Liker ikke folk meg eller sender jeg ut avvisende signaler?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så veldig utadvendt, introvert og litt sjenert. Dårlig selvbilde har jeg også, tenker at ingen liker meg. Har egentlig ingen venner, ingen jeg kan ringe og finne på noe med hvertfall, og forholdet til samboer skranter også. 

For å prøve å komme ut av dette har jeg begynt på aktiviteter med andre mammaer på skolen/bhg. Men opplever liksom at ingen vil snakke med meg. Mulig det bare er i hodet mitt, eller mulig det er min feil. At. Jeg ikke byr nok på meg selv eller tar nok initiativ. 

Men selv når vi sitter tre damer sammen som ingen kjenner hverandre, tar det alltid kort tid før de to andre sitter og skravler i vei sammen og jeg havner utenfor. Alltid. Og ingen kommer bort til meg, men de går jo bort til andre de ikke kjenner. Føler jo at jeg er kjedelig og ingen liker meg og det merker kanskje folk? Ser avvisende ut muligens? 

Vet dere hva som skjer her? Hva kan jeg gjøre for å endre på dette? Uansett hva jeg er med på så får jeg ingen venner, men andre rundt meg finner venner og blir bestiser. Blir så lei meg sv dette, at ingen liker meg. 

Anonymkode: 27b44...a79

[Anonym bruker]

Hvilken by bor du i ? 😊💛

Jeg skjønner at dette er tungt og leit. 😔❤ Det første man lærer i bhg og i 1. klasse, er at man skal ta kontakt me den som går alene. Jeg syns faktisk vi voksne kan være hyggelig og inkluderende også jeg 😊 

Syns du er flink og tøff som sier at du vil forandre deg mtp dette. 👏 Da er du på god vei !

Jeg får lett venner, men det har ikke alltid vært lett da jeg var yngre. Jeg er også av den stille typen. 

Jeg merker godt at hvis jeg har en dårlig dag, glaner jeg i bakken. Da kan jeg gå rundt i byen og i butikker uten at noen sier hei. På GODE dager, da snakker jeg kanskje med 10 stk etter en handletur. De tar kontakt med meg. 

Så jeg tror det har litt å si hvor åpen du er. At du ser litt blid ut. Man trenger ikke være helt charter Hilde, men smile hjelper. 

Husker jeg jobbet i en matbutikk da jeg var en yngre.Det var en eldre stamkunde som alltid så så innmari sur ut. Jeg unngikk henne litt. En dag så jeg at hun lette etter noe, å jeg spurte om å hjelpe. Da vi kom i prat , var hun den blideste og snilleste dama du kan tenke deg! Så kanskje det har noe med første inntrykket å gjøre også? 

For en stund siden hadde jeg en dårlig dag. Var på bli kjent dag med foreldrene i 1. Klasse. Jeg satt på et bord med 4 stk. De to mannfolka snakket sammen, jeg satt sammen med de to damene. INGEN av de sa noe annet en hei. De skravla og skravla internt. Der satt jeg. Jeg orka ikke hoppe inn i samtalen. Det var så kleint, at jeg tenkte bare jaja. Her orker ikke jeg sitte. Så jeg skulle reise meg opp får å gå, da begynte de å snakke mye med meg. Så jeg ble med i gjengen og skravla jeg også. 

Man må nok være litt på selv. Ikke alltid så lett, men. 💛

 

Anonymkode: 86db0...2e4

[Anonym bruker]

Firtsett soim du har begynt, det tar kanskje litt tid - noen bruker man bare litt lenger tid på å bli kjent med, du er kanskje en sånn (jeg er!)

Smil, se folk i øyene, fortsett med å gå bort til de andre og vær interessert i det de sier. Spør dem litt om dem selv (nesten alle elsker å snakke om deg og sitt), følg opp det de sier, er interessertvær oppmerksom, husk navnene deres, fortell gjerne ting selv, og da med selvironi - ikke vær redd for å fremstå som dum eller teit. Ikke analyser alt du sa når du kommer hjem - fokuser mer på om DU liker DEM enn om DE liker DEG.
Du kan også ta initiativ til ting - be på mamma-kaffe, hør om noen er interessert i å komme i form, for eksempel (hvis du er det), og om dere skal ta en fast trimtur/trilletur/joggetur/spasertur i uken. 
 

