Dere som har/Har hatt en affære/elsker/elskerinne

[Anonym bruker]

Hvor lenge varte Det? Hvordan endte det? God eller dårlig opplevelse? Hvordan var forholdet til partneren deres?

Anonymkode: f751c...d66

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvor lenge varte Det? Hvordan endte det? God eller dårlig opplevelse? Hvordan var forholdet til partneren deres?

Anonymkode: f751c...d66

Jeg har hatt følelser for en god venn.. men har undertrykket dem. 

En kveld vi hadde vært ute sammen endte det med at jeg sov over. Vi kysset men ikke noe mer.

Det endte med at jeg brøt kontakten med ham. Så nå sitter jeg igjen med dårlig samvittighet, en knekk i selvbildet og minus en kompis..

Anonymkode: fedee...fa0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt følelser for en god venn.. men har undertrykket dem. 

En kveld vi hadde vært ute sammen endte det med at jeg sov over. Vi kysset men ikke noe mer.

Det endte med at jeg brøt kontakten med ham. Så nå sitter jeg igjen med dårlig samvittighet, en knekk i selvbildet og minus en kompis..

Anonymkode: fedee...fa0

Og forholdet til mannen er ikke så bra. Vi er egentlig ikke kjærester lengre.. 

Opplevelsen jeg hadde av å være så desperat etter positive bekreftelser og nærhet gjør at jeg nå ser behovet for å jobbe med forholdet.

Ting har liksom bare hanglet avgårde og jeg har søkt bekreftelse andre steder. 

Anonymkode: fedee...fa0

[Anonym bruker]

Jeg har en elsker nå. Hatt det i ca 4 måneder. Det fungerer veldig fint for min del og jeg føler at det er helt perfekt.

Har ikke så bra forhold til samboer akkurat nå og tror faktisk at vi nærmer oss ett brudd. Han vet ikke om elskeren min.

Anonymkode: 3af23...871

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en elsker nå. Hatt det i ca 4 måneder. Det fungerer veldig fint for min del og jeg føler at det er helt perfekt.

Har ikke så bra forhold til samboer akkurat nå og tror faktisk at vi nærmer oss ett brudd. Han vet ikke om elskeren min.

Anonymkode: 3af23...871

Hvorfor i helvete avslutter du ikke forholdet til samboeren før du starter et nytt. Det er direkte respektløst. 

Anonymkode: e3f6e...354

[Anonym bruker]

På 3.4.2018 den 8.45, Anonym bruker skrev:

Hvor lenge varte Det? Hvordan endte det? God eller dårlig opplevelse? Hvordan var forholdet til partneren deres?

Anonymkode: f751c...d66

Hvis du har behov for en elsker så avslutt forholdet ditt først. Eventuelt vær ærlig og si at du ønsker et åpent forhold. Ikke vær en drittlei som fører partneren bak lyset. 

Anonymkode: e3f6e...354

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i helvete avslutter du ikke forholdet til samboeren før du starter et nytt. Det er direkte respektløst. 

Anonymkode: e3f6e...354

Det har da virkelig ikke du noe med! 

Anonymkode: 3af23...871

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du har behov for en elsker så avslutt forholdet ditt først. Eventuelt vær ærlig og si at du ønsker et åpent forhold. Ikke vær en drittlei som fører partneren bak lyset. 

Anonymkode: e3f6e...354

Slapp av da! Skjønner meg ikke på folk som blir så eitrande sure over fremmede menneskers utroskap! Det angår jo ikke deg!

Anonymkode: e4744...8c3

[Anonym bruker]

Jeg hadde en «elsker» de siste ukene i mitt tidligere bedritne ekteskap... mitt daværende forhold var fullt av psykisk vold og fyll, hadde jeg ikke truffet elskeren min så hadde jeg aldri klart å komme meg ut.. 

 

idag er jeg og tidligere elsker gift på 7 året og har to barn sammen ❤️

Anonymkode: 50b8f...e8c

[Anonym bruker]

Jeg hadde et tragisk ekteskap i årevis da jeg helt uventet ble forelsket i en kollega jeg hadde kjent lenge. Vi holdt det hemmelig 3-4 mnd før vi bestemte oss for å avslutte mitt ekteskap og hans samboerskap og satse på hverandre. Det var en fin, men også vanskelig periode siden det er så mange valg som skal taes og brikker som må på plass. Nå har vi vært sammen nesten 2 år, og flytter snart inn i nytt hus vi har kjøpt sammen. Barn har vi valgt å ikke få sammen, siden jeg har to og han tre fra før. Livet er veldig bra nå.

