Blir snille lettere ekskludert?

[Anonym bruker]

Vi hadde en samtale her i sted. Opp igjennom livet - når vi ser på hvem som har slitt med å få innpass hos venner så synes vi det oftere er de snille. Det viste seg at vi som snakket sammen hadde de samme erfaringene.  Opplever dere det slik at snille mennesker som ikke ekskluderer, baksnakker og som deler opp i oss og dem selv blir holdt utenfor - eller har dere andre erfaringer?

Anonymkode: cf48a...012

[Anonym bruker]

Har sett det samme. Har også diskutert det med venninner, og de har samme inntrykk.

Heldigvis bedre etterhvert som man blir voksen, men man ser det jo fremdeles, også i jobbsammenhenger.

Anonymkode: f6b2c...a16

[Anonym bruker]

De som er usikre på seg selv er kanskje mer utsatt. De er kanskje også snille og har noen ganger mindre selvhevdelse? 

Anonymkode: 9285f...377

[Anonym bruker]

Hvorfor tror dere det er slik? Hva er det som gjør at de snille eller de med mindre selvtillit blir ekskludert? Hva er motivet for dette hos de som ekskluderer tror dere?  

Anonymkode: cf48a...012

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor tror dere det er slik? Hva er det som gjør at de snille eller de med mindre selvtillit blir ekskludert? Hva er motivet for dette hos de som ekskluderer tror dere?  

Anonymkode: cf48a...012

Man sier ikke ifra om sine behov, tar hensyn til andres behov mer, og da tror de som er mer selvopptatte/høyrøstede at deres behov er viktigere. I tillegg er ofte snille personer stillere, og ikke så ettertraktet i sosiale sammenhenger (veldig mange unntak, selvfølgelig).

Anonymkode: 06d19...593

[Anonym bruker]

Har samme inntrykk. Jeg er den snille. Den som aldri sprer sladder, aldri snakker ondt om noen og er veldig på tilbudssiden. Opplever gang på gang at jeg er grei å ha når de trenger å betro seg til noen eller til å hente i bhg når de ikke rekker selv. De gir aldri noe tilbake og når de inviterer til fest eller bare ut på kafe, så blir jeg så godt som alltid utelatt. Jeg har bodd flere byer rundt om i Norge og dette har gjentatt seg stort sett over alt. 

Nå gidder jeg ikke investere tid og krefter i "venner" lengre. Er ikke verd det. 

Anonymkode: 7e425...778

[Anonym bruker]

Jeg er en såkalt «snill» person. Snakker aldri stygt om noen, er en god lytter, holder på hemmeligheter, pliktoppfyllende osv. 

Men jeg er likevel godt likt og har mange venner. Men det kan være fordi jeg på den andre siden også elsker å være sosial og elsker å ha det gøy. 

Men i taler fra venninner i bursdagene osv er det alltid den snille og gode siden min som blir trukket frem. Så de vet heldigvis å sette pris på den. 🙏🏼

Anonymkode: f2e72...ecb

[Anonym bruker]

Jeg har samme erfaring som deg, HI. Jeg ser det på min datter. Hun var populær helt til det ble en utskiftning i klassen, og en lederskikkelse bestemte å hevde seg på bekostning av henne. Slike typer velger seg ut de snille, for de er ikke «farlige» å tråkke på. Tråkker de på «de slemme» så risikerer de jo både hevn og at de biter kraftig ifra tilbake. Så svekkes selvtilliten til den snille, og det blir en vond sirkel. De andre velger å ekskludere den snille, fordi det er ufarlig, og de vil være «inne» med ledertypen, fordi det er risikabelt å ikke dilte etter. 

Jeg er selv snill, men var heldig med et godt klassemiljø i oppveksten, der ingen ble holdt utenfor. Opplevde i en ny jobb som voksen å bli fryst ut totalt. Min mann mener mine kolleger følte seg truet av at jeg var snill og dyktig, og det tålte dem ikke. Byttet jobb, og har det bra nå. Mange forveksler nok også snill med kjedelig. Det tror jeg er fordi de ikke tar seg tid til å bli ordentlig kjent med de snille. 

Anonymkode: 1fa45...591

[Anonym bruker]

Nervøen min er 10 år å er en gutt som er snill mot alle. Han har mange venner og har ofte noen fra klassen med hjem. Han er ikke i den "kule gjengen" som ikke er så snille mot andre,men det bryr han seg ikke om.

