Et tredje barn eller abort?

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg har to barn på 5 og 11 mnd fra før, og har nettopp funnet ut at jeg er (uplanlagt) gravid igjen. Er nå utrolig usikker på om jeg ønsker å beholde barnet eller ta abort (er 6 uker på vei). 

Er lykkelig gift, i midten av tredveårene vi har en god og stabil økonomi. Problemet er rett og slett at vi begge har krevende jobber som strekker seg utover alminnelig arbeidstid (vi er hhv. økonom og advokat) og føler oss utrolig slitne i hverdagen. Vi har vaskehjelp to ganger i mnd, men for øvrig lite hjelp til barnepass da våre egne foreldre begynner å bli eldre.

Merker at det å ta abort sitter langt inne fra et etisk perspektiv, samtidig som jeg forsøker å minne meg selv om at det tross alt handler om et embryo på et par cm. Synes likevel det er vanskelig å tenke på at jeg ender begynnelsen på et liv som jeg har skapt sammen med en mann jeg elsker. Vi har for øvrig alltid drømt om tre barn - helt frem til vi fikk to og innså at det er ganske mye mer jobb enn med ett barn. Overgangen har vært stor, til tross for at vi har to friske og fine små.

Spørsmålene jeg/vi stiller oss er om vi egentlig blir noe lykkeligere av et tredje barn. Eller om det tvert imot vil medføre mer stress i hverdagen og mindre tid til de to barna vi allerede føler at vi får for lite tid med. De begynner jo etterhvert på hver sine fritidsaktiviteter og skal følges opp på skolen og selvsagt emosjonelt. På den andre siden liker vi begge tanken på å ha en liten «flokk» som kan støtte hverandre gjennom livet, både som barn og voksne (selv om dette ikke er selvsagt blant alle søsken). 

Hadde vært fint å høre andres tanker og eventuelle erfaringer fra lignende situasjoner.

Hilsen en som er utrolig usikker...

 

Anonymkode: 002d7...dbb

[Anonym bruker]

Er dere villige til å begrense jobbene deres? For hvis svaret er nei vil det være barna som betaler prisen om dere skal ha enda ett.

Anonymkode: 69463...137

[Anonym bruker]

Barna deres vil være der for dere uansett hva. Jobben derimot kan finne på å gi dere sparken fordi noen bedre dukket opp. 

Se hva dere ønsker å prioritere, sier ikke at dere skal slutte i jobben, men det hadde kanskje gjort dere godt å gi fra dere litt ansvar i jobben så dere har tid til å oppfylle drømmen om å ha tre barn. 

Og samtidig ha mer overskudd til de dere allerede har. Lykke til med valget  

tar du abort så vært 100% sikker på det for valget faller på deg uansett hva. Og er du usikker på noen av delene så er det beste å lytte til deg selv. Helst ikke på en dag du er dødssliten.

Anonymkode: fc705...f16

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så stor overgang fra 2 til 3 barn. Hvis dere alltid har tenkt 3 barn, og i utgangspunktet ønsker dette, så kan du nok slite psykisk hvis du tar abort. Jeg har aldri tatt abort selv, men spontanaborterte i uke 9 og fikk se fosteret etterpå, du kan helt klart se at dette et menneske. Jeg slet psykisk etter dette, og kan ikke engang tenke meg hvordan det hadde vært om jeg hadde tatt bort noe som var levedyktig. 

Anonymkode: d0644...7c4

[Anonym bruker]

Nå er jeg usikker ut av hva du skriver og der har en på 5 år og en på 11 mnd, eller en på 5 og 11 år fra før, men gjetter første.

Dere har 2 barn per i dag, 2 barn som nå hentes i barnehage og senere på SFO.
Du skriver dere begge har krevende jobber som går utover normal arbeidstid, og ikke noen som kan avlaste dere med barna

Jeg har vært litt i samme situasjon.
Det praktiske med henting og levering er omtrent det samme med 2 om med 3 barn, noen må hente eller levere uansett.
Mannen og meg må bare avtale hvem som jobber utover og hvem som henter (det samme som vi måtte når vi hadde to barn).