Anonymkode: faadc...9f5

[Anonym bruker]

Jeg hadde et periodisk forhold til en kollega av og på ("etter behov") i flere år. Han var singel, jeg hadde samboer. 

Min samboer hadde veldig liten sexlyst, og veldig liten trang til å "være kjærester" overhodet. Kyss, sex, kos, oppmerksomhet, samtale, latter, berøring - alt dette ble ganske gjerrig delt ut etter hans forgodtbefinnende. Han hadde nok sine grunner, men for meg var det den langsomme sultedøden.

Jeg flyttet ikke fra ham likevel. Sønnen min trengte pappaen sin, det fikk han mens vi bodde sammen. Men jeg trengte nærhet og varme, det fikk jeg ikke. 

Min forhenværende elsker er fortsatt en av mine beste venner. Han har giftet seg og fått barn, og jeg er mye sammen med hele familien. Jeg har ingen bitterhet eller noe vondt å si om ham. Han var og er en lojal venn, og vi ga hverandre mye i en tung tid da vi begge var ensomme.

Anonymkode: 133e6...e66

[Anonym bruker]

.Ingen elsker, men har jevnlig

Anonymkode: a6c83...6b7

[Anonym bruker]

Vær så snill dere som eeeeelsker å dømme andre, lag dere en egen tråd der dere sitter og dømmer og forteller om hvor fantastisk flinke dere er som aaaldri har gjort noe galt i heeele deres liv, og hvor ille og forferdelige folk som ikke velger å leve som dere er.

Så kan vi umoralske syndige mennesker få ha denne tråden ifred. Okei? Diel?

Anonymkode: 521e5...9f5

[Anonym bruker]

Jeg var utro i mitt forrige ekteskap. Det var dårlig og jeg mente jeg hadde «rett» til å ha god sex, siden mannen min ikke ville jobbe med saken. Vi gled mer og mer fra hverandre men jeg var aldri i tvil om ar jeg ville beholde kjernefamilien. Inntil den dagen HAN stakk (til pass for meg). Min eks-mann. Jeg var sjokkert og hadde to år i et mildt helvete med brudd og alt det medfører. I dag er jeg i et nytt forhold og jeg vet med sikkerhet at jeg aldri vil være utro. Never. Fordi det tar mer enn det gir in the END. Vil man ha en elsker må man gjøre det slutt først. Pose og sekk-løsningen er elendig, du svikter og bedrar alle inkludert deg selv. 

Anonymkode: e46da...5a3

[Anonym bruker]

Jeg hadde en elsker på og av i 4 år. Samboer hadde da sviktet meg emosjonelt i 10 år. Elskeren min oppfylte alt jeg trengte av oppmerksomhet, vennskap, sex og spenning. Jeg forlot til slutt samboer. Men dessverre var elskeren min en 'player' som jeg etter hvert oppdaget at jeg ikke kunne satse på for fullt.

Jeg elsket elskeren min høyt, og han elsket meg også, men forholdet vårt var basert på feil grunnlag og dømt til å mislykkes uansett. Hadde jeg kunne skrudd tilbake tiden, hadde jeg dratt tidligere fra samboer.

Dere som dømmer; dere vet ikke hva det vil si å havne i en slik situasjon. Man tror ikke man er i stand til noe slikt, men sårbarhet og desperasjon kan føre til mange handlinger som man i utgangspunktet fordømmer. Mange tyr til alkohol og narkotika for å døyve ensomhet og tomhet inni seg; jeg tydde til utroskap. Jeg kommer aldri til å dømme andre som har gjort det, fordi jeg vet hvor meningsløst og vondt det er. Og jeg vet at vi alle, i bunn og grunn, bare vil oppleve kjærlighet. 

Anonymkode: a358b...6b3

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vær så snill dere som eeeeelsker å dømme andre, lag dere en egen tråd der dere sitter og dømmer og forteller om hvor fantastisk flinke dere er som aaaldri har gjort noe galt i heeele deres liv, og hvor ille og forferdelige folk som ikke velger å leve som dere er.

Så kan vi umoralske syndige mennesker få ha denne tråden ifred. Okei? Diel?

