Dere som har levd sammen med en med bipolar lidelse.....

[Anonym bruker]

Kan dere gjenkjenne noe av dette? Tidvis irrasjonell/rar oppførsel. Sinne uten god grunn, men som der og da virker veldig logisk for han. Blir veldig fort sint. Sier han er lei av livet vårt sammen i vonde perioder. Opphengt i små detaljer. Generelt negativ til det meste. Sier livet er kun stress og kav, ser ikke meningen med å leve. Tanker om at det blir godt å bli ferdig med livet. Slem i språket. Et konstant bekymret blikk. I bedre perioder er han mildere, ikke like opphengt i detaljer, jeg kommer mer innpå han ang saklige diskusjoner, følelser osv.. Jeg merker han er to personer... Men ingen av dem er den han en gang var... Den personen forsvant for ca 10 år siden... Nå tror vi kanskje han kan være bipolar. Han gjenkjente symptomer selv...... Han vil ikke til legen. Men jeg kommer til å stille ultimatum. Kanskje kan vi endelig nå få et navn på oppførselen hans... Kanskje kan vi få det bedre... Men kan han noen gang bli helt fungerende? Og som jeg skrev innledningsvis, er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: aaf34...9d0

[Anonym bruker]

Høres mer ut som borderline personlighet enn bipolar, som er klare poler i perioder hvor du definitivt ville merket oppturene, og oppfattet han som ikke negativ, raus, ernergisk osv. 

Anonymkode: 58dfd...3dd

[Anonym bruker]

Jeg har en far som er bipolar og det høres ikke umiddelbart ut som det, er enig i at det høres mer ut som en personlighetsforstyrrelse

Men ingen her kan jo sette diagnose, han må utredes 

Anonymkode: b3a0c...aac

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres mer ut som borderline personlighet enn bipolar, som er klare poler i perioder hvor du definitivt ville merket oppturene, og oppfattet han som ikke negativ, raus, ernergisk osv. 

Anonymkode: 58dfd...3dd

Oi.. Ja... Veldig veldig mye stemmer når jeg leser om borderline.... 

Anonymkode: aaf34...9d0

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan dere gjenkjenne noe av dette? Tidvis irrasjonell/rar oppførsel. Sinne uten god grunn, men som der og da virker veldig logisk for han. Blir veldig fort sint. Sier han er lei av livet vårt sammen i vonde perioder. Opphengt i små detaljer. Generelt negativ til det meste. Sier livet er kun stress og kav, ser ikke meningen med å leve. Tanker om at det blir godt å bli ferdig med livet. Slem i språket. Et konstant bekymret blikk. I bedre perioder er han mildere, ikke like opphengt i detaljer, jeg kommer mer innpå han ang saklige diskusjoner, følelser osv.. Jeg merker han er to personer... Men ingen av dem er den han en gang var... Den personen forsvant for ca 10 år siden... Nå tror vi kanskje han kan være bipolar. Han gjenkjente symptomer selv...... Han vil ikke til legen. Men jeg kommer til å stille ultimatum. Kanskje kan vi endelig nå få et navn på oppførselen hans... Kanskje kan vi få det bedre... Men kan han noen gang bli helt fungerende? Og som jeg skrev innledningsvis, er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: aaf34...9d0

Kjenner igjen ALT du forteller. 

Vi er skilt nå. Herregud for en lettelse.

Anonymkode: 20dfb...1f6

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Høres mer ut som borderline personlighet enn bipolar, som er klare poler i perioder hvor du definitivt ville merket oppturene, og oppfattet han som ikke negativ, raus, ernergisk osv. 

Anonymkode: 58dfd...3dd

Nei, i maniske perioder kan personen også oppleves som negativ. En av formene manien kan ta, er som en tiltagende irritabilitet og mye sinne.

Anonymkode: 20dfb...1f6

[Anonym bruker]

Nå har vi nettopp hatt en kjempefin periode. Han har vært så mild og empatisk(tilsynelatende). Han sendte mld om hvor flink jeg var osv... Plutselig for et par dager siden skjedde det noe... Han tenker kun negativt. Han blir fort sint på både meg og største barnet. Han er slem i munnen med meg. Sier frekke ting. Ser sint ut hele tiden.. Han mener plutselig alt jeg gjør er feil. Både hjemme og med barna. Jeg ba han stikke i går... Orket han ikke mer i huset. Nå er han enda verre. Det skal snur nok snart, erfaringsmessig... Men hva er dette? Han er to personer. I dag stod han opp 08 for å gjøre husarbeid. Håper ikke påsken blir slik.  Kjenner noen seg igjen?? Hi

Anonymkode: aaf34...9d0

[Anonym bruker]

På 8.3.2018 den 23.06, Anonym bruker skrev:

Kjenner igjen ALT du forteller. 

