Kloke ord fra Linnea Myhre

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Mari Y skrev:

Saavidt jeg har skjoent det, kommer spiseforstyrrelser av at man vil ha kontroll over sin egen kropp, men jeg tror ogsaa overvekt kan vaere en form for spiseforstyrrelser. Jeg ser for meg at ofte kan det komme av daarlige opplevelser som omsorgssvikt eller mobbing osv. Jeg har intrykk av at anoreksi, f eks, ofte kommer av at man tror man er overvektig selv om man er ekstremt tynn. 

Det har du inntrykk av ja... Må nok dessverre skuffe deg der, er nok veldig mye mer komplekst enn som så. Og selvsagt kan overvekt/overspising være en spiseforstyrrelse🙄

Anonymkode: 75b0f...48e

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner at jeg gremmes over at det neppe blir rettssak denne gangen heller. Og forslaget om at kvinnen trenger behandling for å kunne tåle rettssak. Fy faen! Her må vokdtektsutsatte og dypt traumatiserte barn etter omsorgssvikt møte i retten i ørten ankesaker, men akkurat denne kvinnen skal ikke klare det. Pga diabetes!!

Anonymkode: 44351...f2a

Jeg er forsåvidt enig i det du skriver. Vil likevel påpeke to ting: Overgrepsofre etc. møter som vitner, ikke anklagede. Det blir ikke helt samme situasjon. Og diabetes er en dødelig sykdom. Hvis det er sånn at stress faktisk kan forårsake livsfarlige svingninger i blodsukkeret, så er det jo noe som må tas hensyn til. Om det faktisk er sånn, må jo retten ta stilling til. Og jeg mener at det må kunne kreves at hun benytter medisinsk utstyr som kan hjelpe til med å unngå disse situasjonene. 

Anonymkode: 74427...803

[Anarkali]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er ikke mye kloke ord, hun høres bare bedrevitende ut

Anonymkode: e9106...bbb

Helt enig! Hadde vært mye mer interessant å lese en kronikk moren til Linnea hadde skrevet. Jeg fatter ikke hvordan hun tør å knytte seg selv opp mot en sak av en slik grov art og i det hele tatt tro at hennes erfaringer er relevante for saken. Moren hennes gjorde jo nettopp det motsatte av tiltalte mens tiltalte isolerte barnet på en hytte i tre mnd hvor den reise lave vekten Ble halvert. Skammelig hvordan Linnea tror hun sitter med noen som helst svar her!

[Anonym bruker]

12 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg er forsåvidt enig i det du skriver. Vil likevel påpeke to ting: Overgrepsofre etc. møter som vitner, ikke anklagede. Det blir ikke helt samme situasjon. Og diabetes er en dødelig sykdom. Hvis det er sånn at stress faktisk kan forårsake livsfarlige svingninger i blodsukkeret, så er det jo noe som må tas hensyn til. Om det faktisk er sånn, må jo retten ta stilling til. Og jeg mener at det må kunne kreves at hun benytter medisinsk utstyr som kan hjelpe til med å unngå disse situasjonene. 

Anonymkode: 74427...803

Tror jeg vil våge å påstå at det er minst  like vanskelig å vitne mot feks voldtektsmannen din.

Retten kan ikke kreve noe når det gjelder behandling eller utstyr. Noe hennes forsvare vet veldig godt 

Anonymkode: 44351...f2a

[Anarkali]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Tror jeg vil våge å påstå at det er minst  like vanskelig å vitne mot feks voldtektsmannen din.

Retten kan ikke kreve noe når det gjelder behandling eller utstyr. Noe hennes forsvare vet veldig godt 

Anonymkode: 44351...f2a

Da bør det jo være ett premiss st så lenge tiltalte ikke ønsker å følge rettens anbefalingen for å kunne forklare seg så vil saken fortsette uten hennes forklaring og dom foreligge basert på aktoratets bevis og hennes ene forklaring til politiet. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tror jeg vil våge å påstå at det er minst  like vanskelig å vitne mot feks voldtektsmannen din.

Retten kan ikke kreve noe når det gjelder behandling eller utstyr. Noe hennes forsvare vet veldig godt 

Anonymkode: 44351...f2a

Retten kan selvsagt (og heldigvis) ikke tvinge medisinsk utstyr på henne med vold, men jeg håper den kan avgjøre at dersom tiltalte ikke gjør sitt ytterste for å hjelpe til med at saken kan gjennomføres, så vil den gjennomføres uten hennes forklaring. 

