Jeg sliter med mannen min, og hans RASERIUTBRUDD

[Anonym bruker]

Dette er infoen jeg kan komme med:

1) Han hadde en vanskelig oppvekst med grov omsorgssvikt og mobbing/traumer
2) Sinneproblemer ligger i familien hans, genetisk, broren hans er likedan
3) Det er mye for oss, hele tiden. Begeret er egentlig alltid fullt, så når det skjer noe, så skal det ingenting til før det fylles og renner over, og han ikke vet hvordan han skal takle det annet enn å kanalisere det ut på meg, være ekkel og slem mot meg, og slå i dører og banke i dører eller vegger hvis han går forbi. Han har aldri tatt det fysisk ut på mennesker, men på ting. 
4) Pga traumene og mobbingen gikk han til psykolog i 10 år, uten at det hjalp. Han har hatt mange (MANGE) forskjellige psykologer og prøvd veldig mye forskjellig, har utelukkende negative opplevelser med psykologer, og nekter å dra til psykolog. Han kunne sikkert "snakket med noen", så lenge det ikke var en psykolog o.l. Jeg har faktisk foreslått en prest... 
5) Han ber alltid om unnskyldning for oppførselen sin og hvis "problemet ordner seg", eller hvis han får roet seg ned så innser han at han har vært dum og gjort dumme ting, gjort feil ting, og at oppførselen hans ikke er god. Han sier at han vet det, og beklager det, men at (som jeg skrev) begeret alltid er fullt og han er lei av at problemene kommer som perler på en snor. Han er konstant stresset, vi blir fortsatt ofte vekket om natta av eldste barnet (førskolebarn), og vi har dårlig råd. Bilen har havarert. Jeg er syk og jobber ikke av den grunn. Så vi får ikke huslån etc. 

Og jeg vet selvfølgelig at ting er vanskelig, og at man "ikke har noe mer å gå på" med tanke på verken energi eller ork til å stå i og stå imot press og problemer. Vi er jo sammen om dette her. Og det er veldig, veldig vanskelig, de fleste hadde slitt enormt hvis de hadde vært i vår situasjon - men det er noe med måten å takle det på. Kan det endres? Hva kan man gjøre, egentlig? 

Han har selv innrømmet at han har aggressjonsproblemer, og for meg har det gått så langt at jeg ikke finner meg i at han ikke tar tak i det. Jeg kan ikke bo med ham hvis han ikke går med på å ta tak i dette kjempeproblemet som dette er. For det gjør meg også MER SYK.

Tips? 

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

Familievernkontoret asap! De kan nok ikke fikse alle problemene, men de er flinke til å la både deg og partneren se ting fra den andres ståsted. De er også flinke til å gi «verktøy» man kan bruke senere ved konflikter osv, mulig dere også kan få hjelp til litt avlastning om det skorter på det fra familien.

Anonymkode: ba8bc...b2b

[Anonym bruker]

Han høres ødelagt ut, og lar seg ikke reparere.

Redd dine barn fra denne arvefella.

Anonymkode: 6dde6...2f3

[Anonym bruker]

Familievernkontoret samarbeider også med de som holder sinnemestringskurs, og kan få han inn der. Han trenger kanskje ikke flere timer hos psykologer som ikke hjelper, men han trenger andre verktøy for å håndtere stress og sinne.

Anonymkode: 32da9...7b2

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Familievernkontoret asap! De kan nok ikke fikse alle problemene, men de er flinke til å la både deg og partneren se ting fra den andres ståsted. De er også flinke til å gi «verktøy» man kan bruke senere ved konflikter osv, mulig dere også kan få hjelp til litt avlastning om det skorter på det fra familien.

