Leggerutiner

[Anonym bruker]

Hei alle sammen,

Vi har for tiden store utfordringer med å få vår datter på 4 år til å legge seg om kvelden.
Vi starter leggerutinen ca. klokken 18:40, men som regel sovner hun ikke før 2 til 3 timer senere.
Den største utfordringen med dette er at det er svært vanskelig å få henne opp om morgen slik at vi rekker å kjøre henne til barnehagen før jobb. Vi prøver så godt det lar seg gjøre å ha den samme leggerutinen hver eneste dag.

Spise middag 17:45,
Ta på pysjamas: 18:05
Se på barne-tv 18: 10
Dusje og pusse tennene 18:30
Lese bok på sengen: kl:18:45
Slå av lyset: kl:19:00

Det meste går greit helt til vi slår av lyset. Da skal hun plutselig finne på alt mulig annet en å ligge i sengen. Etter mye fram og tilbake så ender det stort sett opp med at vi må bli ganske strenge med henne noe som resulterer i følgende:

10 minutters raserianfall, der alt mulig blir kastet veggimellom, etterfulgt av 5 minutter med gråt når hun har innsett at slaget er tapt og at det ikke finnes noen annen utvei enn å legge seg til å sove. Det hele avsluttes med ca.10 minutter med trøst fra mor eller far mens hun ligger i sengen og etter dette sovner hun stor sett greit.

Min kone og jeg er litt uenige om hvordan vi skal håndter denne situasjonen. Jeg føler at vi må bli strengere med henne mye raskere slik at vi kan starte «raseri, gråt og trøst» prosessen senest kl. 19:15. Min kone på den andre siden mener at vi må gjøre alt vi kan for å unngå at vi ender opp med «raseri, gråt og trøst».

Jeg skulle også ønske at vi kunne unngå å bli strenge, men jeg ser ingen annen utvei for å få henne i seng innen rimelig tid. Håpet er at hun med tiden vil aksepter våre leggerutiner.

Etter at vi har lest bok og hun er svært tydelig på at hun ikke kommer til å legge seg, pleier jeg å spørre henne om følgende: «Ønsker du nå en hyggelig avslutning på kvelden eller ønsker du at mamma eller pappa må bli strenge, noe som vil resultere i at du blir sinna og begynner å gråte». Jeg gjør dette i et lite håp om at hun velger det første alternativet, ettersom det andre alternative ikke kan være spesielt fristende. Samtidig ønsker jeg å forberede henne på hva som vil skje om hun velger det siste alternativet.

Min kone mener at jeg ikke kan si dette til henne. Hun mener at det er opp til henne å avgjøre sine egne følelser og at jeg ikke kan diktere disse. Jeg mener på den andre siden at det er bedre å informere henne så godt som mulig om konsekvensen av hennes handlinger slik at hun på den måten kan ta en informativ beslutning om hva hun ønsker å gjøre.

Hva mener dere, burde jeg ikke fortelle henne at hun kommer til å bli sinna og begynne å gråte?

 

Anonymkode: 2d6c1...d5c

[MrGoodMan]

Syns du strekker konsekvensanalyse for en 4-åring langt. Vi valgte ofte å bli hos barnet til det sovnet. Trygg og fornøyd. Totalt tidsbruk ble mindre og så har vi heller endret rutiner litt over langen. Nå er han 9 år og nå holder det med en liten prat/nattaklem på sengekanten før man går ut av rommet. Hender likevel at han av og til sliter med å få sovne. Da legger jeg meg ved siden av han i senga med ryggen til. Da tar det ikke lang tid før han slukner. Han vet jeg er der, men ved å legge meg ved ryggen til å åpner jeg ikke for blikk-kontakt, prat etc. Sikker ufattelig mange meninger om dette temaet og jeg tror ikke en løsning passer for alle. 

[Anonym bruker]

Enig med han over her. Jeg pleide også å sitte ved senga noen ganger til vesla her sovna. Men med tydelig tegn på at nå skulle d være rolig og at det var kvelden. Jeg satt noen ganger bare siden av senga og holdt i hånda uten å tillate noe blikkontakt og samtaler. Hun roet seg også mye raskere ved det at hun visst jeg var der, og når hun var nesten i drømmeland kunne jeg forsiktig forlate rommet. 

Anonymkode: 39bd3...4c5