Anonymkode: c0dc9...e3a

[Nyttårs barn]

Tror det er mer komplekst ofte. Men jeg tenker at om du er for snill så kan du være dårlig på å sette grenser og kanskje også litt "tam" og "kjedelig" på en måte.

Liker godt å være sammen med folk som har humor og litt friske meninger og replikker, og gjerne også snille

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har samme inntrykk. Jeg er den snille. Den som aldri sprer sladder, aldri snakker ondt om noen og er veldig på tilbudssiden. Opplever gang på gang at jeg er grei å ha når de trenger å betro seg til noen eller til å hente i bhg når de ikke rekker selv. De gir aldri noe tilbake og når de inviterer til fest eller bare ut på kafe, så blir jeg så godt som alltid utelatt. Jeg har bodd flere byer rundt om i Norge og dette har gjentatt seg stort sett over alt. 

Nå gidder jeg ikke investere tid og krefter i "venner" lengre. Er ikke verd det. 

Anonymkode: 7e425...778

Jeg har samme erfaringer som deg, og har vek konkludert med omtrent det samme.

Anonymkode: 55b03...471

[Anonym bruker]

8 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Tror det er mer komplekst ofte. Men jeg tenker at om du er for snill så kan du være dårlig på å sette grenser og kanskje også litt "tam" og "kjedelig" på en måte.

Liker godt å være sammen med folk som har humor og litt friske meninger og replikker, og gjerne også snille

Helt enig. Når jeg vurderer nye bekjentskaper, om jeg skal forsøke å bli venn med dem, så ekskluderer jeg ingen fordi de er snille. Men kan godt gjøre det om de virker kjedelige og byr lite på seg selv. 

Anonymkode: 1ec4a...d77

[Anonym bruker]

Kjedelige blir ekskludert. Snill er bra.

Anonymkode: e617f...a7f

[Anonym bruker]

Opplever ikke at "snille" mennesker ikke får innpass eller ikke blir bedt på noe... Men ser at mennesker som er sjenerte/introverte/stille kan bli oversett i mange tilfeller. Da gjerne fordi ingen vet at de er kjempe snille og gøyale folk å være med.

Det er ihvertfall min erfaring

Anonymkode: 67809...558

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Opplever ikke at "snille" mennesker ikke får innpass eller ikke blir bedt på noe... Men ser at mennesker som er sjenerte/introverte/stille kan bli oversett i mange tilfeller. Da gjerne fordi ingen vet at de er kjempe snille og gøyale folk å være med.

Det er ihvertfall min erfaring

Anonymkode: 67809...558

Jeg er veldig utadvendt og sosial. Blir alltid bedt om å holde morsomme taler på jobbfester og folk ler mye.

Jeg havner gang på gang i tosomhetsvennskap der den andre trenger meg. Så snart de ikke gjør det lenger blir jeg faset ut.

Anonymkode: 55b03...471

[Anonym bruker]

Helt alvorlig - det der er en veldig vikarierende forklaring. Snill er ikke en ekskluderende egenskap, og det er ingen motsetning mellom å være morsom og fremoverlent og snill. Men dere har nok rett i at snill av og til opptrer sammen med tilbakeholden. Da er det imidlertid det at man er tilbakeholden man bør jobbe litt med, det er ikke det at man er snill som er problemet. 

Alle i klassen liker Line, sier barna mine. Hvorfor det, spør jeg. Fordi hun er så snill mot alle! 

 

Anonymkode: 9a932...bbe

[Anonym bruker]

Ja. Har i min utdanning lært en del om mobbing. Det den nyeste forskningen sier, som jo egentlig er ganske logisk er at vi knytter bånd ved å ekskludere andre. Jo sterkere vi skaper en negativ relasjon med en part, jo sterkere blir vi. Man kan jo bare se på farmen eller andre slike program. De som sammen snakker dritt om andre får gjerne et sterkt bånd sammen. Det betyr ikke at alle de snille blir ekskludert, de blir bare ikke like inkludert. 

Anonymkode: dafae...4de

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt alvorlig - det der er en veldig vikarierende forklaring. Snill er ikke en ekskluderende egenskap, og det er ingen motsetning mellom å være morsom og fremoverlent og snill. Men dere har nok rett i at snill av og til opptrer sammen med tilbakeholden. Da er det imidlertid det at man er tilbakeholden man bør jobbe litt med, det er ikke det at man er snill som er problemet. 

