Fikk aldri barn nr. 3, vil sorgen noen gang forsvinne?

[Anonym bruker]

Jeg ønsker(t) meg 3 barn, men min mann sa stopp etter 2. Jeg kommer ikke over sorgen. Jeg er straks 40, og minste barnet er 12 år, så nå prøver jeg å forsone meg med at det aldri ble noen nr. 3. Men det går ikke. Vil det gå over? Hva gjør jeg. Dette gjør meg deprimert/gal. Jeg prøver å skjule det, men i hode mitt dukker det opp HELE tiden.

Anonymkode: dfcb6...be9

[Anonym bruker]

Du må bare prøve å omstille deg.

Det er mange ordtak på dette, veien blir til mens man går osv, ting blir ikke alltid som man hadde drømt om eller planlagt. Livet tar svinger og ting skjer, og da må vi tilpasse oss og gjøre det beste ut av livet sånn som det har blitt.

Det gjelder oss alle, men det handler ofte om forskjellige ting. 

For deg var det det barnet du ikke fikk

For meg var det at jeg ble kronisk syk og ufør

For søsteren min var det utdanningen og jobben som ble annerledes enn hun hadde trodd/ønsket

Svigerinnen min som elsker å bake fikk cøliaki

Naboen her fikk et multihandikappet barn

En 42 år gammel mann jeg kjenner falt død om med hjertestans på en joggetur, livet ble ikke akkurat som planlagt for hans kone og to små barn.

Sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige, det er få av oss som opplever at livet ble akkurat sånn som vi hadde drømt om, at vi fikk alt vi hadde planlagt vi skulle ha.

Din sorg er at du fikk bare to barn selv om du ønsket deg fire, og det er helt greit at du har sørget over det. Men du kan ikke grave deg ned i den sorgen! Livet er tross alt helt okei, du må se fremover og gjøre det beste ut av det. 

Kanskje trenger du samtalehjelp for å riste av deg den sorgen, snakk med legen din, men mest sannsynlig klarer du den jobben selv, for du vet jo selv innerst inne at et tredje barn ikke er det som er avgjørende for et godt liv eller ikke.

Anonymkode: 77220...a4a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du må bare prøve å omstille deg.

Det er mange ordtak på dette, veien blir til mens man går osv, ting blir ikke alltid som man hadde drømt om eller planlagt. Livet tar svinger og ting skjer, og da må vi tilpasse oss og gjøre det beste ut av livet sånn som det har blitt.

Det gjelder oss alle, men det handler ofte om forskjellige ting. 

For deg var det det barnet du ikke fikk

For meg var det at jeg ble kronisk syk og ufør

For søsteren min var det utdanningen og jobben som ble annerledes enn hun hadde trodd/ønsket

Svigerinnen min som elsker å bake fikk cøliaki

Naboen her fikk et multihandikappet barn

En 42 år gammel mann jeg kjenner falt død om med hjertestans på en joggetur, livet ble ikke akkurat som planlagt for hans kone og to små barn.

Sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige, det er få av oss som opplever at livet ble akkurat sånn som vi hadde drømt om, at vi fikk alt vi hadde planlagt vi skulle ha.

Din sorg er at du fikk bare to barn selv om du ønsket deg fire, og det er helt greit at du har sørget over det. Men du kan ikke grave deg ned i den sorgen! Livet er tross alt helt okei, du må se fremover og gjøre det beste ut av det. 

Kanskje trenger du samtalehjelp for å riste av deg den sorgen, snakk med legen din, men mest sannsynlig klarer du den jobben selv, for du vet jo selv innerst inne at et tredje barn ikke er det som er avgjørende for et godt liv eller ikke.

Anonymkode: 77220...a4a

Dette er kanskje det beste svaret jeg har lest her inne noen gang!

Og du HI. Livet med 3 barn er ikke nødvendigvis så rosenrødt... Jeg kjente på det samme, at jeg bare MÅTTE ha et tredje barn. Så jeg fikk det. Og livet ble snudd på hodet over natta!