Hva som er verst av det ene og det andre synes jeg blir veldig feil å spekulere i. Men det er vel ingen som tviler på at det må være grusomt å være tiltalt for å ha forvoldt sitt eget barns død gjennom omsorgssvikt. Og nå mener jeg uavhengig av om hun er skyldig etter tiltalen eller ikke. 

Anonymkode: 74427...803

[Ziva]

😠😠

 

Endret 1. mars 2018 av Ziva

[Iiiiik]

2 timer siden, Mari Y skrev:

Man trenger ikke vaere ekspert for å se at det hun sier er fornuftig. 

 

Hele saken er uansett tragisk uavhengig av hva som stemmer eller ikke. 

Nei, man trenger helt klart ikke å være ekspert for å mene at det hun sier er fornuftig. Det er du et godt eksempel på. Jeg mener det er hårreisende av Linnea Myhre å uttale seg om denne saken offentlig, og å knytte det opp mot hennes egne erfaringer. Det er åpenbart at selv om hun nå mener at noe funket for henne, så er det ingen selvfølge at det vil funke for andre. Dessuten er det for meg åpenbart at en 12-13-åring er mer avhengig av at voksne styrer enn en 15-åring. Det er også åpenbart at anoreksi ikke er anoreksi, alvorlighetsgraden er ikke lik for alle, og behandlingsbehovet varierer. 

Jeg er enig, hele saken er tragisk uavhengig av om moren er frisk eller ikke. Et ungt menneske døde, delvis fordi moren ikke ivaretok henne godt nok. Det kan skyldes at moren selv er mentalt syk, at dette svingende blodsukkeret påvirker hennes mentale fungering, fordi jenta nektet henne å ta styring, eller noe helt annet. Uansett er det helt naturlig å konkludere med at moren ikke tillot den behandlingen som kanskje kunne reddet jenta. Det er tragisk. Om det hjelper å tyne en åpenbart svakt fungerende dame i ørti rettsrunder er vel heller tvilsomt, utover det allmennpreventive som også er relevant for en rettslig vurdering av skyld. 

[Gjest Mari Y]

2 minutter siden, Iiiiik skrev:

Nei, man trenger helt klart ikke å være ekspert for å mene at det hun sier er fornuftig. Det er du et godt eksempel på. Jeg mener det er hårreisende av Linnea Myhre å uttale seg om denne saken offentlig, og å knytte det opp mot hennes egne erfaringer. Det er åpenbart at selv om hun nå mener at noe funket for henne, så er det ingen selvfølge at det vil funke for andre. Dessuten er det for meg åpenbart at en 12-13-åring er mer avhengig av at voksne styrer enn en 15-åring. Det er også åpenbart at anoreksi ikke er anoreksi, alvorlighetsgraden er ikke lik for alle, og behandlingsbehovet varierer. 

Jeg er enig, hele saken er tragisk uavhengig av om moren er frisk eller ikke. Et ungt menneske døde, delvis fordi moren ikke ivaretok henne godt nok. Det kan skyldes at moren selv er mentalt syk, at dette svingende blodsukkeret påvirker hennes mentale fungering, fordi jenta nektet henne å ta styring, eller noe helt annet. Uansett er det helt naturlig å konkludere med at moren ikke tillot den behandlingen som kanskje kunne reddet jenta. Det er tragisk. Om det hjelper å tyne en åpenbart svakt fungerende dame i ørti rettsrunder er vel heller tvilsomt, utover det allmennpreventive som også er relevant for en rettslig vurdering av skyld. 