Anonymkode: 97305...292

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Firtsett soim du har begynt, det tar kanskje litt tid - noen bruker man bare litt lenger tid på å bli kjent med, du er kanskje en sånn (jeg er!)

Smil, se folk i øyene, fortsett med å gå bort til de andre og vær interessert i det de sier. Spør dem litt om dem selv (nesten alle elsker å snakke om deg og sitt), følg opp det de sier, er interessertvær oppmerksom, husk navnene deres, fortell gjerne ting selv, og da med selvironi - ikke vær redd for å fremstå som dum eller teit. Ikke analyser alt du sa når du kommer hjem - fokuser mer på om DU liker DEM enn om DE liker DEG.
Du kan også ta initiativ til ting - be på mamma-kaffe, hør om noen er interessert i å komme i form, for eksempel (hvis du er det), og om dere skal ta en fast trimtur/trilletur/joggetur/spasertur i uken. 
 

Anonymkode: 97305...292

Jeg prøver å gå bort til, men føler bare at jeg er i veien på en måte. Hvertfall om det allerede står to eller flere sammen, føler jeg bare da trenger meg på og avbryter. At de heller vil at jeg skal holde meg unna. 

Og har prøvd dette med selvironi og føler det slår helt feil, kanskje jeg prøver for hardt og alt blir litt desperat? 

Jeg er super dårlig på å huske, det er også dumt. Husker aldri hvem som heter hva eller hvem som hadde to barn og hvem som jobbet med hva. Og det blir jo også håpløst. Begrenset hvor mange ganger en kan spørre om set samme liksom. Uff!!!

Anonymkode: 27b44...a79

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg prøver å gå bort til, men føler bare at jeg er i veien på en måte. Hvertfall om det allerede står to eller flere sammen, føler jeg bare da trenger meg på og avbryter. At de heller vil at jeg skal holde meg unna. 

Og har prøvd dette med selvironi og føler det slår helt feil, kanskje jeg prøver for hardt og alt blir litt desperat? 

Jeg er super dårlig på å huske, det er også dumt. Husker aldri hvem som heter hva eller hvem som hadde to barn og hvem som jobbet med hva. Og det blir jo også håpløst. Begrenset hvor mange ganger en kan spørre om set samme liksom. Uff!!!

Anonymkode: 27b44...a79

Jeg kjenner meg egentlig igjen i alt det der, og man blir så utrolig selvbevisst i sånne situasjoner. Men sannsynligvis tar du helt feil når du tenker at de vil at du skal holde deg unna. Sannsynligvis er de bare i gang med en samtale, og konsentrerer seg om å fortelle ferdig/høre på den som forteller for å ikke være uhøflig mot ham eller henne. Så bare fortsett sånn, og vent til du forstår hva de snakker om, så kan du eventuelt komme med en positiv kommentar eller stille et spørsmål om det de snakker om, så vil de helt sikkert svare på det og dermed inkludere deg.

Hvis ikke, kan du bare stå og se interessert ut. 

Jeg tror litt av cluet er å ikke tenke så mye på hvordan du selv fremstår. Fokuser alt på de andre, at du skal bli kjent med dem, finne ut hva de liker og er interessert i, deres syn på ting, osv. Hvis de det er sankk om er fioreldre til andre barn i ditt barns barnehage/skole, kan du bare spoørre om deres barn eller rose barnet deres, så har du det gående, 

 

Anonymkode: 97305...292

[Anonym bruker]

Hm. Jeg er på andre enden og fortelle litt om hvordan jeg opplever slike situasjoner basert på meg selv. Som en lenger oppe skriver, jeg har også dager hvor jeg er sliten og ikke orker og synes da det eg deilig å bare sitte for å halvlytte litt og ikke delta så aktivt selv.

