Innflytter på sørlandet HJELP!

[Anonym bruker]

Hei folkens. Er det noen her inne i liknende situasjon som meg?? Jeg er en utadvendt, blid og sosial trønder som kom flyttende til sørlandet for seks år siden. Jeg har flere barn i ulik alder. Jeg har møtt min store kjærlighet her. Han er også innflytter og vi bor i en mindre by i Vest-Agder. Jeg var så naiv at jeg trodde at å flytte hit ville bli lett mtp å få seg et sosialt nettverk. Sørlendinger er jo så blide.. Men neida. Det skulle bli alt annet enn lett. Jeg mener selv at jeg har gjort MYE for å gjøre oss kjent og bli kjent. Vi er kristne og oppsøkte menighet her. Anså det som en arena man fort ville få nye relasjoner. Jeg begynte tidlig å invitere mennesker hjem. På lunch, middag, jentekvelder, utflukter osv. Det kom jo folk.. Men initiativ ble sjelden tatt andre veien. Og det har vist seg veldig vanskelig å få noe mer enn overfladisk kontakt. Jeg har opplevd mye skespis mot oss som innflyttere, til og med baksnakk og spredning av rykter - også usanne. Jeg har til tider vært ganske sjokkert over kulturen her nede. Som voksen er det nå en ting å skulle takle mangel på inkludering. Verre blir det når barna opplever det, slik mine har gjort. Det skulle ikke bli lett for noen av de å komme inn i «varmen». Vi vurderer å selge huset og flyttet til østlandet, vestlandet eller tilbake til trøndelag. Men mest av alt skulle vi ønske det gikk an å få nettverk og trives her i sør. Vi har lurt på om det er forskjell på vest og øst i Agder. Om det ville blitt lettere for oss å bosette oss i f.eks Arendal. Har noen erfaringer de vil dele? Er det noen sørlendinger her, eller innflyttere, som er i behov av eller har lyst til å bli kjent med et utadvendt, hyggelig par? Vi har døtre på 13 1/5, 11, 8 og 1 år og to gutter som har fløyet ut av redet. Takknemlig for innspill. 

Anonymkode: 35d9b...a45

[Anonym bruker]

Mange sørlendinger er jo veldig familieorienterte. Kanskje skeptiske til dine, mine og våre? Østlandet kan nok passe bedre, men det er jo vanskelig å vite på forhånd. 

Anonymkode: fe022...e4d

[Anonym bruker]

Har samme opplevelse fra sørlandet. Utrolig vanskelig. 

Har bodd andre steder (Oslo, Finnmark, Vestlandet og i utlandet) og aldri hatt problemer med å få venner. Men sørlandet ga jeg opp etter noen år. 

Anonymkode: 9a519...8b5

[Anonym bruker]

Sørlandet er vel generelt litt etter resten av landet når det gjelder likestilling og utdannelse. Min famiie der er veldig familieorientert og har lite ambisjoner. De er veldig snille da, det må jeg si. 

Anonymkode: 086e6...23c

[Anonym bruker]

Tidligere Innflytter i Lyngdal selv. En plass som er vanskelig å få innpass i og hvor rykter lages og spres over en lav sko.

Bor nå i nabokommunen og trives mye bedre😊

Anonymkode: f05ee...b3b

[Anonym bruker]

Stakkas deg. Flytta fra kristiansand for 15 år soden og vurderer retur nå med barn og barnebarn men vet da fader om jeg tør! Bor på Vestlandet og har vent meg til lynnet her. HATER den sørlandske baksnakkingen og stumheten, men lengter indeørig etter klimaet og den oerfekte bystørrelsen.

Anonymkode: 1d8d3...a8a

[trønderpåsørlandet]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tidligere Innflytter i Lyngdal selv. En plass som er vanskelig å få innpass i og hvor rykter lages og spres over en lav sko.

Bor nå i nabokommunen og trives mye bedre😊

Hei:) Vi bor i Lyngdal og det er akkurat slik du sier:( Hvor flytta du? Anonymkode: f05ee...b3b

 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Stakkas deg. Flytta fra kristiansand for 15 år soden og vurderer retur nå med barn og barnebarn men vet da fader om jeg tør! Bor på Vestlandet og har vent meg til lynnet her. HATER den sørlandske baksnakkingen og stumheten, men lengter indeørig etter klimaet og den oerfekte bystørrelsen.

Været her er ganske oppskrytt... Var jeg deg så ville jeg tenke meg veldig om før jeg flytta tilbake. Kanskje heller valgt østlandet. Der er været best. Baksnakking og stumhet er veldig beskrivende ja:( Anonymkode: 1d8d3...a8a

 

[Anonym bruker]

Forstår det sånn at det er snakk om dine, mine og våre barn? Og hvor er i tilfelle far til dine barn siden du kunne flytte fra Trøndelag? Kanskje det ligger noe her som gjør at det er vanskelig å få innpass? Særlig i et familieorientert, kristent miljø.

