Fortell meg at jeg er urimelig... Om eksmann og den nye kjæresten hans

[Anonym bruker]

Vi ble skilt for nesten to år siden. Hadde en avtale om at det skulle gå minst ett år før ungene skulle introduseres for nye kjærester, det har han respektert. Han fortalte meg for et par uker siden at han hadde møtt en ny, på en ordentlig og ålreit måte, og jeg sa (som sant er) at det syntes jeg var hyggelig å høre. Deretter ba jeg ham, på en avslappet og hyggelig måte, om å la det gå litt tid før barna møtte henne, bare så han var sikker på at forholdet kom til å vare. Det sa han at han ville gjøre. Jeg er selv skilsmissebarn og syntes den delen av det var vanskelig som barn, det snakket vi om i forbindelse med skilsmissen. 

Ved frokostbordet i dag fortalte så mitt yngste barn meg at hun hadde vært med på høstferie i år, et par av dagene, og at de har møtt henne et par ganger tidligere. Jeg holdt masken og sa at det sikkert hadde vært kjempehyggelig, og snakket litt rundt det. Og nå trenger jeg dere til å fortelle meg at det er helt i orden... For det føles ikke sånn! Jeg synes han kunne ha fortalt meg det før ferien, det er jo en ganske viktig ting i ungenes liv? Den første kjæresten de møter etter skilsmissen? 

Jeg er også litt urolig over at min eldste ikke har fortalt meg om det før. Trodde (sikkert naivt) at hun ville ha gjort det. Hm. Er jeg helt på jordet som er sur på eksmannen her? Ser når jeg skriver det at det sikkert er en filleting. Det føles bare ikke sånn akkurat nå. 

 

Anonymkode: e16ac...c8f

[Anonym bruker]

Det er en filleting. Det er to år siden skilsmissen. Uansett hvor lenge han er sammen med den nye kjæresten har han ingen garanti for at det kommer til å vare.

Anonymkode: f51c7...32a

[Anonym bruker]

Du er urimelig. Han burde ikke løyet for deg, men han visste vel reaksjonen din

Anonymkode: 4dc42...651

[Anonym bruker]

Du vet vel ikke hvor lenge han har kjent denne dama og hvor lenge de har vært sammen? Han fortalte det til deg nå som det begynner og bli seriøst og han har latt ungene møte henne.

Synes det høres helt innenfor ut jeg?

Anonymkode: 51aec...e09

[Anonym bruker]

Tror de møttes i sommer, og et par-tre måneder er i korteste laget, synes jeg - men ser absolutt poenget. 

Men synes da godt han kan fortelle meg at ungene har møtt den nye kjæresten og at hun skal være med på ferie? Så jeg er forberedt når de begynner å fortelle meg om det? 

Anonymkode: e16ac...c8f

[Anonym bruker]

Beklager å si det, men her er du urimelig 

Anonymkode: 26255...e1d

[Anonym bruker]

Du er urimelig. Du høres bitter ut for at han har funnet en ny.

Anonymkode: 89612...862

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du er urimelig. Du høres bitter ut for at han har funnet en ny.

Anonymkode: 89612...862

Skjønner at det kan høres sånn ut, men det er jeg ikke, jeg unner ham virkelig en kjæreste (han fikk ikke mye kjærlighet fra meg) og er helt ferdig med ham. Men jeg vil gjerne at det skal være lettest mulig for ungene, og synes det hadde vært en hjelp å vite at den nye kjæresten skulle med på ferien. 

Anonymkode: e16ac...c8f

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er urimelig. Han burde ikke løyet for deg, men han visste vel reaksjonen din

Anonymkode: 4dc42...651

Signerer denne. Trolig derfor eldste ikke sa noe, barnet viste hvordan du ville reagere.

Anonymkode: 379c5...bab

[Toneelise]

På 22.10.2018 den 11.07, Anonym bruker skrev:

Vi ble skilt for nesten to år siden. Hadde en avtale om at det skulle gå minst ett år før ungene skulle introduseres for nye kjærester, det har han respektert. Han fortalte meg for et par uker siden at han hadde møtt en ny, på en ordentlig og ålreit måte, og jeg sa (som sant er) at det syntes jeg var hyggelig å høre. Deretter ba jeg ham, på en avslappet og hyggelig måte, om å la det gå litt tid før barna møtte henne, bare så han var sikker på at forholdet kom til å vare. Det sa han at han ville gjøre. Jeg er selv skilsmissebarn og syntes den delen av det var vanskelig som barn, det snakket vi om i forbindelse med skilsmissen. 

