Spillavhengig

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er så lei meg og utafor. Har akkurat oppdaget at samboeren min er spillavhengig. Vi har vært sammen i 6år og har barn sammen. For ca 6mnd siden kom det frem at økonomien hans er helt skakkjørt. Jeg overtok ansvaret for familieøkonomien og i går kom det frem at han har spilt i skjul også etter det. Jeg er så ufattelig skuffet og sint og usikker på hvordan jeg skal gå frem. Jeg eier leiligheten vi bor i og skjønner jo at jeg må gjøre det slutt, men vet ikke om jeg klarer å sette ham på gaten. 

Jeg har klandret meg selv for å ikke ha skjønt det før, men det hjelper lite. Kan noen gi meg litt støtte og hjelp til å tenke klart? 

Anonymkode: edf2b...bb7

[Anonym bruker]

Broren min var spilleavhengighet 

Dama hans stilte et ultimatum, enten henne og familie, eller spilling, han måtte velge. Han valgte familie og oppsøkte hjelp 

Dette er mange år siden nå og han har klart seg fint, spiller ikke lenger og snakker åpent om problemene han hadde

Han kan få hjelp via fastlege 

Anonymkode: e7949...dfc

[Anonym bruker]

Som hun over sier, det er noen som kommer seg ut av det. Spørsmålet er om du har råd til å ta sjansen på det, Hi.

Mannen din har nå løyet til deg to ganger - før du tok over økonomien, og nå dette siste halvåret. En gang, ja, men flere ganger?

Hva sier mannen selv?

Hvis du skulle gi ham en sjanse til (jeg må innrømme at jeg ikke hadde gjort det etter andre løgn om dette), så må du stille flere helt konkrete og ufravikelige krav:

1. Han må umiddelbart oppsøke lege og begynne i behandling. Inntil han kommer i behandling bør han kontakte hjelpetelefonen for spillavhengige (det bør du også gjøre for å få råd, Hi): https://hjelpelinjen.no/

2. Han må svarteliste seg selv for all kreditt slik at han ikke lenger kan søke lån eller få kredittkort, ødelegge kredittkort han ev. fremdeles ha.

3. Du må ha kontroll på ALL økonomi, hele hans lønn må inn på en konto du disponerer, men han ikke har adgang til etter de er kommet inn dit (overfør f.eks. hans lønn til denne kontoen på lønningsdag, og da bør du også passe på at han ikke stikker unna noe av lønnen), så får han kun et lite beløp til lommepenger, ikke annet.

4. Han må ta seg en ekstrajobb for å betale ned gjelden han har pådratt seg.

5. Hvis han røyker eller drikker eller er ofte på byen/tur med kompiser må han slutte med dette for å bruke penger til å betale ned gjelden sin.

5. Dere må gå i parterapi over tid.

Hvis han ikke følger opp all behandling (og jeg ville krevd at han fikk bekreftelse fra terapeut med jevne mellomrom på akkurat det) og de andre punktene, så er det ingen sjanse for at det skal fungere. Det er jo en årsak til at han er blitt spillavhengig, og om han ikke bruker all den tiden som skal til for å jobbe med seg selv og bli frisk, da er det ikke håp for at han kan greie seg uten å komme utpå igjen. For han har allerede vist deg at han ikke takler dette selv.

Men så er det store spørsmålet - orker du dette? Du har allerede gjort deler av dette siste halvår, han takket deg med å svike deg på nytt ved å ikke fortelle om sin spillavhengighet og pådra seg mer gjeld. Orker du flere runder? Orker du å måtte oppføre deg som mammaen og vergen til han som skulle vært din støtte? Greier du å ha respekt for ham? Greier du å ha tillit til ham? Greier du å se ham som kjæreste når du må være hans verge/"mamma"?

Jeg kunne gitt en mann én sjanse i en slik situasjon, men ikke flere, så din hadde blitt kastet ut om han var min. Du må se hva som er riktig for deg.

Anonymkode: 7262e...a56

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Som hun over sier, det er noen som kommer seg ut av det. Spørsmålet er om du har råd til å ta sjansen på det, Hi.

Mannen din har nå løyet til deg to ganger - før du tok over økonomien, og nå dette siste halvåret. En gang, ja, men flere ganger?

Hva sier mannen selv?

Hvis du skulle gi ham en sjanse til (jeg må innrømme at jeg ikke hadde gjort det etter andre løgn om dette), så må du stille flere helt konkrete og ufravikelige krav:

1. Han må umiddelbart oppsøke lege og begynne i behandling. Inntil han kommer i behandling bør han kontakte hjelpetelefonen for spillavhengige (det bør du også gjøre for å få råd, Hi): https://hjelpelinjen.no/

2. Han må svarteliste seg selv for all kreditt slik at han ikke lenger kan søke lån eller få kredittkort, ødelegge kredittkort han ev. fremdeles ha.

3. Du må ha kontroll på ALL økonomi, hele hans lønn må inn på en konto du disponerer, men han ikke har adgang til etter de er kommet inn dit (overfør f.eks. hans lønn til denne kontoen på lønningsdag, og da bør du også passe på at han ikke stikker unna noe av lønnen), så får han kun et lite beløp til lommepenger, ikke annet.

4. Han må ta seg en ekstrajobb for å betale ned gjelden han har pådratt seg.

5. Hvis han røyker eller drikker eller er ofte på byen/tur med kompiser må han slutte med dette for å bruke penger til å betale ned gjelden sin.

