Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #1 Skrevet 3. mars 2018 Sukk, dette er så tungt å skrive... Har to små barn, et bhg barn og et skolebarn. Og føler at nesten absolutt alt med foreldre rollen er JOBB. Er konstant sliten, føler at barna spiser meg fullstendig opp, har aldri overskudd. Og jeg har to fine, selvstendige flotte barn og en mann som stiller opp like mye som meg selv. Likevel blir jeg kvalt, føler ikke at dette er et liv som jeg egentlig trives med 😔 ønsket meg barn og de var absolutt planlagt begge to, har hele tiden trodd det skulle bli bedre og bedre bare de blir større. Men nå er eldste 7 og det virker ikke slik. Bare nye utfordringer, ikke noe bare glir eller gir særlig glede. Føler meg råtten når jeg skriver dette og lurer på hva som egentlig feiler meg. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er det noen som har hatt lignende følelser og opplevd at det endrer seg over tid? Er så vondt å ha det slik og vet at barna mine fortjener en mamma som virkelig koser seg med dem og ikke bare blir tappet for energi og tålmodighet. Det feiler meg ikke noe fysisk heller, har hatt grundige legesjekker den siste tiden. Noen råd om hvordan jeg kan endre meg? Og jeg vet at dette er altfor dårlig av meg, er utrolig skuffet over meg selv som mamma. HI Anonymkode: 952e0...1b1
LME1001 Skrevet 3. mars 2018 #2 Skrevet 3. mars 2018 Har ingen råd å komme med, dessverre, men ville bare sende en klem din vei. ❤️ Kan du snakke med noen om dette?
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #3 Skrevet 3. mars 2018 Akkurat nå, LME1001 skrev: Har ingen råd å komme med, dessverre, men ville bare sende en klem din vei. ❤️ Kan du snakke med noen om dette? Tusen takk ❤️ Har forsøkt å snakke med mannen om det, men føler ikke at han har forståelse for det eller forstår helt hva jeg mener. Er også redd for å være helt ærlig med ham om det ifht hvordan han vil reagere og tenke om meg. Men føler jeg egentlig burde snakke med noen, kanskje jeg skal tørre å ta det opp med fastlegen. Takk for svar. HI Anonymkode: 952e0...1b1
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #4 Skrevet 3. mars 2018 Det høres ut som et snev av depresjon... Anonymkode: ebeeb...e96
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #5 Skrevet 3. mars 2018 Jeg kunne skrevet dette selv💕Eldste her er også 7 år.Før jeg møtte samboer var jeg "på letten" til å flytte utenlands, men så traff jeg han, fikk barn og ble værende i Norge.Jeg fikk i tillegg bonusbarn.Jeg drømmer meg langt bort til tider.Kjenner dessverre ofte på anger, angrer på at jeg fikk barn så ung og ikke fikk opplevd noe før jeg fikk dette store ansvaret.Jeg elsker barna mine, men jeg angrer litt på rekkefølgene av valgene mine.Er ofte sliten,trøtt og lei.Sliter i tillegg med helsen og klarer ikke mye etter jeg er ferdig på jobb.Har i tillegg mye ansvar alene for barna pga pappaen har veldig mange reisedøgn ifm jobben...så jeg sender en klem til deg, vit at vi er flere som tenker og føler som deg💕 Anonymkode: 39d69...b92
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #6 Skrevet 3. mars 2018 Føler du gleder over andre ting? eller er du generelt nedstemt? Du bør snakke med fastlegen din Anonymkode: 9b7e0...312
Twintipp Skrevet 3. mars 2018 #7 Skrevet 3. mars 2018 Gjør dere ting du synes er gøy? For drømmehagen, vaiana og stigespillet er virkelig ikke gøy. Har du med ungene på ting du synes er gøy også!? For hvis du kun går på akkord med deg selv er det ikke rart du blir trist.
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #8 Skrevet 3. mars 2018 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg kunne skrevet dette selv💕Eldste her er også 7 år.Før jeg møtte samboer var jeg "på letten" til å flytte utenlands, men så traff jeg han, fikk barn og ble værende i Norge.Jeg fikk i tillegg bonusbarn.Jeg drømmer meg langt bort til tider.Kjenner dessverre ofte på anger, angrer på at jeg fikk barn så ung og ikke fikk opplevd noe før jeg fikk dette store ansvaret.Jeg elsker barna mine, men jeg angrer litt på rekkefølgene av valgene mine.Er ofte sliten,trøtt og lei.Sliter i tillegg med helsen og klarer ikke mye etter jeg er ferdig på jobb.Har i tillegg mye ansvar alene for barna pga pappaen har veldig mange reisedøgn ifm jobben...så jeg sender en klem til deg, vit at vi er flere som tenker og føler som deg💕 Anonymkode: 39d69...b92 Tusen takk for svar ❤️ Vondt å høre at vi er flere, samtidig er det en slags trøst i det også. Det er visst ikke alltid livet blir som man hadde sett for seg... Sender gode tanker til deg og håper ting vil endre seg for deg også ❤️ Anonymkode: 952e0...1b1
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #9 Skrevet 3. mars 2018 Kunne skrevet dette innlegget selv... Har 3 unger, eldste er 8. Ser absolutt ingen gleder for tiden, alt er bare en jobb. Har vært hos psykolog på helsestasjonen og fortalte rett ut at livet var vanskelig og at jeg ikke klarte å se på ungene som en velsignelse lenger. Tror ikke hun psykologen faktisk skjønner hvor ille det er hos meg, for hun omtrent overså det jeg sa og konsentrerte seg om søvnen til yngste. Så du er absolutt ikke alene om å ha slike tanker og følelser. Kan dessverre ikke svare deg på når det blir bedre heller 💜 Anonymkode: 142c8...177
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #10 Skrevet 3. mars 2018 3 minutter siden, Twintipp skrev: Gjør dere ting du synes er gøy? For drømmehagen, vaiana og stigespillet er virkelig ikke gøy. Har du med ungene på ting du synes er gøy også!? For hvis du kun går på akkord med deg selv er det ikke rart du blir trist. Dette er viktig. Å sitte timesvis på kanten av en sandkasse bare for å ofre seg, er helt forferdelig. Anonymkode: ebeeb...e96
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #11 Skrevet 3. mars 2018 19 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det høres ut som et snev av depresjon... Anonymkode: ebeeb...e96 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Føler du gleder over andre ting? eller er du generelt nedstemt? Du bør snakke med fastlegen din Anonymkode: 9b7e0...312 Har lurt mye på om jeg er deprimert. Men det føles egentlig ikke sånn heller, og for eksempel alenetid eller jobb kan gi meg glede. Bare ikke hverdagen med barna og alt som følger med hele tiden, som lite søvn, lite alenetid, alltid mas, alltid husarbeid osv osv.... HI Anonymkode: 952e0...1b1
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #12 Skrevet 3. mars 2018 6 minutter siden, Twintipp skrev: Gjør dere ting du synes er gøy? For drømmehagen, vaiana og stigespillet er virkelig ikke gøy. Har du med ungene på ting du synes er gøy også!? For hvis du kun går på akkord med deg selv er det ikke rart du blir trist. Takk for svar. Det blir lite på mine premisser grunnet barnas alder, synes ofte at alt vi prøver å finne på bare blir mer slit og mer mas... og ja, jeg er så utrolig lei av å leke med lego eller rollelek eller tegne eller dytte på huske osv osv.... HI Anonymkode: 952e0...1b1
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #13 Skrevet 3. mars 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kunne skrevet dette innlegget selv... Har 3 unger, eldste er 8. Ser absolutt ingen gleder for tiden, alt er bare en jobb. Har vært hos psykolog på helsestasjonen og fortalte rett ut at livet var vanskelig og at jeg ikke klarte å se på ungene som en velsignelse lenger. Tror ikke hun psykologen faktisk skjønner hvor ille det er hos meg, for hun omtrent overså det jeg sa og konsentrerte seg om søvnen til yngste. Så du er absolutt ikke alene om å ha slike tanker og følelser. Kan dessverre ikke svare deg på når det blir bedre heller 💜 Anonymkode: 142c8...177 God klem til deg, vi får bare holde ut så godt vi kan og håpe at det må bli bedre ❤️ Synes forresten det var ille at psykologen ikke fulgte opp dette mye bedre når du faktisk åpnet deg opp og var så ærlig. HI Anonymkode: 952e0...1b1
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #14 Skrevet 3. mars 2018 Vi er mange som føler det, men de færreste tør å si det høyt. Og hvis du er så uheldig å få hatefulle kommentarer her inne, overse dem! Jeg har ett barn, på 7 år. Og det er en grunn til at jeg ikke har fått flere enn ett. Ansvaret overveldet meg. Våkenetter, aldri ha tid til seg selv, hele tiden høre "Mammaaaa?!", følge opp skole og lekser, lekeavtaler, fritidsaktiviteter, generelt bruke all sin tid på oppdragelse osv. Det er slitsomt som faen! Jada vi koser oss, ler og tuller, ser morsomme filmer, går turer, leker masse og jeg elsker barnet høyere enn noe, og jeg hadde ofret alt for ham. Men!....jeg ante ikke hva jeg gikk til. Og jeg forstår ikke hvorfor jeg har det slik. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke får den voldsomme mammagleden som andre har, eller hvorfor jeg ikke kan gjenkjenne meg selv i andre mødre som sier "Det er den største gleden på jord", og "Livet mitt begynte først da jeg fikk barn". Jeg håper og ber (ja faktisk ber!), om at jeg våkner en dag, og ser og føler det andre mødre ser og føler. Anonymkode: b9ffb...ab8
Twintipp Skrevet 3. mars 2018 #15 Skrevet 3. mars 2018 12 minutter siden, Anonym bruker skrev: Takk for svar. Det blir lite på mine premisser grunnet barnas alder, synes ofte at alt vi prøver å finne på bare blir mer slit og mer mas... og ja, jeg er så utrolig lei av å leke med lego eller rollelek eller tegne eller dytte på huske osv osv.... HI Anonymkode: 952e0...1b1 Er det noen voksne som synes dette er gøy? Det er drepen. Her er vi f.eks interessert i sport, så ungen har vært med på kamper/treninger osv siden han var liten. Vi har gjort ting vi synes er gøy, men tilpasset det for barn også. Det er utrolig viktig å gjøre ting du liker også.. svært få voksne liker å leke rollelek osv. La barna leke, så kan du heller oppmuntre innimellom fra sidelinjen. Jeg har alltid hatet å leke, men derimot liker jeg sport, så vi har spilt mye fotball f.eks. Jeg har omtrent aldri sittet på et gulv og lekt. Har venner som er rene lekekameratene med barna sine, og huset ser ut som et pridetog! Er det noen som egentlig _vil_ det tenker jeg?! Barna er søte og elskelige, men å bygge lego og tegne tegning er dørgende kjedelig!
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #16 Skrevet 3. mars 2018 40 minutter siden, Anonym bruker skrev: Vi er mange som føler det, men de færreste tør å si det høyt. Og hvis du er så uheldig å få hatefulle kommentarer her inne, overse dem! Jeg har ett barn, på 7 år. Og det er en grunn til at jeg ikke har fått flere enn ett. Ansvaret overveldet meg. Våkenetter, aldri ha tid til seg selv, hele tiden høre "Mammaaaa?!", følge opp skole og lekser, lekeavtaler, fritidsaktiviteter, generelt bruke all sin tid på oppdragelse osv. Det er slitsomt som faen! Jada vi koser oss, ler og tuller, ser morsomme filmer, går turer, leker masse og jeg elsker barnet høyere enn noe, og jeg hadde ofret alt for ham. Men!....jeg ante ikke hva jeg gikk til. Og jeg forstår ikke hvorfor jeg har det slik. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke får den voldsomme mammagleden som andre har, eller hvorfor jeg ikke kan gjenkjenne meg selv i andre mødre som sier "Det er den største gleden på jord", og "Livet mitt begynte først da jeg fikk barn". Jeg håper og ber (ja faktisk ber!), om at jeg våkner en dag, og ser og føler det andre mødre ser og føler. Anonymkode: b9ffb...ab8 Tusen takk for svaret ditt. Dette traff meg fullstendig, du beskriver nøyaktig hvordan jeg føler det. Slik er foreldre rollen for meg, dessverre. Totalt overveldende og tar all min tid, føles det som. Uten at det gir meg særlig glede. Det kjennes i det minste godt ut å kunne sette ord på det. Og jeg ber også, faktisk, om at det må bli bedre snart, både for barna og min sin del. God klem til deg og lykke til videre ❤️ HI Anonymkode: 952e0...1b1
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #17 Skrevet 3. mars 2018 38 minutter siden, Twintipp skrev: Er det noen voksne som synes dette er gøy? Det er drepen. Her er vi f.eks interessert i sport, så ungen har vært med på kamper/treninger osv siden han var liten. Vi har gjort ting vi synes er gøy, men tilpasset det for barn også. Det er utrolig viktig å gjøre ting du liker også.. svært få voksne liker å leke rollelek osv. La barna leke, så kan du heller oppmuntre innimellom fra sidelinjen. Jeg har alltid hatet å leke, men derimot liker jeg sport, så vi har spilt mye fotball f.eks. Jeg har omtrent aldri sittet på et gulv og lekt. Har venner som er rene lekekameratene med barna sine, og huset ser ut som et pridetog! Er det noen som egentlig _vil_ det tenker jeg?! Barna er søte og elskelige, men å bygge lego og tegne tegning er dørgende kjedelig! Takk for svaret ditt, dette setter det også litt i perspektiv hos meg. Føler at jeg ikke er helt unormal i det minste. HI Anonymkode: 952e0...1b1
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #18 Skrevet 3. mars 2018 Det høres ut som du trenger litt mer tid for deg selv og til det som gir deg glede og energi. Aksepter at du synes deler av morsrollen er vanskelig! Jeg liker heller ikke å bygge sandslottet og leke med lego. Og de første 5 årene er heller ikke bare glede. Nå er min yngste 7 år og ting begynner å bli gøy. Det er gøy å reise med barna, stå på slalom, gå tur i fjellet, kunne gå på finere restauranter og se voksenfilmer på kino med eldste. Mannen og jeg har fordelt oppgaver etter hva vi er gode på. Han har tatt seg av leken, så har jeg lest bøker og ordet mye av det praktiske. Har ikke tenkt noe negativt over det, jeg vet jeg elsker barna mine og at de har det veldig godt. Men jeg våkner ikke med en intens lykkefølelsen bare fordi jeg er mot. Tror du har godt av å tenke på egne behov og ikke la den dårlige samvittigheten komme i veien og gjøre slik at du overkompenserer med alt for mye av de kjedelige tingene. Du har lov til å legge deg på sofaen en ettermiddag og lese en bok eller magasin. Ungene har ikke vondt av det, tver i mot! Anonymkode: c9d18...a17
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #19 Skrevet 3. mars 2018 Det er mange som har kjent på disse følelsene HI. Tror du må prøve å få inn det som gir deg glede. Ikke forvent at barna skal gi livet all mening. Ta dem med på ting du liker. Skaff barnevakt og gjør voksenting. Få tak i vaskehjelp om det gir deg mindre jobb. Avtal kompiskjøring med andre foreldr så blir det mindre jobb (Godt for miljøet er det og☺) Ikke lek med ungene om du ikke har lyst. Legg til rette for at de kan leke. Jeg og datteren min skal til Syden en uke. Jeg planlegger å kose meg med en bok ved bassenget mens hun badet og leker. Til sist så tror jeg du er en god mor for dine barn men det høres ut som om du stiller høye krav til deg selv 😅 Anonymkode: 99e3b...c9d
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #20 Skrevet 3. mars 2018 Jeg har det også sånn. Elsker dem, men hadde aldri fått barn om jeg hadde visst hva jeg gikk til. Anonymkode: 85fd8...a49
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #21 Skrevet 3. mars 2018 Trur nok du har gått på akkord med deg selv helt siden du ble mor. Sånn at du bare ble selvutslettende og kun mamma. Mener ikke noe vondt med det, men holdt på å gå i samme fella selv med første. Alt skulle være på barnas premisser, jeg lekte dukker, rollespill ect, for det er jo forventet... eller er det??? Alt jeg gjorde, hadde et bakteppe av barn. Da blir det til slutt kun jobb. Du må bli en mor på dine premisser. Og ikke sammenlign deg med andre... gjør aldri det. Å være mor er så mangt, men de skal ikke ha deg med hud og hår. De trenger ikke deg som lekekamerat, tjener osv. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at man skal gå for total egotripp men du har lov å gjøre ting du liker og føle deg vel. Og du skal ikke hå dårlig samvittighet fordi du vil gjøre voksen ting. Jeg leker ikke med ungene.. jeg synes d er ekstremt kjedelig, men jeg kan lage boller med dem, dra på kino med eldste, ha gode samtaler når de hjelper meg med klesvasken. jeg vil at ungene slal oppleve meg som en fornøyd person... ikke en som alltid føyer seg. Du har lov å være deg og mamma 😊 trur barn har godt av å se dette. Da blir de mer sikre og selvstendige og. Trur veldig mange føler det som deg... Så alene er du ikke 😊 Første steg er å erkjenne deg selv, finne ut hvordan du vil være mamma for dine barn. Ikke en konstruert forventning av hva en mamma skal og bør være. Stor klem. Anonymkode: c0f76...cfa
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #22 Skrevet 3. mars 2018 Og en ting til... hva er dette ordet «mammaglede», «foreldreglede» osv???? Det er et ord som er funnet opp for å forklare hva? Spurte min egen mor om dette og hun skjønner ikke hva som menes med det.. Bare enda et ord som liksom skal måle for sykt lykkelig man skal være som foreldre? Ikke rart at fallhøyden blir stor. Man går ikke rundt å er super lykkelig hele tiden for å være forelder, eller at det er sykt gøyalt med barn hele tiden. ordet kan ikke defineres før man finner sin rolle som forelder. Det gir meg tilfredsstillelse å være mamma til tider, men går da hele tute meg ikke rundt med lykketårer i øynene hele tia for å være mamma. Er et ord som ikke rommer noe som helst annet enn mer forventninger til eget følelsesliv.. Anonymkode: c0f76...cfa
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #23 Skrevet 3. mars 2018 Får også følelsen av og bli kvalt til tider når to barn skriker om oppmerksomhet på hver sin kant. Vil påstå og være mor er 85.% jobb, 10% gøy og 5% ren lykke.... mine er bare 3 og 5. Venter hele tiden på at ting skal bli enklere, men utfordringene endrer seg bare.... Anonymkode: c02c6...cf0
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2018 #24 Skrevet 3. mars 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Sukk, dette er så tungt å skrive... Har to små barn, et bhg barn og et skolebarn. Og føler at nesten absolutt alt med foreldre rollen er JOBB. Er konstant sliten, føler at barna spiser meg fullstendig opp, har aldri overskudd. Og jeg har to fine, selvstendige flotte barn og en mann som stiller opp like mye som meg selv. Likevel blir jeg kvalt, føler ikke at dette er et liv som jeg egentlig trives med 😔 ønsket meg barn og de var absolutt planlagt begge to, har hele tiden trodd det skulle bli bedre og bedre bare de blir større. Men nå er eldste 7 og det virker ikke slik. Bare nye utfordringer, ikke noe bare glir eller gir særlig glede. Føler meg råtten når jeg skriver dette og lurer på hva som egentlig feiler meg. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er det noen som har hatt lignende følelser og opplevd at det endrer seg over tid? Er så vondt å ha det slik og vet at barna mine fortjener en mamma som virkelig koser seg med dem og ikke bare blir tappet for energi og tålmodighet. Det feiler meg ikke noe fysisk heller, har hatt grundige legesjekker den siste tiden. Noen råd om hvordan jeg kan endre meg? Og jeg vet at dette er altfor dårlig av meg, er utrolig skuffet over meg selv som mamma. HI Anonymkode: 952e0...1b1 Kommer du deg ut av huset av og til? Er du sammen med venninner ? Det hjelper meg 😊 Anonymkode: 44ea7...5cf
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2018 #25 Skrevet 4. mars 2018 4 timer siden, Twintipp skrev: Er det noen voksne som synes dette er gøy? Det er drepen. Her er vi f.eks interessert i sport, så ungen har vært med på kamper/treninger osv siden han var liten. Vi har gjort ting vi synes er gøy, men tilpasset det for barn også. Det er utrolig viktig å gjøre ting du liker også.. svært få voksne liker å leke rollelek osv. La barna leke, så kan du heller oppmuntre innimellom fra sidelinjen. Jeg har alltid hatet å leke, men derimot liker jeg sport, så vi har spilt mye fotball f.eks. Jeg har omtrent aldri sittet på et gulv og lekt. Har venner som er rene lekekameratene med barna sine, og huset ser ut som et pridetog! Er det noen som egentlig _vil_ det tenker jeg?! Barna er søte og elskelige, men å bygge lego og tegne tegning er dørgende kjedelig! Det er så deilig å høre andre enn meg si akkurat dette. For når jeg tidligere har sagt dette her på dib - at BARNA må bli med på det FORELDRENE brenner for, ikke omvendt - da har jeg fått så mye tyn! Men sannheten er jo at verken ungene eller de voksne har det godt med at de voksne skal late som de liker noe de hater. Selv har jeg interesser som ikke alltid lar seg kombinere med barn, f eks konserter og teater. Men hvis man drar ungene med på konserter fra de er små, så blir de faktisk flinke til å sitte stille. Og tålmodigheten krones med suksess etter hvert: nylig insisterte den yngste på å få bli med på kirkekonsert, fordi han så gjerne ville høre orgelmusikk! 😂 Jeg tenker at "alt" kan gjøres med barn til stede hvis man er motivert selv. Anonymkode: ebeeb...e96
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå