Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #1 Skrevet 15. november 2018 Sønnen min på 6 år er enebarn og hadde hatt godt av et kjæledyr. Hund er dessverre uaktuelt siden vi ikke har kapasitet til å gi den nok trim, men katt hadde passet oss supert. Hadde det bare ikke vært for at jeg har helt forbi mot dem. Jeg liker ingen smådyr, syns de er beinete og ekle å ta i. Kattunger er fine på bilder, men det grøsser i meg ved tanken på å ta i en. Og selv om jeg ikke liker katter så mener jeg selvsagt at de skal ha det godt og trygt og ha et kjærlig hjem. Derfor er det helt uaktuelt å skaffe en katt før jeg er trygg på den. Er dette noe jeg kan øve meg på, og tilslutt klare å ta meg av alt som kreves med katten, det være seg plukke flått, plukke opp hårballer og finne mus og fugler på dørmatten? Eller er det en tapt sak og gutten går glipp av gleden og ansvaret med kjæledyr? Anonymkode: 28501...ecb
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #2 Skrevet 15. november 2018 mine unger har en allergisk mamma og kan derfor ikke ha glede og ansvar med et kjæledyr. inne. Vi har kaniner ute. Anonymkode: 314d5...08f
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #3 Skrevet 15. november 2018 26 minutter siden, Anonym bruker skrev: mine unger har en allergisk mamma og kan derfor ikke ha glede og ansvar med et kjæledyr. inne. Vi har kaniner ute. Anonymkode: 314d5...08f Men jeg liker ikke kaniner noe særlig mer enn katter og de trenger jo kjempestor plass og mye stell for å ha det bra. Vi ønsker et kjæledyr som kan ligge i sofakroken og som har personlighet. En kanin er liksom bare der😂🙈 hi Anonymkode: 28501...ecb
Stinepetrine Skrevet 15. november 2018 #4 Skrevet 15. november 2018 Våre barn og min mann ville så veldig gjerne ha katt. Etter mye,om og men sa jeg ja visst de lovet å ta seg av de. Ja det ble to stk. En gutt og en jente. Men hvem tror du som måtte ta seg av krekene? Meg såklart. Han katten er skikkelig kul og jeg har klart å bli gla i han. Men jeg brekker meg fortsatt av kattehår, flott og at de griser med mat osv. Uansett hvor strenge vi er med de så hopper de opp på kjøkkendisken så det blir hår der og. Visst vi glemmer å lukke dørene til soverommene legger de seg i sengene. Æsj. Nå er damekatten vekke. Det har hun vært i to uker. Er ikke veldig lei meg akkurat. Ja jeg angrer på at jeg sa ja til å få katt. De maser også. Hele tiden. Ut og inn dørene, mat mat mat 😂😂
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #5 Skrevet 15. november 2018 Hva med marsvin? De skal visst være både morsomme og kosete. Anonymkode: 6e8fe...32d
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #6 Skrevet 15. november 2018 Enig. Katter er ekle, og i min verden mye eklere enn hunder. Jeg hadde katt som liten, uten at det ser ut til å ha hjulpet på entusiasmen. Hunder er flokkdyr som oss, det er mulig å bonde med dem. Katter er ikke egentlig interessert i mennesker. Katten går sine egne veier, etterlater et teppe av støv og ekle hår isofaen og dreper småfugl. Æsj. Anonymkode: bb864...d5e
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #7 Skrevet 15. november 2018 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Enig. Katter er ekle, og i min verden mye eklere enn hunder. Jeg hadde katt som liten, uten at det ser ut til å ha hjulpet på entusiasmen. Hunder er flokkdyr som oss, det er mulig å bonde med dem. Katter er ikke egentlig interessert i mennesker. Katten går sine egne veier, etterlater et teppe av støv og ekle hår isofaen og dreper småfugl. Æsj. Anonymkode: bb864...d5e Og flått, innvollsorm, halvdøde mus og toxoplasma gondii som setter seg på hjernen til eierne.🤢 Anonymkode: 6e8fe...32d
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #8 Skrevet 15. november 2018 Tusen takk da, dere hjelper ikke akkurat til😂😂😂 Jeg trodde (håpet) at jeg skulle bli overøst med gladhistorier og hvor fint og greit det er å ha katt🙈 Men dere bekrefter jo bare argumentene mine. Det ser jammen ut som det blir null kjæledyr her noen år til. Marsvin og hamster er enda mindre aktuelt enn katt og kanin. De ver jeg at jeg aldri klarer å ta i. Pyse, altså! Irritert på meg selv. Men takk for svar, alle sammen. Greit med en realitychek når fornuften tar litt pause. Hi Anonymkode: 28501...ecb
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #9 Skrevet 15. november 2018 Jeg likte ikke katter før vi fikk en. Jeg gikk med på det fordi det kunne vært fint for eldstebarnet som har det litt vanskelig. Det tok ikke lang tid før jeg ble glad i pusen vår. Det er null styr med den (utenom litt planlegging når vi skal reise vekk). Den går litt inn og ut og maser om mat på den tiden den pleier å få litt ekstra «middag» men det syns jeg er bare søtt. Den lukter ikke, det er så godt som ingen hår, og den «snakker» til oss og oppsøker spesielt eldstemann. Det tok ikke lang tid før vi løsnet på prinsippene og nå legger den seg i sengen til eldstemann hver natt. Vi har passet en hund noen helger og den maser om mat HELE tiden og pelsen stinker og den må gås tur med og bæsjen må plukkes opp 🤢 Jeg syns katter er veldig mye kos og samspill mot veldig lite arbeid. I tillegg føles det godt å hjelpe et lite dyr og gi det et hjem. Anonymkode: 0af65...eba
