Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja. Jeg har bare to barn, men siden førstemann fikk et litt uvanlig navn, så kunne vi ikke kalle neste barn for Petter. Så da har begge litt uvanlige navn. Og tilfeldigvis begynner de på samme bokstav. Det var ikke viktig for oss, men tilfeldigvis fant vi navnet vi likte som hadde lik bokstav.

Jeg liker navn som har en betydning, i en eller annen forstand. Sønnen min er oppkalt etter min tipp-oldefar. Han var utsatt for et av Norges største justismord, for over 100 år siden. Han er verdt å hedre.

Hvis jeg får en datter, har jeg også et navn plukket ut. Søster til oldemor satt på Grini under 2. verdenskrig, hun var aktiv i motstandsbevegelsen, og en vanvittig sterk dame. Etter krigen troppet hun opp i fengsel for å se nynazistene sitte bak gitter, se dem i øynene og stille dem harde spørsmål, om hvordan de kunne være så svak å la seg lure av en så ond ideologi. Kul dame! Også verdt å hedre.

Navn med historie, har jeg sansen for. Men, vil ikke si at det er et desidert prinsipp fra min side. Hvis jeg plutselig våkner en dag, og synes at for eks. Emma er det nydeligste jeg har hørt, så utelukker jeg det ikke. Det eneste jeg utelukker er typiske "Ung-mor-uten-utdannelse"-navn, hvis man kan vær så freidig å kategorisere på den måten. 

17 minutter siden, sug lut skrev:

Er det noe system eller felles underliggende tanke bak dine barns navn? Oppkalling,  alle skal ha dobbeltnavn, felles forbokstav, bibelske eller norrøne navn, korte navn?

Nja, ikke mer en at jeg liker norske, «korte»/enkle navn uten for mye «dilldall». Det må i mitt hode passe både lite barn og voksen.

Mannen min har jeg sett må teste navnene litt...som feks at antall stavelser stemte osv. Det tenker ikke jeg så mye på.

Legger merke til at mange er opptatt av at søskennavn skal passe sammen, det legger ikke jeg så mye vekt på -de skal jo ikke bo sammen hele livet, regner jeg med, så for meg er det viktigere at det passer til barnet.

Vi tenkte litt praktisk. 2-3 stavelser og navn som er enkle å stave og å uttale og som fungerer på begge slekters språk og ikke blir direkte latterlig på engelsk. I tillegg ville vi gjerne at det skulle være enkelt å si navnene etter hverandre. De er tette i alder så de blir ofte ropt på/omtalt sammen.

Tilfeldigvis fikk barna samme forbokstav, men det var totalt tilfeldig. Den eldstes  navn passet så utrolig bra til henne at vi begge var enige fra første dag. Den yngstes navn slet vi veldig med å enes om. Han het vel Lillebror i 7-8 uker. Til slutt greide vi å enes om et navn. Da kunne det ikke kasseres på grunn av forbokstaven, så da ble det slik.

 

Anonymkode: 6ad40...3ca

Annonse

Foreløpig så har vi bare en gutt, han er ikke oppkalt etter noen, men han har 7 bokstaver i navnet sitt å det har jeg og pappen også, men det var helt tilfeldig 🙂. Med nummer to kommer vi også til å  finne et navn vi liker 🙂 men vi liker jo samme stilen, det blir liksom ikke en Emilian Nathaniel og en Per, 😂

Anonymkode: 52081...19e

On 14/03/2018 at 9:12 AM, Gulltopp&Lillebjørn said:

Jeg liker navn som har en betydning, i en eller annen forstand. Sønnen min er oppkalt etter min tipp-oldefar. Han var utsatt for et av Norges største justismord, for over 100 år siden. Han er verdt å hedre.

Hvis jeg får en datter, har jeg også et navn plukket ut. Søster til oldemor satt på Grini under 2. verdenskrig, hun var aktiv i motstandsbevegelsen, og en vanvittig sterk dame. Etter krigen troppet hun opp i fengsel for å se nynazistene sitte bak gitter, se dem i øynene og stille dem harde spørsmål, om hvordan de kunne være så svak å la seg lure av en så ond ideologi. Kul dame! Også verdt å hedre.

Høres mer ut en smålig sadist som ikke oppførte seg noe bedre enn de folkene hun plaget i fengselet. Og hva i all verden mener du med "nynazist"? Det var ingen nynazister i Norge før sikkert 30-40 år etter den krigen. Disse personene som "satt bak gitteret" var ingen "nynazister" men i mange tilfeller unge norske jenter som ikke hadde gjort noe galt, annet enn å ha et kjærlighetsforhold med en annen 18-åring som var utskrevet som vernepliktig av sitt lands regjering.

At du har oppkalt sønnen din etter en person som jeg forstår er straffedømt for en alvorlig forbrytelse synes jeg ingenting om, uansett om han "egentlig" skulle være uskyldig. Man man mene mye om Fredrik Fasting Torgersen var skyldig eller ei, men jeg ville ikke kalt sønnen min Fredrik Fasting Torgersen.

Anonymkode: 8333e...665

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Høres mer ut en smålig sadist som ikke oppførte seg noe bedre enn de folkene hun plaget i fengselet. Og hva i all verden mener du med "nynazist"? Det var ingen nynazister i Norge før sikkert 30-40 år etter den krigen. Disse personene som "satt bak gitteret" var ingen "nynazister" men i mange tilfeller unge norske jenter som ikke hadde gjort noe galt, annet enn å ha et kjærlighetsforhold med en annen 18-åring som var utskrevet som vernepliktig av sitt lands regjering.

At du har oppkalt sønnen din etter en person som jeg forstår er straffedømt for en alvorlig forbrytelse synes jeg ingenting om, uansett om han "egentlig" skulle være uskyldig. Man man mene mye om Fredrik Fasting Torgersen var skyldig eller ei, men jeg ville ikke kalt sønnen min Fredrik Fasting Torgersen.

Anonymkode: 8333e...665

Hehe, OK 😉 Jeg slutter aldri å fascinere meg, over folk som uttaler seg bastant i saker de ikke kan noe om. 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...