Fjortis med ADHD

[Anonym bruker]

Jeg er i en sykt vanskelig situasjon med en sønn som har ADHD, hvor jeg selv ikke har ADHD, og har store problemer med å forstå ham. Moren har ADHD, så hun forstår mye mer hvordan han tenker, men hun kjenner jo ikke til hvordan det er å være gutt og sosiale regler gutter imellom.

Et stort problem er at han blir mobbet og utstøtt. Han har gitt opp å prøve å få seg venner selv. Han holder seg bare inne her hjemme, og har absolutt ingen venner. Han skal ha det på sin måte, være politi og bestemme, gjør pussige og latterlige ting, for å få fremkalle latter. Skjønner ikke at de andre ler av ham, fremfor med ham.

Jeg gir ham mange tips, og konsekvenser, men han bryr seg ikke om tipsene jeg kommer med. Det går bokstavelig talt inn det ene øret, og ut det andre. Et eksempel: Han har laget seg en spesiell latter som er svært lys og merkelig og siden han ikke har kommet i stemmeskiftet enda (som han og blir litt mobbet for), blir latteren ekstra lys. De andre ler av ham når han ler, og han tror han gjør noe lurt. Jeg forteller at han bør kutte ut den rare latteren og heller gå tilbake til den latteren han vanligvis har, men han skjønner ikke alvoret i den konstruktive kritikken jeg kommer med, og avfeier meg.

Jeg har nå kommet til punktet der jeg innser at jeg egentlig ikke kan gjøre noe for ham med å snakke med ham, kun ved å bruke overdrevne konsekvenser. F.eks på en overdreven konsekvens: "Hvis jeg hører et ord om at du har terget noen på skolen i dag, vært politi eller forstyrret noen på skolen, mister du spilling på alle plattformer i en mnd" Vil han ta seg sammen og ikke gjøre noe av tingene. Men han evner ikke å forstå at hvis han fortsetter å ta seg sammen, vil de andre barna sakte men sikkert føle at det frivillig går greit å være sammen med ham i lek og samvær. Så sånn er det vist at ADHD fungere, forteller min samboer.

Han gikk tidligere på fotball, var politi, og klagde på at ingen gadd å sentre til ham. Så tok ham ut av fotballen og over på en fast aktivitet som ikke er en lagsport, og det fungerer bra for ham, men han har da ingen sosialisering der i det hele tatt.

Men nå har jeg begynt å engste meg for at han om et par års tid flytter hjemmefra. Hva da? Jeg er redd han vil bli så glad for å få venner at den type venner man finner på bunnen vil han gi hele sitt hjerte til. Altså, kriminelle, rusmisbrukere o.l ...

Det er altså ingenting jeg kan fortelle ham av småe tips, som han tar til seg. Så hva bør jeg gjøre? Bør jeg få ham på lagspill igjen og tvinge ham til å være der i håp om at han vil finne ut at man ikke skal være politi, men må samarbeide og lese hverandre?

Anonymkode: adf47...3d0

[Anonym bruker]

Får dere hjelp av BUP? For dere kan både du og sønnen din få veiledning og hjelp. Og det du holder på med nå, høres ikke riktig ut. Finnes og kurs for foreldre.

Og mener du det er greit at de mobber han, fordi han tuller litt, ler med lys stemme? 

Anonymkode: 4616f...5fd