Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #1 Skrevet 29. mars 2018 Jeg vet det ikke finnes noe fasit, men hva har dere erfart? Lungekreft diagnostisert for et år siden, med spredning til 2 lymfer. Nå for 4 mnd siden diagnostisert med spredning til hjernen og skjelettet. Hvor lenge kan man håpe at man overlever slikt? Strålet, og medikamentelt behandlet, men behandling ble seponert for én mnd siden.... Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #2 Skrevet 29. mars 2018 Så leit å høre. 😐 jeg jobber selv med lumgekreftpasienter, og det er store individuelle forskjeller, så vanskelig å gi et svar på slike spørsmål synes jeg. For noen går det veldig fort, Altså noen få uker. Mens andre kan leve i flere måneder. Anonymkode: cafd5...2a7
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #3 Skrevet 29. mars 2018 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Så leit å høre. 😐 jeg jobber selv med lumgekreftpasienter, og det er store individuelle forskjeller, så vanskelig å gi et svar på slike spørsmål synes jeg. For noen går det veldig fort, Altså noen få uker. Mens andre kan leve i flere måneder. Anonymkode: cafd5...2a7 Takk for svar. Hva er «flere måneder»? Og er det etter påvist grad 4? Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #4 Skrevet 29. mars 2018 Min mor levde med full spredning (hjerne, skjelett osv) i to år, men hun var veldig dårlig disse to årene. Dette var i utgangspunktet brystkreft, ikke lungekreft. Det er helt umulig å si, men legene til vedkommende har kanskje noen indikasjoner på hva dere kan forvente? klem 😘 Anonymkode: 862cf...ff4
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #5 Skrevet 29. mars 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Min mor levde med full spredning (hjerne, skjelett osv) i to år, men hun var veldig dårlig disse to årene. Dette var i utgangspunktet brystkreft, ikke lungekreft. Det er helt umulig å si, men legene til vedkommende har kanskje noen indikasjoner på hva dere kan forvente? klem 😘 Anonymkode: 862cf...ff4 Så leit å høre om moren din ❤️ Legene sier ingenting... og all medikamentelt behandling er avsluttet pga bivirkninger, uten noe videre plan... så kanskje de tenker det ikke er mer å gjøre 😔 Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #6 Skrevet 29. mars 2018 32 minutter siden, Anonym bruker skrev: Så leit å høre. 😐 jeg jobber selv med lumgekreftpasienter, og det er store individuelle forskjeller, så vanskelig å gi et svar på slike spørsmål synes jeg. For noen går det veldig fort, Altså noen få uker. Mens andre kan leve i flere måneder. Anonymkode: cafd5...2a7 Meg som skrev dette! Det blir vill gjetning av meg å skulle si noe mer spesifikt enn dette. Men det jeg oftest erfarer er at det gjerne går under et år fra behandlingen er avsluttet. Den er avsluttet av en grunn (pasienten tåler ikke behandling, eller kreften responderer ikke?). Men hvordan har personen det Nå? Sengeliggende? Aktiv? Spiser? Drikker? Infeksjon? Alt dette spiller inn ❤ Anonymkode: cafd5...2a7
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #7 Skrevet 29. mars 2018 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Meg som skrev dette! Det blir vill gjetning av meg å skulle si noe mer spesifikt enn dette. Men det jeg oftest erfarer er at det gjerne går under et år fra behandlingen er avsluttet. Den er avsluttet av en grunn (pasienten tåler ikke behandling, eller kreften responderer ikke?). Men hvordan har personen det Nå? Sengeliggende? Aktiv? Spiser? Drikker? Infeksjon? Alt dette spiller inn ❤ Anonymkode: cafd5...2a7 Det må også sies at jeg jobber på sykehus og ser altså kun de som er så syke at de er innlagt. De fleste er hyppig inn og ut av sykehus. Anonymkode: cafd5...2a7
