Jeg er så møkk lei av å være husarbeids-leder hjemme!!

[Anonym bruker]

Vi har kranglet og diskutert i årevis. Vi har forsøkt ulike systemer (lister, ulike ansvarsområder, hver vår uke, osv.). Husarbeid har vært et stort problem for oss, rett og slett. Jeg har kommet frem til at vi har ulike standarder på ting; han driter i om det flyter av ting og tang overalt, jeg vil ha relativt ryddige flater. Han bryr seg ikke om det er vondt å gå i gangen fordi det er så mye småstein og sand der, imens jeg pines av det. Han syns ikke doet bør vaskes før det nedgrodd i tisseflekker på setet og bæsjeflekker nedi skåla. Han syns søppelet kun trenger å tømmes når det er fullt, jeg kjenner søppellukt i hele huset med en gang jeg står opp, om det ikke er tømt. Og drar vi på hytta ei helg, syns han husarbeidet fint kan bare hoppes over den helga, selv om huset er bombet og skittent. Ja, lista er uendelig. Jeg er ikke perfeksjonist, langt ifra. Vi har tre barn og jeg liker at huset lever. Men _litt_ trivelig ønsker jeg å ha det. Ei ryddig stue, shina kjøkken, ei bunke post som blir sortert og ordnet med. Men det skjer ikke, med mindre jeg ber han om at det skal gjøres eller jeg gjør det selv. Jeg er tydeligvis arbeidslederen her i huset, formannen, sjefen hans, eller noe lignende. 

Strategien med å la ting være, for å la han oppdage det selv, har jeg også forsøkt. Jeg har også vært bortreist i lengre perioder (og håpte på at han skulle oppdage arbeidsmengden da), men huset var så fælt og skittent når jeg kom hjem at jeg bare gråt. Gutten min knakk foten sin en gang, og jeg var med han på sykehuset i to døgn. Vi kom hjem til rotete hus og sønnen vår måtte legge seg på et bomba soverom og skitten seng fordi samboer bare dreit i å ordne opp. 

Vaskehjelp... Joda, har prøvd det. Hun vasket jo gulv og tørket støv. Ganske dyr fornøyelse, med tanke på at samboer var såre fornøyd med at vi hadde 'kjøpt oss fri fra alt husarbeid' (fordi han mente seriøst det) og ble enda latere, imens jeg fortsatt måtte huske på; å rydde før vaskehjelp kom, klesvask, middagslagingen, matinnkjøp, organisere barnas sosiale liv, skifte på senger, osv osv.

Vi flyttet inn i huset vårt for 4 år siden. Vi har pusset opp delvis. Men innredning, pynting med bilder og planter og den generelle 'finishen' gidder jeg ikke ordne med. Jeg har kommet dithen at om han ikke gidder å løfte en finger for å lage det trivelig for oss, så gidder ikke jeg heller. Skulle ønske jeg kunne gjøre det samme med husarbeidet, men barna kan jo ikke leve i en svinesti...

Og han påstår at han gjør like mye som meg!!! Han påstår at han 'gjør sin del' og at han tross alt ordner med bil og hage. Men til syvende og sist driter han i hvordan vi har det hjemme. Bil liker han å holde på med, så det blir en hobby. Hagen er plenklipping. Han flytter ikke på dritten som ligger i hagen, like lite som har rydder dritten som ligger på bord og benker inne, han tråkker rett over rot på gulvet, han mener vi skal kose oss med film en kveld på ei rotete og utrivelig stue. 

Hva i h..... skal jeg gjøre videre nå for å få orden på dette? Jeg har forklart og forklart for ham, han sier han er enig og blir med på alt av arbeidsfordeling og systemer, men så bare driter han i å faktisk bry seg med å gjøre ting skikkelig, og ofte bare gjør han ikke ting i det hele tatt. Det dreper jo kjærligheten min for han, han ønsker jo ikke å bidra slik at hjemmet vårt blir trivelig for MEG også. Jeg forsøker hele tiden å se det positive i han. Men dette har virkelig blitt et stort problem for meg. Jeg ønsker meg en mann som bryr seg om hvordan vi har det rundt oss!!!!!

Dette ble langt, men fy flate så møkk lei jeg er. 

 

Anonymkode: 4486b...c70

[Anonym bruker]

Har ingen råd dessverre, ville bare si at slik er det hos oss og... Jeg vurderer å gå fra han når barna er blitt litt eldre. 

