Hvor stor forskjell var det fra 2 til 3 barn?

[Anonym bruker]

 

Er i tenkeboksen. Men synes det er veldig vanskelig og komme til en beslutning. 

Hvorfor gikk dere for tredjemann?

hvorfor stoppet dere på 2? 

Ønsker både positivt og negativt med det. 

Søsken blir 3 og 5 dette året. 

Ønsker å starte prøving til høsten av vis vi går for tredjemann.

 

 

Anonymkode: 94cba...63d

[Anonym bruker]

Dette lurer vi på også! 30 uker på vei med tredjemann... Søsken er 2 og 6 år gamle. Tror det blir kjempekjekt, men er jo selvsagt lettere skrekkslagne også. 

Anonymkode: 54d7a...9f6

[Anonym bruker]

Tredjemann velter lasset, er det noe som heter, og det stemte for oss. 

Vi hadde to rolige, søte barn på 4 og 1,5 år da tredjemann meldte sin ankomst, og han var stikk motsatt av søsknene sine. Sint, utilpass, skrikete og voldelig. Han slo når han ikke fikk det som han ville, og skrek og kastet ting hvis han ar uenig. De to eldste ble konstant satt i annen rekke, da alt fokuset vårt måtte være på tredjemann til enhver tid. 

Nå er han blitt 4 år, og ting går bedre. Men for å være ærlig, har det vært et blodslit. Både pappaen og jeg har tid tider vurdert å rømme, og vi har aldri hatt tid til hverandre. Tenk dere nøye om sier jeg.

Anonymkode: 32c5a...51d

[Anonym bruker]

Vi har tre barn med tre år i aldersforskjell mellom alle. Tredjemann har så langt vært den «enkleste». Smilte og sov fra han var født, nå er han to år. Han henger bare med på alt vi gjør, ikke noe stress med en ekstra. 

 Nr to veltet (velter!) derimot lasset for oss. Hun har vært aktiv, smart, og sta som et esel fra dag 1. (Hun fikk energien fra far og staheten fra mor 😅) Så det er der energien min har en tendens til å fordufte,  ikke med nr tre. 

Anonymkode: a2972...a20

[Anonym bruker]

Aner ikke forskjellen på 2-3, vi gikk fra 1-3, hadde ikke tid til nr 1 første to årene.

Anonymkode: 5d5b6...dd0

[Anonym bruker]

Tredjemann veltet definitivt lasset her og. Som hun over skriver fikk jeg ikke tid til de to eldste søsknene de første 2 årene. Sistemann er en utrolig krevende type som fortsatt våkner i ett sett på natta som om han skulle vært en 3 mnd gammel baby (er 2 år nå). Men begynner å se litt lys i tunnelen. De leker utrolig bra sammen, så det begynner som smått å bli verdt alt slitet. Men det kostet nesten forholdet, vi jobber jo med det. Men tre unger har vært en kraftig ripe i lakken for oss.

Anonymkode: 3f6a7...dd8

[Anonym bruker]

Vi stoppet på to. Vi innså rett og slett at vi ikke har kapasitet til tre. De to vi har, krangler mye og spesielt den ene er veldig "på" – uselvstendig og trenger mye bekreftelse. I tillegg er den ene av oss kronisk syk, og vi innser våre begrensninger – vi har ikke nok å gi til en tredje. Jeg kunne aldri satt et barn til verden med mindre jeg var helt sikker på at jeg kunne gitt barnet det det trenger.

I tillegg kommer praktiske årsaker som størrelse på bolig, bil osv., men dette er ting man ordner hvis dersom man virkelig ønsker flere barn. 

Anonymkode: 1de6b...8b2

[Anonym bruker]

Bortsett fra de svært få nettene hvor brått alle ungene vil bare sove på armen min, har overgangen fra 2 til 3 gått knirkefritt. 

Nr 3 hos oss var en baby som bare spiste, smilte og sov,  og etter en nattugle og en kolikkunge var det en svært stor overgang å brått kunne sove på nettene. Det var vi ikke forberedt på. 😂

 

Våre er ikke tette da, nå er de 8, 5 og 2. Er sikkert slitsomt om man får dem tett. 

Anonymkode: 0a4b5...942

[Anonym bruker]

Nr 3 veltet lasset her. Angrer rett og slett. Hun er snart to, og vi er så sliten av henne. Hun sover dårlig om nettene, utrolig krevende og bestemt på dagtid, og selv om hun får mye omsorg, stimuli og kos, så ser jeg fremdeles ikke på henne som en velsignelse for familien dessverre. Jeg går selv til psykolog for å hjelp med mine negative følelser for henne, da jeg føler at hun ødelegger mitt forhold til mine andre barn.

