Føler så lite glede over foreldre rollen.... 😔

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det høres ut som du trenger litt mer tid for deg selv og til det som gir deg glede og energi. Aksepter at du synes deler av morsrollen er vanskelig! Jeg liker heller ikke å bygge sandslottet og leke med lego. Og de første 5 årene er heller ikke bare glede. Nå er min yngste 7 år og ting begynner å bli gøy. Det er gøy å reise med barna, stå på slalom, gå tur i fjellet, kunne gå på finere restauranter og se voksenfilmer på kino med eldste. Mannen og jeg har fordelt oppgaver etter hva vi er gode på. Han har tatt seg av leken, så har jeg lest bøker og ordet mye av det praktiske. Har ikke tenkt noe negativt over det, jeg vet jeg elsker barna mine og at de har det veldig godt. Men jeg våkner ikke med en intens lykkefølelsen bare fordi jeg er mot. 

Tror du har godt av å tenke på egne behov og ikke la den dårlige samvittigheten komme i veien og gjøre slik at du overkompenserer med alt for mye av de kjedelige tingene. Du har lov til å legge deg på sofaen en ettermiddag og lese en bok eller magasin. Ungene har ikke vondt av det, tver i mot! 

Anonymkode: c9d18...a17

Tusen takk for svar ❤️

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er mange som har kjent på disse følelsene HI. Tror du må prøve å få inn det som gir deg glede. Ikke forvent at barna skal gi livet all mening. 

Ta dem med på ting du liker. Skaff barnevakt og gjør voksenting. Få tak i vaskehjelp om det gir deg mindre jobb. Avtal kompiskjøring med andre foreldr så blir det mindre jobb (Godt for miljøet er det og☺)

Ikke lek med ungene om du ikke har lyst. Legg til rette for at de kan leke. Jeg og datteren min skal til Syden en uke. Jeg planlegger å kose meg med en bok ved bassenget mens hun badet og leker. 

Til sist så tror jeg du er en god mor for dine barn men det høres ut som om du stiller høye krav til deg selv 😅 

Anonymkode: 99e3b...c9d

Tusen takk for svar og gode råd, jeg tar det til meg ❤️ Føler sånn på at det er veldig lite plass til MEG i hverdagen, så jeg skal prøve å gjøre ting litt annerledes.

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har det også sånn. Elsker dem, men hadde aldri fått barn om jeg hadde visst hva jeg gikk til.
 

Anonymkode: 85fd8...a49

Det hadde nok ikke jeg heller 😔

Klem til deg ❤️

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Trur nok du har gått på akkord med deg selv helt siden du ble mor. Sånn at du bare ble selvutslettende og kun mamma. Mener ikke noe vondt med det, men holdt på å gå i samme fella selv med første.

Alt skulle være på barnas premisser, jeg lekte dukker, rollespill ect, for det er jo forventet... eller er det??? Alt jeg gjorde, hadde et bakteppe av barn. Da blir det til slutt kun jobb.

Du må bli en mor på dine premisser. Og ikke sammenlign deg med andre... gjør aldri det.

Å være mor er så mangt, men de skal ikke ha deg med hud og hår. De trenger ikke deg som lekekamerat, tjener osv. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at man skal gå for total egotripp  men du har lov å gjøre ting du liker og føle deg vel.

Og du skal ikke hå dårlig samvittighet fordi du vil gjøre voksen ting. 

Jeg leker ikke med ungene.. jeg synes d er ekstremt kjedelig, men jeg kan lage boller med dem, dra på kino med eldste, ha gode samtaler når de hjelper meg med klesvasken.

jeg vil at ungene slal oppleve meg som en fornøyd person... ikke en som alltid føyer seg. Du har lov å være deg og mamma 😊 trur barn har godt av å se dette. Da blir de mer sikre og selvstendige og.

Trur veldig mange føler det som deg... Så alene er du ikke 😊

Første steg er å erkjenne deg selv, finne ut hvordan du vil være mamma for dine barn. Ikke en konstruert forventning av hva en mamma skal og bør være.

Stor klem.

Anonymkode: c0f76...cfa

Tusen takk for fint og konstruktivt svar. Du gav meg mye å tenke på ❤️

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kommer du deg ut av huset av og til? Er du sammen med venninner ?  Det hjelper meg 😊 

Anonymkode: 44ea7...5cf

Ja, jeg gjør det også. Vi har til og med barnevakt en kveld/helg hver mnd siden vi er heldige og har flotte besteforeldre som stiller opp. Og det hjelper veldig godt der og da, også er det liksom tilbake til samme motløsheten igjen etterpå... 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. 