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #8 Skrevet 29. mars 2018 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Meg som skrev dette! Det blir vill gjetning av meg å skulle si noe mer spesifikt enn dette. Men det jeg oftest erfarer er at det gjerne går under et år fra behandlingen er avsluttet. Den er avsluttet av en grunn (pasienten tåler ikke behandling, eller kreften responderer ikke?). Men hvordan har personen det Nå? Sengeliggende? Aktiv? Spiser? Drikker? Infeksjon? Alt dette spiller inn ❤ Anonymkode: cafd5...2a7 Begynnende nyresvikt og oppkast og diaré av medisinene, derfor er de seponert. Status nå? Sover rundt 16 timer i døgnet og den våkne tiden tilbringes i en stol. Drikker kanskje 1-2 dl om dagen og spiser knapt noe. Har merket en grusom forverring bare den siste uken så jeg er så redd det synger på siste vers... som sagt, jeg vet det ikke er noe fasit overhodet, så vet ikke helt hvorfor jeg spør engang. Klamrer meg vel fast i noen små strå... Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #9 Skrevet 29. mars 2018 Kjære deg, dette er trist og vondt. Forbered deg og stålsett deg.. kontskt kreftsykepleier i kommunen din for oppfølging, hvis dette ikke allerede er på plass. De er en kjemperessurs med tanke på praktisk hjelp og støtte. Ring Kreftforeningen! Der er det veldig kompetente folk ogdå, som man kan snakke med om alt man lurer på! tilbring så mye som mulig tid sammen. Sykemeld deg og vær der, hvis dette er en som står deg nær.. Anonymkode: b0843...421
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #10 Skrevet 29. mars 2018 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kjære deg, dette er trist og vondt. Forbered deg og stålsett deg.. kontskt kreftsykepleier i kommunen din for oppfølging, hvis dette ikke allerede er på plass. De er en kjemperessurs med tanke på praktisk hjelp og støtte. Ring Kreftforeningen! Der er det veldig kompetente folk ogdå, som man kan snakke med om alt man lurer på! tilbring så mye som mulig tid sammen. Sykemeld deg og vær der, hvis dette er en som står deg nær.. Anonymkode: b0843...421 Det er helt forferdelig å ikke vite! Det er min nærmeste, min støtte, min alt! Jeg kan ikke miste henne, da kommer livet mitt til å falle sammen... Kreftforeningen var et godt tips, takk ❤️ Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #11 Skrevet 30. mars 2018 Det kan dessverre gå veldig fort, er min erfaring. :-( Jeg trodde det var mer tid igjen og benyttet ikke sjansen til å være sammen godt nok. Trodde det ville være snakk om måneder eller et halvt år/år, men det dreide seg om få uker. Vær der så mye du kan og få sagt og gjort «alt» du ønsker før det er for sent. Det er knalltøft å høre, men jeg selv skulle ønske at noen hadde fortalt meg i klartekst hvor lite tid det kunne være igjen slik at jeg hadde utnyttet tiden bedre. Sender deg mange klemmer. Veldig tøft å stå i noe slikt. Håper du har noen rundt deg til å støtte deg, Anonymkode: 1b006...d88
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #12 Skrevet 30. mars 2018 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Begynnende nyresvikt og oppkast og diaré av medisinene, derfor er de seponert. Status nå? Sover rundt 16 timer i døgnet og den våkne tiden tilbringes i en stol. Drikker kanskje 1-2 dl om dagen og spiser knapt noe. Har merket en grusom forverring bare den siste uken så jeg er så redd det synger på siste vers... som sagt, jeg vet det ikke er noe fasit overhodet, så vet ikke helt hvorfor jeg spør engang. Klamrer meg vel fast i noen små strå... Anonymkode: 3d8be...3e0 Hei! Så utrolig trist for deg. Er det en av foreldrene dine? Min erfaring når sykdommen har gått inn i denne fasen er at det bare er snakk om dager eller i beste fall et par uker. Får personen væske intravenøst? Klem til deg💜 Anonymkode: 1d277...073
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #13 Skrevet 30. mars 2018 Så trist å høre at noen nær deg er alvorlig syk. Slik du beskriver det høres det jo ikke ut som personen har det noe godt. Håper dere kan få hjelp og støtte begge to. Anonymkode: 9cb79...2e5
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #14 Skrevet 30. mars 2018 Så trist 💞 Jeg tror dessverre at det nærmer seg slutten, som du beskriver det. Som andre sier, det finnes ingen fasit, men når personen slutter å spise og nesten ikke drikker noe, ville jeg forberedt meg på at det kun er snakk om dager, i beste fall få uker igjen. Klem til deg, forferdelig situasjon du er i nå. Anonymkode: c5e3c...02c