Anonymkode: 10326...e8f

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må bare prøve å omstille deg.

Det er mange ordtak på dette, veien blir til mens man går osv, ting blir ikke alltid som man hadde drømt om eller planlagt. Livet tar svinger og ting skjer, og da må vi tilpasse oss og gjøre det beste ut av livet sånn som det har blitt.

Det gjelder oss alle, men det handler ofte om forskjellige ting. 

For deg var det det barnet du ikke fikk

For meg var det at jeg ble kronisk syk og ufør

For søsteren min var det utdanningen og jobben som ble annerledes enn hun hadde trodd/ønsket

Svigerinnen min som elsker å bake fikk cøliaki

Naboen her fikk et multihandikappet barn

En 42 år gammel mann jeg kjenner falt død om med hjertestans på en joggetur, livet ble ikke akkurat som planlagt for hans kone og to små barn.

Sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige, det er få av oss som opplever at livet ble akkurat sånn som vi hadde drømt om, at vi fikk alt vi hadde planlagt vi skulle ha.

Din sorg er at du fikk bare to barn selv om du ønsket deg fire, og det er helt greit at du har sørget over det. Men du kan ikke grave deg ned i den sorgen! Livet er tross alt helt okei, du må se fremover og gjøre det beste ut av det. 

Kanskje trenger du samtalehjelp for å riste av deg den sorgen, snakk med legen din, men mest sannsynlig klarer du den jobben selv, for du vet jo selv innerst inne at et tredje barn ikke er det som er avgjørende for et godt liv eller ikke.

Anonymkode: 77220...a4a

Anonymkode: dfcb6...be9

[Anonym bruker]

Når det gjelder det tredje barnet,det toget har ennå ikke gått. Om mannen din ombestemmer seg nå,så kan dere ennå rekke tredjemann.

Ellers, man får ikke alt man ønsker seg og livet blir ikke slik en har planlagt. Vi har fått tredjemann og livet er herlig egentlig. Fint svangerskap,herlig permisjon,godgutt. Jeg ville aldri forestilt meg å være mor til 3 gutter!

Anonymkode: 907cb...007

[Anonym bruker]

Du velger hva du vil fokusere på, Hi. Du velger å fokusere på det du ikke har fremfor det du faktisk har. Du er rik, du velger å fokusere på én ting du ikke har.

Jeg synes du skal få hjelp til å bearbeide disse følelsene og tankene.

Ang. listen til første som svarte... jeg er den som ikke får barn, som har fått kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe med det jeg jobbet hardt for i mange år for å bli dyktig i, økonomi deretter, og har i tillegg fått allergi mot gluten og melk... for å nevne noe... Jeg kunne fint valgt å gjøre meg selv gal og deprimert ved å fokusere på alt jeg ikke har. Jeg velger helt bevisst å fokusere på det jeg har. Det er svært lite, men jeg velger heller å leve og fokusere på det jeg kan finne av positive ting enn det negative. Enkelt? Nei, men det har med å akseptere situasjonen og livet som det er og gjøre det beste ut av det man har.

Ditt alternativ er jo å skille deg, se de to barna du har mindre, og håpe du treffer en mann som vil ha et barn med deg, eller du kan dra til Danmark for å få det tredje barnet. Ingenting stopper deg å velge dette om du ønsker deg det nok... Og om du ikke velger å gjøre det som skal til, da må du akseptere ditt valg og slutte å være bitter på mannen din og livet generelt og ødelegge deg selv. Begynn å sette pris på det livet du faktisk har og fokusere på fordelene med det.

Anonymkode: 488ae...01a

[Anonym bruker]

Er det for seint da? Jeg er 40 år og har endelig fått fast jobb. Nå blir det nr. 3 hvis vi får det til. 😊😊😊

Anonymkode: 26ad0...324

[Anonym bruker]

Her er et dikt jeg fant, et nydelig dikt, akkurat i dette tilfellet handler det om å få et handikappet barn, men det kan overføres til mange andre situasjoner.

http://www.upsanddownsbaerum.no/nederland.html

Anonymkode: 60510...2f7