5. Dere må gå i parterapi over tid.

Hvis han ikke følger opp all behandling (og jeg ville krevd at han fikk bekreftelse fra terapeut med jevne mellomrom på akkurat det) og de andre punktene, så er det ingen sjanse for at det skal fungere. Det er jo en årsak til at han er blitt spillavhengig, og om han ikke bruker all den tiden som skal til for å jobbe med seg selv og bli frisk, da er det ikke håp for at han kan greie seg uten å komme utpå igjen. For han har allerede vist deg at han ikke takler dette selv.

Men så er det store spørsmålet - orker du dette? Du har allerede gjort deler av dette siste halvår, han takket deg med å svike deg på nytt ved å ikke fortelle om sin spillavhengighet og pådra seg mer gjeld. Orker du flere runder? Orker du å måtte oppføre deg som mammaen og vergen til han som skulle vært din støtte? Greier du å ha respekt for ham? Greier du å ha tillit til ham? Greier du å se ham som kjæreste når du må være hans verge/"mamma"?

Jeg kunne gitt en mann én sjanse i en slik situasjon, men ikke flere, så din hadde blitt kastet ut om han var min. Du må se hva som er riktig for deg.

Anonymkode: 7262e...a56

Takk for svar!

Det er akkurat det som er spørsmålet. Jeg er usikker. 

Anonymkode: edf2b...bb7

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar!

Det er akkurat det som er spørsmålet. Jeg er usikker. 

Anonymkode: edf2b...bb7

Det eneste du vet pr. i dag er at du ikke kan stole på samboeren. Tillit kan gjenoppbygges, men det er krevende for begge parter. Det vanskeliggjøres når det i tillegg er en avhengighet inne i bildet, for da er det sterke krefter (avhengigheten) som vil motarbeide dere.

Hva sier han selv - har han selv foreslått å gå i behandling og andre ting for å løse situasjonen, eller er han inne i offerrollen?

Anonymkode: 7262e...a56

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det eneste du vet pr. i dag er at du ikke kan stole på samboeren. Tillit kan gjenoppbygges, men det er krevende for begge parter. Det vanskeliggjøres når det i tillegg er en avhengighet inne i bildet, for da er det sterke krefter (avhengigheten) som vil motarbeide dere.

Hva sier han selv - har han selv foreslått å gå i behandling og andre ting for å løse situasjonen, eller er han inne i offerrollen?

Anonymkode: 7262e...a56

Jeg har gjort det meget klart at tilliten er nesten fraværende og må bygges opp igjen. Jeg er usikker på om jeg vil klare å stole på hans dømmekraft i en del saker. 

Han er skamfull og lei seg. Gudskjelov oppsøkte han hjelp på eget intiativ før påske. Han skjønner at jeg vurderer å gå og trygler ikke, men prøver alt han kan å vise at han vil endre seg. Mine følelser for ham varierer mellom å synes synd på ham, å være sint og å elske ham. Dessverre i den rekkefølgen...

Anonymkode: edf2b...bb7

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har gjort det meget klart at tilliten er nesten fraværende og må bygges opp igjen. Jeg er usikker på om jeg vil klare å stole på hans dømmekraft i en del saker. 

Han er skamfull og lei seg. Gudskjelov oppsøkte han hjelp på eget intiativ før påske. Han skjønner at jeg vurderer å gå og trygler ikke, men prøver alt han kan å vise at han vil endre seg. Mine følelser for ham varierer mellom å synes synd på ham, å være sint og å elske ham. Dessverre i den rekkefølgen...

Anonymkode: edf2b...bb7

Kanskje du skal ta en time alene på familievernkontoret for å diskutere dette? Det er jo ingen enkle løsninger på dette, uansett om dere flytter fra hverandre eller dere forsøker å holde sammen.

Det "enkleste" er å vise kortvarig endring, men det betyr jo ikke at du kan vite om du kan stole på ham langvarig. Og dessverre så er det mange, mange kortvarige stunder til du ev. kan vite, og uansett vil du trolig alltid leve med en liten usikkerhet. Om dere holder sammen og han tilsynelatende får kontroll på sin avhengighet og skal begynne å fungere normalt mtp. økonomi etc., så vil jo en ny usikkerhet komme for deg. Det kan være verdt det om han virkelig endrer seg og dere elsker hverandre. Men det kan også komme til å koste deg for mye om han ikke greier å endre seg. Alt dette og mer til tror jeg du trenger å snakke med og vurdere sammen med fagpersoner.

Det er i hvert fall veldig godt at leiligheten er din, da har du i hvert fall den tryggheten for deg selv og barna, uansett hva som skjer fremover.

Ta  kontakt med familievernkontoret over påske og be om en time der alene i første omgang. Så kan dere ta noen timer sammen også etterhvert, uavhengig av hva dere bestemmer å gjøre videre.

Og uansett hva som skjer videre er det et veldig positivt tegn at han på eget initiativ oppsøkte hjelp! Det skal han ha lovord for, for det er uendelig mange som sliter med avhengighet som ikke vil innrømme det og heller ikke vil ha hjelp.

Gjør det som er riktigst for deg og barna, og søk gjerne hjelp før du tar noen avgjørelse. <3

Anonymkode: 7262e...a56