Kabalen med fritidsaktiviteter er litt mer komplisert, men det går
Vi har aldri vært så organisert som etter vi fikk nummer tre, på en måte ble det nesten lettere etter vi fikk tredjemann enn når vi "bare" hadde to etter de første spebarnsmånedene var over (de var ille)

 

Anonymkode: 2fc07...34f

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn men det tredje var det mest planlagte barnet av alle tre. Slik jeg ser deres situasjon så skal nr 2 og 3 være to tette. Våre to første var to tette. Selv om det var hektisk i begynnelsen så kan jeg fortelle deg at det var det beste valget for oss. Jeg synes litt synd på tredjemann siden det er 5 år forskjell. Ikke tenk på jobben for det vil ordne seg, tro det eller ei. 

Ja, jeg anbefaler 3 barn. 

Anonymkode: 217fb...9b1

[Anonym bruker]

Er ikke så stor overgang fra 2 til 3 barn, så det klarer dere sikkert helt fint😊

Anonymkode: 291e6...5ef

[Anonym bruker]

Takk for gode svar. Vi er vel egentlig ikke villige til å jobbe mindre / i redusert stilling, og det er uansett vanskelig å få til i våre nåværende jobber. Får dårlig samvittighet av tanken på å tilbringe mindre tid med våre to barn dersom tiden plutselig skal deles på tre barn. Samtidig vil de jo få et søsken som de forhåpentligvis kan ha mye glede av livet ut.  Ikke opplagt hva som er svaret for vår del eller hva som vil være det beste for oss som familie... Veldig krevende valg. Har faktisk bestilt time til abort, men kommer til å vurdere alternativene grundig helt frem til dagen kommer, og vet heller ikke om jeg vil klare å gjennomføre en abort.

Anonymkode: 002d7...dbb

[Anonym bruker]

Tror dere vil angre på abort siden dere er i tvil. 

Dere har sikkert gode inntekter. Kan det være mulig å kjøpe seg litt hjelp? 

Anonymkode: aea2e...5a5

[Anonym bruker]

Vi vurderer om det kan være mulig å kjøpe oss litt hjelp. Det vil kunne avlaste til en viss grad, men vi vil for eksempel fortsatt måtte være én voksen som må legge tre barn 1-2 kvelder i uken. Det virker krevende (men lar seg sikkert også løse greit i praksis). Henting og levering av tre barn på skole og i barnehage virker også rimelig stressende.

Det er viktig for oss begge å få nok kvalitetstid med hvert av barna, lese bøker for dem, være til stede i øyeblikket og virkelig lytte til dem osv. Mulig vi må tenke litt annerledes på dette og se for oss hvordan søsknene etterhvert vil få glede og selskap i hverandre. Det er jo en gave å gi barna søsken. Samtidig er det også viktig at vi evner å ta vare på oss selv (herunder ha noe egentid, trening osv.) - merker at det gjør oss til mye bedre foreldre for våre barn.

Anonymkode: 002d7...dbb

[Anonym bruker]

Vi har samme aldersforskjell på våre Eller, er 21 mnd mellom de to yngste, så deres blir vel enda litt tettere.

Nå er vi enda i permisjon med tredjemann, men enn så lenge går det som en drøm. Skal sies at nr tre er en veldig enkel baby.

Vi vurderte også å prøve på tredjemann, og vips så satt jeg der med en positiv test etter å ha hatt omgangssyke og spydd opp p-pillene...

Å legge alle tre alene går veldig greit. Alt handler om rutiner. Samme med morgenene. Eldste er på skolen, så må jo avgårde relativt tidlig. Men det går greit. Jeg tror du kommer til å angre på aborten. Hadde heller kjøpt litt mer hjelp. Skulle ønske jeg hadde råd til det selv 😛

Anonymkode: 515fa...767

[Anonym bruker]

Du er bare seks uker på vei. Det er ikke akkurat snakk om en senabort. Tenker at det er et vesentlig moment. Jeg er i en tilnærmet lik situasjon som din, bortsett fra at jeg ikke er gravid. To barn, en mann jeg elsker, en krevende jobb. Jeg tror kanskje jeg hadde gått for abort, men er ikke sikker. Det er et vanskelig valg.

Anonymkode: 5443c...fd1

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn, og en mann som reiser mye i jobben. Det igjen fører til at jeg får jobbet litt mindre enn jeg bør og må ta igjen det tapte på kvelden, når minstemann er i seng (som aldri er før kl 21) 

når jeg leste overskriften tenkte jeg «herregud nei! Ikke 3 barn!!!!» men nå er du jo allerede gravid og derfor stiller det seg litt anderledes. Jeg ville ikke vært 3.mann foruten, men skulle jeg valgt på nytt vitende om det jeg vet idag, hadde jeg stoppet på 2. Dine er relativt små, og tro meg, det blir ikke lettere. Dere jobber mye og har lite avlastning. Mitt råd er, dont do it! Mine er 14, 12 og 6, og det skjer noe hver eneste dag, uka gjennom, måneden gjennom... 