Anonymkode: b99b9...fd6

[Anonym bruker]

Kast alt som roter. F.eks. 70% av klærne hans. Og det meste av dill. Mye lettere å holde orden.

Anonymkode: 0ded2...da4

[Anonym bruker]

Har heller ikke noe råd. Har også levd sånn. (Vi er ikke sammen i dag...)  

Men kanskje det kan være et tips å få ham med på en samtale med en 3.person til stede der dere ikke snakker så mye om selve de konkrete oppgavene. Men mer om generelle spørsmål i forholdet som f eks "Hvorfor syns du det er greit at hun har mye mindre fritid enn du? Hva sier det om ditt forhold til kona? Hvorfor syns du det er greit at hun har mye mer ansvar enn du? Hvorfor er det greit for deg at den ene i paret aldri får leve et liv hun faktisk trives med? Hva syns du om demokratiet i forholdet deres, er dere likeverdige i å ta bestemmelser? Hvorfor følger du selv ikke opp når en bestemmelse er tatt? Merker du selv at du egentlig lever som om du var singel?"

For der ligger jo kjernen i problemstillingen. Vi har jo alle en masse ting vi ville ha gjort annerledes hvis vi var single, men som vi må endre på i samliv med andre. Selv hadde jeg f eks masse one night stands som singel; det må jeg jo legge av meg når jeg er gift. Å pille nese i stua må jeg også slutte med, og å spille høy musikk som bare jeg liker. Samme er det jo med andre ting; å la huset gro ned i lort er et privilegium man som gift bare ikke har lenger. Det kan man bare gjøre som singel...

Anonymkode: 9c011...19c

[Anonym bruker]

Eller plukke alle ting som slenger rundt og stappe de i en stor svart søppelsekk. Så må de grave gjennom den på jakt etter tingene sine når de savner noe. Tar sikkert hintet til slutt.

Anonymkode: 0ded2...da4

[Anonym bruker]

Uff, ikke gøy.

Vi har nettopp vært gjennom en krise i forholdet vårt, og det hjalp mye! å gå i terapi. Der fikk vi endelig alt på bordet.

Denne problemstillingen din handler jo overfladisk sett om at du vil ha et rimelig ryddig hjem, men den dypere problemstillingen er jo at mannen din ikke tar hensyn, ikke er interessert i å møte deg halvveis og gi deg noe som du har bruk på i samlivet deres. Hvis dere klarer å sette fingeren på det, kanskje det hjelpe? Og da vil jeg anbefale dere å ta med en tredjeperson, fordi dette høres fastkjørt ut.

Og du, gir du ham noe? Møter du ham på halvveien? Ikke ment som en anklage, bare litt "food for thought". Ofte kommer man inn i en ond sirkel – når han ikke gir deg noe, så slutter du å gi ham noe, og da gir han deg enda mindre ... osv. osv.

Lykke til.

Anonymkode: ec404...908

[Anonym bruker]

Jeg hadde kastet alt av rot, i stedet for å rydde. Helt seriøst! De som klarer å rydde i sine ting får beholde dem, alt som ligger slengt blir borte. Hadde ikke orket! Med mindre ting blir det mindre rot også, så det anbefales uansett. Lei en container og KAST Også hadde jeg beholdt vaskehjelpen, men økt til to dager i uken. Vaskehjelpen kan også rydde, skifte på senger og brette klær. 

Anonymkode: edb8c...401

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av at mange menn genuint tror at "alle" damer liker husarbeid, minimum at de liker å ha ansvar for delegering. Jeg hater husarbeid så til de grader at det går på livslysten løs, men det betyr jo ikke at jeg slipper unna.

Jeg har generelt vært heldig med ganske huslige kjærester (de fleste blir Mary Poppins sammenliknet med meg uansett ), men i det siste seriøse forholdet jeg var i syntes han tydeligvis at det var helt greit at jeg var sjef for Familien AS. Jeg fikset økonomi/forsikringer, skaffet oss lån/hus, bestemte det meste av innredning (den delen er for så vidt ok fordi det er en hobby), etc. etc. Jeg spurte ham hele veien selvfølgelig, men det ble stort sett opp til meg, null interesse i å ta ansvar. Han gjorde riktignok en del husarbeid, mest i følge ham, men forskjellen var at han gjorde sin del half assed, mens jeg gjorde det ordentlig når jeg først gjorde det - han trodde tydeligvis at f.eks. kjøkkenfronter, dørhåndtak/karmer ol. bare holdt seg magisk rene i fem år. Når husarbeid ol. kom på toppen av alt annet, pluss en del andre issues, så orket jeg ikke mer.

