Sinnemestringskurs og melding til barnevernet.

[Anonym bruker]

Hei,

Har en mann som har vokst opp med voldelige foreldre. Han har, til vår fortvilelse, arvet en del av denne atferden, selv om han ikke er på langt nær så gale som de var. 

Han er en åpen mann, snakker om følelser, og gir mye varme, visdom og omsorg til meg og barnet vårt. Men han er irritabel, ukonsekvent, og kan tråkke over grensen for akseltable sinneuttrykk både ovenfor meg og barnet. 

Barnet er 12 år nå, og sier at han har det bra. Han er en glad gutt, aktiv, og fungerer godt sosialt. Er snill, høflig og kjærlig. Finnes ikke hissig. Han sier at han får mer kjærlighet fra meg, men at hans far er den som forstår ham best. 

Men sinneproblemet til min mann er som sagt uakseptabelt. Han gjør ting som ikke er greit. Han kan rope, banne, kalle oss stygge ting, slå neven i bordet, dytte og har også klapset til noen ganger. 

Han ønsker nå å gå på et sinnemestringskurs/alternativ til vold. Det er enten det, eller skilsmisse. Vi vil begge unngå sistnevnte om vi kan. 

Men vil ATV melde oss til barneværnet om min mann er 100% ærlig? Og hva vil barnevernet i så fall gjøre? 

Anonymkode: cc845...cf9

[Anonym bruker]

Uansett involvering vil det være positivt at din mann er i tiltak igangsatt av ham selv for å bedre livsforholdene for barnet deres.

Men sørg for at dette faktisk virker. Han har ingenting å gå på nå, ett overtramp og så er han ferdig. For ingen barn skal vokse opp slik.

Anonymkode: 4de76...4ae

[Anonym bruker]

Har vært i samme situasjon. Han dyttet ikke eller klapset eller utøvde noen form for fysisk vold, men hans sinneutbrudd var overdrevne. Vi gikk litt på eggeskall. Hadde han en dårlig dag, ble han rasende hvis barna ikke hadde hengt opp jakkene sine. Hadde han en god dag, reagerte han ikke overhodet. Du skjønner sikkert hva jeg mener. Hans humør bestemte hvordan dagen vår ble. Barna våre var overhodet ikke redd han, men påvirket ble de nok i større og mindre grad. Min største frykt var nok mest at de skulle arve dette trekket med han, eller skulle tro at det var normalt. 

I motsetning til hva du tenker tok vi kontakt med barnevernet selv og ba om hjelp til hvordan mannen skulle håndtere sinnet sitt. Og at han fikk veiledning i hvordan hans atferd påvirket både meg og barna - og ikke minst han selv. Barnevernet har aldri hvert hjemme hos oss, men vi har hatt et par på kontoret og de har snakket med barna. Har blitt tipset om ulike lavterskeltilbud i regi av kommunen. Det er mye bedre nå etter han har vært på kurs, men ting snur ikke på en dag. Han takler ikke stress særlig så vi har gjort diverse endringer i hverdagen for å lette på trykket og for at ting skal være mest mulig forutsigbart for han. Eks er han særlig stresset om morgenen fordi da er han alene med 5 barn. For å bedre det legger jeg alt av klær frem kvelden før, og han smører matpakker. Sånne type ting. Han er også flinkere til å kjenne når han er i ferd med å koke over slik at han kan trekke seg unna til det har gått over. Barnevernet opprettet aldri noe sak eller noe vedtak.

Anonymkode: f180b...bab

[Anonym bruker]

Vi fikk forresten veldig skryt i fra barnevernet for at vi hadde tatt kontakt med dem og ønsket å ta tak i problemet. Møtet vårt med barnevernet var utelukkende positivt. 

Anonymkode: f180b...bab

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har vært i samme situasjon. Han dyttet ikke eller klapset eller utøvde noen form for fysisk vold, men hans sinneutbrudd var overdrevne. Vi gikk litt på eggeskall. Hadde han en dårlig dag, ble han rasende hvis barna ikke hadde hengt opp jakkene sine. Hadde han en god dag, reagerte han ikke overhodet. Du skjønner sikkert hva jeg mener. Hans humør bestemte hvordan dagen vår ble. Barna våre var overhodet ikke redd han, men påvirket ble de nok i større og mindre grad. Min største frykt var nok mest at de skulle arve dette trekket med han, eller skulle tro at det var normalt. 