Anonymkode: 76391...13b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår det sånn at det er snakk om dine, mine og våre barn? Og hvor er i tilfelle far til dine barn siden du kunne flytte fra Trøndelag? Kanskje det ligger noe her som gjør at det er vanskelig å få innpass? Særlig i et familieorientert, kristent miljø.

Anonymkode: 76391...13b

Bare i kristiansand bor det 90tusen mennesker, jeg kan ikke fatte og begripe at alle disse er så konservative (og alt annet enn nestekjærlige) at de ikke kan forholde seg til mennesker som har barn fra tidligere forhold? 

Anonymkode: 1d8d3...a8a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Bare i kristiansand bor det 90tusen mennesker, jeg kan ikke fatte og begripe at alle disse er så konservative (og alt annet enn nestekjærlige) at de ikke kan forholde seg til mennesker som har barn fra tidligere forhold? 

Anonymkode: 1d8d3...a8a

En ting er barn fra tidligere, men å dra disse til andre kanten av landet pga. en kjæreste er noe annet.

Anonymkode: 76391...13b

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei folkens. Er det noen her inne i liknende situasjon som meg?? Jeg er en utadvendt, blid og sosial trønder som kom flyttende til sørlandet for seks år siden. Jeg har flere barn i ulik alder. Jeg har møtt min store kjærlighet her. Han er også innflytter og vi bor i en mindre by i Vest-Agder. Jeg var så naiv at jeg trodde at å flytte hit ville bli lett mtp å få seg et sosialt nettverk. Sørlendinger er jo så blide.. Men neida. Det skulle bli alt annet enn lett. Jeg mener selv at jeg har gjort MYE for å gjøre oss kjent og bli kjent. Vi er kristne og oppsøkte menighet her. Anså det som en arena man fort ville få nye relasjoner. Jeg begynte tidlig å invitere mennesker hjem. På lunch, middag, jentekvelder, utflukter osv. Det kom jo folk.. Men initiativ ble sjelden tatt andre veien. Og det har vist seg veldig vanskelig å få noe mer enn overfladisk kontakt. Jeg har opplevd mye skespis mot oss som innflyttere, til og med baksnakk og spredning av rykter - også usanne. Jeg har til tider vært ganske sjokkert over kulturen her nede. Som voksen er det nå en ting å skulle takle mangel på inkludering. Verre blir det når barna opplever det, slik mine har gjort. Det skulle ikke bli lett for noen av de å komme inn i «varmen». Vi vurderer å selge huset og flyttet til østlandet, vestlandet eller tilbake til trøndelag. Men mest av alt skulle vi ønske det gikk an å få nettverk og trives her i sør. Vi har lurt på om det er forskjell på vest og øst i Agder. Om det ville blitt lettere for oss å bosette oss i f.eks Arendal. Har noen erfaringer de vil dele? Er det noen sørlendinger her, eller innflyttere, som er i behov av eller har lyst til å bli kjent med et utadvendt, hyggelig par? Vi har døtre på 13 1/5, 11, 8 og 1 år og to gutter som har fløyet ut av redet. Takknemlig for innspill. 

Anonymkode: 35d9b...a45

Jeg er lyngdøl. Har bodd borte i mange år men flyttet hjem når eldste var 1 år.

Selv om jeg kan kjenne igjen mye av det du sier, så tror jeg mye av det er miljørelatert. Jeg er veldig langt fra kristen, og med et travelt liv i full jobb med 2 barn og tidkrevende hobby har jeg ikke verdens største omgangskrets, men jeg omgir meg med folk som ønsker alle velkomne. 

Lyngdal har fortsatt småbypreget, det er bare noen år siden der bodde 4500 mennesker her! Men vi tilpasser oss veksten sakte men sikkert. 

Hvilken skolekrets er dere i? Jeg har en datter som fyller 11 i år.

Anonymkode: 2ac00...e29

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En ting er barn fra tidligere, men å dra disse til andre kanten av landet pga. en kjæreste er noe annet.

Anonymkode: 76391...13b

Fru Forutinntatt Bedreviter slår til.

 

Du vet ingen ting om Hi, hennes eventuelle eksmann, årsak til flytting osv. Det er ikke alle barnefedre som er vatra i hjernen sin og dermed ikke nødvendigvis et gode for barna at mor på død og liv skal klamre seg fast i nærheten så de kan få se pappa annenhver helg. 

