Når bestefar er alkoholiker

[Anonym bruker]

Hei, jeg sliter med en del ting når det gjelder faren min og hans alkoholkonsum, både i forhold til meg selv og til barna mine, og trenger derfor å få luftet meg litt, og kanskje få noen råd her på forumet om hva jeg kan gjøre.

Min far er nå i midten av 60-årene, og har alltid vært glad i alkohol. I min egen oppvekst bodde jeg og broren min aldri fast hos han, men vi var hos han en hverdag i uka, og annenhver helg, altså mer enn nok til å se drikkemønsteret hans. Det var ikke få ganger hvor vi kom ned på morgenen, hvor vi fant faren vår sovende i stolen, dritafull etter å ha gått på pub etter at vi hadde lagt oss. Det verste var en ferietur til Mallorca, hvor han var overstadig beruset to hele uker i strekk, og selv ikke en telefonsamtale med min mor fikk han til å skjerpe seg.

Nå er jeg voksen, og har to små barn på 7 og 3 år selv, og alkoholforbruket til min far er verre enn noen gang. Hans siste samboerforhold gikk dukken pga dette, selvom de fortsatt er venner, så orker ingen å leve med han... Han har blitt tatt for fyllekjøring for andre gang, og har derfor også måttet si opp jobben sin, så nå sitter han og drikker dagen lang, og i sommer tror jeg han har hatt 2-3 dager i løpet av et par måneder hvor han ikke er full fra morgen til kveld. Fyllekjøringen skjedde i vinter, men han har fortsatt ikke hørt noe mer fra politiet angående hva som skjer angående eventuell soning, hvor lenge han må gå uten lappen osv. Dette tar helt knekken på han, og selvom han har vært deprimert i mange år, så har det blitt helt ekstremt nå.

Da han fortalte om fyllekjøringen i vinter, så sa han "håper ikke dere slår hånden av meg på grunn av dette". Det var ikke i mine tanker å gjøre det, men etter denne sommeren begynner jeg nesten å lure. Jeg hadde med ungene ut på hytta en uke i sommer, og han var også der da, så jeg tenkte at det var en ypperlig anledning for han til å få kvalitetstid med barn og barnebarn. (Valgte bevisst den uken min kone jobbet for å dra ut dit, da hun ikke takler faren min pga oppførselen hans). De første 2-3 dagene gikk fint, vi hadde det hyggelig med båtturer og bading på dagen, og besøk av familievenner på kvelden, med god mat og godt drikke, jeg liker alkohol godt selv, og tok en øl til middag, og noen fler når barna var lagt, men var aldri overstadig beruset. Vil si jeg har et ganske vanlig drikkemønster som de fleste nordmenn på ferie, koser meg med noen øl, men blir aldri så full at jeg sovner eller mister kontrollen.

Faren min derimot, han ble verre og verre, og mer og mer deppa. På en båttur dag 3, så satt han kun på en stein på den stranda vi var på og hylte etter broren min om hvor øllen og røyken var, og brydde seg knapt om barnebarna som lekte og badet i vannkanten. Da vi kom tilbake til hytta, gikk han og la seg og sov, og ble liggende i tre dager frem til vi skulle hjem, med en flaske med rom ved siden av sengen. Heldigvis fant jeg og broren min på koselige ting med barna, slik at dette ikke gikk utover de på noen annen måte enn at lurte på hvorfor farfar sov hele tiden.

Nå i helgen var jeg og barna der av uforståelige grunner igjen. Han satt nå også stort sett og deppa over hvor trist alt var, og at barna og barnebarna er det eneste han har å leve for, i tillegg til å kjefte på politiet for at han ikke får noe svar, og utbrudd om at han skulle slått ned de som anmeldte han for fyllekjøring. På toppen av dette, kommer uttalelser som at "jeg tror jeg kommer til å dø snart", "jeg skulle aldri vært født" osv. Han var selvsagt full fra vi kom til vi dro.