Jeg trives bedre alene, da er det greit at alt ligger på meg. I tunge perioder skaffer jeg vaskehjelp, ungene hjelper også til en del. Jeg vet jo at han kan, han har tross alt klart å skaffe seg bolig etter bruddet og den ser greit ryddig ut så vidt jeg vet (jeg fikset dog mye av lånet fordi hans sikkerhet sto i vårt da felles hus som heldigvis er solgt nå), desto bitrere at han ikke kunne ta ansvar mens vi var sammen. (lurer på om han har forsikring? ).

Jeg ønsker meg en ekte partner, en som tar sin del av ansvaret selv og ikke venter på at jeg skal ordne opp. Problemet nå er at jeg er så vant til å fikse selv at jeg vel kommer til å løpe fort andre veien om det dukker opp en som prøver å ta over litt av "mine" greier. Særboer er nok tingen  

Anonymkode: 24b03...c7f

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg! Her er det egentlig mye «hjelp» å få, men jeg må også være arbeidsleder. Jeg er myyyye oftere alene med barna enn han er, og når han går ut døra tenker han bare på seg selv. Kunne ikke falle ham inn å ukeshandle før han drar, for eksempel, for han skal jo ikke være her. 

Det er også jeg som har kontroll på hvem som skal være hvor, til hvilken tid, og hvordan de skal komme seg dit. Han vet bare hva han skal selv. Har vi en avtale på samme dag, er det jeg som må oppdage det, og skaffe barnevakt (har delt kalender, burde være mulig å følge litt med der). 

Anonymkode: 2c9be...a01

[Anonym bruker]

Det «enkle» svaret er jo at dere må snakke sammen. Igjen og igjen. 

Mannen min har alltid vært «hjelpsom». Altså han har alltid gjort det jeg har bedt ham om.

Men i løpet av vårt 10-11 år lange forhold er det først de siste tre årene at han ser hva som trengs å gjøres i huset, og gjør det på eget initiativ. Jeg har brukt årevis på å mase, krangle og trygle ham om å ta ansvar, og la meg slippe sjefsrollen.

Men, ennå viktigere enn at han har blitt «huslig», er det at han endelig, etter mange år med mas og krangling, nå tar sin del av ansvaret for familiens timeplan, som hvem av oss tar med barn til tannlege, fotballcup og konferansetime, hvem som handler osv. 

 

Anonymkode: 4058f...44e

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det «enkle» svaret er jo Men, ennå viktigere enn at han har blitt «huslig», er det at han endelig, etter mange år med mas og krangling, nå tar sin del av ansvaret for familiens timeplan, som hvem av oss tar med barn til tannlege, fotballcup og konferansetime, hvem som handler osv. 

 

Anonymkode: 4058f...44e

Jaaa, det er dette jeg mener! Enten må jeg være logistikksjef, eller så skjer ikke ting. Hvem har gym? Hvem samkjører til bursdag? Trenger vi barnevakt den dagen det er foreldremøte? Jeg kan delegere og be ham lage ukemeny og handle, men da er det langtidsstekt svinekam den dagen det er både korps og svømming. Jeg har prøvd å la ham ta ansvar, til og med reist bort en uke, men det går jo utover barna som går glipp av trening, ikke får gjort lekser, ikke har gave i barnebursdagen, osv. 

Hvordan klarte dere å snu dette hjemme hos dere, da? 

Anonymkode: 2c9be...a01

[Anonym bruker]

Det høres ensomt ut, hi! Å ha en partner, men allikevel fungere som alenemor, mener jeg.

Siden i henting ser ut til å nå inn til ham Haddeland jeg faktisk blitt så barnslig at jeg hadde krevd betalt. Har dere felles økonomi får det gå av den delen han normalt bruker på seg selv. Regn ut hvor mye tid du bruker på alt sammen, del det på to og krev timelønn. Sikkert ikke riktig fremgangsmåte, men jeg hadde blitt skikkelig vrang selv!

