[MollyOdd]

Har også gutter som gamer. Nå er din mye yngre. Når mine var på den alderen kom vi sammen frem til hvor mye de skulle spille. Jeg spurte de hvor mye de syns det er fornuftig å spille. Vi kom alltid frem til et kompromiss.