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #15 Skrevet 30. mars 2018 Takk for støttende ord ❤️ Jeg skal bruke tiden godt. Det er min bestemor, som har vært min omsorgsperson i alle år. Det er bare så grusomt 💔 jeg er ikke klar for et liv uten henne... Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #16 Skrevet 30. mars 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Takk for støttende ord ❤️ Jeg skal bruke tiden godt. Det er min bestemor, som har vært min omsorgsperson i alle år. Det er bare så grusomt 💔 jeg er ikke klar for et liv uten henne... Anonymkode: 3d8be...3e0 Kjære deg💓 føler meg deg. En bestemor er ofte klippen og limet i familien. Mistet selv min i 2016 og tenker stadig på henne... Hun samlet alle til middager osv. Ga alle en klem. Gode ord..... Ta vare på gode stunder og klem henne masse. Det kommer til å gå bra med deg og dere..selv om jeg vet det kjennes utrolig vondt og ufattelig ut å i det hele tatt skulle tenke det nå. Stor klem til deg 💓 Anonymkode: 8b451...acb
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #17 Skrevet 30. mars 2018 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kjære deg💓 føler meg deg. En bestemor er ofte klippen og limet i familien. Mistet selv min i 2016 og tenker stadig på henne... Hun samlet alle til middager osv. Ga alle en klem. Gode ord..... Ta vare på gode stunder og klem henne masse. Det kommer til å gå bra med deg og dere..selv om jeg vet det kjennes utrolig vondt og ufattelig ut å i det hele tatt skulle tenke det nå. Stor klem til deg 💓 Anonymkode: 8b451...acb Så trist å høre 💔 jeg gruer meg. Skikkelig! Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #18 Skrevet 30. mars 2018 10 timer siden, Anonym bruker skrev: Begynnende nyresvikt og oppkast og diaré av medisinene, derfor er de seponert. Status nå? Sover rundt 16 timer i døgnet og den våkne tiden tilbringes i en stol. Drikker kanskje 1-2 dl om dagen og spiser knapt noe. Har merket en grusom forverring bare den siste uken så jeg er så redd det synger på siste vers... som sagt, jeg vet det ikke er noe fasit overhodet, så vet ikke helt hvorfor jeg spør engang. Klamrer meg vel fast i noen små strå... Anonymkode: 3d8be...3e0 Hvis dette går fort nå, så håper jeg du finner trøst i at dette livet ikke er så godt for den syke. Styrkeklem ❤️ Anonymkode: 862cf...ff4
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #19 Skrevet 30. mars 2018 12 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg vet det ikke finnes noe fasit, men hva har dere erfart? Lungekreft diagnostisert for et år siden, med spredning til 2 lymfer. Nå for 4 mnd siden diagnostisert med spredning til hjernen og skjelettet. Hvor lenge kan man håpe at man overlever slikt? Strålet, og medikamentelt behandlet, men behandling ble seponert for én mnd siden.... Anonymkode: 3d8be...3e0 Uker, kanskje måneder. Dette varer neppe lenge. Anonymkode: 02b10...a5e
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #20 Skrevet 30. mars 2018 13 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg vet det ikke finnes noe fasit, men hva har dere erfart? Lungekreft diagnostisert for et år siden, med spredning til 2 lymfer. Nå for 4 mnd siden diagnostisert med spredning til hjernen og skjelettet. Hvor lenge kan man håpe at man overlever slikt? Strålet, og medikamentelt behandlet, men behandling ble seponert for én mnd siden.... Anonymkode: 3d8be...3e0 så leit og lese :,(. vil si toppen 2-3 mnd Anonymkode: b5c68...6fa
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #21 Skrevet 30. mars 2018 Takk for alle svar ❤️💔 Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #22 Skrevet 30. mars 2018 Alle tilfeller er forskjellige, men hvis jeg skal sammenligne med min mamma er det bare snakk om dager. Hun levde i to uker fra behandlingen ble avsluttet. Og bare i få dager etter at søvnen tok over det meste av dagen. Hun hadde ikke spredning hjerne, men til lunger og skjellett. Trøsten må være at livet de lever i denne tilstanden er ikke god, så å få slippe er godt for dem selv om det er desto vondere for oss. Når de er så stillesittende av sykdom og nedbrutt imunforsvar er det ofte lungebetennelse som blir den siste skjebnen. Og det er vistnok en god måte å dø på, da sovner de bare og våkner aldri igjen. Anonymkode: 9e8e7...134