Parterapi er nok også veldig lurt, for som ei over sier: dette handler vel kun om selve husarbeidet og logistikken på overflaten. Det dypere problemet er jo at han absolutt ikke hører deg eller ser dine behov.

Anonymkode: 7b062...bf9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det høres ensomt ut, hi! Å ha en partner, men allikevel fungere som alenemor, mener jeg.

Siden i ingenting ser ut til å nå inn til ham hadde jeg faktisk blitt så barnslig at jeg hadde krevd betalt. Har dere felles økonomi får det gå av den delen han normalt bruker på seg selv. Regn ut hvor mye tid du bruker på alt sammen, del det på to og krev timelønn. Sikkert ikke riktig fremgangsmåte, men jeg hadde blitt skikkelig vrang selv!

Parterapi er nok også veldig lurt, for som ei over sier: dette handler vel kun om selve husarbeidet og logistikken på overflaten. Det dypere problemet er jo at han absolutt ikke hører deg eller ser dine behov.

Anonymkode: 7b062...bf9

Herregud, beklager skrivefeil! Rettet opp nå.

Anonymkode: 7b062...bf9

[Anonym bruker]

Høres ut som dere har satt dere fast i en skikkelig "mental load"-felle (google "mental load comic", så får du en enkel innføring), i tillegg til at dere har forskjellige standarder på hva som er reint nok. Hvis han er villig til å være med og snakke med en terapeut så kunne det kanskje åpnet for litt forståelse og kommunikasjon mellom dere. For det er nok bare bedre kommunikasjon og at dere snakker om hva som fungerer for dere som et par og en husholdning som har sjanse for å virke, med mindre han er helt bestemt på at han ikke skal endre seg, da. 

 

Anonymkode: b76a7...50b

[Ledda]

Ingen trøstens ord herfra, annet enn at jeg også vet hvordan det er å drive et enkeltmannsforetak i rengjøringsbrasjen.....og det i sitt eget hjem. 

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet mannen inn på eget rom. Jeg flytter alt hans rot inn dit så fort han er ute av huset. Jeg setter igjen alle hans tallerkner o.l. ved oppvaskemaskina og setter inn resten. Jeg vasker ikke hans tøy med mindre de er i dunken foran vaskemaskinen. Jeg har sluttet å ha kontroll på hvor hans nøkler o.l er. Likeledes setter jeg hans rene tøy rett på hans udigge skitne seng uten å mokke et sekund. 

Han legger nå klæra inn i maskinen og spør pent om jeg eller guttungen på 9 kan sette den på for han..ja du leste rett, min sønn på 9 kan å vaske klær.

Han støvsuger om jeg rydder vekk ting, og setter inn i oppvasken når fjellet er stort nok. Men han kan ennå ikke sette den på...

 

Problem løst. For min del i alle fall.

Anonymkode: 3ae08...367

[Anonym bruker]

Hvorfor synes du at han skal følge din standard? Kan ikke du følge hans? 

Anonymkode: fdcf8...dc0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor synes du at han skal følge din standard? Kan ikke du følge hans? 

Anonymkode: fdcf8...dc0

Egentlig ikke, fordi det innebærer skittent hus, skittent kjøkken og rot overalt. Jeg kan ikke leve sånn. Da MÅ jeg jo flytte!

Anonymkode: 4486b...c70

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Egentlig ikke, fordi det innebærer skittent hus, skittent kjøkken og rot overalt. Jeg kan ikke leve sånn. Da MÅ jeg jo flytte!

Anonymkode: 4486b...c70

Dersom du ikke kan innrette deg etter hans standard, så bør du ha forståelse for at han ikke kan følge din. Han kan ikke eller vil ikke heve standarden på vask og rot. Du vil ikke, kan ikke senke den.

Kan fint tenke meg hva han tenker om hun som i årevis har prøvd å få han til å være annerledes enn det han er. Beklager. Vi menn liker heller ikke forsøk på det. Fult mulig du tyner han til han går lei han også. 

Du skriver at husarbeid har vært et problem for oss. Det er vel ikke sant. Husarbeid har vært et problem for deg. Hun som poster om problemet på nett. Mulig han anser deg som problemet. Beklager å være djevelens advokat. 

Anonymkode: fdcf8...dc0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dersom du ikke kan innrette deg etter hans standard, så bør du ha forståelse for at han ikke kan følge din. Han kan ikke eller vil ikke heve standarden på vask og rot. Du vil ikke, kan ikke senke den.