Anonymkode: ba8bc...b2b

Jeg har mange verktøy som jeg bruker siden jeg har gått til psykolog selv pga ptsd, men uansett hvor tålmodig og snill jeg er, uansett hvor åpen jeg er, så lukker han seg fullstendig når han er "i det moduset", og ingenting hjelper. Så ja, det er noe HAN må gjøre. Jeg vet nøyaktig hva jeg må gjøre, psykologen min hadde også arbeidet med familier/par synes jeg å huske, så hun visste endel om hva man kan gjøre/si i slike situasjoner. Men det er jo ikke jeg som slår i vegger osv, så greia er at han må fikse dette.

Og hvordan kan jeg legge det frem for ham uten at han blir sint?

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Familievernkontoret samarbeider også med de som holder sinnemestringskurs, og kan få han inn der. Han trenger kanskje ikke flere timer hos psykologer som ikke hjelper, men han trenger andre verktøy for å håndtere stress og sinne.

Anonymkode: 32da9...7b2

Ja, han gjør det. Jeg har foreslått det før, men faller ikke i god jord. Hvordan kan jeg få ham til å gå med på det? 

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han høres ødelagt ut, og lar seg ikke reparere.

Redd dine barn fra denne arvefella.

Anonymkode: 6dde6...2f3

Det er liksom det jeg prøver, da. Du høres forresten ikke ut som en som kan så mye om mennesker.

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, han gjør det. Jeg har foreslått det før, men faller ikke i god jord. Hvordan kan jeg få ham til å gå med på det? 

Anonymkode: 8220f...db3

Du må stille et ultimatum, du og barna kan ikke bo sammen med han om han ikke finner andre måter å reagere på. Både du og ikke minst barna skades av dette.

Det blir en sosial arv, og han vil ikke at barna hans skal bli som han...

Anonymkode: 32da9...7b2

[Anonym bruker]

Er i grunnen mest opptatt av barna deres... Får de med seg disse sinneutbruddene? Hvordan reagerer de? 

Helt ærlig, så synes jeg du i innlegget ditt har mer fokus på mannen din og hvordan hjelpe han enn på å skjerme barna. 

Anonymkode: 4effb...e64

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er i grunnen mest opptatt av barna deres... Får de med seg disse sinneutbruddene? Hvordan reagerer de? 

Helt ærlig, så synes jeg du i innlegget ditt har mer fokus på mannen din og hvordan hjelpe han enn på å skjerme barna. 

Anonymkode: 4effb...e64

Nei, det er når de sover. Du kan synes akkurat hva du vil.

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

Og han er veldig opptatt av at vi (man) ikke skal krangle o.l. foran barna.

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må stille et ultimatum, du og barna kan ikke bo sammen med han om han ikke finner andre måter å reagere på. Både du og ikke minst barna skades av dette.

Det blir en sosial arv, og han vil ikke at barna hans skal bli som han...

Anonymkode: 32da9...7b2

Hva gjør jeg hvis han sier nei, kaster ham ut og sitter igjen med ansvaret for barn og meg selv, som er syk? Et ansvar jeg mistenker at blir for mye for meg.

Anonymkode: 8220f...db3

[Superdolly]

Du kan ikke hjelpe ham. Så enkelt og så brutalt er det. Han må hjelpe seg selv, og du kan selvsagt støtte ham, men du kan ikke fikse dette. Og så lenge han selv ikke vil, er det ingenting du kan gjøre.

Jeg tenker at dere må på familievernkontoret, og der må han få beskjed om at du ikke kan leve med å ha det sånn. gi ham et valg: Enten forsøker han å få hjelp og lærer seg å håndtere sinnet, eller så må du og barna flytte fra ham. Dine barn har ikke en god oppvekst slik det er nå, og det er som andre sier her skremmende store sjanser for at de vil videreføre dette når de selv en gang blir voksne. Dine sønner vil bli som sin far, sinte menn som truer med vold, som slår i veggen og skremmer sin familie. Dine døtre vil finne seg menn som er voldelige og truer dem. Dine barnebarn vil vokse opp og være stresset og redde. Dette er sosial arv.