Så hva skal jeg gjøre? Han ønsker ikke å motta noe hjelp, han har tilbud om samtaleterapi, men har skippet det flere ganger. Jeg har heller ikke noe stort ønske om at han skal bli tørrlagt, da han er en enda mer sur og grinete person når han er edru, og da er han i tillegg masete og kritisk mot oss barna.

En side av meg er dritlei og ønsker ikke å ha noe med han å gjøre, den andre siden tenker at han tross alt burde få se barnebarna sine, selvom han egentlig ikke fortjener det pga oppførselen sin.

Vanskelig dette...

 

Anonymkode: ff4dc...d7b

[Anonym bruker]

Bestefar eller ei, snill eller ei,barn skal og må skjermes for sin fulle bestefar. Hvis han ikke vil ha hjelp, kan du ikke gjøre noe. 

Det er kanskje best at du har kontakt med din far uten å involvere barna. 

Anonymkode: 610cb...ad8

[Anonym bruker]

Det er det jeg tenker og, men så er jeg også redd at hvis jeg nekter han kontakt, så er det den siste dråpen som gjør at han kanskje tar liv av seg...

Anonymkode: ff4dc...d7b

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det jeg tenker og, men så er jeg også redd at hvis jeg nekter han kontakt, så er det den siste dråpen som gjør at han kanskje tar liv av seg...

Anonymkode: ff4dc...d7b

Så du tenker at barna dine skal betale prisen for din fars sykdom?

Anonymkode: 3ec67...68e

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det jeg tenker og, men så er jeg også redd at hvis jeg nekter han kontakt, så er det den siste dråpen som gjør at han kanskje tar liv av seg...

Anonymkode: ff4dc...d7b

Det kan du ikke ta hensyn til. Dine barn er viktigst her. 

Anonymkode: 610cb...ad8

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg skrevet. Din historie er akkurat lik min. Jeg har utallige ganger forsøkt å snakke pappa fra å drikke, men det går bare ikke inn. Jeg har gitt opp. Vil han drikke seg i hjel, vær så god. Han har valgt alkoholen fremfor familien sin. Hvorfor? Aner ikke. Barna mine er kun sammen med han når andre er til stede, og da blir de skjermet hvis han prøver seg på flaska. Jeg har ikke kuttet han ut, men vi har mindre kontakt enn før. Søsteren min, derimot, kuttet han ut for flere år siden.

Anonymkode: 28447...715

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er det jeg tenker og, men så er jeg også redd at hvis jeg nekter han kontakt, så er det den siste dråpen som gjør at han kanskje tar liv av seg...

Anonymkode: ff4dc...d7b

Ville det vært det verste?

Min mor var alkoholiker i mange år, og lettelsen den dagen hun døde av alkoholrelatert sykdom var stor. Jeg sørger over at livet ikke ble som det skulle for henne, men ikke for at det endelig tok slutt. 

Han er en voksen mann som tar sine valg her i livet. Så må du ta dine valg. 

Anonymkode: 42a2d...401

[Anonym bruker]

Det tar lang tid før saker kommer opp i retten. Det du kan gjøre når/om den kommer opp er å dukke opp og be om soning på avrusning. Det er fullt mulig. Om saken skal i retten, så snakk med advokaten til din far og be om å få vitne. Fortell drt du forteller her og be dommerene om at han får sone på avrusning. Jeg Jar selv vært meddommer i en sak hvor det ble utfallet. Diskuter det gjerne med den evt advokaten. 

Dersom det ikke blir en rettssak, så kan det jo være en mulighet å avstå fra alkohol og sørge for at alkohol ikke er tilgjengelig når han er med på turer på hytta. 

Det er dessverre sånn at de som har en avhengighet ofte setter den foran alt og alle og det er nok totalt ubevisst, men det er slik avhengighet fungerer. 

