Gå til innhold

Stefamilie og konfirmasjon


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mitt stebarn skal ha konfirmasjon til høsten. Jeg har vært sammen med hans far i tolv år og vi har tre barn sammen. 

Han bor hos oss 50%.

Og nå har han og hans mor funnet ut at jeg og barna ikke skal inviteres i konfirmasjon. 

Jeg er egentlig bare glad for å slippe, men hans søsken er veldig skuffet. Så da har jeg tenkt litt over situasjonen og kommet fram til at dette kan jo ikke være innafor?

Hva synes dere?

Faren skal egentlig betale halvparten av selskapet, men har sagt at det kommer han ikke til og gjøre om ikke alle blir invitert. 

 

Anonymkode: d6504...a6a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men mener egentlig konfirmanten dette? Har dere ett godt forhold?

Jeg mener ikke dette er innafor

Anonymkode: f45cd...058

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men mener egentlig konfirmanten dette? Har dere ett godt forhold?

Jeg mener ikke dette er innafor

Anonymkode: f45cd...058

Jeg tror nok ikke han har kommet på dette selv, nei. 

Vi har et ok forhold vil jeg si. Var nok bedre før. Det har vært turbulente tider det siste, med testing av grenser og litt ungdomsopprør. Så forholdet er ikke veldig hjertelig for tiden om jeg skal være helt ærlig, men jeg er jo glad i han. 

Anonymkode: d6504...a6a

Skrevet

Veldig spesielt at dere ikke er bedt. Egentlig sjokkert. Det er søskene ! Veldig veldig rart. Typisk bioforeldre som tenker ego. 

Søstern/ halvsøster egentlig, min skal konfirmeres nå. Skandale hvis vi 4 haøvsøstrene ikke blir bedt ! Vi er selvskrevne gjester. Har ikke tenkt tanken engang på at ikke vi er bedt

Anonymkode: 84bd2...ace

Skrevet

Er du virkelig glad for å ikke være med å feire konfirmasjonen til et barn du har bodd sammen med halve tiden i 12 år? Har dere et veldig dårlig forhold? I en vanlig familie tenker jeg at han burde være omtrent som en sønn for deg, mye nærmere enn en nevø i det minste.

Hvis du faktisk ikke er glad i gutten forstår jeg godt at du ikke blir invitert, men søsknene synes jeg det er rarere med.

Anonymkode: d9e37...d54

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du virkelig glad for å ikke være med å feire konfirmasjonen til et barn du har bodd sammen med halve tiden i 12 år? Har dere et veldig dårlig forhold? I en vanlig familie tenker jeg at han burde være omtrent som en sønn for deg, mye nærmere enn en nevø i det minste.

Hvis du faktisk ikke er glad i gutten forstår jeg godt at du ikke blir invitert, men søsknene synes jeg det er rarere med.

Anonymkode: d9e37...d54

Ja, med hånden på hjertet kan jeg si at jeg er glad for å slippe. Slippe å sitte i mange timer i samme rom som moren hans. Hun har laget så mye styr for oss, og jeg er drittlei hele dama. 

Men jeg hadde tenkt å gå, og hadde tenkt og gjøre sure miner til slett spill. 

Og ja, jeg er glad i gutten, men vårt forhold er ikke så bra nå. Han synes vi er veldig strenge med han for tiden. 

Anonymkode: d6504...a6a

Skrevet

Veldig merkelig du/dere ikke er invitert. Har også hatt et turbulent forhold til stebarnas mor, men vi har alltid blitt invitert i konfirmasjon. Siste blir konfirmert nå om noen uker. Aldri vært snakk om at vi ikke blir invitert. Jeg skjønner godt følelsen du sitter med at det er helt greit å ikke bli invitert når ting er og har vært som de er. Hadde tenkt det samme selv, men som med deg hadde barna mine blitt særdeles skuffet om de ikke fikk komme. 

Kan far ta en prat med konfirmanten å høre hva i alle dager som skjer? Man har jo turbulente tider med sine foreldre også, men man har da ikke et valg om å utelukke de fra slike ting ellers🙈 

Anonymkode: 81ac4...cd4

Skrevet

Mitt stebarn skal konfirmeres neste år, og jeg har egentlig i bakhodet at noe lignende kan skje her. Stebarn og jeg har ikke det beste forholdet, og moren hater meg (pga samboer sa bare ha og ja til henne før jeg kom inn i bildet, men nå stiller han litt krav og har egne meninger om ting).

Det jeg har tenkt, er at det er ikke så farlig om ikke jeg blir bedt (selv om jeg legger vekt på i oppdragelsen av egne barn at de ikke skal være bitre og ekskluderende), men jeg kommer til å si til samboeren at han får kjempe for at halvsøsken og stesøsken blir bedt. Disse er stebarnet veldig glad i, og jeg vet at det kommer fra mor om ikke disse blir inkludert.