Du sier at barna deres ikke får det med seg. Det er vel det alle foreldre som lever i dysfunksjonelle forhold sier til seg selv: Barna vet ikke noe. Selvsagt får de det med seg! Kanskje ikke at han slår i veggen. Eller kanskje de gjør det. Kanskje de våkner av smell og dunking og sinte stemmer. Og selvsagt får de med seg at du er redd for pappa, og veier dine ord på gullvekt før du sier noe til ham.

Du kan ikke forandre ham eller hjelpe ham. Han må gjøre det selv.

[Anonym bruker]

Det er nok mange foreldre som tror de skjermer barna for sine egne konflikter, men barn får med seg mye mer enn man skulle tro. Vokste selv opp i et hjem med mye konflikter mellom mor og far, og de trodde også at vi ikke fikk med oss det da de ikke kranglet foran oss, men vi fikk med oss veldig mye allikevel, vanskelig å ikke få det med seg når man bor i samme hus. Så det å tro at hans oppførsel ikke går ut over barna deres er ganske naivt. 

Anonymkode: abcc3...897

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er når de sover. Du kan synes akkurat hva du vil.

Anonymkode: 8220f...db3

Du er bra dum hvis du ikke tror barna får dette med seg selvom de har lagt seg for kvelden. Din mann slår og smeller i dører og vegger, selvfølgelig får de det med seg! Kanskje det er grunnen til at barnet deres fremdeles våkner om natten! 

Du virker naiv når du tror barna deres ikke får med seg dette. Du setter din mann først når du burde sette barna først. Barna kan komme til å lære at dette er normal oppførsel og oppføre seg likendan etterhvert. Du skriver at han har gått til psykolog i 10 år og fremdeles ikke har klart å endre oppførsel, akkurat det burde si litt. Han kommer ikke til å endre seg. Hvis han virkelig vil endre seg hadde han søkt om mer hjelp for lenge siden. 

 

Anonymkode: 882dd...acb

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok mange foreldre som tror de skjermer barna for sine egne konflikter, men barn får med seg mye mer enn man skulle tro. Vokste selv opp i et hjem med mye konflikter mellom mor og far, og de trodde også at vi ikke fikk med oss det da de ikke kranglet foran oss, men vi fikk med oss veldig mye allikevel, vanskelig å ikke få det med seg når man bor i samme hus. Så det å tro at hans oppførsel ikke går ut over barna deres er ganske naivt. 

Anonymkode: abcc3...897

Jeg har ikke sagt at det ikke går utover barna, alt voksne foretar seg går utover barna. Ta f.eks. alle foreldrene i bhg som plasserer ungen foran iPaden hver kveld fra 17-21, sånn at de selv kan sitte og taste på tlf. Var nettopp et møte om det der samtlige foreldre innrømmet det. 

Eller livssyn.. Syn på tiggere. Politisk ståsted. Overvektige foreldre. Foreldre med ocd. Eller sosial angst... Mye å ta av her i verden.. 

Alt går utover barna, og påvirker barna. Alt. Så selvfølgelig påvirker mor og fars forhold barna, selv etter at man er skilt og sitter igjen med sinte skilsmissebarn. 

 

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du er bra dum hvis du ikke tror barna får dette med seg selvom de har lagt seg for kvelden. Din mann slår og smeller i dører og vegger, selvfølgelig får de det med seg! Kanskje det er grunnen til at barnet deres fremdeles våkner om natten! 

Du virker naiv når du tror barna deres ikke får med seg dette. Du setter din mann først når du burde sette barna først. Barna kan komme til å lære at dette er normal oppførsel og oppføre seg likendan etterhvert. Du skriver at han har gått til psykolog i 10 år og fremdeles ikke har klart å endre oppførsel, akkurat det burde si litt. Han kommer ikke til å endre seg. Hvis han virkelig vil endre seg hadde han søkt om mer hjelp for lenge siden. 

 

Anonymkode: 882dd...acb

Det var voldsomt til synsing. Det er ikke sånn at han slår i veggen hele tiden, skjønner du, det skjer sjelden - likevel har han et problem. Han takler overhodet ikke press og problemer, fordi begeret allerede er fullt hele tiden. Ofte kan han få sinneutbrudd uten å slå eller gjøre annet, bare være sur. Han er mye sur, og sier det er fordi "han er sliten", noe jeg forstår, men han takler det ikke spesielt godt. Og det skulle han hatt hjelp til.

Dette her har forresten kommet de siste 3-4 årene (vi har vært sammen i 10 år), det kom etter jeg ble syk. Han er mye bekymret og det tærer på ham, det tærer på oss alle, hele tiden. Men jeg kan ikke trylle så jeg blir frisk heller, han sier minst 1 gang i uka at han skulle ønske jeg var frisk. Så jeg vet at det plager ham, og kanskje kan være årsaken til at begeret er fullt hele tiden, men jeg kan ikke gjøre noe som helst med det. 

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det var voldsomt til synsing. Det er ikke sånn at han slår i veggen hele tiden, skjønner du, det skjer sjelden - likevel har han et problem. Han takler overhodet ikke press og problemer, fordi begeret allerede er fullt hele tiden. Ofte kan han få sinneutbrudd uten å slå eller gjøre annet, bare være sur. Han er mye sur, og sier det er fordi "han er sliten", noe jeg forstår, men han takler det ikke spesielt godt. Og det skulle han hatt hjelp til.

Dette her har forresten kommet de siste 3-4 årene (vi har vært sammen i 10 år), det kom etter jeg ble syk. Han er mye bekymret og det tærer på ham, det tærer på oss alle, hele tiden. Men jeg kan ikke trylle så jeg blir frisk heller, han sier minst 1 gang i uka at han skulle ønske jeg var frisk. Så jeg vet at det plager ham, og kanskje kan være årsaken til at begeret er fullt hele tiden, men jeg kan ikke gjøre noe som helst med det. 

Anonymkode: 8220f...db3

Men da må du nesten stille han et ultimatum, enten får han hjelp eller så går du og barna! Barna har ikke godt av å leve sammen med en far som er mye sur og slår i vegger og dører når han er stresset. 

Hvordan tror du det vil bli når barna blir eldre og kommer i puberteten med alt det medbringer av hormoner og testing av grenser osv? Han må få hjelp, han må jo selv klare å se at slik han har det nå ikke er bra for noen av dere.

Anonymkode: 882dd...acb

[Anonym bruker]

Og det med å banke i veggen eller annet skjer i gjennomsnitt hver 2.-6. måned. Hvis det skjer noe, hvis det ikke kommer problemer, så skjer det heller ikke. Det er alltid noe som utløser det. F.eks. at bilen havarerer, at det kommer en uforutsett og dyr regning som ødelegger hele økonomien vår, at jeg må på sykehus o.l. 

Nå fikk han inkassovarsel fordi jobben hans hadde glemt å kansellere en parkeringsbot som var feil (de står på park.plasser, registrert på bilnummeret, og plutselig hadde han og mange andre fått parkeringsbot av en ny vakt, det skulle jobben kansellere, men de har ikke gjort det), da får han panikk og blir sint igjen.. Så skjer det et eller annet med bilen, han får panikk og blir sint.

Han TAKLER det ikke. Problemet er ikke at han går rundt og slår på ting, for det gjør han ikke, problemet er at de gangene det skjer ting (som eksemplene jeg skrev om) så takler han det ikke. Jeg blir gående, redd, for at det skal skje noe så han blir sint. 