Farfar til min datter døde av alkoholisme. En lang historie om hvordan det gikk fra å drive et eget, suksessfullt firma til å være konstant full og så dø av det. Han etterlot seg 3 sønner (minste var 4 år da han døde) og et barnebarn som var 14 da han døde. Min datter var rasende fordi hun ikke hadde noe kontakt med han de siste årene, for uansett hvordan vi ønsket å skjerme henne, så var han bestefar og hun var ikke gammel nok til å forstå det valget vi tok for henne den gangen om å kutte kontakten. Siste gangen hun så han var den gangen hun ble med faren sin på avtalt besøk og han lå full i en stol og runket med porno på full guffe på TV. Hun gikk inn før faren. Hun har glemt hele episoden og husker bare den bestefaren som en gang i verden var verdens beste bestefar. Nå er hun så vidt voksen og veksler mellom å forstå og å være bitter på oss foreldre fordi hun ikke fikk velge om hun skulle ha kontakt eller ikke selv. Men for det meste forstår hun. 

Det er ikke lett å velge hva man skal gjøre i sånne situasjoner, men det finnes kanskje noe som ikke er forsøkt? Feks ikke ha alkohol tilgjengelig om han er der. Snakk med han og fortell at barna er blitt så store at de forstår at han er syk og at det må tas valg på om det er positivt eller negativt å ha han i livet deres. Kanskje gir det en tankevekker nok til at han tar grep selv?

Anonymkode: 7babe...9fe

[Anonym bruker]

Jeg hadde kuttet han ut av livene våre hvis det hadde vært min far.

Anonymkode: d8db4...a56

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er det jeg tenker og, men så er jeg også redd at hvis jeg nekter han kontakt, så er det den siste dråpen som gjør at han kanskje tar liv av seg...

Anonymkode: ff4dc...d7b

Og om han gjør det så gjør han det... Voksne mennesker tar egne valg. 

Du må si det som det er, barna kan ikke være med han sånn han er nå da de blir utrygge. Du kan ha kontakt (på dine premisser), men ikke barna (over tid) nå. Det er hans valg og handlinger som gjør det. Du må beskytte dine barn. 

Anonymkode: d7f4f...992

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så du tenker at barna dine skal betale prisen for din fars sykdom?

Anonymkode: 3ec67...68e

Jeg tenker at så lenge de ikke har noe i mot å møte han, selvsagt med oss foreldre til stede, så ser jeg ikke noe problem i det, men han får selvsagt aldri passe de alene

Anonymkode: ff4dc...d7b

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at så lenge de ikke har noe i mot å møte han, selvsagt med oss foreldre til stede, så ser jeg ikke noe problem i det, men han får selvsagt aldri passe de alene

Anonymkode: ff4dc...d7b

Barn er ikke store nok til å verken vurdere eller vise om de «har noe imot» å møte en alkoholiker. Det er derfor ikke barnas (manglende) reaksjoner som er din rettesnor. Det er DITT ansvar som voksen å vurdere dette. Og jeg synes fortsatt det er en uheldig vurdering å sette din alkoholiserte far foran barna dine. 

Anonymkode: 3ec67...68e

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon HI. Min far er alkoholiker. Har også hatt identiske barndomsopplevelser som du beskriver. Min mor er konfliktsky og unnvikende. 

Det er lett for andre å si kutt han ut. Men disse menneskene har jo både barn og barnebarn som er glad i de, tross utallige skuffelser. Mitt råd er å skjerme barna, ikke kutte kontakten. Dropp hytteturer og overnattingsbesøk. Besøk han midt på dagen før drikkinga starter. Bedre med hyppige, korte besøk. Ring alltid før du drar, mistenker du at han har drukket utsetter du besøket. Snakk med barna og forklar at bestefar er syk. 

Anonymkode: 3ba60...c73

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det tar lang tid før saker kommer opp i retten. Det du kan gjøre når/om den kommer opp er å dukke opp og be om soning på avrusning. Det er fullt mulig. Om saken skal i retten, så snakk med advokaten til din far og be om å få vitne. Fortell drt du forteller her og be dommerene om at han får sone på avrusning. Jeg Jar selv vært meddommer i en sak hvor det ble utfallet. Diskuter det gjerne med den evt advokaten. 

