Småby eller storby med barn

[Anonym bruker]

Hva velger du for deg og dine? Smell i brodet med argumentasjon for valget, ulemper og fordeler!

Anonymkode: 4c1bb...1bb

[Anonym bruker]

Vi flyttet fra storby til bygda. Og jeg synes det er deilig med hage, ungene kan leke i gata, vi har bare hagedøren åpen og har kontroll. Masse aktiviteter som er drevet av frivillige foreldre. Fotball, ski, hockey, friidrett, bordtennis, basket. Jeg som ganske nyinnflyttet og vant med storby er imponert over samholdet og hvordan foreldre stiller opp. I byen så jeg folk senket blikket og aldri kunne bidra med noe. Her stiller folk opp på alt. Og de sier «si i fra om dere trenger en til å stå i kiosken, jeg har ledig tid den helgen» Mulig vi var uheldig der vi bodde (Oslo sentrum) for der gadd ingen å stille opp. 

Ungene fant seg fort nye venner, i vinter fikk vi SMS fra en nabo vi bare hadde sagt hei til «vi har preppet akebakken vår, bare kom på aking, boller og kakao»

Jeg er ikke i tvil om at jeg synes det er deilig å oppdra barn på et slikt sted. 

Anonymkode: eeba1...b0f

[Anonym bruker]

Jeg er født i Oslo og har opplevd å bo i både i Oslo og på bygda som både barn og voksen. Det er ingen tvil om at jeg har gjort riktig valg da jeg flyttet tilbake til bygda før jeg fikk barn. Jeg syns Oslo er en flott by og jeg får litt hjemmelengsel hver gang jeg drar dit, men den beste barndommen min hadde jeg da vi bodde på et lite sted med bare 500 innbyggere. Vi hadde stor hage hvor vi løp fritt, vi ungene gikk fjellturer og skogsturer helt på eget initiativ og vi gikk på en liten skole hvor alle kjente alle og det var knallgodt miljø. Jeg husker spesielt 17. Mai, hvor hele bygda samlet seg i idrettshallen og man ikke en gang lurte på hvor foreldrene sine var, for uansett hvor vi snudde oss så så vi et kjent ansikt og et bord man kunne sette seg ved. Føltes virkelig som én stor familie. 

Det er helt klart ulemper med bygda og fordeler med byen, spesielt i forhold muligheter innen idrett og skole. I byen slipper man den typiske bygdesladderen som også finnes i vårt lille sammensveisa bygdesamfunn, men det lukker jeg bare ørene for. 

Og det som også har vært et argument for å flytte til bygda for min del er jo prisene i Oslo. Barna mine skal en gang flytte ut av redet, og etterhvert etablere seg. Jeg er ikke styrtrik og vil ikke ha mulighet til å bare kjøpe en leilighet til dem når den dagen kommer, og med de prisene som er i Oslo nå er det ikke bare-bare å komme inn på boligmarkedet. Jeg har flyttet litt rundt, og jeg ønsker at barna skal få oppleve hele oppveksten sin på et sted. Når de skal begynne å studere er de sikkert like møkklei av bygda som det jeg var da jeg var 18. Mest sannsynlig rømmer de til storbyen i noen år mens de studerer, men jeg tror at de også den dag de skal stifte familie vil komme tilbake hit, og om de vil komme tilbake så er boligprisene helt overkommelige  

Anonymkode: d6e26...b33

[Anonym bruker]

Valget om hvor man skal bo handler jo ikke bare om fordeler eller ulemper ved store eller små steder. Det handler jo om hvor man har røtter og tilhørighet, hvor man har jobb, hvor man har familien etc. 