Det blir lite på mine premisser grunnet barnas alder, synes ofte at alt vi prøver å finne på bare blir mer slit og mer mas... 

og ja, jeg er så utrolig lei av å leke med lego eller rollelek eller tegne eller dytte på huske osv osv.... 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

Men slutt med det! Du strekker deg for langt! Det er derfor du blir utbrent! Tror du foreldrene til foreldrene dine lekte rollelek!? Tegnet? Nei! De jobbet og oppdro unger! Vi trenger ikke henge i taklampa for å underholde ungene 24/7. La ungene kjede seg, fryse, lær de husarbeid og be de bidra der de kan. Det er en overdrivelse at alt skal være på stell hele tiden! Så rent og ryddig og «korrekt» mat. Drit i det! Senk skuldrene! Slutt med fritidsaktiviteter. Slutt med dårlig samvittighet! 

Anonymkode: 26412...d58

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men slutt med det! Du strekker deg for langt! Det er derfor du blir utbrent! Tror du foreldrene til foreldrene dine lekte rollelek!? Tegnet? Nei! De jobbet og oppdro unger! Vi trenger ikke henge i taklampa for å underholde ungene 24/7. La ungene kjede seg, fryse, lær de husarbeid og be de bidra der de kan. Det er en overdrivelse at alt skal være på stell hele tiden! Så rent og ryddig og «korrekt» mat. Drit i det! Senk skuldrene! Slutt med fritidsaktiviteter. Slutt med dårlig samvittighet! 

Anonymkode: 26412...d58

Takk for svar, nå måtte jeg faktisk smile litt 😊 du har jo egentlig helt rett. Dette skal jeg tenke over. 

Takk! 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

Du er ikke alene med å føle det sånn.

Hadde jeg vist hvor mye jobb og bekymringer det er med å ha barn ville jeg ikke hatt barn! 

Jeg elsker barna mine over alt og nå som de er her kunne jeg ikke forestilt meg et liv uten de! Men, Gud så lei jeg blir noen ganger, jeg fantaserer om å gi de bort på Finn ( alt utstyr følger med) og jeg gleder meg til eldste skal i millitæret og jeg kan sende yngste et år på high school i USA. Er bare 10 år til og da skal jeg bo 6 mnd i Asia 😀

Anonymkode: b8c46...48e

[Anonym bruker]

Senest for en uke siden sa jeg til en venn: "jeg er ikke en slik mamma som kommer til å synes at det blir så tomt og trist når barna flytter". Underforstått gleder jeg meg litt. Eller mye. 

Jeg vet at jeg er en pleaser. Det var godt for meg å lese svarene her. Jeg stiller opp for barna mine alt for mye. Gjør dem uselvstendige. Er alltid der. Ordner mat, leter etter ting,passer på. Hele tiden, hele tiden. Jeg tar aldri meg-tid når barna er hjemme og inne. Hvis ikke de trenger meg, så rydder jeg, setter på klesvask etc. Det er til å bli gal av. Jeg er dessuten på aap, så jeg er her alltid. Jeg har satt meg et mål nå da. Løsrive meg fra barna. For det er til syvende og sist jeg som har satt meg i denne rollen. Denne typen mamma-rollen, som alltid skal ordne opp og være til stede. Det er et hakk nærmere endring å bli bevisst problemet i alle fall 😊 

Anonymkode: df170...5f9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Senest for en uke siden sa jeg til en venn: "jeg er ikke en slik mamma som kommer til å synes at det blir så tomt og trist når barna flytter". Underforstått gleder jeg meg litt. Eller mye. 

Jeg vet at jeg er en pleaser. Det var godt for meg å lese svarene her. Jeg stiller opp for barna mine alt for mye. Gjør dem uselvstendige. Er alltid der. Ordner mat, leter etter ting,passer på. Hele tiden, hele tiden. Jeg tar aldri meg-tid når barna er hjemme og inne. Hvis ikke de trenger meg, så rydder jeg, setter på klesvask etc. Det er til å bli gal av. Jeg er dessuten på aap, så jeg er her alltid. Jeg har satt meg et mål nå da. Løsrive meg fra barna. For det er til syvende og sist jeg som har satt meg i denne rollen. Denne typen mamma-rollen, som alltid skal ordne opp og være til stede. Det er et hakk nærmere endring å bli bevisst problemet i alle fall 😊 

Anonymkode: df170...5f9

Kjenner meg litt igjen. Jeg fikk et helt annet liv da jeg bestemte meg for å si mine behov høyt. 