Dersom det ikke blir en rettssak, så kan det jo være en mulighet å avstå fra alkohol og sørge for at alkohol ikke er tilgjengelig når han er med på turer på hytta. 

Det er dessverre sånn at de som har en avhengighet ofte setter den foran alt og alle og det er nok totalt ubevisst, men det er slik avhengighet fungerer. 

Farfar til min datter døde av alkoholisme. En lang historie om hvordan det gikk fra å drive et eget, suksessfullt firma til å være konstant full og så dø av det. Han etterlot seg 3 sønner (minste var 4 år da han døde) og et barnebarn som var 14 da han døde. Min datter var rasende fordi hun ikke hadde noe kontakt med han de siste årene, for uansett hvordan vi ønsket å skjerme henne, så var han bestefar og hun var ikke gammel nok til å forstå det valget vi tok for henne den gangen om å kutte kontakten. Siste gangen hun så han var den gangen hun ble med faren sin på avtalt besøk og han lå full i en stol og runket med porno på full guffe på TV. Hun gikk inn før faren. Hun har glemt hele episoden og husker bare den bestefaren som en gang i verden var verdens beste bestefar. Nå er hun så vidt voksen og veksler mellom å forstå og å være bitter på oss foreldre fordi hun ikke fikk velge om hun skulle ha kontakt eller ikke selv. Men for det meste forstår hun. 

Det er ikke lett å velge hva man skal gjøre i sånne situasjoner, men det finnes kanskje noe som ikke er forsøkt? Feks ikke ha alkohol tilgjengelig om han er der. Snakk med han og fortell at barna er blitt så store at de forstår at han er syk og at det må tas valg på om det er positivt eller negativt å ha han i livet deres. Kanskje gir det en tankevekker nok til at han tar grep selv?

Anonymkode: 7babe...9fe

Tror nok neppe det blir noen rettsak, blir vel slik at han drar til tingretten og får en dom. Var i hvertfall det sist, og han hadde heller ikke advokat. Politiet bruker neppe mye ressurser på dette. Og jeg kunne absolutt ikke tenkt meg og stå der og vitne om alt det syke den mannen har gjort slik at han hørte det.

Runking ja, hehe, det er et eget kapittel i boken om min far... Har ikke tall på hvor mange ganger vi kom ned i stuen hvor han satt sovende med buksa på knærne, papirtørkle ved siden av, og porno på full guffe... Marerittet mitt er at det skal skje en gang ungene er der, men det virker som han har skjerpet seg litt med det i hvertfall

Anonymkode: ff4dc...d7b

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er i samme situasjon HI. Min far er alkoholiker. Har også hatt identiske barndomsopplevelser som du beskriver. Min mor er konfliktsky og unnvikende. 

Det er lett for andre å si kutt han ut. Men disse menneskene har jo både barn og barnebarn som er glad i de, tross utallige skuffelser. Mitt råd er å skjerme barna, ikke kutte kontakten. Dropp hytteturer og overnattingsbesøk. Besøk han midt på dagen før drikkinga starter. Bedre med hyppige, korte besøk. Ring alltid før du drar, mistenker du at han har drukket utsetter du besøket. Snakk med barna og forklar at bestefar er syk. 

Anonymkode: 3ba60...c73

Nettopp, det er ikke bare bare å kutte han ut, når jeg vet hvor mye familien betyr for han, og sannsynligvis er det eneste som holder han i live. Å unngå overnattingsbesøk og hytteturer er nok ikke så lett, da han bor såpass langt unna at man ikke tar en dagstur dit. Vi møter han vel max en gang imåneden

Anonymkode: ff4dc...d7b

[Nicebeaver]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er i samme situasjon HI. Min far er alkoholiker. Har også hatt identiske barndomsopplevelser som du beskriver. Min mor er konfliktsky og unnvikende. 

Det er lett for andre å si kutt han ut. Men disse menneskene har jo både barn og barnebarn som er glad i de, tross utallige skuffelser. Mitt råd er å skjerme barna, ikke kutte kontakten. Dropp hytteturer og overnattingsbesøk. Besøk han midt på dagen før drikkinga starter. Bedre med hyppige, korte besøk. Ring alltid før du drar, mistenker du at han har drukket utsetter du besøket. Snakk med barna og forklar at bestefar er syk. 