Jeg er født og oppvokst i Oslo, og har bodd her hele livet. Har ikke vært et alternativ å bo noe annet sted. Men storbyen Oslo består på en måte av mange mindre lokalsamfunn. Selv om ikke alle kjenner hverandre som på bygda, føler jeg barna mine har en barndom som på mange måter ligner det dere over her beskriver som så idyllisk fra bygda. Vi har hage også i Oslo, vi bor i en rolig vei, vi har mange aktiviteter til barna i nabolaget, der foreldre stiller opp. Å bo i Oslo trenger ikke å bety at man bor i en trang leilighet med trafikkstøy utenfor og ikke kjenner noen naboer.

Anonymkode: d1075...35e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Valget om hvor man skal bo handler jo ikke bare om fordeler eller ulemper ved store eller små steder. Det handler jo om hvor man har røtter og tilhørighet, hvor man har jobb, hvor man har familien etc. 

Jeg er født og oppvokst i Oslo, og har bodd her hele livet. Har ikke vært et alternativ å bo noe annet sted. Men storbyen Oslo består på en måte av mange mindre lokalsamfunn. Selv om ikke alle kjenner hverandre som på bygda, føler jeg barna mine har en barndom som på mange måter ligner det dere over her beskriver som så idyllisk fra bygda. Vi har hage også i Oslo, vi bor i en rolig vei, vi har mange aktiviteter til barna i nabolaget, der foreldre stiller opp. Å bo i Oslo trenger ikke å bety at man bor i en trang leilighet med trafikkstøy utenfor og ikke kjenner noen naboer.

Anonymkode: d1075...35e

Men man skal være ganske rik og ekstremt heldig for å finne et sted og en eiendom i Oslo som har samme frihetsfølelse som man får på bygda. Da vi bodde i Oslo bodde vi 15 minutters kjøring fra sentrum i en bolig til en verdi av 7 millioner. Selv til den prisen hadde vi bare en hage på kanskje 40.  kvm. På akkurat det området kan ikke Oslo måle seg med den en hagen vi har på bygda, hvor vi ikke ser gjerdene en gang fordi de er så langt unna og gjerne ikke ser naboene heller.  Jeg sier ikke at Oslo er et dårlig sted å bo eller uegnet for barn. Det handler om preferanser, men du har alltid bodd i Oslo og har dermed ikke noe å sammenligne med heller, så at man får det samme i Oslo som på bygda, det er feil å si. Men man kan like gjerne si at man ikke får det samme på bygda som i Oslo. Det spørs hva man liker, men uansett hva man liker så blir det aldri det samme. 

Anonymkode: d6e26...b33

[Anonym bruker]

Storbyen er ikke til for barn. De som trives best der er studenter og unge voksne som ikke har fått barn ennå.

Jeg har vokst opp sentralt i Oslo, og hadde bare bodd i leiligheter i Oslo til jeg var langt oppe i tjueårene. Studerte også der og fikk meg mine første år i jobb.

Å vokse opp i en leilighet sentralt i Oslo var bare kjipt. Byen er ikke for barn!

Flyttet til en liten småby utenfor Oslo, der barna våre vokser opp og stortrives i enebolig med hage, en koselig liten rusletur til barnehage og skole i umiddelbar nærhet.

Så mye bedre!

Anonymkode: 6b9ae...1f6

[Yellow Brick Road]

Det er smak og behag. Jeg er vokst opp rett utenfor en storby, og det var helt flott - kort vei til byen, men også ganske landlig. Jeg har også bodd i både små, mellomstore og store byer, og jeg har trives med alt når jeg bare har blitt kjent. Mine unger har tilbrakt en ganske stor del av livet sitt i storbyen, med stor S og de har gode minner fra parker, lekeplasser, museer og restauranter som vi var på. Ikke lenge siden eldste mimret tilbake til det med stor glede. Men da vi flyttet til en halvstor by, fant de seg fort tilrette her også, noe er bedre enn storbyen, noe er dårligere. Det er noe i at det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det. Nei, i storbyen kunne vi ikke bare slippe ungene ut og be dem komme hjem til middag, men til gjengjeld deler vi mange gode minner om hva vi gjorde sammen med dem og vennene fordi vi var nødt til å være med. 

