Skal operere inn pacemaker nå. Angsten vrenger kroppen.

[Anonym bruker]

Lever et normalt liv med jobb og barn. Har to kroniske sykdommer som jeg får både cellegift og biologiske medisiner for (infusjoner). Hatt hjertefeil tidligere som ble retter på for 20 år siden. 10 år senere så merket jeg andre problemer og fikk da påvist AV blokk grad 2, type 1. Har hatt dette da i mange år og har plaget meg periodevis. Særlig under graviditetene. 

Tatt regelmessig EKG og sett greit ut. Mest hjertestopp om natten. Hadde EKG i Feb som så grei ut, ingen problemer. I sommer merker jeg at kroppen forandret seg helt. Ikke hjertet spesielt men hele kroppen. Sliten, trente annenhver dag som jeg nå ikke greier, stort søvnbehov. Uansett, tilfeldigvis en ny EKG som var planlagt lenge før jeg begynte å føle meg dårlig. Denne viste små hjertestopp igjennom hele dagen. Omtrent hvert kvarter. Måtte inn til samtale og beskjed om at jeg må sette inn pacemaker. 

Dette kom som et sjokk. Levd lenge med mine to kroniske sykdommer og jobbet hele tiden. Jeg har hatt 16 operasjoner tidligere og aldri grudd meg. Nå skal jeg sette inn pacemaker og våkner opp flere dager med skikkelig angst. Gråter i bilen når jeg er alene og sliter i hverdagen. Ingen merker det på meg men jeg er vel heller ikke i set bedre humøret. 

Er ikke selve operasjonen men at jeg trenger det. Og må leve med pacemaker resten av livet. Hvorfor har hjertet blitt så dårlig på så kort tid når jeg har hatt dette i over 20 år? Dette har vært et slag i trynet og nå sliter jeg. Ingen spør egentlig. Mine foreldre nevner ikke operasjonen med et ord. Mannen er borte denne uken frem til dagen før operasjonen. Og jeg gråter i hvert ledige øyeblikk... plutselig syns jeg livet er ekstremt urettferdig!! Men det er jo et i-lands problem. Jeg er jo en priveligert person ellers!! 

noen som har noen erfaring med pacemaker? Noen med noen ord som gjør at jeg får bedre fokus og/eller kontroll? 

 

Anonymkode: 91d44...6fc

[Ziva]

Ring avdelingen du skal til og be om å få snakke med en sykepleier/spesialsykepleier og få luftet dine tanker.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Huff, dette er ikke enkelt for deg. Fordelen med å leve med pacemaker et at den vil være langt mer forutsigbar enn hjertet ditt, og mange andres hjerter. Den vil gå og gå, og du vil fortsatt følges opp. Jeg synes du bør be om å få en samtale med noen på sykehuset, høre om der finnes flere i din situasjon du kan snakke med. 

 

God klem❤️

[Anonym bruker]

Tusen takk jenter🙏🏻💜

Det er kanskje veien å gå.. men kan ikke se for meg at jeg får noen time denne uken før operasjonen heller. 

HI

Anonymkode: 91d44...6fc

[Anonym bruker]

Ring uansett, mitt inntrykk er at de prioriterer slikt når det er behov for det, at de strekker seg langt der de kan.

Jeg kjenner to som var relativt ung da de fikk pacemaker. Operasjonene gikk helt fint og de kom seg lett etterpå. Begge grudde seg, og så på det som nesten et nederlag at de måtte ha pacemaker. Men begge har slått seg til ro med det og lever fint med dem. Som den ene sier, "nå slipper jeg jo å gå og engste meg for at noe skal skje, nå vet jeg at pacemakeren vil redde meg om det skulle bli nødvendig".

Vet også om to damer som plutselig fikk store hjerteproblemer. Hos den ene ble det dagen før operasjonen oppdaget at hun hadde borreliose som hadde slått seg på sinusknuten i hjertet, og som var årsaken til problemene. Etter antibiotikabehandling var hun helt frisk i mange år før hjertet igjen begynte å rote litt, da fikk hun pacemaker likevel, og hun fungerer også fint med den. Den andre fikk også antibiotikabehandling for borreliosen, og hun har sluppet pacemaker. Nå har jo du hatt hjerteproblemer tidligere, så dette er kanskje ikke relevant, men kan jo være noe å spørre dem om, spesielt om du vet at du har hatt flåttbitt.

Uansett - husk at pacemakeren vil gjøre deg mye tryggere enn det du er pr. i dag. Prøv å tenke på den som en trofast følgesvenn

Lykke til

Anonymkode: 792ec...5be

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ring uansett, mitt inntrykk er at de prioriterer slikt når det er behov for det, at de strekker seg langt der de kan.

Jeg kjenner to som var relativt ung da de fikk pacemaker. Operasjonene gikk helt fint og de kom seg lett etterpå. Begge grudde seg, og så på det som nesten et nederlag at de måtte ha pacemaker. Men begge har slått seg til ro med det og lever fint med dem. Som den ene sier, "nå slipper jeg jo å gå og engste meg for at noe skal skje, nå vet jeg at pacemakeren vil redde meg om det skulle bli nødvendig".

Vet også om to damer som plutselig fikk store hjerteproblemer. Hos den ene ble det dagen før operasjonen oppdaget at hun hadde borreliose som hadde slått seg på sinusknuten i hjertet, og som var årsaken til problemene. Etter antibiotikabehandling var hun helt frisk i mange år før hjertet igjen begynte å rote litt, da fikk hun pacemaker likevel, og hun fungerer også fint med den. Den andre fikk også antibiotikabehandling for borreliosen, og hun har sluppet pacemaker. Nå har jo du hatt hjerteproblemer tidligere, så dette er kanskje ikke relevant, men kan jo være noe å spørre dem om, spesielt om du vet at du har hatt flåttbitt.

Uansett - husk at pacemakeren vil gjøre deg mye tryggere enn det du er pr. i dag. Prøv å tenke på den som en trofast følgesvenn

Lykke til

Anonymkode: 792ec...5be

Tusen takk for at du delte dine erfaringer og brukte tiden din til et så fint svar. 😃

setter stor pris på det! Jeg har ikke hatt noen flåttbitt som jeg vet om. Men syns det er rart at jeg var trent veldig bra og veldig sterk frem til juli. Var akkurat som å skru av en bryter. Satt i sofaen og plutselig kjente jeg meg helt anderledes. At hvis jeg gjorde noe mer nå så ville jeg kollapse. Og sånn har jeg omtrent følt meg siden.. 

frem til den dagen så løp jeg 10-12 km et par ganger i uka i tillegg til styrketrening. Plutselig i juli måtte jeg stoppe og gå etter 1-2 km fra den dagen. Kjente jo ikke noe i hjertet men så fikk jeg disse resultatene i august/september. Så hele kroppen må jo ha forfalt på veldig kort tid. 

HI

Anonymkode: 91d44...6fc