Anonymkode: 227d9...5c2

[Anonym bruker]

Følger denne tråden. Vurderer Nr 3 selv. 

Anonymkode: 28559...1a6

[Anonym bruker]

Mye avhenger av hvordan dere som mennesker takler stress i hverdagen.

For det er klart det er mer å gjøre med tre enn med to, spørsmålet blir da om dere klarer å senke skuldrene eller om dere kaver og stresser dere opp?

Jeg har fire barn, og her er både jeg og mannen selvstendige så vi jobber mye begge to. Men for oss går det helt fin å kombinere det med familie.

Mannen jobber f.eks ofte 7 dager i uka, men når han jobber fra 8 til 12 på lørdager og er sammen med familien resten av dagen er ikke det noe ungene lider under.

Om jeg kommer hjem fra jobb litt sent, men kommer for å kjøre nest eldste på trening så er det en fin tid. Et lite stykke å kjøre så det er fine samtaler i bilen, ofte sitter en venninne på og jeg får snakket godt med begge. Jeg kan sitte å se på treningen fra tribunen og snakke med de om det etterpå. Jeg er helt klart tilstede selv om jeg ikke spiste middag sammen med henne før trening.

Men vi har satt alt annet på vent da, vår tid balanseres mellom jobb og familie, så egentid utgår denne perioden av livet. Dere må velge utfra hvordan dere vil leve deres liv. Hva er viktig nå, hva er viktig om 10 år og hva er viktig når dere blir gamle? Livet går i faser, og noen faser er mer travle enn andre, men dere tar valg som avgjør hvordan resten av livet blir.

Anonymkode: 38283...a20

[Anonym bruker]

Jeg har også to barn, men de er litt eldre enn dine. 12 år og 5 år. Og jeg føler jeg sliter med å klare å henge med på alt som skal følges opp, selv om vi har 'bare' to. Når de begynner på skolen så baller det skikkelig på seg, bare denne uka er det 4 dager med 'ting' på skolen utenom skoletid (foreldrekveld, kontaktmøte, klassefest og et obligatorisk arrangement på lørdag fra 08-16). Og så kommer alt det andre... I din situasjonen hadde jeg tatt abort uten tvil. Man vet heller aldri om man får et friskt barn eller et med sykdom eller utfordringer, som vil være ekstra tidkrevende. Lykke til med valget.

Anonymkode: 7602a...8d7

[Anonym bruker]

Takk for mange nyttige perspektiver, både i den ene og den andre retningen. Vet ikke hvor mye klokere jeg blir; hjertet sier fortsatt ja mens hodet sier at det er fornuftig å stoppe mens vi fortsatt har hodet noenlunde over vannet. Vi kunne gjerne tenke oss tre barn som har glede av hverandre, og liker også tanken på tre voksne barn (og ikke bare to), men vet rett og slett ikke om det er verdt alt det ekstra arbeidet det vil medføre de neste 20 årene. Er ikke innstilte på at alt bare skal handle om barn i uoverskuelig fremtid... Det var veldig enkelt å tenke at vi skulle ha en stor familie med tre eller fire barn da vi ikke hadde noen i det hele tatt, men virkeligheten har innhentet oss selv om barna våre er helt fantastiske og gjør oss veldig lykkelige. 

Fornuften forteller meg at det sunneste og klokeste valget for oss som familie vil være å avbryte svangerskapet. Vi takler nok å få et barn til om det blir utfallet (jeg har stort sett ganske mye energi og har for øvrig også veldig enkle svangerskap og fødsler), men vet at det vil være en belastning på parforholdet og for egen trivsel, selvfølelse osv. Tror kanskje ikke det er verdt det rett og slett... 

Anonymkode: 002d7...dbb

[Anonym bruker]

Det virker som at dere tror at det går an å få i pose og sekk i livet. Og at alt skal være super-perfekt. Selvfølgelig må noe ofres for å ha en stor familie. Likevel tror jeg du kommer til å angre resten av livet hvis du tar abort. Alt går seg til, tilvenningen skjer jo gradvis og dere får god tid til å omstille dere. Kanskje ikke ha så veldig høye krav og forventninger til alt i livet? 