Anonymkode: 3ba60...c73

Enig med denne, du trenger ikke bryte kontakten så lenge du beskytter ungene ved å ringe først og sjekke ståa. Du bør også fortelle han at du gjør det, og at det er hans valg å være edru hvis han vil se barnebarna. 

På den annen side, du trenger å beskytte deg selv også. Du trenger ikke se at din far sitter og runker i fylla! Dersom du skal besøke han, ring på forhånd, for din egen del også. Fortell han det også, at du ikke vil komme dersom han er beruset og si at han kan runke på andre tidspunkt. (Ja faktisk, si det rett ut, ikke sikkert han vet at du har overvært det, uansett trenger han å høre hvor ubehagelig det er for deg)

Pårørende til rusmisbrukere er ofte redde for å gjøre det verre (tippe dem over i selvmord eller drikke enda mer) Det gjør at man finner seg i altfor mye. Sett grenser, vær tydelig på hvorfor, og på at det er hans valg.

Jeg tror han bruker den fyllekjøringshistorien som unnskyldning for å drikke mer. Det er ganske typisk, både motgang og medgang gir grunnlag for henholdsvis drukne-sorger-drikking og feiring. Kanskje du kunne blitt med i en pårørendegruppe? Er godt å få delt problemene med noen som er i lignende situasjon, og å lære mer om hvilke mekanismer som setter inn hos de som står nærmest rusmisbrukere.

[Nicebeaver]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp, det er ikke bare bare å kutte han ut, når jeg vet hvor mye familien betyr for han, og sannsynligvis er det eneste som holder han i live. Å unngå overnattingsbesøk og hytteturer er nok ikke så lett, da han bor såpass langt unna at man ikke tar en dagstur dit. Vi møter han vel max en gang imåneden

Anonymkode: ff4dc...d7b

Sjekk om du kan bo et annet sted, slekt eller venner, eller om så en hytte på en campingplass. Da fristiller du deg.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, keeponthriving skrev:

Enig med denne, du trenger ikke bryte kontakten så lenge du beskytter ungene ved å ringe først og sjekke ståa. Du bør også fortelle han at du gjør det, og at det er hans valg å være edru hvis han vil se barnebarna. 

På den annen side, du trenger å beskytte deg selv også. Du trenger ikke se at din far sitter og runker i fylla! Dersom du skal besøke han, ring på forhånd, for din egen del også. Fortell han det også, at du ikke vil komme dersom han er beruset og si at han kan runke på andre tidspunkt. (Ja faktisk, si det rett ut, ikke sikkert han vet at du har overvært det, uansett trenger han å høre hvor ubehagelig det er for deg)

Pårørende til rusmisbrukere er ofte redde for å gjøre det verre (tippe dem over i selvmord eller drikke enda mer) Det gjør at man finner seg i altfor mye. Sett grenser, vær tydelig på hvorfor, og på at det er hans valg.

Jeg tror han bruker den fyllekjøringshistorien som unnskyldning for å drikke mer. Det er ganske typisk, både motgang og medgang gir grunnlag for henholdsvis drukne-sorger-drikking og feiring. Kanskje du kunne blitt med i en pårørendegruppe? Er godt å få delt problemene med noen som er i lignende situasjon, og å lære mer om hvilke mekanismer som setter inn hos de som står nærmest rusmisbrukere.

På meg så virker det nesten som han har gitt opp livet, og at han forsøker å drikke seg i hjel. Er jo mer eller mindre det han sitter og sier. Han er ekstremt selvmedlidende og vil at folk skal synes synd på han. Vi har nok ikke vært flinke nok til å holde kontakten, men det har jo mye med ting som jeg har fortalt om her, både i fortiden og nåtiden, og derfor klager han på at han ikke har nok kontakt med oss.