F eks kunne leggetida dra ut, og ungene kunne ha 100 forespørsler. Først var det stell på badet - ulidelig kjedelig hvis man er trøtt - så lesing, sang og klem. Og deretter mas om vann, lydbok, bamser, ekstrateppe, nattlampe og fanden og hans oldemor. Kunne løpe i skytteltrafikk mellom stua og rommet deres i en time hvis ungene hadde fått bestemme. 

Men så begynte jeg å si: "Nå er det godnatt, og nå kommer jeg ikke flere ganger. For nå begynner det programmet jeg har tenkt å se på tv, og jeg trenger å slappe av med tekoppen min og ha fred i stua." Ganske kontant, uten åpning for diskusjon, og kun med henvisning til mitt eget behov. 

Ungene gikk faktisk i barnehagen fortsatt, men akkurat dette aksepterte de likevel. 

Anonymkode: ebeeb...e96

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg litt igjen. Jeg fikk et helt annet liv da jeg bestemte meg for å si mine behov høyt. 

F eks kunne leggetida dra ut, og ungene kunne ha 100 forespørsler. Først var det stell på badet - ulidelig kjedelig hvis man er trøtt - så lesing, sang og klem. Og deretter mas om vann, lydbok, bamser, ekstrateppe, nattlampe og fanden og hans oldemor. Kunne løpe i skytteltrafikk mellom stua og rommet deres i en time hvis ungene hadde fått bestemme. 

Men så begynte jeg å si: "Nå er det godnatt, og nå kommer jeg ikke flere ganger. For nå begynner det programmet jeg har tenkt å se på tv, og jeg trenger å slappe av med tekoppen min og ha fred i stua." Ganske kontant, uten åpning for diskusjon, og kun med henvisning til mitt eget behov. 

Ungene gikk faktisk i barnehagen fortsatt, men akkurat dette aksepterte de likevel. 

Anonymkode: ebeeb...e96

Akkurat sånn holder jeg på, og jeg er så lei, så lei.... det tar aldri slutt, dag etter dag. Først rundt kl 21 er det ro i huset, og da er det husarbeid jeg burde ha gjort i tillegg. Eneste egentiden jeg har i løpet av døgnet er dermed fra kl 21, og da er jeg ofte så trøtt og utslitt at jeg bare vil gå og legge meg. Huff, for et liv.... 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Senest for en uke siden sa jeg til en venn: "jeg er ikke en slik mamma som kommer til å synes at det blir så tomt og trist når barna flytter". Underforstått gleder jeg meg litt. Eller mye. 

Jeg vet at jeg er en pleaser. Det var godt for meg å lese svarene her. Jeg stiller opp for barna mine alt for mye. Gjør dem uselvstendige. Er alltid der. Ordner mat, leter etter ting,passer på. Hele tiden, hele tiden. Jeg tar aldri meg-tid når barna er hjemme og inne. Hvis ikke de trenger meg, så rydder jeg, setter på klesvask etc. Det er til å bli gal av. Jeg er dessuten på aap, så jeg er her alltid. Jeg har satt meg et mål nå da. Løsrive meg fra barna. For det er til syvende og sist jeg som har satt meg i denne rollen. Denne typen mamma-rollen, som alltid skal ordne opp og være til stede. Det er et hakk nærmere endring å bli bevisst problemet i alle fall 😊 

Anonymkode: df170...5f9

Høres ut som det blir godt for deg å løsrive deg litt, sette av mer tid til deg selv 😊

Og ha barn er definitivt en fulltidsjobb, mye tøffere og intenst enn jeg kunne forestilt meg. 

Lykke til til deg 😊

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Eliseflisa]

Dette har vært diskutert i mange tråder her det.... AT VI MÅ FØLGE MED PÅ ALT DE GJØR, ALLE FRITIDSAKTIVITETER OSV.

 

Mine barn har gått på idrett som også passer MEG... JEG har aldri vært noe flink til å ligge å gulvet å leke, eller fly rundt på lekeplasser. Jeg har en svigerinne som holder på slik.. All fritid er det ut å finne på noe med den ungen. Herregud tenker jeg, la nå den ungen klare seg litt selv.

 

Jeg har to jenter, begge er nå over 12 år. Det er helt annerledes enn barna på din alder. Og mine er jo vant til å underholde seg selv. Jeg har et kjempe godt forhold til begge, og jeg elsker de over alt- men jeg kan bli irritert hvis de snakker for mye, eller om de klenger dersom jeg for eksempel driver med husarbeide. Glade foreldre lager glade barn. Og jeg blir glad dersom jeg får fred og ro=)

 

Men du, det blir bedre... Morsrollen er kjempeviktig i ungdommen også

[Anonym bruker]

Herregud, for en sutring! Blir så sliten, blir så lei, aldri fred og bare mas...

Stakkars barn som vokser opp som en byrde! Og ikke si at de ikke merker det. Det er klart at de merker at mor tar på matyrrollen og ofrer seg mens hun teller ned til de flytter hjemmefra. 

Anonymkode: 806a0...028

[Anonym bruker]

På 4.3.2018 den 22.32, Eliseflisa skrev:

Dette har vært diskutert i mange tråder her det.... AT VI MÅ FØLGE MED PÅ ALT DE GJØR, ALLE FRITIDSAKTIVITETER OSV.

 

Mine barn har gått på idrett som også passer MEG... JEG har aldri vært noe flink til å ligge å gulvet å leke, eller fly rundt på lekeplasser. Jeg har en svigerinne som holder på slik.. All fritid er det ut å finne på noe med den ungen. Herregud tenker jeg, la nå den ungen klare seg litt selv.

 

Jeg har to jenter, begge er nå over 12 år. Det er helt annerledes enn barna på din alder. Og mine er jo vant til å underholde seg selv. Jeg har et kjempe godt forhold til begge, og jeg elsker de over alt- men jeg kan bli irritert hvis de snakker for mye, eller om de klenger dersom jeg for eksempel driver med husarbeide. Glade foreldre lager glade barn. Og jeg blir glad dersom jeg får fred og ro=)

 

Men du, det blir bedre... Morsrollen er kjempeviktig i ungdommen også

Tusen takk for fint svar ❤️ 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

På 4.3.2018 den 22.58, Anonym bruker skrev:

Herregud, for en sutring! Blir så sliten, blir så lei, aldri fred og bare mas...

Stakkars barn som vokser opp som en byrde! Og ikke si at de ikke merker det. Det er klart at de merker at mor tar på matyrrollen og ofrer seg mens hun teller ned til de flytter hjemmefra. 

Anonymkode: 806a0...028

Det er jo selvfølgelig akkurat det man er kjempe redd for, at barna skal merke noe av dette... jeg elsker barna mine, men de sliter meg ut. 

Forstår jo åpenbart at ikke du kjenner noe på dette, men hva slags råd kan du gi for å slutte å føle seg så utmattet da, eller slutte å sutre som du sier? 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo selvfølgelig akkurat det man er kjempe redd for, at barna skal merke noe av dette... jeg elsker barna mine, men de sliter meg ut. 

Forstår jo åpenbart at ikke du kjenner noe på dette, men hva slags råd kan du gi for å slutte å føle seg så utmattet da, eller slutte å sutre som du sier? 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

Det er jo litt sent nå, men man bør jo virkelig ikke få barn om man ikke liker det de fører med seg. 

Det er vanskelig å gi råd når man aldri har vært der at man helst skulle vært uten barn selv, men mitt tips er å senke skuldrene. Tenke mindre på hva man bør og må og fokusere på det som gir en glede i livet. Barn kan være med på det meste, og jeg tror få måler barndommen sin i antall hjemmelagede måltid eller plettfritt hus. 

Jeg liker ikke å leke med biler, så det gjør jeg ikke. Men jeg bygger Lego, leser og baker med dem. Vi går på biblioteket og kino og så tar far dem med i skibakken og svømmehallen. 

Å ha barn ER travelt, altoppslukende og utmattende til tider. Men jeg fikk en syk baby som bare fikk leve noen dager og jeg husker at jeg hvisket til henne at jeg aldri skulle klage over våkenetter eller trassanfall bare hun overlevde, og den innstillingen har jeg tatt med meg til de andre barna. De er små bare en kort stund og det er trist hvis den stunden skal bli preget av frustrasjon og tristhet. 

Anonymkode: 806a0...028

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo litt sent nå, men man bør jo virkelig ikke få barn om man ikke liker det de fører med seg. 