Anonymkode: 521e5...9f5

Helt greit det hvis dere "umoralske syndige" Hadde holdt dere unna oss så vi verken ble utsatt for dere i forhold eller ellers i livet. Men sån er det dessverre ikke. Og da vi må holde ut med dere får vel dere holde ut med innleggene våre:-) Nå skal man jo være såpas ærlig at ingen er perfekte og alle gjør feil. Kjenner mange som har vært utro og som har blitt sviktet. Tror uten unnak at både barn parkere og den utro hadde hatt en mindre smertefull periode følsemessig hvis man hadde vært ærlig nokk og avsluttet forholdet før man ble utro. Dessverre er ikke verden perfekt og vi mennesker er veldig egosentriske:-( 

Ps  må bare si at jeg ikke definerer sex med andre en partneren som utroskap hvis det er noe begge parter er blitt enige om. Ærligheten i et forhold er det aller viktigste!!!

Anonymkode: e3f6e...354

[Anonym bruker]

Hatt et forhold ved siden av et godt ekteskap i tolv år nå (gift i seksten). Det fungerer utmerket, faktisk.

Anonymkode: 73810...45d

[Anonym bruker]

På 03/04/2018 den 8.45, Anonym bruker skrev:

Hvor lenge varte Det? Hvordan endte det? God eller dårlig opplevelse? Hvordan var forholdet til partneren deres?

Anonymkode: f751c...d66

Forholdet til partner var godt da jeg begynte å være utro, men ble dårlig med tiden. Jeg møtte den andre mannen i to år, det var helt fantastisk. Jeg var stormforelsket, og er fortsatt like stormforelsket. Etter to år valgte jeg å gå fra han jeg var gift med. Jeg er i dag sammen med elskeren min. 

Anonymkode: 67e8c...d5a

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

.Ingen elsker, men har jevnlig

Anonymkode: a6c83...6b7

Oi, denne ble ikke helt ferdig ser jeg. Jeg har ingen elsker, men jeg "har" en jeg har en del kontakt med som jeg også har møtt noen ganger. Har "rotet" litt. Kjenner han litt fra før.  Min samboer gjennom 15 år vet ikke noe, og jeg kommer heller ikke til å fortelle han det. Jeg "kan" ikke gå fra han. Han sliter mye med en del ting, og jeg blir hos han pga det, samt de to barna våre. Det er dessverre ingen romantikk mellom meg og samboer, det har det ikke vært på mange år. Jeg er veldig glad i han og vi har det bra sånn hverdagslig sett. 

Det jeg har med han andre fyren, kaller jeg for overlevelse. Jeg vet det er galt, og at jeg burde bryte ut av samboerskapet, men jeg har kommet dit at dette er et bevisst valg. Folk kan gjerne si det de tenker om denne situasjonen, men jeg synes man skal vite svært mye om meg og mitt liv før man dømmer. 

Det er ikke en unnskyldning det jeg beskriver, men en forklaring. Jeg forteller ikke dette til noen andre, og synes det var godt å ventilere litt her. 

 

Anonymkode: a6c83...6b7

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Oi, denne ble ikke helt ferdig ser jeg. Jeg har ingen elsker, men jeg "har" en jeg har en del kontakt med som jeg også har møtt noen ganger. Har "rotet" litt. Kjenner han litt fra før.  Min samboer gjennom 15 år vet ikke noe, og jeg kommer heller ikke til å fortelle han det. Jeg "kan" ikke gå fra han. Han sliter mye med en del ting, og jeg blir hos han pga det, samt de to barna våre. Det er dessverre ingen romantikk mellom meg og samboer, det har det ikke vært på mange år. Jeg er veldig glad i han og vi har det bra sånn hverdagslig sett. 

Det jeg har med han andre fyren, kaller jeg for overlevelse. Jeg vet det er galt, og at jeg burde bryte ut av samboerskapet, men jeg har kommet dit at dette er et bevisst valg. Folk kan gjerne si det de tenker om denne situasjonen, men jeg synes man skal vite svært mye om meg og mitt liv før man dømmer. 

Det er ikke en unnskyldning det jeg beskriver, men en forklaring. Jeg forteller ikke dette til noen andre, og synes det var godt å ventilere litt her. 