Kan fint tenke meg hva han tenker om hun som i årevis har prøvd å få han til å være annerledes enn det han er. Beklager. Vi menn liker heller ikke forsøk på det. Fult mulig du tyner han til han går lei han også. 

Du skriver at husarbeid har vært et problem for oss. Det er vel ikke sant. Husarbeid har vært et problem for deg. Hun som poster om problemet på nett. Mulig han anser deg som problemet. Beklager å være djevelens advokat. 

Anonymkode: fdcf8...dc0

Det er nyttig å høre djevelens advokat innimellom, men du må jo også innrømme at der finnes noen absolutter? At det ikke går an å bare definere en "standard" som innebærer null husarbeid? Der er jo noen oppgaver som MÅ utføres i et hjem, samme hvor lite man er rammet av "støv på hjernen". 

Anonymkode: 9c011...19c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nyttig å høre djevelens advokat innimellom, men du må jo også innrømme at der finnes noen absolutter? At det ikke går an å bare definere en "standard" som innebærer null husarbeid? Der er jo noen oppgaver som MÅ utføres i et hjem, samme hvor lite man er rammet av "støv på hjernen". 

Anonymkode: 9c011...19c

Helt klart. Jeg liker det ryddig selv. Liker ikke å rydde da, men det gjør vi. Vaskedame har vi også. Dere høres veldig forskjellig ut. Vet bare ikke hvordan dere skal enes. 

Anonymkode: fdcf8...dc0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dersom du ikke kan innrette deg etter hans standard, så bør du ha forståelse for at han ikke kan følge din. Han kan ikke eller vil ikke heve standarden på vask og rot. Du vil ikke, kan ikke senke den.

Kan fint tenke meg hva han tenker om hun som i årevis har prøvd å få han til å være annerledes enn det han er. Beklager. Vi menn liker heller ikke forsøk på det. Fult mulig du tyner han til han går lei han også. 

Du skriver at husarbeid har vært et problem for oss. Det er vel ikke sant. Husarbeid har vært et problem for deg. Hun som poster om problemet på nett. Mulig han anser deg som problemet. Beklager å være djevelens advokat. 

Anonymkode: fdcf8...dc0

Synes du det er greit at "vi menn" heller ikke tar ansvar for hus, hjem, hygiene og barn? Og at ingen av foreldrene skal ta ansvar for hus, hjem, hygiene og barn?

Vil gjerne høre dine forslag til konstruktive løsninger når den ene i et forhold nekter å ta noe ansvar?

Jeg anser at menn som nekter å ta ansvar uoppfordret ikke er menn, men egoistiske drittunger. Heldigvis har jeg aldri vært borti slike.

Anonymkode: a1413...2ba

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Synes du det er greit at "vi menn" heller ikke tar ansvar for hus, hjem, hygiene og barn? Og at ingen av foreldrene skal ta ansvar for hus, hjem, hygiene og barn?

Vil gjerne høre dine forslag til konstruktive løsninger når den ene i et forhold nekter å ta noe ansvar?

Jeg anser at menn som nekter å ta ansvar uoppfordret ikke er menn, men egoistiske drittunger. Heldigvis har jeg aldri vært borti slike.

Anonymkode: a1413...2ba

Innlegget til Hi virker som det er skrevet basert på mye opparbeidet sinne og frustrasjon som i alle fall bruker veldig mye energi på hva hun selv gjør. Da havner man raskt i «confirmation bias»-modus «Jeg kjenner jeg arbeider, og så deg sluntre unna.»

Mye handler om at menn og kvinner ofte har ulik standard. Både når det kommer til hvordan huset skal se ut, men også når det gjelder behovet for å planlegge og organisere. Hvis problemet er at mannen ikke ser alt kvinnen gjør av overordnet planlegging, så er det viktig å tydeliggjøre det overfor ham på en måte som unngår at man går i skyttergraven. Alt handler om hvordan man snakker om ting. Hvis man snakker i form av anklager og bebreidelser, så er det vanskelig å finne en løsning. Blir man bebreidet får man behov for å beskytte seg. Ofte er det slik at kvinnen i huset går over kjøkkenet etter mannen har vasket det, og det er det nok mange kvinner som kjenner seg igjen i. Kanskje må man vurdere om det beste er å fire litt på kravene og møtes på midten. Går man etter og sjekker den andres arbeid, er jo det en form for undergraving av den andres ansvar. Noen kvinner stresser forferdelig mye, og gjør mer ut av oppgaver og husarbeid enn det som strengt tatt er nødvendig. Da blir kvinnen fort styrende og kommanderende, mens mannan blir unnvikende og frasier seg ansvar. Begge må bidra til å finne en felles løsning som begge er fornøyd med.