Jeg er også ganske konfliktsky, og vi har vel en slags syk respekt for han, og tør ikke konfrontere han med noe som har skjedd. Dette har nok med at han i tillegg til å drikke også var mye streng og kjip i oppveksten, og det henger nok igjen...

Anonymkode: ff4dc...d7b

[Nicebeaver]

Han er faren din, og en streng far, så ikke så rart at du har respekt for han.

Men nå er du «mer voksen» enn han. Du trenger ikke konfrontere han så mye, bare sett grenser for deg selv og ungene dine. Det handler om hva DU godtar, det er din rett å sette de grensene.

Du får ikke gjort noe med hans valg om å drikke. Det er viktig, for det høres litt ut som du tenker at han ikke hadde drukket så mye hvis du hadde besøkt han mer. Det er ikke riktig. Men han vil kanskje spille på din dårlige samvittighet rundt det, siden han er så selvmedlidende.

Google tekster om pårørende til alkoholikere/rusmisbrukere, tror du kan finne noe der. Evt pårørendegruppe eller terapi for deg selv, høres ut som det har vært en del opp i gjennom tiden, kanskje du trenger å snakke om det. Og samtidig legge en slagplan for hva du skal gjøre framover, og hvordan håndtere følelsene dine rundt dette.

[StianN]

Hvis han ikke vil ha hjelp, så er det ikke mye du kan gjøre.

Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe.

[Fandens Oldemor]

Jeg tar bare med barna et par ganger i året, og da kun veldig tidlig på dagen. Selv er jeg der kanskje annenhver måned. Vi bor i samme by. 

Mener du virkelig at dere drar på overnatting en gang i måneden? Det er i så fall sinnssykt mye mer enn jeg hadde giddet. 

Tips 1: prøv å se for deg mengden anstrengelse han hadde giddet for din del. Fra nå av yter du maks dette i retur. 

Tips 2: inviter han til dere istedenfor å dra til han. I alle fall hvis du er nokså sikker på at han vil takke nei. Skyld på at det er slitsomt for barna å reise så ofte, eller at du selv har det travelt. Hvis han ligner min far vil han takke nei (fordi han trives best med å gjøre akkurat som han vil, og det vil han ikke føle at han kan hjemme hos oss), men han kan likevel ikke syte og klage over at han ikke får besøk. 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at du kan utsette dine barn for dette! Lengre hytteturer og overnattinger?? Min bestefar var også alkoholiker, så jeg har vært i samme situasjon som dine barn, HI! Fatter ikke at mine foreldre ikke skånet meg for han når han hadde drukket. Og da mener jeg drukket - han trengte ikke å ha blitt sørpe full engang. Barn merker at folk har drukket, og det er ubehagelig! En annen ting jeg reagerer på, er at du forteller at du også drakk når dere var på hyttetur (selv om du ikke blir snydens...)? Så du syns ikke at det holder at bestefar drikker? Jeg husker episoder fra jeg var liten da jeg var våken og hørte at ingen av de voksne var ‘slik de pleide å være’, og det var skremmende. Lå og lot som jeg sov, samtidig som jeg var for redd til å sove. Sikkert mange som syns jeg er snerpete, men jeg syns det ALLER minste du kan gjøre når du har dratt med ungene dine på ferie med en fyllik som røler og hyler, er å holde deg trygg og edru for barna dine! Og jeg ville ALDRI tatt de med på hyttetur med bestefaren igjen, så lenge han ikke er tørrlagt.

Anonymkode: f188b...213

[Anonym bruker]

Trådstarter her. Det er tid for en liten oppdatering etter over et år.

Sist gang jeg skrev var i august i fjor, og det har egentlig bare gått nedover med han... Hans tidligere samboer fant seg en ny kjæreste rett over nyttår, og det tok fullstendig knekken på han. Selv om han var ensom før dette, så bodde han i nærheten av denne tidligere samboeren, og han hadde alltid et håp om at de skulle finne tilbake til hverandre. Men det håpet ble da knust.

