Ungan mine e herlig

[Anonym bruker]

Satt hos frisøren i dag. mine barn på 8 og 10 var med meg, de vekslet mellom å gå på butikken å sitte på salongen.

Begge hadde fått 50 kroner hver for å shoppe. Som barn fles vil de ha mest mulig for pengene så de kjøpte 1 pakke is, med 10 småiser i. De delte denne så 5 iser hver.

Mens vi sitter i salongen kommer en mann med høy stemme og spør etter time. Når det er avklart, snur han seg mot barna mine å spør om de koser seg med is. Minstebanet på 8 sier at isen er god å spør om mannen vil ha en is, han tar imot isen å sier at dette er akkurat hva han tengte, før han legger isen på bordet å går. Etter 10 minutter kommer han tilbake å gir barna et gavekort på en bokhandel før han tar isen å går.

 Barna er overlykkelig og frisøren forteller meg at detter er en mann med så alvorlig angst at han for en liten stund siden kke klarte å snakke med mennesker han traff på butikken. Barna er overlykkelig og skal nå kjøpe årsts adventbok, menst mor fortvilt forsøker å forklare at så lenge mor ikke er tilstede så må de gå om fremmende snakker med de. Noe de ikke helt kan forstå for fremmende mennesker er snille. Kjenner selvat jeg er glad for at barna mine har vært med meg så ofte på arbeid at gamle og handikappede mennesker ikke er skumle men vanskelig å forklare at ikke alle mennesker er snille. Får legge min lit til at stort sett alle mennesker er snille og de som ikke vil oss godt vil man raskt identifisere.

Anonymkode: d4054...3b4