 

Anonymkode: a6c83...6b7

Hei kan forstå at du føler du ikke kan forlate samboeren fordi han sliter med noe. Men har du tenkt på hva som skjer den dagen han oppdager det? Tror du enten bør prøve å få forholdet ditt på g igjen eller avslutte det på en ryddig måtte. Jo før jo heller. Det er snakk om å respekter samboer og unger og deg selv.  Tenk lit over hvordan du ønsker andre mennesker skal behandle deg selv. Tror nokk samboeren din merker mer en du tror, men kan være han lar tvilen komme deg til gode. Når det gjelder romantikk er det noe dere må jobbe med begge to hvis dere skal fortsette forholdet. Og velger dere å avslutte så husk at dere skal samarbeide om barna, og ved utroskap vil dette samarbeidet bli betydelig verre. Tenk på ungene, dere har tross alt satt dem til verden.

Anonymkode: e3f6e...354

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hatt et forhold ved siden av et godt ekteskap i tolv år nå (gift i seksten). Det fungerer utmerket, faktisk.

Anonymkode: 73810...45d

Hvorfor? Kan dere ikke da heller være ærlige om det så begge parter kan ha en elsker hvis dette er så bra? Det er ikke et godt ekteskap hvis det ikke er ærlighet.

Anonymkode: e3f6e...354

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hatt et forhold ved siden av et godt ekteskap i tolv år nå (gift i seksten). Det fungerer utmerket, faktisk.

Anonymkode: 73810...45d

Og det fungerer utmerket for mannen/kona du er gift med og?

Anonymkode: 16f36...2b5

[Anonym bruker]

Var utro mot min tidligere samboer og far til mitt barn. Varte bare et par mnd så skjønte jeg at jeg måtte ut av det forholdet jeg var i. Det var ikke noe godt forhold! 12 år senere er jeg gift med mannen jeg lå med den gang 

Anonymkode: 687f1...7c3

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei kan forstå at du føler du ikke kan forlate samboeren fordi han sliter med noe. Men har du tenkt på hva som skjer den dagen han oppdager det? Tror du enten bør prøve å få forholdet ditt på g igjen eller avslutte det på en ryddig måtte. Jo før jo heller. Det er snakk om å respekter samboer og unger og deg selv.  Tenk lit over hvordan du ønsker andre mennesker skal behandle deg selv. Tror nokk samboeren din merker mer en du tror, men kan være han lar tvilen komme deg til gode. Når det gjelder romantikk er det noe dere må jobbe med begge to hvis dere skal fortsette forholdet. Og velger dere å avslutte så husk at dere skal samarbeide om barna, og ved utroskap vil dette samarbeidet bli betydelig verre. Tenk på ungene, dere har tross alt satt dem til verden.

Anonymkode: e3f6e...354

Jeg skjønner godt hva du mener og er på de fleste måter enig. 

Det hører også med til historien at han også har "sitt" på si. Jeg vet ikke hvem det er eller konkret hva som foregår, men jeg vet med sikkerhet at det er noe. Og merkelig nok så synes jeg det er greit. Ikke at det hjelper på her altså, men slik er det nå. 

Jeg har valgt å bli, hvert fall til ungene er store; da går jeg nok. Men for nå må ting bare være som de er. Det er veldig mye mer her som jeg ikke forteller, som gjør at jeg ikke føler jeg kan gå nå. 

Anonymkode: a6c83...6b7

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner godt hva du mener og er på de fleste måter enig. 

Det hører også med til historien at han også har "sitt" på si. Jeg vet ikke hvem det er eller konkret hva som foregår, men jeg vet med sikkerhet at det er noe. Og merkelig nok så synes jeg det er greit. Ikke at det hjelper på her altså, men slik er det nå. 

Jeg har valgt å bli, hvert fall til ungene er store; da går jeg nok. Men for nå må ting bare være som de er. Det er veldig mye mer her som jeg ikke forteller, som gjør at jeg ikke føler jeg kan gå nå. 

Anonymkode: a6c83...6b7

Har begge to sitt  på si så er det jo bare å være ærlig om det. Så må dere finne ut av det. Når det gjelder ungene så tror jeg ikke de blir "stor" nokk til å takle et brudd. Kjenner flere barn av skilte som desverre har "klikket" for etter at foreldrene skilte seg etter de flyttet ut. Tror her det er bedre at dere som foreldre har god tone mellom dere og at barna ikke blir den lidende parten for at dere ikke ønsker å leve sammen.

Tror der trenger å snakke sammen og finne ut hva dere hvil og hvordan. Vær 100% ærlig.

Anonymkode: e3f6e...354