Jenteproblematikk på skolen, 4.kl.

[Anonym bruker]

Vår jente på 9 har siden hun begynte på skolen klaget over at hun har «ingen å leke med» på skolen. Det er en sannhet med modifikasjoner, for jeg vet at det finnes dager og perioder hun har det, men hun i det store og hele er det slik hun føler det. Jeg har nå gått et par måneder i god tro om at det hadde løst seg, men i går knakk hun sammen igjen og gråt over urettferdigheten og håpløsheten. Ja, jeg har snakket med SFO, lærer og skole om det, men de sier alle at de ikke har sett at hun er spesielt mye alene. Hun sier selv at hun går rundt og leter etter noen som vil være med henne....  

I går fikk jeg beskjed av datteren min om ikke å si dette til noen, for det ble så slitsomt med samtaler med læreren og tiltakene de gjorde sist gang jeg klagde. Hun er ikke så flink å uttrykke hvordan hun har det, og jeg kan godt tenke meg at hun synes det er slitsomt...  Et av tiltakene fra tidligere er at jentene ( og guttene) ikke har lov å svare nei når noen spør om de skal leke sammen. Det har, sier datteren vår, at de svarer ja, men mener nei. Og uttrykker tydelig med kroppspråk at hun ikke er velkommen. Det er alltid hun som spør, aldri de andre. 

Å, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Og om dette er rette forum.... 

 

Anonymkode: 120f3...e73

[Julie (:]

Så leit å høre! Kanskje legge til rette for at hun leker med barna på fritiden? Og det tiltaket til skolen var jo litt håpløst, for man føler jo fort når man ikke er velkommen. Har hun barn hun leker med utenfor skolen? 

[Trilletill]

 

..

Endret 8. november 2018 av Trilletill

[Anonym bruker]

Tiltak som eg har brukt i skulen som av og til har fungert, av og til ikkje:

- Vennefriminutt. Eit friminutt i veka trakk eg lapper med namn på alle elevane i klassen. Dei blei delt inn i grupper på 4-5. Ikkje 3, då er det fort gjort at ein blir stengt ute. Eg hadde og ei liste med forslag på leker dei kunne leke!

- Jentegruppe i friminutt. Eg gav dei ulike problemløysingsoppgåver dei måtte samarbeide om. Er det mange jenter, kan gruppeinndelinga skje slik som i vennefriminutt.

- I timen fekk dei sitte to og to, men jentene satt langt frå kvarandre. Det var alltid ein toer med gutter ved sida, forran og bak ein toer med jenter. Eg passa og på at når dei jobba, fekk dei berre samarbeide med den som satt ved sida. 

- Nokre foreldre var med på tiltak der dei berre inviterte ei jente omgongen på fritida. Då blei det berre to jenter, og då er det vanskeleg å stenge nokon ute.

- Har skulen TL? Eg har i situasjonar latt den eleven som er utsatt, bli TL i klassen. Då har denne eleven hatt noko å gjera i friminutta. Eleven har fått "ei meining med livet" om du vil. Det har og gitt den eleven mulighet til å vise at "eg kan og leike. Eg kan faktisk organisere og styre ein leik".

HUGS: unngå mest mogleg grupper på tre. Er dei to, leiker dei med kvarandre. Er dei fire eller meir, leiker dei ofte i grupper. Men er dei tre, blei den tredje ofte stengt ute! 

Jenteproblematikk i den alderen er veldig vanleg! Det skjer i nesten alle klasser, men desverre er det lite litteratur på det emnet! 

Snakk med skulen, foreslå ulike tiltak, snakk med dei andre foreldrene (viss du føler deg trygg på det). Viss ingenting blir gjort, kan dette fort eskalere!

 

Ang. det å ikkje få lov å sei nei: det gir elevane for mykje spelerom til å snu skulderen til. I dei tiltaka eg har foreslått, må læraren bestemme. Då er det læraren som blir "den store stygge ulven", og det må læraren av og til vera! Betre det, enn at det går utover ein elev! (Snakker av erfaring som lærar)

Anonymkode: ed4f4...6b7

[Anonym bruker]

Dersom du ikke får lov til å snakke med skolen av datteren din, så har to to muligheter: Enten å fortelle datteren din at du må snakke med skolen, eller å ha en skikkelig alvorsprat med datteren din om forholdene. For enten må skolen gjøre noe, eller så må du og datteren din gjøre noe for at situasjonen skal bli bedre. Du kan nemlig ikke la være å gjøre noe. Jeg sier ikke at dette er datteren din sin skyld, men noen ganger er det små ting som barnet kan gjøre for å gjøre situasjonen bedre. Ikke få piggene ut nå og tenk at jeg legger skylden på datteren din, men det er en del typiske ting som går igjen i sånne situasjoner, og det kan være verdt å snakke om i alle fall. 

Ingen vil leke med meg:  Mange ganger betyr det rett og slett at de andre ikke vil leke det samme som barnet som føler seg utestengt. Enten fordi de andre er i gang med en lek som barnet ikke vil bli med på, eller fordi de andre vil gjøre noe annet et det barnet har lyst til. Dette er en helt vanlig problemstilling, men noen ganger går det ekstra utover enkelte barn fordi de ikke er så glad i de lekene de andre vil gjøre. Dessverre er det da mange voksne som er opptatt av at "flertallet bestemmer" i stede for å lære ungene at noen ganger må Emma også få bestemme hva de skal leke. 

Jeg ser på dem at de ikke vil leke med meg / de ser stygt på meg: Er det helt sikkert at det er sånn? Eller er det noe barnet føler?  "Hun ser stygt på meg"-episoder vi har i løpet av en skole-sfo-uke. Noen ganger er det nok sant, men veldig ofte er det mistolkning. Og om noen "ser stygt på" noen, så trenger det ikke å være stygt ment. Det kan være undrende, skeptisk eller hva som helst, og kanskje bør barnet overse det ene barnet som "ser stygt på", for de gangene det skjer, så er det nesten alltid bare ett barn som reagerer sånn, I en ideell verden burde selvfølgelig de barnet (de barna) som "ser stygt på" eller viser at de ikke vil ha andre med i leken, bli tatt for det. Men det er ikke så lett fordi det er vanskelig å bevise, og i ditt tilfelle hvor barnet ikke vil at du skal ta kontakt med skolen, så kan du ikke få gjort noe med de andre barna. Du kan prøve å gjøre noe ved å f.eks "tøffe opp" ditt eget barn.

Jeg synes at du skal ta en skikkelig prat med jenta di, en prat hvor du verken viser at du tror hun overdriver eller hvor du viser at du synes fryktelig synd på henne. En mer  "Jeg skjønner at dette er vanskelig, jeg skjønner at du ikke vil at jeg skal snakke med skolen, men da må du og jeg jeg sammen finne ut hvorfor det er sånn og hva vi (du og jeg) kan gjøre med det. Hvis jeg har noen forslag og du har noen forslag, så finner vi kanskje en løsning"  Ikke still for mange ja og nei spørsmål, men mer av typen "Hva skjer når...?" "Hva sier Anna da?" "Hva sier de andre?" "Hva leker de andre?"  osv osv. "Hvordan ser du at de ikke vil leke med deg?"  osv. Og så etterhvert - "Ok, hva kan vi / du gjøre med dette da?" 

Blir det altfor ille, må du selvfølgelig snakke med skolen igjen, uansett hva jenta di sier. Lykke til!

 

Anonymkode: 38c43...420