Gå til innhold

Dere som har opplevd samlivsbrudd med barn..


Anbefalte innlegg

Hvordan gjorde dere det praktisk? Vi vurderer å skille oss. Det har ikke fungert på mange år. Men ingen av oss har råd til å beholde huset. Det er så trist at ungene skal måtte oppleve å miste barndomshjemmet også. De er så glade i huset sitt. Og så er det hytta, den må også selges. Vi kan begge kjøpe et ok rekkehus i gangavstand fra hverandre, så vi er vel heldige tross alt? Er det andre løsninger som kunne fungert? Solgt hytta og kjøpt en liten leilighet vi kunne flyttet inn og ut av etter hvem som hadde ungene? Vi tenker 50/50.

Anonymkode: d7070...e2b

Fortsetter under...

Jeg kjenner tre par som har hatt en liten leilighet/hybel og flyttet ut og inn hos barna annenhver uke. Det har sikkert gjort overgangen lettere for barna, men ingen av de voksne har orket å bo sånn i lengden. Det har vært problemer med alt fra husvasking og hvem som eier hva i kjøleskap/fryser til problemer med nye partnere etterhvert og at det er utrolig slitsomt å bo i en bag....

Tror nok jeg ville gått for å selge bolig og hytte for så å kjøpe hvert sitt rekkehus i grei avstand til hverandre så ungene også når de har pappauke kan stikke innom mamma osv om lengten blir for stor. 

Anonymkode: 7f14b...b14

Det med leilighet er en veldig god tanke, men det funker ikke i lengden. Dere må fortsatt ha felles økonomi rundt alt med hus og inventar, hva med den dagen en av dere møter en ny. Synes det med rekkehus hørtes langt bedre ut.

Anonymkode: 10a6e...876

Nei, ser det kan bli vanskelig. Kanskje beholde hytten heller, og la den «følge ungene». Har så lyst de skal få beholde noe. Da vil vi måtte kjøpe enklere bolig, men vil fortsatt ha råd til at begge får hvert sitt soverom og får bo i nærmiljøet. Men er det en ide å vente med å selge huset et år eller to? Eller kan man like gjerne rive plasteret av?

Anonymkode: d7070...e2b

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, ser det kan bli vanskelig. Kanskje beholde hytten heller, og la den «følge ungene». Har så lyst de skal få beholde noe. Da vil vi måtte kjøpe enklere bolig, men vil fortsatt ha råd til at begge får hvert sitt soverom og får bo i nærmiljøet. Men er det en ide å vente med å selge huset et år eller to? Eller kan man like gjerne rive plasteret av?

Anonymkode: d7070...e2b

Jeg ville ventet om det et mulig. Så slipper det å bli stor forandring med en gang. 

Anonymkode: a10a6...615

Annonse

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner tre par som har hatt en liten leilighet/hybel og flyttet ut og inn hos barna annenhver uke. Det har sikkert gjort overgangen lettere for barna, men ingen av de voksne har orket å bo sånn i lengden. Det har vært problemer med alt fra husvasking og hvem som eier hva i kjøleskap/fryser til problemer med nye partnere etterhvert og at det er utrolig slitsomt å bo i en bag....

Tror nok jeg ville gått for å selge bolig og hytte for så å kjøpe hvert sitt rekkehus i grei avstand til hverandre så ungene også når de har pappauke kan stikke innom mamma osv om lengten blir for stor. 

Anonymkode: 7f14b...b14

Men allikevel forventer foreldre at barna skal synes det er greit å bo 50/50

Anonymkode: 92c55...d3d

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men allikevel forventer foreldre at barna skal synes det er greit å bo 50/50

Anonymkode: 92c55...d3d

Jeg er ikke uenig i det. Men det er også en forskjell. Voksne har et helt annet ansvar for husarbeid og økonomi. Å skulle samarbeide med en annen voksen om det, som man egentlig ikke ønsker å dele livet med må være fryktelig slitsomt. I et forhold med gjensidig respekt og kjærlighet kan man svelge mange kameler. Litt annerledes når man ikke elsker hverandre. Man mister også store deler av privatlivet sitt om man skal dele begge sine «fristed/hjem» med eksen.

Jeg er helt enig i at 50/50 ikke er en optimal løsning for mange barn. Å bytte hjem annethvert uke er sikkert et pes. Heldigvis kan de voksne tilrettelegge mye ved ikke å legge byrden på barna, dersom de samarbeider godt. Men det er noe helt annet for de voksne.