Ved frokostbordet i dag fortalte så mitt yngste barn meg at hun hadde vært med på høstferie i år, et par av dagene, og at de har møtt henne et par ganger tidligere. Jeg holdt masken og sa at det sikkert hadde vært kjempehyggelig, og snakket litt rundt det. Og nå trenger jeg dere til å fortelle meg at det er helt i orden... For det føles ikke sånn! Jeg synes han kunne ha fortalt meg det før ferien, det er jo en ganske viktig ting i ungenes liv? Den første kjæresten de møter etter skilsmissen? 

Jeg er også litt urolig over at min eldste ikke har fortalt meg om det før. Trodde (sikkert naivt) at hun ville ha gjort det. Hm. Er jeg helt på jordet som er sur på eksmannen her? Ser når jeg skriver det at det sikkert er en filleting. Det føles bare ikke sånn akkurat nå. 

 

Anonymkode: e16ac...c8f

Veit du. Du høres sjalu, kontrollerende og lite hyggelig ut. Skjønner godt at barnet ditt ikke ville fortelle hvis du lager slik oppstyr om filleting. Du har ingenting med om xen din har funnet en annen og lar barna treffe henne. 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner følelsene dine og du virker da både fornuftig og oppegående. Jeg tenker at de som hiver ut sjalu og kontrollerende beskyldningene selv er kone nr to og føler seg truet av en hyggelig eks. 

Når det er sagt så kan du nok ikke si noe på at han introduserer kjæresten sin nå, selv om det hadde vært mer realt å si det til deg først. 

Anonymkode: 3c082...996

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke egentlig du er urimelig.

Eksen burde fortalt deg om at barna skulle treffe nye kjæresten på forhånd slik at du kunne snakket med de når de hadde møtt henne, og trygget dem på at du ikke var lei deg, men bare glad på farens vegne.

Synes ikke det er tidlig å introdusere ny, men viktig med åpenhet mellom foreldrene.

Antar din eldste ikke har sagt noe i redsel for å såre deg, at du skal bli lei deg, og slike situasjoner bør barna slippe å havne i.

Anonymkode: e6299...158

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner følelsene dine og du virker da både fornuftig og oppegående. Jeg tenker at de som hiver ut sjalu og kontrollerende beskyldningene selv er kone nr to og føler seg truet av en hyggelig eks. 

Når det er sagt så kan du nok ikke si noe på at han introduserer kjæresten sin nå, selv om det hadde vært mer realt å si det til deg først. 

Anonymkode: 3c082...996

Dette! 

Hva får folk til å skrive sånt til andre? Kontrollerende og sjalu? Selvsagt er en opptatt av hvem eksen blir sammen med og hvordan det blir presentert for barna, noe annet er rart! Så jeg er enig i at dem som svarer slik er bitre og usikre.

Anonymkode: 180ad...b85

[Anonym bruker]

Følelsene dine er forståelige, men tenker det er på tide at du blir fortrolig med tanken på at du ikke lenger har så mye innflytelse over eksen din sitt liv.

Den første tiden etter et brudd er det gjerne enkelt å ha et godt samarbeid, dersom man er to fornuftige mennesker og det ikke var et stygt brudd. Så går livet videre, man treffer nye partnere, fokus og lojalitet skifter retning. Du har ikke lenger, og skal ikke ha, noen medbestemmelsesrett over valgene til eksen din. Unntaket må være hvis han er en udugelig far som du ikke stoler på at klarer å ivareta ungene, og det høres det ikke ut som han er. 

Anonymkode: f78c4...d55

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Følelsene dine er forståelige, men tenker det er på tide at du blir fortrolig med tanken på at du ikke lenger har så mye innflytelse over eksen din sitt liv.

Den første tiden etter et brudd er det gjerne enkelt å ha et godt samarbeid, dersom man er to fornuftige mennesker og det ikke var et stygt brudd. Så går livet videre, man treffer nye partnere, fokus og lojalitet skifter retning. Du har ikke lenger, og skal ikke ha, noen medbestemmelsesrett over valgene til eksen din. Unntaket må være hvis han er en udugelig far som du ikke stoler på at klarer å ivareta ungene, og det høres det ikke ut som han er. 

Anonymkode: f78c4...d55

Nei da, han er en god far. Og jeg vil ikke ha medbestemmelse, jeg ville bare så gjerne ha vært forberedt da barna fortalte at de ikke bare hadde møtt den nye kjæresten, men også at hun hadde vært med dem på ferie. Jeg vet fra egen erfaring hvor viktig det er for barn at foreldrene ikke blir lei seg når den andre møter noen, og det hadde altså vært lettere å holde maska hvis jeg var forberedt. Klarte det ganske bra uansett, håper jeg, men helt lett syntes jeg ikke det var.