Normalt er jeg en utadvendt person som snakker lett med nesten hvem som helst. En av dem du beskriver som kan møte en ny og litt etter skravle i vei. Om det da er flere der som ikke sier så mye, så tenker jeg at de er sliten og ikke orker eller vil delta så aktivt i samtalen. At de ikke får det til har i grunnen ikke helt slått meg. Altså, jeg vet at noen er sjenert og sånt, men da ser jeg det ofte på blikk og kroppsspråk og prøver å involvere vedkommende. I hvert fall en stund. De som ikke virker åpenbart sjenerte, bare antar jeg at hopper inn når de vil selv.

For min del er slike overfladiske møter stort sett hyggelige, men også anstrengende, og selv om det kanskje ser sånn ut, så blir i hvert fall ikke jeg bestis med noen. At jeg søker meg mot de samme neste gang har med at jeg føler jeg kjenner dem litt da, og da er det mindre anstrengende enn å begynne på nytt med enda en ny. For det er bare med venner jeg virkelig slapper av og henter energi. Sånn foreldregreier med skole er hyggelig, men slitsomt. Sannsynligvis er det mange som meg der ute. Lett å snakke, skravler fort med nye, men det stikker egentlig ikke så dypt i sånne litt påtvungne situasjoner, og da orker man gjerne ikke å bli kjent med nye igjen og igjen fordi en alt har nok venner i forhold til at man skal ha tid til vennene sine også. 

Konklusjonen er bare at det trenger ikke nødvendigvis være deg det er noe galt med, bare at folk flest ikke er ute etter å få nye venner i slike settinger. De vil bare ha det mest mulig hyggelig den tiden man likevel må være der.

Anonymkode: ed62d...db2

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner meg egentlig igjen i alt det der, og man blir så utrolig selvbevisst i sånne situasjoner. Men sannsynligvis tar du helt feil når du tenker at de vil at du skal holde deg unna. Sannsynligvis er de bare i gang med en samtale, og konsentrerer seg om å fortelle ferdig/høre på den som forteller for å ikke være uhøflig mot ham eller henne. Så bare fortsett sånn, og vent til du forstår hva de snakker om, så kan du eventuelt komme med en positiv kommentar eller stille et spørsmål om det de snakker om, så vil de helt sikkert svare på det og dermed inkludere deg.

Hvis ikke, kan du bare stå og se interessert ut. 

Jeg tror litt av cluet er å ikke tenke så mye på hvordan du selv fremstår. Fokuser alt på de andre, at du skal bli kjent med dem, finne ut hva de liker og er interessert i, deres syn på ting, osv. Hvis de det er sankk om er fioreldre til andre barn i ditt barns barnehage/skole, kan du bare spoørre om deres barn eller rose barnet deres, så har du det gående, 

 

Anonymkode: 97305...292

Ok. Så det er greit å gå bort til andre som er i prat og evt delta med interesse eller rett og slett bare lytte interessert? Føler meg nesten som en «stalker» da, bare kommer og sniker meg etter. Og føler de ser på meg og tenker; hva gjør hun her?

Skal prøve å tenke mindre på hva jeg tror de tenker om meg og fokusere på å være interessert i dem og deres liv. 

Anonymkode: 27b44...a79

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men selv når vi sitter tre damer sammen som ingen kjenner hverandre, tar det alltid kort tid før de to andre sitter og skravler i vei sammen og jeg havner utenfor. Alltid. Og ingen kommer bort til meg, men de går jo bort til andre de ikke kjenner. Føler jo at jeg er kjedelig og ingen liker meg og det merker kanskje folk? Ser avvisende ut muligens? 

Jeg ville neppe ha brukt tid og krefter på å hale ordene ut av en person som er sjenert og introvert, hvis jeg satt sammen med en til som var snakkesalig og lett å komme i kontakt med. Beklager, men det er kjedelig å tilrettelegge for folk som ikke selv byr på noe. Jeg gidder ikke være støttekontakt bare for å få deg inni samtalen. 

Anonymkode: 2e1d6...d6c

[Anonym bruker]

Hvis du smiler bredt til folk og virker interessert, vil de aller fleste føle seg trygge på deg. Det er så enkelt. 

Ikke tenk på at de skal like deg, tenk på at DE skal føle seg likt av deg. Ikke overdriv, men vær vennlig og åpen. 