ER DET ikke like viktig å klippe gresset som å vaske badet?
Det er neppe noen fasit på parforhold og arbeidsfordeling, og det er trolig mange som mener de gjør mer enn partneren sin. Noen har rett, noen er kanskje litt flinkere til å legge merke til hva de selv gjør og overse hva partneren gjør.

Og ofte har man vel en eller annen form for uformell arbeidsfordeling der det er vanskelig å sammenligne verdi. Er det å klippe plenen eller måke snø like mye verdt som å støvsuge? Er det å ta ut av oppvaskmaskinen daglig mer verdt enn å vaske badet en gang i måneden? Er det å rense tette rør mer verdt enn å tømme søppelbøtta? Er det å dekke bordet like mye verdt som å ta av igjen etterpå? Er det å skrive handleliste like mye verdt som å vugge ungen i søvn?

Og ikke minst, er det verdifullt å gå rundt og irritere seg over partneren sin?

Det som ALDRI synes å ha en plass i diskusjonen er alt det som gjøres som «liksom» ikke teller med i likningen: Vaske bilen, skifte dekk, rydde i garasjen, klippe gresset, beskjære hekken, olje utemøblene, rake grusen, måke snøen, hjelpe ungene med leksene, rydde boden, fikse løse deler, skru opp hyller, montere møbler, henge opp bilder, smøre sykkelen, beise terrassen, rense takrennene og så videre og så videre. Og ikke bare det, alle disse tingene oppfattes bare som ting som stjeler tid fra det som er viktig: Å hjelpe henne med hennes gjøremål.

Interresante tall:
Menn jobber mest, når vi legger sammen yrkesarbeid og husholdningsarbeid. Menn 16-79 år, har 19 minutter lengre arbeidsdag enn kvinner. I den mest intensive livsfasen, 25-44 år, jobber menn 24 minutter lenger. Har paret barn under 7 år, jobber far 9 minutter lenger. Er yngste barn mellom 7 og 19, jobber han 17 minutter lenger. Dette høres ikke ut som noe å lage kvinnesak av, snarere tvert imot.

Menn har tatt over mer av husarbeidet enn kvinner har tatt over lønnsarbeidet. Siden 1971 har menn økt husholdsarbeidet med 47 minutter. Kvinner har kuttet 2 timer og 5 minutter! Og motsatt på jobbfronten: Menn bruker 1 time og 19 minutter mindre hver dag, kvinner en drøy time mer.

Hvis noe mangler balanse, er det likestillingsdebatten. Vi hører at menn fortsatt overlater kles- og husvasken til kona, ikke at kvinnene fortsatt overlater nesten alt vedlikehold i og rundt hjemmet til mannen. Vi hører at kvinner bruker 28 prosent mer tid på husholdsarbeid enn menn, ikke at menn bruker 38 prosent mer tid enn kvinner til yrkearbeid som gir inntekt til hele familien. Det understrekes hvem som har hovedansvaret for hjem og barn, ikke hvem som har hovedansvaret for familieøkonomien. Andelen kvinner på deltid er et stort problem, menn på overtid for å gi kona ekstra hjemmetid, er et ikke-problem.

Jeg anser at menn som nekter å ta ansvar uoppfordret ikke er menn, men egoistiske drittunger. Heldigvis har jeg aldri vært borti slike.

Men synes du at kvinner som ikke uoppfordret arbeider og bidrar like mye til familieøkonomien som menn bør anses som egoistiske drittunger? Jeg mener ikke det. Det nytter ikke å kreve like mye på hjemmebane når det ikke kreves likt på bortebane. 

Kilde til tallene http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa125/sa125.pdf

Anonymkode: 768db...4b5

[Anonym bruker]

Jeg er skilt.  Jeg har omsorg for to barn 100%.  Jeg bor i et helt vanlig rekkehus fra 70-tallet og har bil. 

