Bipolar eller borderline

[Anonym bruker]

Kan jo være at hun har Dissosiasjon? Da kan hun svitsje mellom flere personligheter i løpet av dagen, å hun kan klare å være en god mor uten at de får gjennomgå av henne. Da skifter den ene rollen over til å være mor, å så kan( sier ikke at dette må være tilfelle) mannen trigge noe i henne som gjør at hun skifter til en mer fiendtlig personlighet mot han. Du kan nå lese deg litt opp om komplisert pstd.

Anonymkode: f0840...a85

[Anonym bruker]

Jeg har/har hatt mange av trekkene du beskriver hos din kone. For min del har diagnosene underveis vært kompleks PTSD, i tillegg til generalisert angst og depresjon. Men jeg vet ikke om du nødvendigvis skal ha så stort fokus på diagnose(r), disse er bare arbeidsredskaper for behandlere.

Jeg har gått i terapi over mange år, og gjør det fremdeles. Samtidig har jeg brukt medisiner, og gjør det fremdeles. Antidepressiva er det sannsynlig at jeg vil bruke i mange år. En ekstremt ødeleggende barndom går ikke alltid an å reparere fullt ut. Hovedfokus for min del er at jeg ikke skal videreføre den til egne barn. Den vil alltid i noen grad prege hvem jeg er og hvordan jeg fungerer i relasjon til andre mennesker.

Hun behøver behandling, det er helt åpenbart. Barna deres preges sannsynligvis av hvordan hun har det, selv om det ikke er åpenbart for deg - og slett ikke for henne. Med en så vekslende mor, er det sannsynlig at de fanger opp ulike stemninger, både hos henne og hos deg. Du preges jo også av henne, og går sannsynligvis litt på tå hev i eget hjem. Det er ikke bra for deg. Til sammen skaper det sakte men sikkert et giftig miljø, og på et eller annet tidspunkt, når din tålmodig blir mer tynnslitt og forelskelsen mindre fersk, vil du forgiftes av det. Da er det trolig at du også blir enten mer fraværende, mer sint eller utålmodig med henne. Igjen merker barna det.

Snakk med din kone. Du er den som har mest tillit hos henne. Får du det ikke til på egen hånd, så søk hjelp hos noen som kan være en støtte for deg. Nære venner, fastlegen din, familievernkontoret. Du kan be om en time alene på familievernkontoret og få hjelp der. Det er en mulighet for at de vil råde deg til å kontakte barnevernet, og det kan være en ressurs. Men det vil ikke bli gjort sånn uten videre, det vil bli diskutert med deg.

Uansett; noe må gjøres og det er ditt ansvar å gjøre det. Du har tatt grep ved å skrive her og du må fortsette å ta det.

Anonymkode: 289d7...0a0