Vi er skilt nå. Herregud for en lettelse.

Anonymkode: 20dfb...1f6

Samme gjorde jeg med min eks-samboer. Takk og lov for at jeg stakk og tok barnet med meg! Han var bipolar og ting gikk veldig galt.

Anonymkode: 4da90...5fc

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Samme gjorde jeg med min eks-samboer. Takk og lov for at jeg stakk og tok barnet med meg! Han var bipolar og ting gikk veldig galt.

Anonymkode: 4da90...5fc

Kjenner du igjen  det siste jeg skrev også? Hvordan kom dere frem til at han var bipolar? Gikk han villig til legen? Hvor ofte var svingningene? Gikk han fra å elske deg til å hate deg(satt på spissen).... Setter så utrolig stor pris på om du orker svare. Hi

Anonymkode: aaf34...9d0

[Anonym bruker]

Ingen? 

Anonymkode: aaf34...9d0

[Anonym bruker]

Min ex og faren til mine barn har bipolarlidelse. Han har også nettopp fått diagnosen Asperger. Det har til tider vært et helvetes slit å følge med på svingningene hans. Jeg vet ikke hva som har vært verst. Asperger symptomene eller den bipolare lidelsen. 

Uansett.. den bipolare lidelsen ga seg til kjenne ved store svingninger i humør og energi. Han hadde perioder hvor han var svært depressiv. Hadde ikke energi til noenting. Bidro verken med barn eller i huset. Bare lå rett ut etter jobb, sov mye i løpet av døgnet og var negativ til det meste. Veldig sint og irritert på meg og barna. Tålte ikke støy og barn og mas og i det heletatt. (Dette kan også komme av asbergersen) kjefta mye. 

I de maniske fasene hadde han mye energi og sov lite. Han satt gjerne i gang store oppussingsprosjekter. Rev ned og holdt på. Etter ca to uker datt han rett ned fra manien og i kjelleren og mistet alt av pågangsmot og energi til å fullføre det han hadde begynt på. Han hadde også hyppige bytter innenfor hobbyer. Kunne være golf i en manisk periode feks, da gikk han all inn å handlet utstyr for store summer og når det ga seg og han havna i kjelleren igjen så ble det aldri noe mer golfspilling. Neste gang var det kanskje et bokprosjekt, kjøpte et vrak han skulle pusse opp som bare ble stående. Sånn holdt han på i mange år. Hadde enorme planer og masse pågangsmot og tusen baller i lufta til en hver tid når han var manisk. Brukte penger som en full sjømann. Gamblet og opparbeidet seg masse spillegjeld bak ryggen min. Lå våken til langt på natt, sov 2-3 timer og stod opp og fortsatte med en eller annen ego aktivitet. Aldri ble energien benyttet på familien. 

I de deppressive fasene som gjerne varte fra 6-8 uker var han som sagt et mareritt å ha i hus. Alle gikk på eggeskall og han var bare trøtt og sliten og taklet ingen av oss. Alt var feil og ble vridd og vendt på. 

 

Fryktelig krevende å bo sammen med han. Det faktum at han i tillegg har Asberger gjør ikke saken noe bedre. Det ble mye konflikter fordi vi rett og slett ikke forstod hverandre. Jeg oppfatta han som egoistisk, respektløs, ansvarsløs osv. Håpløst. 

Da jeg til slutt ikke orka mer etter at han hadde spilt bort en million på et år, tvunget meg til å selge farsarven min fordi han ville jeg skulle kjøpe han ut av huset fordi han trengte penger så skulle han ta livet sitt. Har trua meg med dette MANGE ganger det siste året. Vært inn og ut av psykiatriske institusjoner. Har ikke barna på samvær. Men krever å få komme å gå hos oss når det passer han. Vil ikke ha faste dager. Treffer jeg noen andre og han finner ut av det så truer han med selvmord osv. Holder meg som gissel på en måte. Jeg vil så gjerne at han skal bli frisk og at barna skal kunne få ha faren sin i livet sitt, og har vel gjort alt jeg kan for å tilrettelegge og samarbeide for dems skyld. 

Vet ikke om din samboer kan sammenlignes med min ex men her merker jeg tydelig svingningene. Jeg merker fort når han er på vei ned fra en mani. Det er alltid enten eller. Manisk eller veldig depressiv. Naturlignok foretrekker jeg de maniske periodene. Bare synd de som regel er veldig mye kortere enn de deppressive. 