Det er vanskelig å gi råd når man aldri har vært der at man helst skulle vært uten barn selv, men mitt tips er å senke skuldrene. Tenke mindre på hva man bør og må og fokusere på det som gir en glede i livet. Barn kan være med på det meste, og jeg tror få måler barndommen sin i antall hjemmelagede måltid eller plettfritt hus. 

Jeg liker ikke å leke med biler, så det gjør jeg ikke. Men jeg bygger Lego, leser og baker med dem. Vi går på biblioteket og kino og så tar far dem med i skibakken og svømmehallen. 

Å ha barn ER travelt, altoppslukende og utmattende til tider. Men jeg fikk en syk baby som bare fikk leve noen dager og jeg husker at jeg hvisket til henne at jeg aldri skulle klage over våkenetter eller trassanfall bare hun overlevde, og den innstillingen har jeg tatt med meg til de andre barna. De er små bare en kort stund og det er trist hvis den stunden skal bli preget av frustrasjon og tristhet. 

Anonymkode: 806a0...028

Tusen takk for at du tok deg tid til denne tilbakemeldingen. Jeg vet at du har helt rett i det du skriver, og at tiden med barna egentlig går veldig fort. Jeg vil jo selvsagt at denne tiden bare skal være god for oss alle, og jeg må jobbe videre med meg selv for å bli en mamma som jeg også trives med selv, om du forstår. Jeg tar svaret ditt videre med meg. 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1

[Anonym bruker]

Jeg leker svært sjeldent med barna mine. Mine foreldre lekte heller aldri med meg. 

Men jeg tilrettelegger for lek. Og jeg sitter gjerne sammen med dem. Feks at de perler eller tegner eller bygger lego, imens jeg sitter med strikketøyet, eller lager middag osv. 

Vi gjør ting sammen, men jeg har vel faktisk aldri lekt feks med dukker med barna mine. 

 

Da jeg var liten, var det aldri et savn at mine foreldre ikke lekte med meg. Jeg kom vel aldri på det. Vi spilte spill sammen, men leking det gjorde jeg med venner. Jeg husker at jeg elsket å leke under kjøkkenbordet mens mor lagde middag. Og det samme ser jeg sønnen min gjør nå. Jeg lager mat, og han sitter under bordet og leker med småbiler. 

 

 

Jeg leste en kronikk for et års tid siden om hvordan (noen av) dagens foreldre gikk så inn i barnas verden,  at det omtrent endte opp med at barna ikke visste hvordan de skulle være som voksne.  De hadde jo aldri sett voksne gjøre voksenting,  for foreldrene var helt oppi barna så lenge ungene var våkne.  (Kronikken var vesentlig bedre enn min banale fremstilling altså). 

Anonymkode: 820a3...30c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg leker svært sjeldent med barna mine. Mine foreldre lekte heller aldri med meg. 

Men jeg tilrettelegger for lek. Og jeg sitter gjerne sammen med dem. Feks at de perler eller tegner eller bygger lego, imens jeg sitter med strikketøyet, eller lager middag osv. 

Vi gjør ting sammen, men jeg har vel faktisk aldri lekt feks med dukker med barna mine. 

 

Da jeg var liten, var det aldri et savn at mine foreldre ikke lekte med meg. Jeg kom vel aldri på det. Vi spilte spill sammen, men leking det gjorde jeg med venner. Jeg husker at jeg elsket å leke under kjøkkenbordet mens mor lagde middag. Og det samme ser jeg sønnen min gjør nå. Jeg lager mat, og han sitter under bordet og leker med småbiler. 

 

 

Jeg leste en kronikk for et års tid siden om hvordan (noen av) dagens foreldre gikk så inn i barnas verden,  at det omtrent endte opp med at barna ikke visste hvordan de skulle være som voksne.  De hadde jo aldri sett voksne gjøre voksenting,  for foreldrene var helt oppi barna så lenge ungene var våkne.  (Kronikken var vesentlig bedre enn min banale fremstilling altså). 

Anonymkode: 820a3...30c

Takk for svar! 😊 Ser at du og flere er inne på noe vesentlig; nemlig at noen av oss glemmer oss selv midt oppi det hele og at dette kanskje ikke fungerer for alle. Det er blant annet det jeg blir veldig sliten av, at jeg «aldri» får gjort voksen ting eller tenkt ferdig en tanke... 

HI 

Anonymkode: 952e0...1b1