Et liv vokser i deg. En sjel er allerede født og bare venter på å bli elsket. 

Anonymkode: a86a9...99a

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si hva jeg synes du skal eller bør gjøre, men vil gjerne min "historie". Jeg ble uplanlagt gravid med nr.3. Vi gikk mange runder med oss selv, og jeg kom frem til at jeg absolutt ikke ønsket abort. Samboer var noe uenig, men han ville ikke at jeg skulle ta abort mot min vilje. Angrer selvfølgelig aldri på det valget, noen av oss. Nå ble det slik vi etter noen få år bestemte oss for å gå fra hverandre, og svært kort tid etter fant jeg ut at jeg var gravid igjen. Denne gangen var situasjonen en helt annen, og jeg kunne ikke engang vurdere å beholde, så jeg bestilte legetime med en gang og fikk henvisning til ultralyd og abort. Jeg kunne ikke forholde meg til graviditeten som det det var, da hadde jeg ikke klart det. Men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. Det er nå noen mnd siden. Jeg angrer ikke, men jeg tenker selvfølgelig på det. Det er ingen morsom avgjørelse å ta. 

Håper du kommer frem til hva som er best for deg og dere, masse lykke til med et vanskelig valg ❤️

Anonymkode: 8ed12...383

[Anonym bruker]

Vi sto i akkurat samme situasjon som dere; to barn, to krevende jobber, tidsklemme og allerede dårlig samvittighet for både jobber og barn. Vi valgte å avbryte svangerskapet. Ser at mange skriver at dere vil angre på en eventuell abort. Det har ikke vi gjort. Lykke til med avgjørelsen, det valget dere tar er det rette, uansett. 

Anonymkode: f46a0...4ee

[Anonym bruker]

Takk alle sammen. Vi nærmer oss en endelig beslutning - tror ikke vi kommer til å gå videre med svangerskapet. Selv om det er veldig krevende avgjørelse å ta, er det nok den avgjørelsen som vil skape et best familieliv for oss og våre to små. 

Anonymkode: 002d7...dbb

[Anonym bruker]

På 7.11.2018 den 21.31, Anonym bruker skrev:

Er dere villige til å begrense jobbene deres? For hvis svaret er nei vil det være barna som betaler prisen om dere skal ha enda ett.

Anonymkode: 69463...137

Det går helt fint å jobbe 100% begge to med tre barn.

Anonymkode: 8ff28...86e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det går helt fint å jobbe 100% begge to med tre barn.

Anonymkode: 8ff28...86e

Det gjør vi ihverfall. Også flere vakter i måneden.

Anonymkode: 217fb...9b1

[Anonym bruker]

Vurderer også nummer 3. Hadde jeg blitt gravid nå hadde vi beholdt. Jeg har en 8-4 jobb, mens mannen jobber periodevis ekstreme dager. Vi har et barn med spesielle behov og et funksjonsfriskt barn. Skulle gjerne hatt vaskehjelp, men ikke prioritert det per dags dato. Dere har jo vaskehjelp, men dere bør også vurdere au pair. Da vi jobbet i Oslo kjøpte vi oss barnevakttjenester for å få henting/levering til å gå de dagene vi begge måtte jobbe lengre. Fungerte meget bra da vi fant riktig person. 

Dere har vurdert 3 barn, har økonomi og stabile jobber. Du er allerede gravid- hva er det egentlig å vurdere? Vil du kunne leve med deg selv hvis du gjennomførte en abort? Når minste kommer hjem fra barnehagen eller skolen og sier følgende: mamma, hvorfor har ikke jeg en lillebror/lillesøster? Vil du fremdeles synes at abort var det riktige valget? Jeg gjennomgikk en spontanabort, og ville aldri ha gått gjennom en abort frivillig - spesielt der hvor barnet faktisk var ønsket i første stedet! 

Anonymkode: 4d560...482

[Nyttårs barn]

Jeg synes ikke abort er det rette her. Dere er friske, har god økonomi og stabile jobber og ønsker egentlig tre barn. 

Kanskje det kunne være mulig å få en au pair, eller få kjøpt seg hjelp i noen år. Barna må lære seg å hjelpe til, ta vare på hverandre og det er ingenting i veien for å begrense fritidsaktiviteter, eller at de to minste går på det samme. Så er det også mulig å nedprioritere jobb i noen år for dere begge.