Det er ikke det hun sier. Det hun sier er at og å tvinge folk til å spise mat eller bare be dem spise litt mer et bortkastet. Det er jo egentlig ganske logisk. Det blir som å forvente at folk skal slutte aa ha angst fordi man ber dem slutte aa ha angst. Personen slutter ikke noedvendigvis aa ha angst bare fordi man sier at de skal slutte med det. Saann sett har hun jo et poeng. Det er viktig at de som jobber i hjelpeapparatet også ser dem som sliter, og går til bunns i hvorfor man sliter. Jeg så det som at det hun proevde aa fremheve var manglende tillitt til de institusjonene som jobber med dette. Så kanskje handler det om hvorvidt man kan bli bedre? Jeg tenker som så at skal man jobbe med problemer så hjelper det ikke om man ikke går til roten av problemet, eller foelger et program som bare gjoer det vanskeligere for den enkelte. Det kan hende at hun uttaler seg om en sak hun ikke vet noe om, men jeg synes overhodet ikke innlegget hennes dreide seg om henne. Men om det å ha spiseforstyrrelser, og hvordan hjelpeapparatet takler det. Det kan kanskje vaere forskjellig fra sted til sted, men skal man jobbe med mennesker boer man også se de menneskene som det jobbes med. Uten å gjoere det, så kommer man ingen vei. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Mari Y skrev:

Det er ikke det hun sier. Det hun sier er at og å tvinge folk til å spise mat eller bare be dem spise litt mer et bortkastet. Det er jo egentlig ganske logisk. Det blir som å forvente at folk skal slutte aa ha angst fordi man ber dem slutte aa ha angst. Personen slutter ikke noedvendigvis aa ha angst bare fordi man sier at de skal slutte med det. Saann sett har hun jo et poeng. Det er viktig at de som jobber i hjelpeapparatet også ser dem som sliter, og går til bunns i hvorfor man sliter. Jeg så det som at det hun proevde aa fremheve var manglende tillitt til de institusjonene som jobber med dette. Så kanskje handler det om hvorvidt man kan bli bedre? Jeg tenker som så at skal man jobbe med problemer så hjelper det ikke om man ikke går til roten av problemet, eller foelger et program som bare gjoer det vanskeligere for den enkelte. Det kan hende at hun uttaler seg om en sak hun ikke vet noe om, men jeg synes overhodet ikke innlegget hennes dreide seg om henne. Men om det å ha spiseforstyrrelser, og hvordan hjelpeapparatet takler det. Det kan kanskje vaere forskjellig fra sted til sted, men skal man jobbe med mennesker boer man også se de menneskene som det jobbes med. Uten å gjoere det, så kommer man ingen vei. 

Så der virker Å'en altså

Hva slags kompetanse har du på dette siden du har så bestemte meninger om det?

Anonymkode: e9106...bbb

[Gjest Mari Y]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så der virker Å'en altså

Hva slags kompetanse har du på dette siden du har så bestemte meninger om det?

Anonymkode: e9106...bbb

Det sier jo seg selv at mennesker vil bli forstått. Uavhengig av hvor mye kompetanse man har eller ikke, så hjelper ikke dette om man ikke ser selve personen. Personen er ikke et objekt. Man har jo fått spiseforstyrrelser av en grunn. 

[Gjest Mari Y]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det har du inntrykk av ja... Må nok dessverre skuffe deg der, er nok veldig mye mer komplekst enn som så. Og selvsagt kan overvekt/overspising være en spiseforstyrrelse🙄

Anonymkode: 75b0f...48e

Ja, jeg tenkte mer som eksempel. Det ut av flere ting. 

Endret 1. mars 2018 av Mari Y

[Nyttårs barn]

12 minutter siden, Mari Y skrev:

Det sier jo seg selv at mennesker vil bli forstått. Uavhengig av hvor mye kompetanse man har eller ikke, så hjelper ikke dette om man ikke ser selve personen. Personen er ikke et objekt. Man har jo fått spiseforstyrrelser av en grunn. 

Det er nok veldig mange medvirkende årsaker til at folk får spiseforstyrrelser. Men når et barn i barneskolealder utvikler anoreksi er det veldig nærliggende å se på hjemmemiljøet.

[Gjest Mari Y]

9 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Det er nok veldig mange medvirkende årsaker til at folk får spiseforstyrrelser. Men når et barn i barneskolealder utvikler anoreksi er det veldig nærliggende å se på hjemmemiljøet.

Ja, det kan hende. Jeg kjenner ikke til anoreksi, så jeg vet ikke. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men det vil hun jo ikke. Og det er jo ikke så rart, for da mister hun muligheten til å manipulere blodsukkeret som hun vil

Anonymkode: e9106...bbb

Det er jo egentlig helt latterlig. Å bli sendt på sykehus med plutselig blodtrykksfall - altså, hva skjedde med å ta seg et glass melk eller noe mat? Ren manipulering.