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #10 Skrevet 15. november 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Enig. Katter er ekle, og i min verden mye eklere enn hunder. Jeg hadde katt som liten, uten at det ser ut til å ha hjulpet på entusiasmen. Hunder er flokkdyr som oss, det er mulig å bonde med dem. Katter er ikke egentlig interessert i mennesker. Katten går sine egne veier, etterlater et teppe av støv og ekle hår isofaen og dreper småfugl. Æsj. Anonymkode: bb864...d5e Katter kan man bonde med jo. De har personligheter på lik linje som hunder. Ene min valgte meg. En har god natt ritualer med eldste datteren min. Og siste pusen er sky men skikkelig kosepus med meg og samboeren min. Mjauer og prater mye alle 3. De har katteluke, hannkatten sier alltid ifra at nå har han kommet inn er det noen hjemme. Anonymkode: c0e37...409
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #11 Skrevet 15. november 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Men jeg liker ikke kaniner noe særlig mer enn katter og de trenger jo kjempestor plass og mye stell for å ha det bra. Vi ønsker et kjæledyr som kan ligge i sofakroken og som har personlighet. En kanin er liksom bare der😂🙈 hi Anonymkode: 28501...ecb De trenger ikke mye stell, nei. Men plass må de ha, ja. Du kan ha kaniner inne, de er like renslige som katter og har akkurat like mye personlighet. De kan også lære seg triks. Anonymkode: 314d5...08f
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #12 Skrevet 15. november 2018 Argumentene som blir lagt frem her kommer veldig an på katten. Jeg er heller ikke noe kattemenneske, men vi ønsket oss et kjæledyr og hund ble for mye i en travel hverdag. Valget falt derfor på en rasekatt. Den er innendørs, så vi slipper absolutt alt av flått, døde dyr, fuglelopper osv. Siden den aldri har spist mus eller fugler har den mest sannsynlig ikke toxo, vi vaksinerer den for sikkerhetsskyld, men gir den ikke markkur siden veterinæren sier det ikke er nødvendig. Siden det er en rasekatt har vi fått en katt som oppfører seg som en hund; den kan lære enkle triks, den løper til døra når det ringer på, den er ekstremt kontaktsøkende og kosete, vi har lært den å ikke gå på bord og benker og den klorer aldri (på annet enn sofaen, men det venner vi den av med nå.) Barna elsker den og sønnene våre sier så og si daglig at de er så glade for at vi har den. Den er særlig godt selskap for det ene barnet som er hjemme noen timer alene etter skolen. De har et utrolig flott bånd og katten ligger ofte i armkroken og ser på TV eller i fotenden av sengen når han sover. Anonymkode: d72a9...0ec
Anonym bruker Skrevet 15. november 2018 #13 Skrevet 15. november 2018 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Sønnen min på 6 år er enebarn og hadde hatt godt av et kjæledyr. Hund er dessverre uaktuelt siden vi ikke har kapasitet til å gi den nok trim, men katt hadde passet oss supert. Hadde det bare ikke vært for at jeg har helt forbi mot dem. Jeg liker ingen smådyr, syns de er beinete og ekle å ta i. Kattunger er fine på bilder, men det grøsser i meg ved tanken på å ta i en. Og selv om jeg ikke liker katter så mener jeg selvsagt at de skal ha det godt og trygt og ha et kjærlig hjem. Derfor er det helt uaktuelt å skaffe en katt før jeg er trygg på den. Er dette noe jeg kan øve meg på, og tilslutt klare å ta meg av alt som kreves med katten, det være seg plukke flått, plukke opp hårballer og finne mus og fugler på dørmatten? Eller er det en tapt sak og gutten går glipp av gleden og ansvaret med kjæledyr? Anonymkode: 28501...ecb Hvis du er eneste voksen i husholdet, så synes jeg dere skal la være å skaffe dere katt. Det er fordi motstanden din mot katt er for stor til at du bør skaffe for ungens skyld, når det er du som kommer til å ha ansvaret for den. Du må og være forberedt på at det ikke er sikkert at katten dere får svarer til forventningene deres, kanskje dere får en katt som helst bare vil være ute, en som ikke liker så godt å kose, en som er litt sky og sur. Jeg har hatt katt i 18 år, og er et veldig dyremenneske, men jeg og hadde problemer med de "gavene" katten kom inn med, jeg hadde en skikkelig jeger. Å ta opp oppkast pga hårballer er jo ikke akkurat appetittelig, men man venner seg til det. Jeg tenker at alle de praktiske tingene venner man seg til. Men jeg tror at hvis du kjenner at du helt innerst inne egentlig avskyr katter, så lar du vær å skaffe katt. Jeg var veldig veldig glad i katten min, men jeg hadde en litt sær utgave som ikke likte så mange andre folk enn eier. Ang flått, så kan du gi flåttmiddel, så slipper du sannsynligvis å ta noe særlig flått Anonymkode: 05dfb...f79
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå