Til dere som har kremert hunden deres, eller andre dyr..

[Anonym bruker]

Vi måtte avlive vår kjære familie hund for litt over en uke side, veldig, veldig trist. Valgte å kremere den og få egen urne. Den har vi ikke fått enda, men er litt usikker på hvordan vi skal gjøre det. Skal vi grave hun ned i hagen, eller ha urnen et annet sted, ikke typ bilde og lys ved siden da, det er kanskje sært?

Vi veit jo ikke om vi skal bli boende her resten av livet, så synes det er vondt å grave hun ned og, får jo ikke tatt hun med videre. Høres kanskje dumt ut, men hun var hos oss i maaange år og var første "babyen" vår.

Hva har du gjort?

Anonymkode: 8b333...81c

[Anonym bruker]

Vi har urnen stående i stua. Ville ikke grave ned urnen nettopp pga det du har skrevet. Vi vet ikke om vi blir boende der vi bor nå.

Anonymkode: ffd8b...59d

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner har urner med både katter og hund stående i stuen...hun har hatt de i sikkert 10-20år?

Vi begravde urnen på et fjell vi ofte pleide å være med vår (jakt) hund. -Vet ikke helt om det er lov uten tillatelse, men det er laaaangt unna allfarvei og vi bruker fortsatt jaktterrenget i sesongen.

Anonymkode: b90d4...d5a

[Pobie]

Vi har kremert to katter og har valgt å ha urnene stående diskret på stua. Vil ikke begrave dem pga vi ikke skal bli boende her for alltid.

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Da er det kanskje ikke så teit og sært å ha de i stua eller et annet sted. Vil på en måte ha hun med videre når det evt skjer. 

Men er det tøfft/sårt at urna er så lett tilgjengelig/synlig? Jeg er ei skikkelig sippe kjerring og synes fortsatt det er vondt. Men det går jo seg til.

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

[Anonym bruker]

Vi begravde urnen ved favorittstedet til pusen i hagen. Vi tror at vi kommer til å bli boende her. Hvis ikke, så får hun fortsette å ligge i favoritthagen sin, eventuelt at vi kan grave opp urnen igjen..

Anonymkode: a765a...31d

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar dere. Da er det kanskje ikke så teit og sært å ha de i stua eller et annet sted. Vil på en måte ha hun med videre når det evt skjer. 

Men er det tøfft/sårt at urna er så lett tilgjengelig/synlig? Jeg er ei skikkelig sippe kjerring og synes fortsatt det er vondt. Men det går jo seg til.

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

Du kan jo sette urnen et trygt sted i huset til den verste sorgen har avtatt. Det er alltid trist å miste et familiemedlem (kjæledyr) . Jeg er en sånn som kan gråte i det uendelige når et av mine dyr dør. 

Anonymkode: 57d56...f6f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan jo sette urnen et trygt sted i huset til den verste sorgen har avtatt. Det er alltid trist å miste et familiemedlem (kjæledyr) . Jeg er en sånn som kan gråte i det uendelige når et av mine dyr dør. 

Anonymkode: 57d56...f6f

Godt å høre det er flere som er sånn. Er jo så tomt her uten hun. Selv med 3 aktive barn..hehe..skal nok finne en fin plass til hun.

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

[Anonym bruker]

Å drasse rundt på urner med familie, venner eller kjæledyr når man flytter og kanskje til og med oppbevare dem i stua er utrolig sært. Lær å godta døden. Det er bare aske.

Anonymkode: dfff3...dbc

[Anonym bruker]

Valgte felleskremering for å unngå nettopp dette. Urner rundt omkring ER sært. ...og litt ekkelt.

Anonymkode: 0753d...5a5

[Anonym bruker]

Valgte også felleskremering, ser ingen grunn til å ta vare på den asken. 

At hunen er død er trist, men asken har ikke så mye med det å gjøre synes jeg. Var jeg deg ville jeg bare tatt asken med på tur og spredd den med vinden, så er hunden på "de evige jaktmarker" og urnen kan kastes.

Anonymkode: 60d53...952

[Anonym bruker]

Nå er det ikke sånn at vi har flere urner rundt omkring, det ville vært rart. Ville heller aldri hatt urnen til et menneske heller, så ser jo at det kan virke rart og sært. 

Vi mennsker har jo en grav/minnelund osv å gå til, det har vi ikke til dyr, ikke som jeg veit om ihvertfall. Ville sett rart ut hvis vi hadde solgt huset og ville besøke graven i den gamle hagen og..hehe..men jeg veit ikke jeg, må nok bare få det på avstand og ikke tenke på det, så jeg vet ikke helt hva der blir til. Klarte ikke der og da å tenke felles kremering heller.

Takk for svar dere, er godt å få det fra begge veier.

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

[Anonym bruker]

Vi har urnen til katten vår i stua.

Anonymkode: ca7b8...f8a

[Anonym bruker]

Vi har urnen etter hunden vår nede i kjelleren. Stått der i 3 år eller noe slikt. Har ikke klart å begrave den. Kan jo hende vi flytter og da får vi ikke han med oss ❤

Anonymkode: e09de...b6c

[Anonym bruker]

Et alternativ er å strø ut asken et fint sted dere har pleid å gå tur og har fine minner.

Anonymkode: fe887...617

[Anonym bruker]

Vi har urnen på peishyllen i stua. Vil heller ikke grave den ned da vi er ganske sikre på at vi ikke kommer til å bo her for alltid. 

Anonymkode: a11db...c47

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar dere. Da er det kanskje ikke så teit og sært å ha de i stua eller et annet sted. Vil på en måte ha hun med videre når det evt skjer. 

Men er det tøfft/sårt at urna er så lett tilgjengelig/synlig? Jeg er ei skikkelig sippe kjerring og synes fortsatt det er vondt. Men det går jo seg til.

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

Det er snart akkurat 1 år siden vi måtte avlive hunden vår og vi gråt i ukesvis hver dag. Det var vondt å ha urna fremme men nå går det helt fint. Føler at den hører hjemme i stua vår på peishylla. Det tok noen mnd før den verste sorgen ga seg. Hvertfall 6 mnd. Er først i det siste jeg har klart å sett på bilder av henne uten å gråte. Det er fortsatt vondt men sorgen er gått fra vondt til gode minner. 

Anonymkode: a11db...c47

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er snart akkurat 1 år siden vi måtte avlive hunden vår og vi gråt i ukesvis hver dag. Det var vondt å ha urna fremme men nå går det helt fint. Føler at den hører hjemme i stua vår på peishylla. Det tok noen mnd før den verste sorgen ga seg. Hvertfall 6 mnd. Er først i det siste jeg har klart å sett på bilder av henne uten å gråte. Det er fortsatt vondt men sorgen er gått fra vondt til gode minner. 

Anonymkode: a11db...c47

Uff, så trist. Barna og mannen tar det bra, de sier de savner hun og sånt, men ferdig med å gråte. Hos meg kan det komme tanker sånn av og til, eller hvis noen sier noe, da kjenner jeg klumpen i halsen, klarer å vente til jeg er alene før jeg gråter. Jeg synes jeg ser og hører hun hele tiden, det er noen som mangler. Kan av og til lukte på halsbåndet og ene leken hennes bare for å kjenne lukten. Det høres jo helt sykt ut, jeg veit, men jeg bare må. Ser på bilder av hun hver kveld og tenker tilbake til den morgenen vi måtte avlive hun, siste pusten hennes, og da kan det strømme på. Uff, nå vokser klumpen i halsen, men godt å "prate" om det og få forståelse, og at man ikke bare er helt skrudd..hehe..

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uff, så trist. Barna og mannen tar det bra, de sier de savner hun og sånt, men ferdig med å gråte. Hos meg kan det komme tanker sånn av og til, eller hvis noen sier noe, da kjenner jeg klumpen i halsen, klarer å vente til jeg er alene før jeg gråter. Jeg synes jeg ser og hører hun hele tiden, det er noen som mangler. Kan av og til lukte på halsbåndet og ene leken hennes bare for å kjenne lukten. Det høres jo helt sykt ut, jeg veit, men jeg bare må. Ser på bilder av hun hver kveld og tenker tilbake til den morgenen vi måtte avlive hun, siste pusten hennes, og da kan det strømme på. Uff, nå vokser klumpen i halsen, men godt å "prate" om det og få forståelse, og at man ikke bare er helt skrudd..hehe..

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

Huff, det høres så vondt ut, og tårene triller her. God klem til deg ❤

Anonymkode: 98db1...05d

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uff, så trist. Barna og mannen tar det bra, de sier de savner hun og sånt, men ferdig med å gråte. Hos meg kan det komme tanker sånn av og til, eller hvis noen sier noe, da kjenner jeg klumpen i halsen, klarer å vente til jeg er alene før jeg gråter. Jeg synes jeg ser og hører hun hele tiden, det er noen som mangler. Kan av og til lukte på halsbåndet og ene leken hennes bare for å kjenne lukten. Det høres jo helt sykt ut, jeg veit, men jeg bare må. Ser på bilder av hun hver kveld og tenker tilbake til den morgenen vi måtte avlive hun, siste pusten hennes, og da kan det strømme på. Uff, nå vokser klumpen i halsen, men godt å "prate" om det og få forståelse, og at man ikke bare er helt skrudd..hehe..

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

Jeg skjønner deg veldig godt. Her tok hele familien det veldig tungt. Vår hund ble bare 8 år og måtte avlives pga kreft. Så de siste mnd var vonde fordi hun var dårlig og vi burde helt klart avlivd før. Men man blir helt blind når man står oppi det. 

Men vi fikk alle en god avslutning og alle barna fra 0-12 år var med når hun ble avlivd. 