Han spurte da om å komme og bo hos oss frem til han fant seg en ny leilighet nærmere oss. Det hadde ikke plaget han å bo så langt unna oss når han var sammen med sin eks, men nå som det ikke var noe håp der, ville han absolutt flytte nærmere oss. Jeg sa at dette ikke var aktuelt å bo hos oss, da vi ikke har noe gjesterom, og det siste jeg ville var å ha han boende her og høre på hans selvmedlidene prat. Dro heller ned til han en helg med barna, men da var han bare superdeppa og snakket om hvor mye han savnet eksen. Han holdt seg dog edru hele helgen, men var totalt uengasjert og satt bare og så på TV hele tiden.

Men så nærmet vi oss påske, og han hadde bestemt seg for å flytte nærmere oss. Vi prøvde å gjøre alt for å påvirke han til å flytte ut på familiehytta vi eier, da han hadde bodd gratis, og faktisk hatt sitt eget sted, men han var svært innstilt på å flytte nærmere oss. Det endte med at valgte å leie en leilighet i samme gate som oss. En trang 2-roms til 12 000 kr i måneden...

Han mistrivdes selvsagt ganske fort når han skjønte at han ble sittende mye alene selv om han flyttet inn i nabolaget vårt. Vi har jo vårt eget liv, med jobb, skole, barnehage, lekser, fritidsaktiviteter, venner og øvrig familie. Han blir jo da sittende alene i leiligheten og se på TV dag etter dag, han er jo også av den gamle generasjonen, og skjønner kun lineær TV, så det blir mye repriser og lite å glede seg over der og.

Da er veien kort til flaska, og han har stadig vekk helt sinnsyke fyllekuler hvor han er utpå i en uke i strekk eller mer. Men det er heller ikke slik at han ikke kan skjerpe seg. Han fikk sone dommen etter fyllekjøringen hjemme med fotlenke, og da klarte han seg uten å røre alkohol i en hel måned. Men dagen etter at han tok av fotlenken, var det rett på polet og kjøpe to flasker vodka... Dette er det som provoserer meg mest, at han kan holde seg edru hvis han går inn for det.

Det er så mye rart som har skjedd, som at han var dritafull klokken 9 om morgenen når jeg hadde tatt meg fri for å hjelpe han å vaske ut av den gamle leiligheten, og ikke orket å gjøre noe som helst, at jeg møtte han tilfeldig utenfor butikksenteret her, hvor han var så full at han nesten ikke klarte å stå oppreist, mens moren til en av barna på min datters avdeling i barnehagen gikk forbi...

Så kom sommeren, og siden jeg vet at han klarer å være edru hvis han går inn for det, så satte jeg som betingelse at hvis barna og jeg skulle være med ut i sommer, så skulle det være SVÆRT begrenset alkoholbruk. Kun øl, og bare etter at barna hadde lagt seg. Og det klarte han faktisk fint, men da kommer problemet hans når han er edru frem. Nemlig temperamentet og det dårlige humøret. Han var småirritert på ungene hele tiden mens vi var der, og en kveld når de tullet mye når de skulle sove, ble han dødsforbannet og løp opp og kjeftet så fælt på de at de begynte å gråte. Da tok jeg han fatt og sa at han ikke har noe med å kjefte på mine unger, og at man må snakke med de på en helt annen måte. Da mente han at jeg og kona mi ikke var strenge nok i oppdragelsen av barna...

Men han holdt seg noenlunde edru hele uka, men som sagt, det er en enda større prøvelse å tilbringe tid med han når han er edru enn full. Er han full, så sitter han med hodet i hendene eller sover, og vi trenger egentlig ikke å forholde oss til han. Men er han edru, er han sur og irritabel. Jeg blir stressa fordi jeg er redd han skal klikke på ungene, det er også små bagateller han ofte blir sur for, som at de kan være litt kresne i matveien, at de snakker når han vil se på TV osv... Helt umulig å forholde seg til han da.

Så kom forrige helg, og vi skulle ut for å stenge hytta for vinteren. Ungene skulle ikke være med, da det er altfor kaldt for de der ute på denne tiden av året, og jeg skjønte hvilken tilstand han var i da jeg pratet med han på tlf et par dager før avreise...