Anonymkode: 62ab0...7df

[Anonym bruker]

I det daglige, med rutiner, stell ol var det ikke så stor forskjell. Det var barnetv, pannekaker, duplo på gulvet og lek, latter, skrik og søl fra før og en til endret ikke mye på det. Dessuten hadde vi så og si alt av utstyr, klær og leker og kjøpte nesten ikke noe nytt til minste. Men enkelte steder som f.eks i bilen merket vi forskjellen og ved bestilling av ferie, turer ol hvor vi plutselig ikke passet i kategorien "2 voksne+2 barn" lenger merkes det på priser. Det ble jo også et par år hvor det gikk mye penger hver måned på bhg og sfo.

Anonymkode: 4afdd...c0f

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Er i tenkeboksen. Men synes det er veldig vanskelig og komme til en beslutning. 

Hvorfor gikk dere for tredjemann?

hvorfor stoppet dere på 2? 

Ønsker både positivt og negativt med det. 

Søsken blir 3 og 5 dette året. 

Ønsker å starte prøving til høsten av vis vi går for tredjemann.

 

 

Anonymkode: 94cba...63d

Vi ønsket oss rett og slett en appåklatt, da vi var 21 og 22 når første kom og 24 og 25 når mellomste kom  fikk sistemann når de var 13 og 10

Anonymkode: 6f2e5...2f2

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nr 3 veltet lasset her. Angrer rett og slett. Hun er snart to, og vi er så sliten av henne. Hun sover dårlig om nettene, utrolig krevende og bestemt på dagtid, og selv om hun får mye omsorg, stimuli og kos, så ser jeg fremdeles ikke på henne som en velsignelse for familien dessverre. Jeg går selv til psykolog for å hjelp med mine negative følelser for henne, da jeg føler at hun ødelegger mitt forhold til mine andre barn.

Anonymkode: 62ab0...7df

Litt av et ansvar å legge på en 2 åring. Håper du får god hjelp og at det løser seg. 

Anonymkode: c6fb0...aa4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nr 3 veltet lasset her. Angrer rett og slett. Hun er snart to, og vi er så sliten av henne. Hun sover dårlig om nettene, utrolig krevende og bestemt på dagtid, og selv om hun får mye omsorg, stimuli og kos, så ser jeg fremdeles ikke på henne som en velsignelse for familien dessverre. Jeg går selv til psykolog for å hjelp med mine negative følelser for henne, da jeg føler at hun ødelegger mitt forhold til mine andre barn.

Anonymkode: 62ab0...7df

stakkars liten

Anonymkode: 6f2e5...2f2

[Anonym bruker]

Vi har fire barn. 

Da tredjemann kom var de to første 8 og 2 år. Overgangen til nr 3 var utelukkende positiv. Nr 2 sov omtrent hele første leveår og alt var faktisk rosenrødt. Kan ikke huske at hun skrek noe som helst som baby så jeg var jo allerede "uthvilt" når hun kom. Nr 3 ble født og var lik nr 2  Ingen søskensjalusi heller. 

MEN! Det er et stort men! Nr 1 hadde kolikk, refluks og en haug med andre utfordringer/lidelser. Ikke bare første leveår. Vi som foreldre måtte jobbe knallhardt hver eneste dag i oppdragerrollen. Det var et helvetes slit. Hadde nr 1 kommet som nr 3 kunne det nok endt i skilsmisse, psykiske lidelser og det som verre er.

Anonymkode: 54391...f6e

[Anonym bruker]

Vi ønsket oss tre barn fra begynnelsen. 

Nr en og to var to tette 14 måneder mellom dem. Det var jobb da de var mindre. Begge oss måtte være involvert 24 timer i døgnet. I tillegg var mora mi alvorlig syk da de var babyer,noe som Satte enda mer press på familielivet,men det hele plutselig løsnet. Barna ble større,mora ble bedre. Plutselig var vi mer fri,sov bedre. Vi fikk tredjemann som er en rolig liten fyr. Forskjellen mellom to tette babyer og en baby er stor. Hele svangerskapet og permisjonen og barselen gikk som en drøm. Absolutt anbefales!

Ja,vi har merket på sommerferie reiser at vi passer ikke helt inn men det finnes alltid løsninger.

Dere må se forskjellen mellom barna og hva slags løsninger i hverdagen dere har. De store gutta mine første og andre klasse så de har sin hverdag og de har hverandre. Ergo ingen sjalusi.

Foreldrene mine hjelper oss veldig mye ved å ta de to eldre i helger og hopper ellers inn om det trengs.

De store gutta vokste ut av barnestoler i bilen og er nå på pute, helt greit med plass. De ønsker å dele rom sålangt.

Jeg tror at det er mer vanskelig nå andremann og tredjemann er tette i alder,slik det er hos min kusine.

Jeg har flere venninner som har tre barn og kan sverge på at det er de beste venner i voksen alder jeg har. Om jeg har ett problem,prøver de å løse det,de forstår,de skjønner de dømmer ikkeog prøver ikke å vinkle inn sitt syn på problemet. Løsningsorienterte folk.

Anonymkode: f923a...eda

[Anonym bruker]

Syns ikke det var noe særlig forskjell på to og tre. Da hadde vi alle rutiner etablert og tredjemann bare gled på plass  

Anonymkode: 9b711...a7a