Salg av verdifull familiehytte og bitterhet rundt det

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du og broren din arvet er det vel greit at du arver huset og han det andre huset, hyttene eller leilighetene slik at verdien blir den samme? Da kan jo han selge sine ting og du bo i barndomshjemmet?

Anonymkode: 916e0...3c0

Det har jeg foreslått. Jeg er villig til å gi avkall på de andre eiendommene men broren min og kona veier hele tiden. Broren vil delvis at vi møttes i det huset. Så plutselig vil han selge. 

Huset er historisk,300 år gammelt,spesielt i sin arkitektur. 

Anonymkode: cddfe...6b8

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har jeg foreslått. Jeg er villig til å gi avkall på de andre eiendommene men broren min og kona veier hele tiden. Broren vil delvis at vi møttes i det huset. Så plutselig vil han selge. 

Huset er historisk,300 år gammelt,spesielt i sin arkitektur. 

Anonymkode: cddfe...6b8

Nå er jo tydeligvis ikke foreldrene deres døde enda. Da er det egentlig ganske usmakeig om dere bruker mye tid på hva dere skal gjøre med arven. La foreldrene deres nyte eiendommene sine. Hvis dere faktisk arver dem kan dere begynne å krangle om hvem som skal ha hva da.

Anonymkode: 916e0...3c0

[Anonym bruker]

Hvis min far hadde oppført seg sånn mot meg, og latt kona si være ei heks mot meg i oppveksten, så ville jeg ha vært frista til å si: "selger du den, vil jeg aldri, aldri, aldri møte deg igjen. Verken jeg eller familien min. Da er vi forbi med deg - da har du ødelagt siste lille tilknytning som gjør at jeg (nesten) kan leve med at du valgte bort ditt eget kjøtt og blod for konas del."

Anonymkode: e373c...da9

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror faren eier hytta sammen med sine søsken.

Anonymkode: 916e0...3c0

Aha, det oppfattet jeg ikke. Da er innlegget mitt irrelevant, og faller bort.

Anonymkode: 7eb1e...f5d

[Anonym bruker]

Det er svært vanskelig å være flere barnebarn som eier en hytte sammen. Da er det faktisk bedre at hytta blir solgt. Det egentlige problemet her er at faren din forskjellsbehandler barna sine. Det er du i din fulle rett til å ta opp med ham. Hvis det ikke fører frem, synes jeg du skal vurdere om du skal kutte alle bånd. Du er sint, såret og bitter, og jeg ser ikke at relasjonen med faren din bringer deg noe positivt. Klem til deg!

Anonymkode: 00a87...3e5

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for flere reflekterte svar. Det føles som om flere gjenkjenner og anerkjenner mine følelser rundt dette.

Ang. kjøp; vi kan ikke kjøpe hytta, alle vi barnebarna er offentlig ansatte så det sier jo sitt. Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at dette var mulig, fordi denne sorgen over å miste den plassen føles helt ærlig som et dødsfall.

Ang. bitterhet; ja, jeg er bitter. Jeg vet utmerket godt at folk kan gjøre hva de vil med hyttene sine. Og pengene sine. Men betyr det at det er RETT? 

Pappaen min har alltid vært en snill og god mann, og vi har hatt et greit om noe fjernt forhold etter jeg ble voksen. Han er veldig glad i meg, det vet jeg. Han vet at kona si er ond (han har til og med snakket om det til min mann en gang for lenge siden). Han vet utmerket godt at hun mobbet og hånet oss barna gjennom barndommen, hun hatet oss. Og han vet at hytta var og er min trygge havn. Når han vet så mye, hvordan KLARER han da å gjøre dette? Og i tillegg ikke gi noe kompensasjon? Jeg forstår ikke hvordan et menneske kan behandle barna sine så ulikt. 

Takker for rådet om å få avklart dette med forskudd på arv. Men i realiteten så tror jeg at disse pengene vil koke bort i biler, møbler og dyre USA-reiser på mine to tenårings-halvsøsken og hans kone. Og en del på hus til henne. Han vil ikke ha guts til å avsette noe til oss. Jeg er som  sagt ikke grisk eller penge-hungrig... jeg er bare prinsippfast! Jeg klarer ikke tanken på at jeg og broren min skal bli behandlet så dårlig! Bare fordi vi var så uheldige å bli født først....

Jeg vurderer å ta det opp med han. Frykter det blir mye tårer. Men det ene svaret her, som skrev at hun hadde vurdert å kutte all kontakt når han tar bort den ene trygge ankeret i familien, det slo meg som det rette å gjøre. Hele denne saken knuser hjertet mitt så inderlig, når det kunne vært lindret med litt omtanke og rettferdighet fra min far. Hvordan de kan være så selvopptatte og blinde, det kommer jeg aldri til å forstå.

Minnene fra denne plassen er det kjæreste jeg har. Det blir verre for mine barn, som blir hjerteknuste for å ikke få dra dit mer. Men takk for påminnelsen om minnene altså, de kan ingen ta ❤️

HI

 

Anonymkode: ea77e...dfa

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nå er jo tydeligvis ikke foreldrene deres døde enda. Da er det egentlig ganske usmakeig om dere bruker mye tid på hva dere skal gjøre med arven. La foreldrene deres nyte eiendommene sine. Hvis dere faktisk arver dem kan dere begynne å krangle om hvem som skal ha hva da.

Anonymkode: 916e0...3c0

Det er foreldrene som har startet diskusjonen. De ønsler at vi blir enige om det før den tiden kommer.

Anonymkode: cddfe...6b8

[Nyttårs barn]

Kjære deg HI er enig med de som sier at hovedproblemet her er forskjellsbehandlingen. Det er utrolig kjipt av faren din å ha akseptert at dette har pågått. Noen ganger er jeg glad jeg er enebarn altså.

Men om han har hjemmeboende barn så kan du nok ikke unngå at det "drypper på dem" faren din og kona har sikkert også bedre økonomi enn når du vokste opp. Hva mener du han skal gjøre, kan han ta over hytta nå som eneeier?

Dette er jo noe av problemet med slike verdifulle hytter at de blir så dyre at folk ikke har råd til å beholde dem i familien.

Jeg tror du må akseptere det som har hendt, lettere sagt enn gjort det vet jeg. Det høres ut som om du har klart deg bra i livet til tross for det som har vært.