Hva med resten av familien til far, er de bedt? (besteforeldrene etc) 

Anonymkode: b43ea...0a3

Skrevet
59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mitt stebarn skal konfirmeres neste år, og jeg har egentlig i bakhodet at noe lignende kan skje her. Stebarn og jeg har ikke det beste forholdet, og moren hater meg (pga samboer sa bare ha og ja til henne før jeg kom inn i bildet, men nå stiller han litt krav og har egne meninger om ting).

Det jeg har tenkt, er at det er ikke så farlig om ikke jeg blir bedt (selv om jeg legger vekt på i oppdragelsen av egne barn at de ikke skal være bitre og ekskluderende), men jeg kommer til å si til samboeren at han får kjempe for at halvsøsken og stesøsken blir bedt. Disse er stebarnet veldig glad i, og jeg vet at det kommer fra mor om ikke disse blir inkludert.

Hva med resten av familien til far, er de bedt? (besteforeldrene etc) 

Anonymkode: b43ea...0a3

Din man har egne meninger nå, eller dine meninger?

Skrevet
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, med hånden på hjertet kan jeg si at jeg er glad for å slippe. Slippe å sitte i mange timer i samme rom som moren hans. Hun har laget så mye styr for oss, og jeg er drittlei hele dama. 

Men jeg hadde tenkt å gå, og hadde tenkt og gjøre sure miner til slett spill. 

Og ja, jeg er glad i gutten, men vårt forhold er ikke så bra nå. Han synes vi er veldig strenge med han for tiden. 

Anonymkode: d6504...a6a

Hun er sikkert drittlei deg også 

Anonymkode: d83e7...4c4

Skrevet
1 time siden, Evablaum skrev:

Din man har egne meninger nå, eller dine meninger?

Han har forsåvidt hatt egne meninger hele tiden, men ikke følt at han har noe han skulle sagt ovenfor mor. Ikke så rart, da hun simpelthen har fortalt han hvordan det skal være, uten rom for innspill fra han. 

Men ja, noen av innspillene hans som hun må tåle nå, kommer også fra meg, og er et resultat av at han nå har et liv som ikke kan formes etter hennes ønsker til enhver tid. Før har han vært ungkar uten andre forpliktelser og uten mot til å hevde egne ønsker, nå har han flere barn og en hverdag med mange forpliktelser.

Anonymkode: b43ea...0a3

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hun er sikkert drittlei deg også 

Anonymkode: d83e7...4c4

Det er hun nok, men det er da ikke mitt problem? Jeg har gjort alt jeg kan for å inkludere han i min familie, så det føler jo litt kjipt å bli totalt ekskludert fra hans.

 

hi

Anonymkode: d6504...a6a

Skrevet

Synes ikke dette er greit. Kunne forstått det om dere var nye som par, men har dere vært sammen i 12 år og har barn sammen så hører det ikke noe steds hjemme.

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er hun nok, men det er da ikke mitt problem? Jeg har gjort alt jeg kan for å inkludere han i min familie, så det føler jo litt kjipt å bli totalt ekskludert fra hans.

 

hi

Anonymkode: d6504...a6a

Det er tydeligvis ditt problem, da det er du som lager en tråd om det her inne

Skrevet

Stakkars, stakkars gutt! Og slem mor som bryter familien hans opp i uforenelige biter som ikke kan møtes. Dette synes jeg er LANGT over grensen for hva en mor kan gjøre mot barnet sitt. Søsken!!!

Anonymkode: 16b25...48c

Skrevet

skjønner mor ikke ønsker og invitere far ,ny samboer og barn

Anonymkode: 799d7...5d6

Skrevet
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

skjønner mor ikke ønsker og invitere far ,ny samboer og barn

Anonymkode: 799d7...5d6

Nek!

Anonymkode: d2a78...f5a

Skrevet
32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

skjønner mor ikke ønsker og invitere far ,ny samboer og barn

Anonymkode: 799d7...5d6

Det er ikke mors fest.

Anonymkode: aa9ac...842

Skrevet

Her bor barnet mest hos meg, etter mange år med 50/50. Frem til for et års tid siden hadde han sporadisk samvær. Jeg hadde jo selvsagt tenkt å invitere både nye samboeren og barna dems! Nå løser det seg selv ved at ikke barnet vil ha noen av de der da, men det er jo meget spesielt at dere ikke er invitert. Hadde dere blitt sammen i fjor så ja, men etter 12 år??

Anonymkode: 7f4a3...522

Skrevet

Og hva forholdet ditt til sønnen angår:... han er tenåring. Det er vanlig. Har det ikke så jevt med ungen min om dagen jeg heller, men vi må jo bare stå i det!

Anonymkode: 7f4a3...522

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...