Anonymkode: 32d59...504

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville neppe ha brukt tid og krefter på å hale ordene ut av en person som er sjenert og introvert, hvis jeg satt sammen med en til som var snakkesalig og lett å komme i kontakt med. Beklager, men det er kjedelig å tilrettelegge for folk som ikke selv byr på noe. Jeg gidder ikke være støttekontakt bare for å få deg inni samtalen. 

Anonymkode: 2e1d6...d6c

Jeg er snakkesalig jeg også hvis jeg har noen å snakke med, men slipper jo ikke til. Jeg er ikke typen som «overkjører» de andre og avbryter, men virker som man nesten må det av og til. Støttekontaktreferansen var jo veldig konstruktiv for noen som allerede føler seg mislykket. Takk! 

Anonymkode: 27b44...a79

[Anonym bruker]

Jeg er av den snakksalige typen og kan komme lett I prat med andre. Men det blir aldri noe utover det. Ingen på jobb, eller foreldre i bhg/skole kommer bort til meg for å prata, men går jeg bort og starter en prat svarer de såklart. Ser også at flere både på jobb, fra oppveksten osv har alle andre på Facebook men sletter mine forespørseler. Synes det er utrolig sårt. Litt sånn at de har ikke samvittighet til å overse meg hvis jeg går direkte bort, men at de helt ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg må vel bare innfinne meg med at jeg er en som  ikke er bra nok, hverken i oppveksten eller nå. 

Anonymkode: 70a89...cca

[Anonym bruker]

Saken er at det er noen av oss (meg inkludert) som sender ut signaler som gjør at andre ikke blir så interessert i oss. Det kan handle om mange ting, men kroppsspråk er viktig. Mennesker som er vant til å lykkes sosialt sender ut andre signaler enn oss, og blir lettere likt. Selv har jeg nok et kroppsspråk som vitner om en viss usikkerhet, og jeg kan føle på noe av det du beskriver. Mennesker er flokksosiale dyr, og ofte ikke egentlig snille. Folk søker ubevisst etter samtalepartnere og allianser som kan heve deres status. Å bevare roen, være passelig utadvendt og underholdende og få et mer selvsikkert kroppsspråk er nok det som hjelper, men ikke så lett i praksis. Så start med å ta vare på deg selv. Hvis du sørger for å ha det best mulig og ikke la deg påvirke så mye av andre, vil du få det bedre selv. Og så får det heller være en bonus om det virker positivt på det sosiale.

Anonymkode: f921f...d30

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er snakkesalig jeg også hvis jeg har noen å snakke med, men slipper jo ikke til. Jeg er ikke typen som «overkjører» de andre og avbryter, men virker som man nesten må det av og til. Støttekontaktreferansen var jo veldig konstruktiv for noen som allerede føler seg mislykket. Takk! 

Anonymkode: 27b44...a79

Hvis du i tillegg er lettkrenket og tar alt som et angrep også når det ikke er det, så er du i alle fall ikke venninnemateriale for meg. 

Tror bare du må jobbe med deg selv. For hvis det stemmer som du sier at dette skjer HVER gang, så er det nok ikke alle andres feil.

Anonymkode: 2e1d6...d6c

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mennesker er flokksosiale dyr, og ofte ikke egentlig snille. Folk søker ubevisst etter samtalepartnere og allianser som kan heve deres status.

Med en så negativ innfallsvinkel vil du nok oppleve underverker... 

Folk søker helt klart etter noen som ligner dem selv. Men at det liksom et grunnleggende "ikke snilt" er bare en veldig rar påstand. Man ser ubevisst etter noen å speile seg i. Det er ikke sant at man går etter høyere status - det bør faktisk ikke være for stor skilnad i status, for da vil man ikke føle at man speiler seg mer, men at man må se opp til vedkommende.

Et kroppsspråk som utstråler trygghet er selvsagt alltid lurt. Man kan f eks starte med blikket. Flakkende blikk eller å se bort fra samtalepartneren er ikke kontaktskapende.