Det synet som møtte meg da jeg kom ned til han på fredag var noe av det verste jeg har sett. Først ringte jeg på ringeklokka nede, men ikke noe svar. Så ringte jeg på tlf, men ikke noe svar. Så slapp en nabo meg inn i oppgangen, og jeg ringte på klokka utenfor leiligheten. Ikke noe svar. Til slutt tok han tlf, og åpnet for meg...

Stua var full av tomme ølbokser, det var sikkert 50 stykker på bordet, i tillegg til 6 tomme vodkaflasker som lå rundt om kring i leiligheten. Fullt av klær overalt på gulvet, og masse tomme røykpakker. Det er ikke lov å røyke i leiligheten siden han leier, men det driter han i. Han hadde ikke engang vinduet oppe... Da jeg kommenterte dette, sa han at han ikke brydde seg om han ble kastet ut. Ikke fant han bilnøklene(jeg måtte jo selvsagt kjøre), og vi brukte 2 timer på å finne de. Når vi først kom ut, satt han og var helt borte hele hele helgen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han er en så vanskelig og sur person når han edru, men patetisk og selvmedlidene når han er full. På en måte hadde det vært greit om han hadde blitt fullblods alkoholiker, for da hadde det vært lettere å nekte han å se barnebarna. Slik det er nå, hvor han klarer å være noenlunde edru sammen med de, men likevel er sur og kjefter, synes jeg er meget vanskelig å forholde meg til.

Noen som har noen synspunkter?

 

 

Anonymkode: ff4dc...d7b

[Anonym bruker]

Aggresjonsproblemer får de fleste ved abstinenser. De fleste som skal slutte med noe de er avhengig av blir lettere irritert enn ellers. 
farfar til min datter var alkoholiker. Han ble nektet å se barnebarnet til slutt. Fordelen for oss var at han bodde lenger unna enn det din far gjør. Men ta han skikkelig for deg. Forlang at han enten må bli klin edru eller så er han for ustabil til å være sammen med barna. Det med å ta bare øl og bare etter barna er i seng er en dårlig ide. Det er fortsatt alkohol og det er fortsatt noe kroppen hans må ha. Dette med irritasjon vil fortsette så lenge han bare er edru i perioder. Blir han edru 24/7/365 så vil det gå over etter at abstinensene avtar 

Anonymkode: 7babe...9fe

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Aggresjonsproblemer får de fleste ved abstinenser. De fleste som skal slutte med noe de er avhengig av blir lettere irritert enn ellers. 
farfar til min datter var alkoholiker. Han ble nektet å se barnebarnet til slutt. Fordelen for oss var at han bodde lenger unna enn det din far gjør. Men ta han skikkelig for deg. Forlang at han enten må bli klin edru eller så er han for ustabil til å være sammen med barna. Det med å ta bare øl og bare etter barna er i seng er en dårlig ide. Det er fortsatt alkohol og det er fortsatt noe kroppen hans må ha. Dette med irritasjon vil fortsette så lenge han bare er edru i perioder. Blir han edru 24/7/365 så vil det gå over etter at abstinensene avtar 

Anonymkode: 7babe...9fe

Aggresjonsproblemer har han hatt hele livet. Han hadde nok ikke en lett barndom, med en far som ga han juling hvis han ikke gjorde som han fikk beskjed om. (Dette var på 50-60 tallet), og har alltid vært en som har hatt veldig kort lunte, også under min og broren min sin oppvekst, selvom han aldri la en hånd på oss.

Det som er det rare er at han kan gå perioder uten å drikke i det hele tatt, selvom disse periodene blir kortere og kortere, før han er i full gang og kan fylle en uke i strekk.

Mye av drikkingen er jo også fordi han føler seg ensom, og da hjelper alkoholen til å glemme for en stakket stund. Likevel har jeg hverken tid eller ork til å være mye sammen med han, han er en person som tapper deg for energi med sin selvmedlidenhet og klaging

Anonymkode: ff4dc...d7b