Og til de som mener jeg er sjalu og kontrollerende - jeg er helt ferdig med ham, unner ham virkelig en kjæreste og har ingenting imot at barna møter henne, jeg ville bare så gjerne ha visst det før de fortalte det! Litt rart er det jo å høre at en annen har vært hos mine tidligere svigerforeldre og på ferie med barna mine, selv om jeg ikke er sjalu? Jeg unner ham alt godt, men hadde håpet på større åpenhet, ikke fordi han skylder meg noe, men fordi det er bedre for barna. 

HI 

Anonymkode: e16ac...c8f

[Anonym bruker]

Det er fornuftig å ikke introdusere nye kjærester fort, men med tenåringer blir det litt merkelig å ikke introdusere dem etterhvert. De har vel visst at far har ny kjæreste en god stund. Tror barn kan lage seg mange fantasier om hvordan den nye kjæresten er, så like greit at de møtes.

Anonymkode: 447f7...0e0

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er fornuftig å ikke introdusere nye kjærester fort, men med tenåringer blir det litt merkelig å ikke introdusere dem etterhvert. De har vel visst at far har ny kjæreste en god stund. Tror barn kan lage seg mange fantasier om hvordan den nye kjæresten er, så like greit at de møtes.

Anonymkode: 447f7...0e0

Ingen av mine er tenåringer ennå, men skjønner hva du mener. Barna har visst om henne i et par uker, de ble sammen for to måneder siden (i følge min eks). 

Anonymkode: e16ac...c8f

[Mostly Harmless]

Jeg tenker at her har eksen din vært konfliktsky som ikke var ærlig på at barna kom til å treffe den nye kjæresten nå, men samtidig ville det ikke vært noen konflikt å sky dersom du hadde stolt på hans dømmekraft og ikke lagt føringer på når han skulle introdusere henne.

Du kjenner ham best. Er han typen til å jatte med deg selv når han finner krav urimelige for så å heller satse på tilgivelse i ettertid, eller har han pleid å stå på sitt selv om du skulle bli misfornøyd?

Om jeg var deg, ville jeg gått noen runder med meg selv og sett på om det kan være dine reaksjonsmønster som gjør at du ikke får potensielt ubehagelig informasjon. I så fall ville jeg forsikret eksen og barna om at du mye heller vil at de skal være ærlige enn å holde ting skjult i et slags håp om å skåne deg. 

[amandine]

På 22.10.2018 den 12.52, Anonym bruker skrev:

Skjønner at det kan høres sånn ut, men det er jeg ikke, jeg unner ham virkelig en kjæreste (han fikk ikke mye kjærlighet fra meg) og er helt ferdig med ham. Men jeg vil gjerne at det skal være lettest mulig for ungene, og synes det hadde vært en hjelp å vite at den nye kjæresten skulle med på ferien. 

Anonymkode: e16ac...c8f

Hvorfor gjør det en forskjell for barna at du vet? 

Jeg forstår godt at du er sår, uansett om du vil ha ham eller ikke, men det viktige her er ikke om du vet eller ikke. Det viktige er jo at barna blir introdusert på en ok måte. Det kan de bli uten at du er involvert.  

[Anonym bruker]

Så trådstarter er sjalu, kontrollerende og vil ha medbestemmelsesrett over livet til eksmannen basert på det hun skriver. Kommer aldri til å forstå logikken på dette forumet...

Skjønner godt at du synes det hadde vært fint med en liten sms feks "Jeg har fått dame og det er ganske seriøst, så tenkte å la Trine og Lise treffe henne i helgen". På den måten kan DU fortelle barna at du vet (så koselig det blir å treffe Åshild, hun er sikkert hyggelig!) istedet for at DE skal få oppgaven med å fortelle deg at "pappa har ny dame". 

Om jeg hadde vært over 7 år og usikker på om du visste ville jeg lurt på om jeg var illojal mot far ved å fortelle og om jeg var illojal mot deg ved å ikke fortelle. Jeg ville lurt på hvorfor far ikke hadde fortalt det til deg og om du kom til å bli såret. Plutselig ville jeg følt at jeg levde i et minefelt der jeg ikke visste hva som var "riktig" å fortelle om, og hvorfor det var riktig/galt. 

Anonymkode: 06509...f03

[Anonym bruker]

4 timer siden, Toneelise skrev:

Veit du. Du høres sjalu, kontrollerende og lite hyggelig ut. Skjønner godt at barnet ditt ikke ville fortelle hvis du lager slik oppstyr om filleting. Du har ingenting med om xen din har funnet en annen og lar barna treffe henne. 

Eh, nei, det gjør da hi absolutt ikke.

Anonymkode: 7170d...26e

[Anonym bruker]

2 timer siden, amandine skrev:

Hvorfor gjør det en forskjell for barna at du vet? 