Anonymkode: 1d8d3...a8a

[trønderpåsørlandet]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En ting er barn fra tidligere, men å dra disse til andre kanten av landet pga. en kjæreste er noe annet. 

Hallo? Jeg har ikke fortalt noe om grunnen til at vi flytta fra trøndelag! Det handla om bolig og jobbsituasjon det! Mannen min traff jeg flere år etter vi flytta!

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Anonymkode: 76391...13

[trønderpåsørlandet]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår det sånn at det er snakk om dine, mine og våre barn? Og hvor er i tilfelle far til dine barn siden du kunne flytte fra Trøndelag? Kanskje det ligger noe her som gjør at det er vanskelig å få innpass? Særlig i et familieorientert, kristent miljø.

Anonymkode: 76391...13b

Eh hva har far til barna med dette å gjøre? Mine barn har ingen kontakt med sin far grunnet forhold knyttet til han. Og han bor ikke i trøndelag. 

[Anonym bruker]

Jeg flyttet selv fra Sørlandet for 8 år siden og kan ikke tenke meg å flytte tilbake.

Sørlendinger er noe for seg selv, og det sier jrg som sørlending selv.

Anonymkode: fbd0a...aa2

[trønderpåsørlandet]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg flyttet selv fra Sørlandet for 8 år siden og kan ikke tenke meg å flytte tilbake.

Sørlendinger er noe for seg selv, og det sier jrg som sørlending selv.

Anonymkode: fbd0a...aa2

Sukk.. Så rart at det er slik. Janteloven er ekstrem her nede. Hvor flyttet du da? 

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tidligere Innflytter i Lyngdal selv. En plass som er vanskelig å få innpass i og hvor rykter lages og spres over en lav sko.

Bor nå i nabokommunen og trives mye bedre😊

Anonymkode: f05ee...b3b

Hvilken nabokommune? Jeg er innflytter i kvinesdal, her har jeg blitt tatt godt i mot 😊

Anonymkode: 3ed98...e98

[Anonym bruker]

Jeg bor også i Lyngdal, har gjort det hele livet. Jeg har min lille vennekrets, men har en veldig travel hverdag med jobb og barn. Jeg vet at det er mye baksnakking, man skal ikke vente lenge før et rykte er spredd rundt. Jeg kan skjønne at det er vanskelig å få innpass, hvis jeg skulle prøvd å fått meg ny vennekrets, så hadde jeg nok fått vansker med det.

Det er mye menigheter, og der slipper man ikke lett inn i varmen......

Hadde jeg vært smart, hadde jeg flyttet før jeg etablerte meg med mann og barn. Kanskje en gang i fremtiden. 

Anonymkode: 5016f...2f7

[Anonym bruker]

I tillegg er Lyngdal høyt oppe på statistikk der barnevernet har tiltak og høy andel av barn i psykiatrien. Jeg lurer på hva som er greia her. Har ikke erfart det selv, men det har vært i avisene i det siste. Veldig skremmende utvikling. Jeg vet også at det er høyt kroppspress blant ungdommene og mye skjult mobbing. Spesielt via SoMe.

 

Anonymkode: 5016f...2f7

[Anonym bruker]

Jeg er utlending (vest-europa, men dog) og giftet meg med en fra Arendal. Han har flyttet rundt omkring i landet, var altså borte mange år før han bosatte seg i hjembyen, det var bare noen få måneder før vi traff hverandre. Han mistet de fleste kontakter de 15 år han var borte.

Jeg har nå bodd i Arendal i straks 10 år og har fått 2 barn. Min erfaring er at det er helt umulig å få venner blant de innfødte. Min teori er at det er pga de er så få som flytter en stund for utdanningen, de sprer aldri vingene. Kjempemange som har mer eller mindre samme omgangskrets fra barne- eller ungdomsskolen, og hverken plass eller interesse for å enda flere.

Jeg er høyt utdannet, ateist, utlending og fikk barn sent. Alt dette gjør at jeg skiller meg ut fra majoriteten, og det er fy-fy å skille seg ut her. Barna mine har ikke noe kontaktproblemer, så det er bra, men for meg selv har jeg omtrent gitt opp. Synd men sant.

Anonymkode: f58f5...0ef

[Nyttårs barn]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er utlending (vest-europa, men dog) og giftet meg med en fra Arendal. Han har flyttet rundt omkring i landet, var altså borte mange år før han bosatte seg i hjembyen, det var bare noen få måneder før vi traff hverandre. Han mistet de fleste kontakter de 15 år han var borte.

Jeg har nå bodd i Arendal i straks 10 år og har fått 2 barn. Min erfaring er at det er helt umulig å få venner blant de innfødte. Min teori er at det er pga de er så få som flytter en stund for utdanningen, de sprer aldri vingene. Kjempemange som har mer eller mindre samme omgangskrets fra barne- eller ungdomsskolen, og hverken plass eller interesse for å enda flere.