Anonymkode: 2a098...6c8

[Anonym bruker]

Jeg er selv bipolar.

For meg, nå snakker jeg kun utifra min egen erfaring, høres det ikke ut som han er bipolar. Du skriver ikke/lite om hans maniske episoder. Når jeg blir manisk, det er ingen tvil om det. Det vises veldig tydelig. Det høres mer ut som en depresjon. 

Anonymkode: 73c12...da2

[Anonym bruker]

Pappaen min er bipolar, og det høres ikke ut som mannen din har de maniske periodene?

Når pappa er manisk er det ingen tvil, han er som en duracellkanin på speed. Han sover omtrent ikke, har allverdens planer og prosjekter, handler og bruker penger helt uten kritisk sans og er verdensmester i alt.

Når de depressive periodene kommer synes han synd på seg selv, alt er alle andres skyld, alle er ute etter å ta han, og han er helt ute av stand til å rydde opp i det økonomiske kaoset etter forrige maniske periode.

Anonymkode: b3a0c...aac

[Anonym bruker]

Jeg har ikke personlig erfaring, men kjenner et par ganske godt hvor han er bipolar. Mye er likt, selv om ikke alt er det. Det kan være litt forskjell på de bipolare også. Men uansett så bør din mann få en utredning, for det kan jo være en annen diagnose også, flere diagnoser har overlappende symptomer.

Hi, du sier at han ikke vil til legen. Da bør du stille ultimatum. Enten går han til lege, får en utredning og går i behandling og ev. blir medisinert om han trenger det. Eller så mister han familien sin. Og setter du ultimatum så må du stå for det også.

Det er IKKE bra for barna deres å vokse opp med en så ustabil far som nekter å ta ansvar for sin egen helse. Hvis han ikke vil ta ansvar, da må du ta ansvar for deg selv og for ungene deres!

Anonymkode: b1004...3b2

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå har vi nettopp hatt en kjempefin periode. Han har vært så mild og empatisk(tilsynelatende). Han sendte mld om hvor flink jeg var osv... Plutselig for et par dager siden skjedde det noe... Han tenker kun negativt. Han blir fort sint på både meg og største barnet. Han er slem i munnen med meg. Sier frekke ting. Ser sint ut hele tiden.. Han mener plutselig alt jeg gjør er feil. Både hjemme og med barna. Jeg ba han stikke i går... Orket han ikke mer i huset. Nå er han enda verre. Det skal snur nok snart, erfaringsmessig... Men hva er dette? Han er to personer. I dag stod han opp 08 for å gjøre husarbeid. Håper ikke påsken blir slik.  Kjenner noen seg igjen?? Hi

Anonymkode: aaf34...9d0

Som sagt: ja. Gjenkjenner alt. Og mener nå at livet er for kort til å måtte utholdes med en sånn person. Usikkerhet og jojo-humør er bare ødeleggende for livskvaliteten. 

Anonymkode: 20dfb...1f6

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er selv bipolar.

For meg, nå snakker jeg kun utifra min egen erfaring, høres det ikke ut som han er bipolar. Du skriver ikke/lite om hans maniske episoder. Når jeg blir manisk, det er ingen tvil om det. Det vises veldig tydelig. Det høres mer ut som en depresjon. 

Anonymkode: 73c12...da2

Man trenger ikke ha så tydelige maniske episoder for å kunne diagnostiseres som bipolar. 

Anonymkode: 20dfb...1f6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Man trenger ikke ha så tydelige maniske episoder for å kunne diagnostiseres som bipolar. 

Anonymkode: 20dfb...1f6

Det høres ikke ut som mannen har noe annet enn vanlig humør og atferd mellom de sinte periodene slik HI beskriver det. Min første tanke er nok derfor heller stress, depresjon, angst eller annet. Særlig om han ikke vært slik helt fra starten av forholdet.

Anonymkode: 68c6b...59c

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det høres ikke ut som mannen har noe annet enn vanlig humør og atferd mellom de sinte periodene slik HI beskriver det. Min første tanke er nok derfor heller stress, depresjon, angst eller annet. Særlig om han ikke vært slik helt fra starten av forholdet.

Anonymkode: 68c6b...59c

Og likevel kan dette være en form av sykdommen. Noen varianter kalles unipolar. 

Anonymkode: 20dfb...1f6

[Anonym bruker]

Nei. ikke biolar det . vet hvordan de er, fordi jeg vokste opp med min far som hadde det,men heldigvis var han en god far

Anonymkode: a6fff...820