Anonymkode: fd77b...777

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke uenig i det. Men det er også en forskjell. Voksne har et helt annet ansvar for husarbeid og økonomi. Å skulle samarbeide med en annen voksen om det, som man egentlig ikke ønsker å dele livet med må være fryktelig slitsomt. I et forhold med gjensidig respekt og kjærlighet kan man svelge mange kameler. Litt annerledes når man ikke elsker hverandre. Man mister også store deler av privatlivet sitt om man skal dele begge sine «fristed/hjem» med eksen.

Jeg er helt enig i at 50/50 ikke er en optimal løsning for mange barn. Å bytte hjem annethvert uke er sikkert et pes. Heldigvis kan de voksne tilrettelegge mye ved ikke å legge byrden på barna, dersom de samarbeider godt. Men det er noe helt annet for de voksne.

Anonymkode: fd77b...777

Enig i det, men det var satt på spissen. For noen barn går det fint med 50/50. Allikevel tror jeg flere synes det er slitsomt forholde seg til en uke her og en uke der

Anonymkode: 92c55...d3d

De første 6 mnd etter bruddet så byttet jeg og eksen på å flytte inn og ut av huset mens den som ikke hadde barna bodde hjemme hos våre foreldre. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre med huset da ingen av oss trodde vi hadde råd til å ta over alene. Halvveis i denne ordningen bestemte jeg meg for å ta over huset med avdragsfrihet en periode. Vi flyttet frem og tilbake allikevel frem til eksen fant en leilighet i nærheten. Vår datter derimot ble veldig usikker denne perioden. Hun gråt alltid ved legging og livredd for at vi skulle gå ut av døra uten henne. Hun mistet forutsigbarheten selv om byttet aldri ble gjort etter legging etc. Men hun strevde med at hun hang på oss. 

Så fant eksen en leilighet og vi dro alle og ordnet leiligheten og rommene dems. Jeg vasket kjøkkenet og vi gjorde det fint der. Da vi så begynte med 50-50 med to forskjellige hjem så forsvant hele usikkerheten til datteren våres og hun ble trygg på at mamma alltid var i det ene huset og pappa i det andre.

nå har vi to barn som er trygge og ikke ønsker noen annen løsning enn 50-50. De er nå 10 og 12 år. 

 

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar! Nei, huset er verdt like mye som to rekkehus. Ingen kan kjøpe ut den andre med mindre det går for «kompispris», og det er vel neppe aktuelt.

Anonymkode: d7070...e2b

Det hadde jo faktisk gått an om dere virkelig vil at huset skal bli i familien. Om ingen av dere ser for dere å få flere barn altså. Er en viss forskjell på om dere ser for dere å etablere dere på nytt eller ikke.

Annonse

3 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Det hadde jo faktisk gått an om dere virkelig vil at huset skal bli i familien. Om ingen av dere ser for dere å få flere barn altså. Er en viss forskjell på om dere ser for dere å etablere dere på nytt eller ikke.

Men da har ikke den andre råd til et ok rekkehus. Huset er verdt 8 mill. Et rekkehus i samme område koster 4 mill. 

Anonymkode: d7070...e2b

Uff ja det der er ikke lett :( 

vi hadde en noe rotete løsning en stund, med inn og ut flytting osv. Men begge har etterhvert funnet seg ny partner og det ble veldig Vanskelig og ustabilt for alle. 

Nå har exen kjøpt huset med ny kjæreste. Beintøft, men da får ungene beholde huset og jeg har kjøpt meg mindre sted.

Jeg vil absolutt anbefale at dere selger og får to nye hjem og to nye starter likevel. Jeg skulle veldig gjerne ønske det var slik her.

Ungene liker jo huset sitt, men det er de som bor der som er viktig ikke huset. Min erfaring er å rive plasteret av. Begynne på prosessen som er lang og tøff ... den blir ikke lettere om en venter. 

 

 

 

Jeg står midt oppi det nå. Vi trodde heller ikke at noen av oss kunne beholde huset. For meg hadde det uannsett vært uaktuelt fordi jeg synes det er for stort og for mye vedlikehold. Men han var interessert. Så da undersøkte vi med bankene hva han kunne få i lån. Det viste seg at han fikk såpass mye lån at jeg får egenkapital til en liten leilighet i nærmiljøet. Jeg synes det er ok, og ungene får beholde barndomshjemmet sitt. Vi kunne nok fått mye mer for huset om vi hadde solgt det på det frie markedet, men for meg var det viktigere at ungene beholdt huset. 

Men og det er et stort MEN da kan man ikke senere bli bitter og vonbroten over alle pengene man "ga" bort. Dette er en avgjørelse som man må stå for og mene. Det er viktig. Å man må også huske på at det fort blir noen hundre tusen i omkostninger ved salg som man "sparer" ved overdragelse til den andre.

Anonymkode: 257bc...99d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...