"Manneoppgaver" som snømåking, vedlikehold av bilen osv tar på ingen måte like lang tid som vanlig husarbeid.  Jeg bytter dekk på bilen to ganger i året.  Jeg tømmer/fyller oppvaskmaskinen et par ganger for dagen, vasker klær nesten hver dag, lager flere måltider for dagen, kjører til treninger/bursdagsbesøker/osv nesten hver eneste dag.  

I tillegg til "vanlig husarbeid" kommer sjeldenere oppgaver som å sørge for 17.mai-klær til barna, navning av klær, rydde ut barneklær som skal gis vekk, innkjøp av bursdagspresanger, vasking av vinduer osv.  

Mens jeg lager middag rydder jeg i kjøkkenskap, fyller/tømmer oppvaskmaskin, oppdaterer handlelisten osv.  Jeg planlegger vanligvis måltidene sånn at eventuelle middagsrester kan bli lunsj dagen etterpå.  Eks-mannen min lagde middag.  Etter at han hadde spurt meg hva han skulle lage. Han så ikke forskjellen. 

Lykke til.  Jeg er helt enig i at du kanskje bør senke standarden på noen områder for å komme mannen i møte.  Men måltider må lages, skitne klær må vaskes, barn må ha med gaver i bursdagsbesøk og trenger hjelp til lekser. 

Kanskje terapi kan hjelpe dere.  Så får mannen en sjanse til å komme med konkrete forslag om hvilke oppgaver som skal endres/kuttes ut.   

Anonymkode: 6d92d...c24

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er skilt.  Jeg har omsorg for to barn 100%.  Jeg bor i et helt vanlig rekkehus fra 70-tallet og har bil. 

"Manneoppgaver" som snømåking, vedlikehold av bilen osv tar på ingen måte like lang tid som vanlig husarbeid.  Jeg bytter dekk på bilen to ganger i året.  Jeg tømmer/fyller oppvaskmaskinen et par ganger for dagen, vasker klær nesten hver dag, lager flere måltider for dagen, kjører til treninger/bursdagsbesøker/osv nesten hver eneste dag.  

I tillegg til "vanlig husarbeid" kommer sjeldenere oppgaver som å sørge for 17.mai-klær til barna, navning av klær, rydde ut barneklær som skal gis vekk, innkjøp av bursdagspresanger, vasking av vinduer osv.  

Mens jeg lager middag rydder jeg i kjøkkenskap, fyller/tømmer oppvaskmaskin, oppdaterer handlelisten osv.  Jeg planlegger vanligvis måltidene sånn at eventuelle middagsrester kan bli lunsj dagen etterpå.  Eks-mannen min lagde middag.  Etter at han hadde spurt meg hva han skulle lage. Han så ikke forskjellen. 

Lykke til.  Jeg er helt enig i at du kanskje bør senke standarden på noen områder for å komme mannen i møte.  Men måltider må lages, skitne klær må vaskes, barn må ha med gaver i bursdagsbesøk og trenger hjelp til lekser. 

Kanskje terapi kan hjelpe dere.  Så får mannen en sjanse til å komme med konkrete forslag om hvilke oppgaver som skal endres/kuttes ut.   

Anonymkode: 6d92d...c24

At menn ikke gjør noe husarbeid i Norge tror jeg er så sjeldent at det kunne vært grunnlag for en dokumentar. Basert på de jeg kjenner. Kan være feil. Det påpekes at kvinner som oftere leier bolig og tar dårligere økonomiske valg, kontra menn. Kvinner bidrar med mindre egenkapital til felles bolig, mindre inntekt. At menn både har lengre reisetid til arbeidsplass og at familien som helhet ofte er bedre tjent ved at han jobber, samtidig som kvinner da gjør noe annet hjemme, da gruppen kvinner arbeider mindre enn gruppen menn. Det er helheten det er snakk om. 

Det med reisevei bestemmes av kvinnen. Hun bestemmer boligkjøpet i likhet med hvor vi tilbringer sommerferien. Påtatt seg rollen som sjef i hjemmet.

Det kan ikke være slik at likestilling er det at kvinnen jobber deltid, tjener mindre pr. time i tillegg og at mannen skal lage like mye mat som henne. 

Menn har tatt over mer av husarbeidet enn kvinner har tatt over lønnsarbeidet. Det er en god oppsummering fra SSB.

Anonymkode: 768db...4b5