Endret 12. mai 2018 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

Bor i Oslo med 3-åring, og er ikke i tvil. Bygd er bedre for barn. 

Det er så mye jobb å komme seg til ting. Og selve byen med småbarn er bare stress!

Vi skal flytte, og burde nok gjort det før ett år siden..

Oslo uten barn var så fint. Kafeer, uteliv, restauranter, konserter...ah. Men disse tingene lar seg særlig kombinere med han. 

Sønnen min på 3 er allerede vant til kafeliv, det er litt trist synes jeg.

Anonymkode: f2604...6ef

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Valget om hvor man skal bo handler jo ikke bare om fordeler eller ulemper ved store eller små steder. Det handler jo om hvor man har røtter og tilhørighet, hvor man har jobb, hvor man har familien etc. 

Jeg er født og oppvokst i Oslo, og har bodd her hele livet. Har ikke vært et alternativ å bo noe annet sted. Men storbyen Oslo består på en måte av mange mindre lokalsamfunn. Selv om ikke alle kjenner hverandre som på bygda, føler jeg barna mine har en barndom som på mange måter ligner det dere over her beskriver som så idyllisk fra bygda. Vi har hage også i Oslo, vi bor i en rolig vei, vi har mange aktiviteter til barna i nabolaget, der foreldre stiller opp. Å bo i Oslo trenger ikke å bety at man bor i en trang leilighet med trafikkstøy utenfor og ikke kjenner noen naboer.

Anonymkode: d1075...35e

Trenger ikke bety det - men i økende grad vil det bety det. Stadig færre barnefamilier og folk med normale jobber vil ha råd til å bo i Oslo nå framover, og især hvis vi snakker om de rolige villastrøkene med eneboliger og hager.

Anonymkode: 91006...1f0

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bor i Oslo med 3-åring, og er ikke i tvil. Bygd er bedre for barn. 

Det er så mye jobb å komme seg til ting. Og selve byen med småbarn er bare stress!

Vi skal flytte, og burde nok gjort det før ett år siden..

Oslo uten barn var så fint. Kafeer, uteliv, restauranter, konserter...ah. Men disse tingene lar seg særlig kombinere med han. 

Sønnen min på 3 er allerede vant til kafeliv, det er litt trist synes jeg.

Anonymkode: f2604...6ef

Hvis treåringen din er vant til kaféliv allerede, så er det fordi det er aktiviteten du/dere gjør med han.

Bor man i Oslo har man kort vei til skog og sjø. Men ja, du må som voksen gjøre en innsats for at ungen skal oppleve dette.

Og så må man ikke bo på Grünerløkka eller Majorstua liksom.

Bor du i en drabantby så vil jeg påstå at ungene kan løpe ut å løpe på plenen til borettslaget eller sykle på trygge sykkelveier.

 

 

Anonymkode: 07f16...dbb

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Trenger ikke bety det - men i økende grad vil det bety det. Stadig færre barnefamilier og folk med normale jobber vil ha råd til å bo i Oslo nå framover, og især hvis vi snakker om de rolige villastrøkene med eneboliger og hager.

Anonymkode: 91006...1f0

Man må ikke bo i villastrøk for å ha tilgang på plen og natur i Oslo. Bor man i bydelene som ligger inntil skogen (og de er det mange av) så har du full tilgang til et fantastisk friluftsliv. I tillegg finnes det plener, fotballbaner og trygge sykkelveier. 

Oslo består av mer enn Grünerløkka, St.Hanshaugen og Majorstua liksom 😉

Anonymkode: 07f16...dbb

[Anonym bruker]

Mellomstor by (i norsk målestokk) synes jeg er akkurat passe. Har tilgang til alt vi trenger, samtidig som det er trygt og vi kjenner naboene.

Har bodd på bygda, og det gjør jeg ikke igjen. Lang vei til alt, og bygdedyret er kjipt.

Anonymkode: a6023...833