Synes ikke du høres rar ut men helt normal 😊 man blir så glad i disse dyra at det er vanskelig å akseptere at de plutselig er borte. Vi har en hund til så her ble det ikke helt stille så overgangen ble mindre enn hvis vi gikk fra 1-0 hunder. 

Bare gi deg selv tid og vit at det blir bedre. Det vil ikke gjøre like vondt om en liten stund. Stor klem 

Anonymkode: a11db...c47

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff, det høres så vondt ut, og tårene triller her. God klem til deg ❤

Anonymkode: 98db1...05d

Takk for klemmen❤ det er så mye jeg savner ved den hunden, kommer aldri til å få hun tilbake.

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt. Her tok hele familien det veldig tungt. Vår hund ble bare 8 år og måtte avlives pga kreft. Så de siste mnd var vonde fordi hun var dårlig og vi burde helt klart avlivd før. Men man blir helt blind når man står oppi det. 

Men vi fikk alle en god avslutning og alle barna fra 0-12 år var med når hun ble avlivd. 

Synes ikke du høres rar ut men helt normal 😊 man blir så glad i disse dyra at det er vanskelig å akseptere at de plutselig er borte. Vi har en hund til så her ble det ikke helt stille så overgangen ble mindre enn hvis vi gikk fra 1-0 hunder. 

Bare gi deg selv tid og vit at det blir bedre. Det vil ikke gjøre like vondt om en liten stund. Stor klem 

Anonymkode: a11db...c47

Heldigvis hadde hun det ikke vondt før hun døde, dette kom veldig overraskende og uvventet på oss. Ikke noe dårlig på forhånd, helt vanlig og lykkelig dagen før, til vi fant hun i kurven sin morgenen etter. Viste seg og å være agressiv kreft i milt, lever og resten av systemet. Var ingenting å gjøre, om hun så hadde vært 2 år eller 11 som hun ble. Så da var ikke en vanskelig avgjørelse selv om det var vanskelig hvis du skjønner. 

Barna fikk sagt hade hjemme siden jeg skjønte at dette ikke var bra. Men gud så vondt det var å fortelle de at vi ikke kom hjem med hunden, noe av det vondeste jeg har gjort.

Leit å høre om hunden deres, godt dere hadde 1 til så det ikke ble så tomt❤

Så bra at jeg ikke høres rar ut, føler og tenker at det er helt på trynet, ikke alle som skjønner at et dyr blir et familimedlem. Men det var hun 100%.

Med tiden blir det bedre  det vet jeg.

Takk for klemmen😊

Hi

Anonymkode: 8b333...81c

[Anonym bruker]

Jeg mista hunden min brått og brutalt for et år siden. Valgte urne, som står på stuen med lys, bildet og halsbåndet. Der og da kjente jeg ikke at jeg klarte å begrave han, etter at han døde på operasjonsbordet og jeg gikk inn dit å tok farvel. Men i ettertid angret jeg også på å sende han til kremering, da jeg så for meg den livløse kroppen bare bli slengt i en lastebil og til brenning. Føltes så uverdig og respektløst, og redd for at asken jeg fikk tilsendt hjem ka skje ikke var han alikavell, mange slike tanker...

Jeg sliter enda i «det stille». Gråter ofte alene, men familie, venner og min mann vet ikke det... mye var måten det skjedde på, jeg har mye skyldfølelse og tenker ofte «hvis jeg bare hadde gjort det og det», så hadde han levd... 

Han fikk magedreining «ut av det blå», ifra å løpe lykkelig på tur bare timer i forveien til at man skjønte at her var det noe som ikke stemte - så tok det ca 16 timer fra første symptom og til to operasjoner der han døde under den andre. Han var i så mye smerter di timene, at jeg nesten ikke takler tanken på det. Og at jeg ikke forsto at noe var galt etter operasjon, bare litt før, så kanskje han hadde overlevd den andre hasteopersjon😩😩 milten som var hovna opp💔

Anonymkode: 09f52...d24

[Anonym bruker]

Jeg har min i urne i loftstua. Da han døde orket jeg ikke at han «bare» skulle felleskremeres. Den hunden betydde liv eller død for meg i den tøffeste perioden i mitt liv. Hadde jeg ikke hatt han hadde jeg nok ikke levd i dag. Nå er jeg helt frisk men føler fortsatt takknemlighet for den hunden. Urnen betyr ikke så mye for meg i dag, men det hender jeg stryker over den i forbifarten og sender han en tanke. 

Jeg tenker dette avgjør dere selv hva som er riktig for dere. Hva andre måtte mene er ikke viktig. 

Anonymkode: 89890...11e

[Anonym bruker]

Hun har betydd utrolig mye for meg og, vært igjennom tykt og tynt, "trøstet" meg når det trengtes osv. 

Vi får se hva det blir til, må snakke med barn og mann og.

Tusen takk for svar dere alle sammen, og for at dere delte deres historie. Vet det høres helt sykt ut for de som kanskje ikke har dyr eller har den kjærligheten for/til dyr, så ser den.

Hi

Anonymkode: 8b333...81c