Jeg er høyt utdannet, ateist, utlending og fikk barn sent. Alt dette gjør at jeg skiller meg ut fra majoriteten, og det er fy-fy å skille seg ut her. Barna mine har ikke noe kontaktproblemer, så det er bra, men for meg selv har jeg omtrent gitt opp. Synd men sant.

Anonymkode: f58f5...0ef

Dette tror jeg er veldig riktig.

[trønderpåsørlandet]

8 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Dette tror jeg er veldig riktig.

Herlighet så tragisk dette er:( Både jeg og min mann er kristne men det har absolutt ikke gitt oss noen automatisk inngangsbillett i miljøene her nede. Men jeg kom til sørlandet som skilt alenemor. Og det var vel nok til at mange skremt tydeligvis. Inntrykket mitt er at folk generelt (selvfølgelig finnes noen unntak) er svært opptatt av fasade, uinteressert i nye mennesker og usikre av natur. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, trønderpåsørlandet skrev:

Herlighet så tragisk dette er:( Både jeg og min mann er kristne men det har absolutt ikke gitt oss noen automatisk inngangsbillett i miljøene her nede. Men jeg kom til sørlandet som skilt alenemor. Og det var vel nok til at mange skremt tydeligvis. Inntrykket mitt er at folk generelt (selvfølgelig finnes noen unntak) er svært opptatt av fasade, uinteressert i nye mennesker og usikre av natur. 

Hva med å flytte til Kristiansand? Det er en by, med universitet og sykehus og dermed tilflytting. Kjenner mange folk der, og det er mange av dem som er fargerike med ulike historier! 

Anonymkode: 1d8d3...a8a

[skjotta]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er utlending (vest-europa, men dog) og giftet meg med en fra Arendal. Han har flyttet rundt omkring i landet, var altså borte mange år før han bosatte seg i hjembyen, det var bare noen få måneder før vi traff hverandre. Han mistet de fleste kontakter de 15 år han var borte.

Jeg har nå bodd i Arendal i straks 10 år og har fått 2 barn. Min erfaring er at det er helt umulig å få venner blant de innfødte. Min teori er at det er pga de er så få som flytter en stund for utdanningen, de sprer aldri vingene. Kjempemange som har mer eller mindre samme omgangskrets fra barne- eller ungdomsskolen, og hverken plass eller interesse for å enda flere.

Jeg er høyt utdannet, ateist, utlending og fikk barn sent. Alt dette gjør at jeg skiller meg ut fra majoriteten, og det er fy-fy å skille seg ut her. Barna mine har ikke noe kontaktproblemer, så det er bra, men for meg selv har jeg omtrent gitt opp. Synd men sant.

Anonymkode: f58f5...0ef

Jeg er høyt utdannet, ateist, nesten 30 når jeg fikk mitt første barn og reinrekta sørlending men skiller meg faktisk ikke ut i det hele tatt. 

Eller... i min datters klasse skiller jeg meg ut fordi jeg jobber 100% . En av de hjemmeværende og prektige mødrene kommenterer stadig "tenk at du orker å jobbe fullt med små barn" osv. En stresset ettermiddag på halloweenfest plumpet jeg ut "ja, jeg blir jo litt misunnelig på dere som har tid til å kle dere opp og sminke dere før dere kommer på slike ting" og da ble det stille fra den kanten.

Jeg er respektert og fullverdig medlem av samfunnet vårt. Om noe, synes jeg sørlendingene er litt pågående med dugnader og fritidsaktiviteter. Jeg er innbitt einstøing som setter pris på å få være hjemme i fred innimellom og.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, skjotta skrev:

Jeg er høyt utdannet, ateist, nesten 30 når jeg fikk mitt første barn og reinrekta sørlending men skiller meg faktisk ikke ut i det hele tatt. 

Eller... i min datters klasse skiller jeg meg ut fordi jeg jobber 100% . En av de hjemmeværende og prektige mødrene kommenterer stadig "tenk at du orker å jobbe fullt med små barn" osv. En stresset ettermiddag på halloweenfest plumpet jeg ut "ja, jeg blir jo litt misunnelig på dere som har tid til å kle dere opp og sminke dere før dere kommer på slike ting" og da ble det stille fra den kanten.

Jeg er respektert og fullverdig medlem av samfunnet vårt. Om noe, synes jeg sørlendingene er litt pågående med dugnader og fritidsaktiviteter. Jeg er innbitt einstøing som setter pris på å få være hjemme i fred innimellom og.

Hvor bor du?

Anonymkode: 1d8d3...a8a