Anonymkode: 2e1d6...d6c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du i tillegg er lettkrenket og tar alt som et angrep også når det ikke er det, så er du i alle fall ikke venninnemateriale for meg. 

Tror bare du må jobbe med deg selv. For hvis det stemmer som du sier at dette skjer HVER gang, så er det nok ikke alle andres feil.

Anonymkode: 2e1d6...d6c

Jeg spurte jo hva JEG kan endre for å gjøre noe med dette, ergo mener jeg jo at det er MIN feil. Jeg lurer jo nettopp på hvordan jeg skal gjøre dette. Tror jo ikke alle andre er skyld i dette? Men å sammenlikne meg med en psykisk utviklingshemmet som trenger støttekontakt ER jo ikke veldig konstruktivt eller oppbyggende? 

Anonymkode: 27b44...a79

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg spurte jo hva JEG kan endre for å gjøre noe med dette, ergo mener jeg jo at det er MIN feil. Jeg lurer jo nettopp på hvordan jeg skal gjøre dette. Tror jo ikke alle andre er skyld i dette? Men å sammenlikne meg med en psykisk utviklingshemmet som trenger støttekontakt ER jo ikke veldig konstruktivt eller oppbyggende? 

Anonymkode: 27b44...a79

Det er DU som tar det som et angrep, det er DU som blander inn uttrykk som "psykisk utviklingshemmet". Jeg sier bare hvilken type funksjon JEG ikke ønsker å ha - jeg kjenner deg jo ikke, så hvor har du det fra at jeg påstår det er DU som trenger det? 

Anonymkode: 2e1d6...d6c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er DU som tar det som et angrep, det er DU som blander inn uttrykk som "psykisk utviklingshemmet". Jeg sier bare hvilken type funksjon JEG ikke ønsker å ha - jeg kjenner deg jo ikke, så hvor har du det fra at jeg påstår det er DU som trenger det? 

Anonymkode: 2e1d6...d6c

Eh. Javel. Du gidder ikke være støttekontakt for meg for å få meg inn i samtalen. Det var det du skrev. Samma det. Kverulanter vil jeg uansett ikke skravle med😜

Anonymkode: 27b44...a79

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville neppe ha brukt tid og krefter på å hale ordene ut av en person som er sjenert og introvert, hvis jeg satt sammen med en til som var snakkesalig og lett å komme i kontakt med. Beklager, men det er kjedelig å tilrettelegge for folk som ikke selv byr på noe. Jeg gidder ikke være støttekontakt bare for å få deg inni samtalen. 

Anonymkode: 2e1d6...d6c

Sånne dumme kommentarer burde du som en voksen person virkelig kunne spare deg for. Det eneste du oppnår er å trykke personen enda lenger ned, godt jobbet...

Anonymkode: b1339...93f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Med en så negativ innfallsvinkel vil du nok oppleve underverker... 

Folk søker helt klart etter noen som ligner dem selv. Men at det liksom et grunnleggende "ikke snilt" er bare en veldig rar påstand. Man ser ubevisst etter noen å speile seg i. Det er ikke sant at man går etter høyere status - det bør faktisk ikke være for stor skilnad i status, for da vil man ikke føle at man speiler seg mer, men at man må se opp til vedkommende.

Et kroppsspråk som utstråler trygghet er selvsagt alltid lurt. Man kan f eks starte med blikket. Flakkende blikk eller å se bort fra samtalepartneren er ikke kontaktskapende.

Anonymkode: 2e1d6...d6c

Jeg tror du leste meg litt i verste mening her, og at vi ikke egentlig er så uenige. Jeg mener at en eventuell forventning om "snillhet" ofte vil være urealistisk, men ikke fordi det er noe galt med folk. Det er bare ikke det det handler om. Det handler om hva man er interessert i sosialt. Og ja, hvem man er interessert i kontakt med påvirkes nok av at vi er flokksosiale dyr, at vi leter etter noen som gjør oss bekvem. Hva det er som gjør oss bekvemme, det påvirkes nok også av mekanismer som vi ikke alltid er så bevisste på. Mitt poeng var altså ikke å etterlyse mer "snillhet", men å anerkjenne at sånn som HI beskriver det, er det, for noen. Og det som gjør at noen ikke slår igjennom sosialt er ofte så etablerte mønstre og væremåter at de kan være vanskelig å endre. 

