Vi har ikke hatt sex på 3 mnd..

[Anonym bruker]

..og jeg holder på å bli gal.. eller, nei. Jeg begynner å bli bekymret - bekymret for om jeg ikke orker dette lengre. 

Vi har vært sammen i snart ti år, fikk barn tidlig i forholdet, starta bedrift sammen samtidig som vi begge har studert. De siste årene har det nesten bare vært jeg som har tatt initiativ til sex, kos og småkyss på kinn. Han har vel kanskje tatt toppen initiativ 10 ganger de siste to årene. Jeg fant ut for tre mnd siden at jeg skulle ikke ta initiativ til noe sex, kanskje han kunne få spørre, men neida.. i går så klarte jeg ikke å vente lengre og begynte å beføle ham lett på lårene. Fikk bare til svar at det var sent og at han måtte opp tidlig.. hjelpes tenkte jeg, kan jeg virkelig leve i et ekteskap uten sex? De siste to årene har vi kanskje hatt jevnlig sex 1-2 ganger i mnd, har vi vært virkelig "aktive" så har vi hatt sex 4 ganger i mnd, men det hører sjeldenheten til.

Jeg vet at han har hatt mye med bedriften pluss at han har en dagjobb med mye ansvar som krever ekstremt av ham, men bør jeg fortsette å tenke at dette er bare for en periode? Og igjen så blir det jo litt feil å unnskylde ham, av mangel på bedre ord. Jeg har også mye ansvar i min jobb + at jeg også tar meg av bedriften. Alle forhold har sine oppturer og nedturer, og det har vi absolutt hatt, men aldri noe som vi har kommet "skadet" ut av.  

Nå skal det sies at vi har et godt partnerskap, vi kan snakke om det meste, vi samarbeider godt om familiehverdagen og alt sånn sett er på stell. Det bare føles mer og mer ut som om at vi har blitt kolleger som er gode venner. Jeg er også redd for at min seksuelle utilfredshet kanskje kan gå ut over det vennskapet vi har. Jeg prøver å "passe på meg selv" ved å tilfredsstille meg selv, alene.. men kjenner ikke at det er nok.

Og før noen mener at han er utro, neida. Det er jeg 100% sikker på at han ikke er.  

Er det egoistisk å muligens bryte opp familien grunnet at mor er "seksuelt frustrert"? Sier ikke at jeg skal gjøre det, trenger nok egentlig bare å lufte litt min frustrasjon og noen trøstende ord. 

Anonymkode: 67c26...358

[Anonym bruker]

Ville starta med å snakke med min mann om problemet jeg opplever som uutholdelig.

Anonymkode: 88a5d...172

[Anonym bruker]

Siden dere kan snakke om et meste ville det mest hensiktsmessige være å snakke med ham før du grubler den ned i et mørkt hull av antagelser, dommedagsprofetier og hvis-om-atte. 

Anonymkode: 7a7cc...c18

[3 i april]

Det kommer litt an på. Er grunnen til at dere kan prate om det meste pga at dere er så gode venner, at dere rett og slett egentlig KUN er venner ? Er dere kjærlige med hverandre ? Kan han holde rundt deg, sitten dere tett sammen i sofakroken ? Sier han at han elsker deg, viser han at han elsker deg ? Eller er dette ikke eksisterende ?

Om dere faktisk bare egentlig er kjempegode venner og det ikke verken er kjærlighet eller lidenskap mellom dere så skjønner jeg godt om du ikke orker mere..