Så noe må gjøres, slik at han de gangene han kjenner at han er sint vet hva han skal gjøre istedet for å ta det ut på den måten han de siste årene har "lært seg" å gjøre, som er usunt, som skader oss. Og jeg må legge det frem for ham på en måte som gjør at han forsøker å bli bedre. Akkurat nå kjenner jeg at jeg mister følelser for ham og egentlig bare kjenner avsky, men samtidig vet jeg at han er en god gutt innerst inne og han gjør faktisk veldig mye riktig og er omtenksom (vasker og rydder hele leil. plutselig, eller kommer hjem med en finere middag o.l.), så vil ikke gi ham opp riktig ennå. Ikke før man engang har prøvd å fikse det! 

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men da må du nesten stille han et ultimatum, enten får han hjelp eller så går du og barna! Barna har ikke godt av å leve sammen med en far som er mye sur og slår i vegger og dører når han er stresset. 

Hvordan tror du det vil bli når barna blir eldre og kommer i puberteten med alt det medbringer av hormoner og testing av grenser osv? Han må få hjelp, han må jo selv klare å se at slik han har det nå ikke er bra for noen av dere.

Anonymkode: 882dd...acb

Ja, jeg vet, og mtp ungdomstiden til ungene så MÅ han fikse dette før den tid kommer. Det må han, bare, og det må vi snakke om. Jeg har selv foreldre som banket meg opp da jeg var ungdom (fordi jeg var "frekk"), og jeg lider av det den dag idag. Jeg har overhodet ingen tro på at mannen min kunne gjort noe sånt, men for meg er det uakseptabelt å slå i vegger og frese, også. Uansett om man er rasende - man må takle det på en helt annen måte, for det der går ikke an...

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

Sinnet er ikke «genetisk». Grunnen til at broren hans også har dette er bok omsorgssvikt.

 

Virker som om de har hatt en oppvekst med utrygg tilknytning og derfor lider av dette i voksen alder. Anbefaler både deg og mannen din å lese Mindsight av Daniel Siegel.

Han må forstå hvorfor han reagerer som han gjør og bakgrunnen for det. Boka vil hjelpe ham med det.

Anonymkode: c3928...cd8

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sinnet er ikke «genetisk». Grunnen til at broren hans også har dette er bok omsorgssvikt.

 

Virker som om de har hatt en oppvekst med utrygg tilknytning og derfor lider av dette i voksen alder. Anbefaler både deg og mannen din å lese Mindsight av Daniel Siegel.

Han må forstå hvorfor han reagerer som han gjør og bakgrunnen for det. Boka vil hjelpe ham med det.

Anonymkode: c3928...cd8

Ja, de har hatt dårlig tilknytning og iskalde foreldre. Faren glimret med sitt mentale fravær, moren var slem. 

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, de har hatt dårlig tilknytning og iskalde foreldre. Faren glimret med sitt mentale fravær, moren var slem. 

Anonymkode: 8220f...db3

Nettopp, og da må man forstå det og forstå hvordan oppveksten formet en for å kunne endre seg. Boka jeg nevnte, og en god psykolog, vil begge kunne hjelpe han med det

Anonymkode: c3928...cd8

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp, og da må man forstå det og forstå hvordan oppveksten formet en for å kunne endre seg. Boka jeg nevnte, og en god psykolog, vil begge kunne hjelpe han med det

Anonymkode: c3928...cd8

Nei, psykolog er som sagt uaktuelt. Det skjer ikke, jeg har mast i sikkert 2 år om det. Både mast og ikke mast. 

Han vet nøyaktig hvorfor han er som han er, problemet er at han ikke har verktøy til å kontrollere det. Han vet alt om sin barndom, og vi har snakket mye om det. Moren er psykopat, så ikke rart han har blitt som han har blitt, men jeg har full tro på at det kan fikses

Anonymkode: 8220f...db3

[Anonym bruker]

Dette er så typisk. Hi starter med å lese ut sin frustrasjon (berettiget, for all del), men ender opp med å forsvare mannen underveis. 

Neida, han er ikke så sint. Ikke så ofte. Og barna får det ikke med seg.. 

Status Q vil nok fortsette i uendelig tid fremover, både fra mannens og hi's side.

Anonymkode: 6dde6...2f3