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #23 Skrevet 30. mars 2018 18 minutter siden, Anonym bruker skrev: Alle tilfeller er forskjellige, men hvis jeg skal sammenligne med min mamma er det bare snakk om dager. Hun levde i to uker fra behandlingen ble avsluttet. Og bare i få dager etter at søvnen tok over det meste av dagen. Hun hadde ikke spredning hjerne, men til lunger og skjellett. Trøsten må være at livet de lever i denne tilstanden er ikke god, så å få slippe er godt for dem selv om det er desto vondere for oss. Når de er så stillesittende av sykdom og nedbrutt imunforsvar er det ofte lungebetennelse som blir den siste skjebnen. Og det er vistnok en god måte å dø på, da sovner de bare og våkner aldri igjen. Anonymkode: 9e8e7...134 Så leit å høre om din mor 💔 En del av meg håper at det skjer fort. For hennes del, og vår. Det er ikke noe liv igjen for henne. Hun bare sitter der som en skygge av seg selv, og det er forferdelig 😢 Anonymkode: 3d8be...3e0
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #24 Skrevet 30. mars 2018 Når hun får i seg så lite væske og er så lite våken i døgnet så er min erfaring også at det går fort, gjerne dager. Om hun ikke er på sykehuset regner jeg med at hun får god oppfølging hjemme eller på sykehjem? Jeg hadde et slikt forhold til min bestemor som døde for mange år siden, ikke helt ulik situasjon, kreft med spredning flere steder i kroppen. Prøv å huske at den smerten du føler og vil føle kommer fordi dere har følt stor kjærlighet til hverandre. Den kjærligheten forsvinner ikke. Du har med deg en del av hennes dna i deg, og enda viktigere, du har med deg alt hun har lært deg, all den kjærligheten hun har gitt deg hele livet ditt. Det ligger i deg og det er noe ingen kan ta fra deg eller endre. Så selv om hun er borte vil viktige deler av henne som person alltid være med deg videre og holde deg sterk når du trenger det. Det kan være en trøst også når du trenger det, og det kan få deg til å føle glede når du minnes alle gode stunder senere. Klem <3 Anonymkode: ad9bc...189
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2018 #25 Skrevet 30. mars 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Når hun får i seg så lite væske og er så lite våken i døgnet så er min erfaring også at det går fort, gjerne dager. Om hun ikke er på sykehuset regner jeg med at hun får god oppfølging hjemme eller på sykehjem? Jeg hadde et slikt forhold til min bestemor som døde for mange år siden, ikke helt ulik situasjon, kreft med spredning flere steder i kroppen. Prøv å huske at den smerten du føler og vil føle kommer fordi dere har følt stor kjærlighet til hverandre. Den kjærligheten forsvinner ikke. Du har med deg en del av hennes dna i deg, og enda viktigere, du har med deg alt hun har lært deg, all den kjærligheten hun har gitt deg hele livet ditt. Det ligger i deg og det er noe ingen kan ta fra deg eller endre. Så selv om hun er borte vil viktige deler av henne som person alltid være med deg videre og holde deg sterk når du trenger det. Det kan være en trøst også når du trenger det, og det kan få deg til å føle glede når du minnes alle gode stunder senere. Klem <3 Anonymkode: ad9bc...189 Herregud nå begynte jeg å grine. Takk for flotte ord ❤️ Væskeinntaket har bestandig vært dårlig. Selv når hun var frisk. Nå får hun kanskje i seg én dl om dagen, av ren væske. Spiser nesten ikke noe, kanskje én næringsdrikk og et par biter med annen mat. Hun er inne for intravenøst på sykehuset med jevne mellomrom... utover det har hun hjemmesykepleie en gang om dagen for å sette en injeksjon. Hun har en samboer og oss, så hun får ikke plass på sykehjem. Ikke at hun ønsker det heller... men hun sover fra 20 til 9-10, og fra 14-17.... om det er ene og alene fordi hun er så sliten eller fordi hun ikke har noe annet å gjøre for å døyve livet det vet jeg ikke. Men magefølelsen min sier at hun ikke har så lenge igjen 😢 Anonymkode: 3d8be...3e0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå