Starter skole. 1 klassing.

[Anonym bruker]

Åååh jeg gruer meg litt. (Dette vises ikke til mitt barn at jeg gruer meg) 

Mitt barn skal starte i 1 klasse til høsten og jeg gruer meg egentlig. Jeg husker mine år på barneskolen. Vet ikke helt hva jeg hadde gjort for å fortjene det som skjedde meg, men jeg var den uheldige hvertfall. Å ha ingen venner i 7 år var ikke akkurat gøy. Og ikke bli bedt hjem i bursdager eller å bli spurt om å leke sammen, var heller ikke gøy. Her gikk det i at lærerne "tvingte" andre unger til å leke med meg, noe som ikke akkurat var noe gøy for meg. Husker heller ingen av bursdagene mine den gang men pytt på. 

Jeg er så redd for at det samme skal skje mitt barn. Ingen venner eller at veldig mange andre barn ikke vil be hun i bursdager eller med seg hjem eller leke med. Og jeg er livredd for at andre barn ikke vil komme i mitt barns bursdager. 

I barnehagen er barnet mitt heldigvis veldig godt likt. Ungene der blir så glade når h*n kommer i barnehagen, og h*n kan leke med alle barn og alle kan leke med h*n. Men barne mitt kommer ikke på samme skole som de h*n går i barnehagen med så det blir helt nye fremmede barn.

Er det noen som er i samme bås som meg eller har vært der og det har gått greit og vil fortelle meg, gi råd til hvordan jeg kan gjøre dette? Kanskje få tankene mine på at det kommer til å gå greit. Aner ikke hva jeg kan gjøre med mine tanker 😔

Anonymkode: 30991...da3

[Anonym bruker]

Hei! Tenkte å skrive noen ord til deg selv om det er lenge siden du postet dette. 

Vi har et barn med store språkvansker og som senere ble diagnostisert med ADHD. Altså, et barn med veldig synlige (hørbare) utfordringer. Herregud, så redd jeg var før han skulle begynne på skolen hvor han ikke kjente noen (flyttet rett før skolestart). 

Men vet du, det kunne IKKE gått bedre! Jeg har alltid vært redd for mobbing pga problematikken hans, men både i barnehagen og på skolen har jeg kun møtt herlige unger som alltid har akseptert han for den han er. Han blir tatt inn i leken, inkludert, forstått,  og får hjelp fra de andre barna dersom de trengs. F.eks om det er ord han ikke forstår eller lignende, så forklarer de andre for han. De hjelper han å forklare leken dersom han ikke forstår. Jeg opplevde at da jeg måtte hente ham på skolen for timer med logoped, så lurte jo alle ungene på hva det er for noe og hvorfor han ble hentet på skolen. De fikk en forklaring og sa at det var så fint å få hjelp med det man trengte hjelp med, og at de syns han var blitt kjempeflink til å snakke (da han begynte på skolen var talen helt utydelig, knapt noen kunne forstå hva han sa, men det skjedde store endringer etter skolestart). For en fin tilbakemelding fra medelever! Jeg har ikke en eneste gang hørt noen kommentere negativt angående språket hans. Unger er virkelig herlige! 

Så ikke tro på alle skrekkhistoriene i media. Det er unntaket, ikke regelen! De aller fleste går det faktisk helt fint med

Anonymkode: 55e88...d39