I motsetning til hva du tenker tok vi kontakt med barnevernet selv og ba om hjelp til hvordan mannen skulle håndtere sinnet sitt. Og at han fikk veiledning i hvordan hans atferd påvirket både meg og barna - og ikke minst han selv. Barnevernet har aldri hvert hjemme hos oss, men vi har hatt et par på kontoret og de har snakket med barna. Har blitt tipset om ulike lavterskeltilbud i regi av kommunen. Det er mye bedre nå etter han har vært på kurs, men ting snur ikke på en dag. Han takler ikke stress særlig så vi har gjort diverse endringer i hverdagen for å lette på trykket og for at ting skal være mest mulig forutsigbart for han. Eks er han særlig stresset om morgenen fordi da er han alene med 5 barn. For å bedre det legger jeg alt av klær frem kvelden før, og han smører matpakker. Sånne type ting. Han er også flinkere til å kjenne når han er i ferd med å koke over slik at han kan trekke seg unna til det har gått over. Barnevernet opprettet aldri noe sak eller noe vedtak.

Anonymkode: f180b...bab

Alene med 5 barn om morgenen og han skal rekke egen jobb i tillegg? Oi, da ser jeg for meg at jeg hadde utviklet sinnemestringsproblemer selv gitt.

Anonymkode: d821f...60e

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Alene med 5 barn om morgenen og han skal rekke egen jobb i tillegg? Oi, da ser jeg for meg at jeg hadde utviklet sinnemestringsproblemer selv gitt.

Anonymkode: d821f...60e

haha  Det går jo som på skinner når jeg gjør det selv og jeg forstår ikke hva som er stressende  Men måten han oppfører seg på når han er stresset påvirker ungene, ikke sant. Det er sånn han har lært seg nå. Eller er mer bevisst på  

PS. er bare 2/5 dager han er alene med barna om morgenen

Anonymkode: f180b...bab

[Anonym bruker]

Vi tok kontakt med bv og atv selv. Fikk god hjelp og rådgivning og de avsluttet etter hvert. Tenker det er veldig positivt med folk som innser egne utfordringer og som selv søker hjelp.

Anonymkode: 3b7e0...c53

[Anonym bruker]

Jeg har kun erfaring med ATV i Oslo, men de ville trolig ikke meldt. Fortsatt at de opplevde mannen som du beskriver ham. De kontakter oss vanligvis etter terapi kun om de opplever at pasienten har hatt svært begrenset utbytte av behandlingen og er bekymret for vedkommendes omsorgsutøvelse.

Mvh barnevernkonsulent

Anonymkode: fe9f1...bcf

[Anonym bruker]

Klapser, slår eller dytter han barnet? Det ville for min del vært totalt uakseptabelt. 

Min mann er lik etter en lignende oppvekst. Han har ved to anledninger knipset barnet vårt. DA var det nippet på skilsmisse her. Det er komplett uakseptabelt og det var mannen klar over også. Jeg overveide lenge å gå fra han, men på eget initiativ kontaktet han fvk og fikk komme inn på sinnemestringskurs. Jeg gav han EN sjanse. Han har aldri gjort noe lignende igjen. 

Det var aldri noen snakk om barnevernet, men jeg tror de er pliktige til å melde fra dersom de får høre noe om vold mot barn. Han ble ikke en ny mann, men han lærte seg teknikker for å bedre håndtere sinnet og følelsene sine. Samtidig fikk han en bedre forståelse for hvordan en slik oppførsel oppfattes for barnet. Det han lærte drar han enda nytte av 10 år senere. Han er fremdeles ikke perfekt, men ingen menneske er jo det. Han bærer med seg den bagasjen han har. 

Som hos dere har barna våre alltid hatt det bra, vært glade, lik sin far på mange områder og virkelig gode unger. Men det handler jo om at de skal ha det så bra som barn skal ha det, at pappaen også skal ha det bra med seg selv og at familielivet skal bli mer harmonisk for alle. 

Anonymkode: 619c1...d64