Anonymkode: cb195...381

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Retten kan selvsagt (og heldigvis) ikke tvinge medisinsk utstyr på henne med vold, men jeg håper den kan avgjøre at dersom tiltalte ikke gjør sitt ytterste for å hjelpe til med at saken kan gjennomføres, så vil den gjennomføres uten hennes forklaring. 

Anonymkode: 74427...803

Ja, nettopp - og det er et taktisk grep. For da vil hun senere prosedere på "saksbehandlingsfeil" i en ankesak...

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva som er verst av det ene og det andre synes jeg blir veldig feil å spekulere i. Men det er vel ingen som tviler på at det må være grusomt å være tiltalt for å ha forvoldt sitt eget barns død gjennom omsorgssvikt. Og nå mener jeg uavhengig av om hun er skyldig etter tiltalen eller ikke. 

Anonymkode: 74427...803

Men da går du ut i fra at hun fungerer som deg og meg oppe i hodet. For oss ville det ha vært fælt, fordi vi ønsker våre barn det beste. Men det fins foreldre som har et rent "instrumentelt" forhold til barna sine, de brukes til noen bestemte formål. Se bare på Alvdal-saken...

Anonymkode: cb195...381

[Iiiiik]

2 timer siden, Mari Y skrev:

Det er ikke det hun sier. Det hun sier er at og å tvinge folk til å spise mat eller bare be dem spise litt mer et bortkastet. Det er jo egentlig ganske logisk. Det blir som å forvente at folk skal slutte aa ha angst fordi man ber dem slutte aa ha angst. Personen slutter ikke noedvendigvis aa ha angst bare fordi man sier at de skal slutte med det. Saann sett har hun jo et poeng. Det er viktig at de som jobber i hjelpeapparatet også ser dem som sliter, og går til bunns i hvorfor man sliter. Jeg så det som at det hun proevde aa fremheve var manglende tillitt til de institusjonene som jobber med dette. Så kanskje handler det om hvorvidt man kan bli bedre? Jeg tenker som så at skal man jobbe med problemer så hjelper det ikke om man ikke går til roten av problemet, eller foelger et program som bare gjoer det vanskeligere for den enkelte. Det kan hende at hun uttaler seg om en sak hun ikke vet noe om, men jeg synes overhodet ikke innlegget hennes dreide seg om henne. Men om det å ha spiseforstyrrelser, og hvordan hjelpeapparatet takler det. Det kan kanskje vaere forskjellig fra sted til sted, men skal man jobbe med mennesker boer man også se de menneskene som det jobbes med. Uten å gjoere det, så kommer man ingen vei. 

Men noen ganger er det å tvinge noen til å spise nødvendig for å få dem opp på et nivå der annen behandling er mulig. En underernært person fungerer dårligere kognitivt, man fryser, man blir i hormonell ubalanse, og hvis det vedvarer over tid kan man faktisk påføres varige hjerneskader. Det er klart man da tvangsernærer. Det er like klart man ikke kan gjøre det for resten av livet, men for å redde liv er det faktisk av og til nødvendig. Mangel på elektrolytter kan føre til hjerterytmeforstyrrelser, som igjen kan medføre død. Det er slett ikke sikkert spesialisthelsetjenesten kunne hjulpet denne jenta, men i ettertid er det i hvert fall klart at det å gjemme seg på en hytte i Valdres ikke reddet henne. 

[Admin]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Ann Christin, admin

[Gjest Mari Y]

31 minutter siden, Iiiiik skrev:

Men noen ganger er det å tvinge noen til å spise nødvendig for å få dem opp på et nivå der annen behandling er mulig. En underernært person fungerer dårligere kognitivt, man fryser, man blir i hormonell ubalanse, og hvis det vedvarer over tid kan man faktisk påføres varige hjerneskader. Det er klart man da tvangsernærer. Det er like klart man ikke kan gjøre det for resten av livet, men for å redde liv er det faktisk av og til nødvendig. Mangel på elektrolytter kan føre til hjerterytmeforstyrrelser, som igjen kan medføre død. Det er slett ikke sikkert spesialisthelsetjenesten kunne hjulpet denne jenta, men i ettertid er det i hvert fall klart at det å gjemme seg på en hytte i Valdres ikke reddet henne. 

Nei, det er sant. Ellers kan nok tvangsforing vaere noedvendigvis av og til, som du sier, men om det stopper spiseforstyrrelsen er en annen sak. Jeg tenker at da boer man gaa bakom og se hva det kommer av. 

[Anonym bruker]

Det jeg tenker, er at dette sier mye om moren. Hun har feilet som mor, og nå vil ho ikke ta ansvaret for det heller. Jeg blir mektig forbanna!

Anonymkode: 7e3de...fcd

[Anonym bruker]

3 timer siden, Mari Y skrev:

Det er ikke det hun sier. Det hun sier er at og å tvinge folk til å spise mat eller bare be dem spise litt mer et bortkastet. Det er jo egentlig ganske logisk. Det blir som å forvente at folk skal slutte aa ha angst fordi man ber dem slutte aa ha angst. Personen slutter ikke noedvendigvis aa ha angst bare fordi man sier at de skal slutte med det. Saann sett har hun jo et poeng. Det er viktig at de som jobber i hjelpeapparatet også ser dem som sliter, og går til bunns i hvorfor man sliter. Jeg så det som at det hun proevde aa fremheve var manglende tillitt til de institusjonene som jobber med dette. Så kanskje handler det om hvorvidt man kan bli bedre? Jeg tenker som så at skal man jobbe med problemer så hjelper det ikke om man ikke går til roten av problemet, eller foelger et program som bare gjoer det vanskeligere for den enkelte. Det kan hende at hun uttaler seg om en sak hun ikke vet noe om, men jeg synes overhodet ikke innlegget hennes dreide seg om henne. Men om det å ha spiseforstyrrelser, og hvordan hjelpeapparatet takler det. Det kan kanskje vaere forskjellig fra sted til sted, men skal man jobbe med mennesker boer man også se de menneskene som det jobbes med. Uten å gjoere det, så kommer man ingen vei. 

Hvis du skal late som om du skriver på utenlandsk tastatur; kan du i det minste forsøke å være litt mer konsekvent?

Anonymkode: 58fa9...35c

[Ledda]

For meg er saken slik: en jente vokser opp med en alvorlig personlighetsforstyrret mor, og utvikler anoreksi som reaksjon på omsorgssvikten dette medfører. Til slutt dør hun av begge disse faktorene. Det er og blir helt ubegripelig og forferdelig trist. Linnea Myhre opplever jeg bommer med sitt innlegg, hun fatter ikke omfanget av mors personlighet. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Ledda skrev:

For meg er saken slik: en jente vokser opp med en alvorlig personlighetsforstyrret mor, og utvikler anoreksi som reaksjon på omsorgssvikten dette medfører. Til slutt dør hun av begge disse faktorene. Det er og blir helt ubegripelig og forferdelig trist. Linnea Myhre opplever jeg bommer med sitt innlegg, hun fatter ikke omfanget av mors personlighet. 

Bra skrevet

Anonymkode: e9106...bbb

[Anonym bruker]

7 timer siden, Mari Y skrev:

Saavidt jeg har skjoent det, kommer spiseforstyrrelser av at man vil ha kontroll over sin egen kropp, men jeg tror ogsaa overvekt kan vaere en form for spiseforstyrrelser. Jeg ser for meg at ofte kan det komme av daarlige opplevelser som omsorgssvikt eller mobbing osv. Jeg har intrykk av at anoreksi, f eks, ofte kommer av at man tror man er overvektig selv om man er ekstremt tynn. 

Ja, men hvorfor tror du det er så innmari viktig at man føler kontroll da? Hvor kommer det kontrollbehovet fra? Og hva gjør at det kontrollbehovet opprettholdes? Hvor kommer det skrudde kroppsbildet og selvkritikken og selvhatet fra? Man er jo ikke født sjuk.

Anonymkode: 373e6...45a

[Gjest Mari Y]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men hvorfor tror du det er så innmari viktig at man føler kontroll da? Hvor kommer det kontrollbehovet fra? Og hva gjør at det kontrollbehovet opprettholdes? Hvor kommer det skrudde kroppsbildet og selvkritikken og selvhatet fra? Man er jo ikke født sjuk.

Anonymkode: 373e6...45a

Jo, man kan vaere medfoedt visse sykdommer også. 

 

Men sånt jeg har skjoent det er det fordi man foeler at man mangler kontroll i sitt eget liv, og det tar man ut på kroppen. Og hva det igjen kommer av, har sikkert med miljoet man lever I.