Jeg er så møkk lei av å være husarbeids-leder hjemme!!

[Anonym bruker]

Som du selv sier: dere har forskjellig syn på hvordan det bør være i et hjem og dere kan ikke kun leve opp til din standard fordi du vil ha det sånn. Finn en mellomting

Anonymkode: 17994...d16

[Anonym bruker]

Vi har fordelt det slik: han tar alt ute og på kjøkkenet. Jeg har ansvar for resten. Kjøkken innebærer også å handle matvarer, lage middag, rydde etter måltider, oppvask osv. Dersom han ikke lager middag, blir det ikke middag, ferdig med det! Handler han ikke mat, gjør ingen det. Jeg lager kun dersom han er borte. Dersom det er mye rot og skrot etter han, legger jeg det på kjøkkenet og han må ordne opp i det dersom han vil ha det ryddig når han lager mat.

Anonymkode: a4fc4...6b3

[Anonym bruker]

På 14.3.2018 den 11.25, Anonym bruker skrev:

Vi har kranglet og diskutert i årevis. Vi har forsøkt ulike systemer (lister, ulike ansvarsområder, hver vår uke, osv.). Husarbeid har vært et stort problem for oss, rett og slett. Jeg har kommet frem til at vi har ulike standarder på ting; han driter i om det flyter av ting og tang overalt, jeg vil ha relativt ryddige flater. Han bryr seg ikke om det er vondt å gå i gangen fordi det er så mye småstein og sand der, imens jeg pines av det. Han syns ikke doet bør vaskes før det nedgrodd i tisseflekker på setet og bæsjeflekker nedi skåla. Han syns søppelet kun trenger å tømmes når det er fullt, jeg kjenner søppellukt i hele huset med en gang jeg står opp, om det ikke er tømt. Og drar vi på hytta ei helg, syns han husarbeidet fint kan bare hoppes over den helga, selv om huset er bombet og skittent. Ja, lista er uendelig. Jeg er ikke perfeksjonist, langt ifra. Vi har tre barn og jeg liker at huset lever. Men _litt_ trivelig ønsker jeg å ha det. Ei ryddig stue, shina kjøkken, ei bunke post som blir sortert og ordnet med. Men det skjer ikke, med mindre jeg ber han om at det skal gjøres eller jeg gjør det selv. Jeg er tydeligvis arbeidslederen her i huset, formannen, sjefen hans, eller noe lignende. 

Strategien med å la ting være, for å la han oppdage det selv, har jeg også forsøkt. Jeg har også vært bortreist i lengre perioder (og håpte på at han skulle oppdage arbeidsmengden da), men huset var så fælt og skittent når jeg kom hjem at jeg bare gråt. Gutten min knakk foten sin en gang, og jeg var med han på sykehuset i to døgn. Vi kom hjem til rotete hus og sønnen vår måtte legge seg på et bomba soverom og skitten seng fordi samboer bare dreit i å ordne opp. 

Vaskehjelp... Joda, har prøvd det. Hun vasket jo gulv og tørket støv. Ganske dyr fornøyelse, med tanke på at samboer var såre fornøyd med at vi hadde 'kjøpt oss fri fra alt husarbeid' (fordi han mente seriøst det) og ble enda latere, imens jeg fortsatt måtte huske på; å rydde før vaskehjelp kom, klesvask, middagslagingen, matinnkjøp, organisere barnas sosiale liv, skifte på senger, osv osv.

Vi flyttet inn i huset vårt for 4 år siden. Vi har pusset opp delvis. Men innredning, pynting med bilder og planter og den generelle 'finishen' gidder jeg ikke ordne med. Jeg har kommet dithen at om han ikke gidder å løfte en finger for å lage det trivelig for oss, så gidder ikke jeg heller. Skulle ønske jeg kunne gjøre det samme med husarbeidet, men barna kan jo ikke leve i en svinesti...

Og han påstår at han gjør like mye som meg!!! Han påstår at han 'gjør sin del' og at han tross alt ordner med bil og hage. Men til syvende og sist driter han i hvordan vi har det hjemme. Bil liker han å holde på med, så det blir en hobby. Hagen er plenklipping. Han flytter ikke på dritten som ligger i hagen, like lite som har rydder dritten som ligger på bord og benker inne, han tråkker rett over rot på gulvet, han mener vi skal kose oss med film en kveld på ei rotete og utrivelig stue. 

Hva i h..... skal jeg gjøre videre nå for å få orden på dette? Jeg har forklart og forklart for ham, han sier han er enig og blir med på alt av arbeidsfordeling og systemer, men så bare driter han i å faktisk bry seg med å gjøre ting skikkelig, og ofte bare gjør han ikke ting i det hele tatt. Det dreper jo kjærligheten min for han, han ønsker jo ikke å bidra slik at hjemmet vårt blir trivelig for MEG også. Jeg forsøker hele tiden å se det positive i han. Men dette har virkelig blitt et stort problem for meg. Jeg ønsker meg en mann som bryr seg om hvordan vi har det rundt oss!!!!!

Dette ble langt, men fy flate så møkk lei jeg er. 

 

Anonymkode: 4486b...c70

Har jeg skrevet innlegg i søvne?

Hilsen driftsleder Øst

Anonymkode: 9c205...eab