Barnet mitt sliter

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på snart 10 år. Jeg har vært alene mor m han siden han var baby og vi har hatt et veldig nært forhold. Jeg har vært veldig overbeskyttende mor. Men lærer av mine feil og prøver å få han mer selvstendig. 

Men på flere områder sliter vi. Han sliter veldig m å ta egne valg, svare egne meninger og bli m på leken. Han klarer det hvor det kun er barn, men hvis f.eks vi har putekrig. Blir han bare stående å se på. Han klarer ikke bli en del av leken. Jeg spør hvorfor? Er det skummelt? Ser det ikke gøy ut osv. Men han svarer kun vet ikke. 

Han går på fotball, men han har ingen interesse for det. Jeg bare spurte om han hadde lyst. Å ja. Men når je spør om det er gøy. Så ja litt. Spør jeg om han har noen annen interrese så Nei, hva er gøy da? Vet ikke. 

Jeg prøver å skjønne hva jeg skal gjøre for at han skal ha det bra. Men jeg vet ikke. Har vært hos lege med problemet og skal på videre utredning. Men jeg begynner å bli litt desperat i forsøket. 

Han har sagt jeg er for streng og vil bo mer hos far. Far ville egentlig ikke, men pga situasjon har jeg sagt han må. Kanskje det hjelper at han ikke er så mye oppå meg? 

Far mener han bare er sjenert, men sa også til familievernkontoret at han kjente han ikke så godt for han hadde han ikke så mye. 

Jeg vet ikke om det er jeg som er desperat eller ønsker for mye. Eller om han er bare sjenert? 

Han er veldig redd for mye. Og jeg håper de finner ut om han kan ha angst. Han viser mye redsel istedet for glede på ting. 

Hvordan kan jeg bidra best til å snu dette? Hva tenker dere? Er jeg bare en hysterisk mor? Eller er det rett å gå å få proffesjonell hjelp? 

Anonymkode: 95e73...4fa

[Anonym bruker]

I vår kommune er det veldig enkelt å få lavterskel psykologhjelp til barn oG foreldre. Kanskje det er det hos dere også? Søk på Psykologtjenesten. 

Det er godt å få hjelp og bekreftet/avkreftet det man lurer på. Lykke til.

Anonymkode: eb072...754

[Julie (:]

Hva er det konkret han sliter med? Er du sikkert på at barnet føler det slik, altså han sliter og har et problem? Det er vel ikke helt uvanlig å ikke si egne meninger veldig høyt. Det kan godt være en personlighetsgreie. Har en pappa som er sånn fortsatt. Der må jeg fiske og fiske og fiske for å få noen ærlige svar (mannen er i femtiåra). Kanskje han bare rett og slett er veldig introvert? 

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å svare på uten å ha møtt sønnen din selvfølgelig. Men jeg ville i hvertfall ikke stresset det ovenfor ham, altså ikke spør og grav for mye, ikke krev at han forteller deg hva han liker å gjøre. Det som får oppmerksomhet har en tendens til å vokse.. 

Har du snakket med læreren hans om de kjenner dette igjen på skolen? 

Og hva med å prøve helt andre typer aktiviteter, som å spille et instrument eller male eller noe i den duren?

Anonymkode: 3b12c...68e

[Anonym bruker]

Ut fra det du beskriver ville jeg ikke tenkt at han er så spesiell eller at det er noe som helst i veien med ham. Men du ser jo åpenbart noe som ikke stemmer, så kanskje det er lurt å høre med skolen og andre som kjenner ham om de reagerer på noe. Venninna til datteren min er litt sånn som du beskriver, og det er virkelig ikke noe i veien med henne, det må være lov å være beskjeden av natur. Å være litt engstelig i perioder er heller ikke unormalt. Men håper dere finner utav det og finner roen begge to.

Anonymkode: cfe63...71c