Anonymkode: f921f...d30

[HeiteH]

Jeg er sånn som en her over beskriver. Jeg kan ha en dag der jeg ikke orker snakke med noen. Da snakker heller ingen til meg. Og så har jeg dager der jeg orker gi mer av meg selv og sender noen smil og et hyggelig nikk. Da kan jeg bli festens midtpunkt på et øyeblikk. Så ja, jeg tror definitivt det handler om hvile signaler man sender ut. Men det er jo bare første skritt. Etter at kontakt er oppnådd må man jo faktisk ha noe å prate om skal man holde på folks interesse. Men det er enkelt, bare stille noen spørsmål til den andre, så er det utrolig hvor godt folk liker å snakke om seg selv.

[Anonym bruker]

Vet du, hi, jeg er ei sånn som lett kommer i prat med folk, og jeg blir stort sett likt. Men i møte med andre mammaer i barnehage/skole sliter jeg litt. Det virker som om alle andre har noen der de kjenner fra før, og de blir sittende å prate. Jeg orker rett og slett ikke å avbryte, «mase» og by på meg selv hver eneste gang for å få kontakt med de. Så min erfaring er at mammaer ikke alltid er det letteste å starte med 😛

Hva med å se om det finnes en bokklubb i nærheten? Eller andre typer sånne ting hvor du har muligheten tilby treffe helt nye venner og har muligheten til å gi et helt annet førsteinntrykk?

Anonymkode: 3ef29...bef

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Eh. Javel. Du gidder ikke være støttekontakt for meg for å få meg inn i samtalen. Det var det du skrev. Samma det. Kverulanter vil jeg uansett ikke skravle med😜

Anonymkode: 27b44...a79

Nei? Men altså, sier du at det er en støttekontakt du faktisk trenger da? For hvis ikke, hva blir du sur for da, da? Resultatet er jo uansett at hver enkelt må bære sin egen vekt i et samvær. Andre kan ikke slepe deg med hvis du ikke flyter.

Anonymkode: 2e1d6...d6c

[Anonym bruker]

Hei! Nå vet ikke jeg hvorfor du ikke lykkes sosialt. Men jeg tenkte på en ny kollega etter lønningspils for en stund siden. Hun sitter helt i ro med steinansikt og sier ekstremt lite. Jeg vet at hun faktisk er veldig hyggelig, for jeg kjenner henne fra før. Men når hun sitter der med «resting bitch face» og ser ut til å kjede vettet av seg, så kan jeg forstå at folk vegrer seg for å ta kontakt. 

Vet ikke om det gjelder deg, men vær bevisst på kroppsspråket ditt, ta initiativ i samtale og smil mye. Da kommer du langt.

Anonymkode: 9238b...d07

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet du, hi, jeg er ei sånn som lett kommer i prat med folk, og jeg blir stort sett likt. Men i møte med andre mammaer i barnehage/skole sliter jeg litt. Det virker som om alle andre har noen der de kjenner fra før, og de blir sittende å prate. Jeg orker rett og slett ikke å avbryte, «mase» og by på meg selv hver eneste gang for å få kontakt med de. Så min erfaring er at mammaer ikke alltid er det letteste å starte med 😛

Hva med å se om det finnes en bokklubb i nærheten? Eller andre typer sånne ting hvor du har muligheten tilby treffe helt nye venner og har muligheten til å gi et helt annet førsteinntrykk?

Anonymkode: 3ef29...bef

Hmm... kanskje du er inne på noe der. Tenkte at mammaer var fint å starte ned for vi har ting til felles. 

Anonymkode: 27b44...a79

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei? Men altså, sier du at det er en støttekontakt du faktisk trenger da? For hvis ikke, hva blir du sur for da, da? Resultatet er jo uansett at hver enkelt må bære sin egen vekt i et samvær. Andre kan ikke slepe deg med hvis du ikke flyter.

Anonymkode: 2e1d6...d6c

Mobber du folk IRL også? 

Anonymkode: 27b44...a79