Jeg forstår godt at du er sår, uansett om du vil ha ham eller ikke, men det viktige her er ikke om du vet eller ikke. Det viktige er jo at barna blir introdusert på en ok måte. Det kan de bli uten at du er involvert.  

Det gjør en forskjell når de forteller meg det, siden jeg gjerne skulle ha vært forberedt, så de ikke kunne se at jeg ble overrasket. Jeg husker det så godt selv, hvordan jeg voktet på foreldrene mine etter skilsmissen og ville passe på at ingen av dem var lei seg. Jeg blir sur når han sier at han skal vente med å la barna treffe henne, og så forteller barna meg plutselig at det har de allerede gjort. 

Men jeg vet godt at jeg ikke har noe med det og at han tar de avgjørelsene han mener er riktige. Skulle bare gjerne ha hatt en heads up. 

HI 

Anonymkode: e16ac...c8f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Mostly Harmless skrev:

Jeg tenker at her har eksen din vært konfliktsky som ikke var ærlig på at barna kom til å treffe den nye kjæresten nå, men samtidig ville det ikke vært noen konflikt å sky dersom du hadde stolt på hans dømmekraft og ikke lagt føringer på når han skulle introdusere henne.

Du kjenner ham best. Er han typen til å jatte med deg selv når han finner krav urimelige for så å heller satse på tilgivelse i ettertid, eller har han pleid å stå på sitt selv om du skulle bli misfornøyd?

Om jeg var deg, ville jeg gått noen runder med meg selv og sett på om det kan være dine reaksjonsmønster som gjør at du ikke får potensielt ubehagelig informasjon. I så fall ville jeg forsikret eksen og barna om at du mye heller vil at de skal være ærlige enn å holde ting skjult i et slags håp om å skåne deg. 

Du har nok helt rett i at han er konfliktsky og at det er derfor han valgte å unnlate å fortelle meg at de allerede hadde møttes. Han har alltid vært ganske slepphendt med sannheten når det er det letteste for ham. 

Jeg synes det er litt vanskelig å snakke med barna om det. Jeg har sagt at jeg synes det er kjempehyggelig for far, og fortalt om hvordan det var da jeg møtte mine steforeldre (som barna kjenner og er like glade i som besteforeldrene). Å skulle si at de ikke skal være redde for å såre meg, blir liksom helt feil - for hvorfor skulle jeg være såret hvis alt er i orden? Synes den er litt vanskelig å ta opp. Jeg er ikke såret heller, jeg er godt gammeldags sur over at han lyver for meg, og så er jeg sikkert litt vemodig og trist over alt sammen. Jeg vil ikke ha ham, men sørger jo over at ungene ikke får vokse opp i en familie som jeg hadde håpet. Nye kjærester er alltid noe dritt i starten for barn, selv om det nok skal gå seg til. 

HI 

Anonymkode: e16ac...c8f

[Gjest Marihønne]

Tror du bare må prøve å gjøre det beste ut av det og stole på at exen din har overveid situasjonen og kommet fram til at det var trygt for barna og møte henne på dette tidspunktet. Tror begge bryr seg mye om deres felles barn og begge vil nok det beste, derfor bør du prøve å tenke at han har nok nøye overveid dette og gjort det på en slik måte at det var mest mulig skånsomt for barna deres

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Marihønne skrev:

Tror du bare må prøve å gjøre det beste ut av det og stole på at exen din har overveid situasjonen og kommet fram til at det var trygt for barna og møte henne på dette tidspunktet. Tror begge bryr seg mye om deres felles barn og begge vil nok det beste, derfor bør du prøve å tenke at han har nok nøye overveid dette og gjort det på en slik måte at det var mest mulig skånsomt for barna deres

Det er bare det jeg ikke klarer å tro på! Altså at han har overveid det grundig og setter ungenes behov først. Jeg vet at jeg burde tro det, men jeg vet jo hvordan han er når han er forelsket - alle hensyn forsvinner over bord og det eneste som er viktig er kjæresten. Har jo sett ham forelsket en gang jeg også...

Og det er da vitterlig ikke ungenes behov at hun er med på ferie, hvor de endelig skal ha litt tid med faren sin? Det er hans behov. Det ene barnet er såret over at de ikke fikk vite på forhånd at hun skulle med, den andre hadde gledet seg til kinotur alene med pappa som lovet, men da skulle pappa og kjæresten på tur. 

Jeg skjønner at folk ser veldig forskjellig på dette, og respekterer absolutt de som mener at dette er hans valg alene. Selvfølgelig er det det. Jeg er bare sur over at han ikke kunne ha fortalt meg det på forhånd. Sur over at han lyver, hvilket jeg godt selv kan se et idiotisk - jeg er ikke gift med ham mer, så det burde ikke bety noe. 

Aahrg! Menn. Good riddance. 

Anonymkode: e16ac...c8f