Alle i klassen liker Line, sier barna mine. Hvorfor det, spør jeg. Fordi hun er så snill mot alle! 

 

Anonymkode: 9a932...bbe

Da har nok Line god evne til å lese den sosiale situasjonen, noe som gir henne makt. Flott at hun bruker den på rett måte.

At snille ekskluderes er ikke en vikarierende, men kanskje en litt for enkel forklaring. Jeg er utpreget utadvendt, men oppdratt til å underkaste meg og aldri hevde min rett. Min mor mener fremdeles at enkelte mennesker har rett til å være i fokus, og at vi vanlige på ingen måte må komme i veien for dette. Jeg vet at det er helt sykt, men klarer ikke riste det helt av meg.

Når jeg får nye bekjentskaper prøver jeg å få dem til å føle seg bra. Jeg hjelper mer enn de fleste gidder for å rettferdiggjøre min egen plass i relasjonen. Det gjør meg veldig lett å utnytte, de fleste benytter seg av den muligheten. Jeg burde endre meg, men folk burde heller ikke utnytte at jeg har denne svakheten. Jeg er ikke kjedelig og tilbakeholden, men dette skjer likevel.

Så snill betyr ikke nødvendigvis inkluderende og hyggelig her.

Anonymkode: 55b03...471

[Anonym bruker]

Min venninne er den snilleste i verden. Hun hjelper alle og sier aldri nei, hun holder alle hemmeligheter og sladrer aldri og snakker aldri stygt om noen. 

Hun har selvfølgelig mange venner!! Hun er ultrasosial, intelligent og vittig. En veldig populær venn, faktisk.

tror ikke det har noe med snillhet at man blir ekskludert, heller sjenerthet, selvsutslettende adferd eller regelrett kjødelighet. 

Anonymkode: 65aec...a11

[Anonym bruker]

Nå er det jo lettere å bruke og være slem mot den snille, en den gærne som antageligvis vil ta en stygg hevn tilbake.

Jeg har alltid vært hun snille, i barndommen gikk det bra, for jeg var og best i idrett og veldig sosial. Så jeg var venn med alle, og opplevde aldri mobbing eller å bli holdt utenfor. 

Men som voksen, så har jeg blitt brukt og utnyttet så mange ganger. Hatt vennskap jeg trodde var gode vennskap, men det var jo bare så lenge jeg hjalp de, passet barn, bakte kake osv. Den dagen jeg plutselig trengte hjelp etter flere års vennskap, da forsvant de. Og de som er mine venner, har bare positive ting og si om meg. Men nå sliter jeg med å slippe mennesker inn, og er ikke så på tilbudssiden i starten av ett vennskap.

Ene barnet mitt er av den snille, rolige typen, som er redd for å gjøre noe galt. Og jeg har jo vært bekymret, men så langt ser det bra ut, barnet har sine venner, og de andre er hyggelige, selv om de ikke leker med barnet. Går på barneskolen nå, jeg er mer bekymret for ungdomsskolen, for da er det mer mobbing og utestengelse. 

Anonymkode: 10ca4...1d2

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har samme inntrykk. Jeg er den snille. Den som aldri sprer sladder, aldri snakker ondt om noen og er veldig på tilbudssiden. Opplever gang på gang at jeg er grei å ha når de trenger å betro seg til noen eller til å hente i bhg når de ikke rekker selv. De gir aldri noe tilbake og når de inviterer til fest eller bare ut på kafe, så blir jeg så godt som alltid utelatt. Jeg har bodd flere byer rundt om i Norge og dette har gjentatt seg stort sett over alt. 

Nå gidder jeg ikke investere tid og krefter i "venner" lengre. Er ikke verd det. 

Anonymkode: 7e425...778

Som å lese om meg selv.. , har to venner som er lik meg selv og vi treffes en gang iblandt, bare så synd at vi bor i forskjellige byer. 

Anonymkode: 14bfc...c97

[Anonym bruker]

Ser at mange sier at man ikke blir inkludert om man er kjedelig og det virker å være en grunn man aksepterer som grei. Men hvorfor er det greit å ekskludere kjedelige? Skal man treffes som en stor gruppe burde det jo være plass til de som blir opplevd som kjedelige også? 

Jeg føler at de som ekskluderer mest er også de som er mest egosentriske. Så lenge de har det kult og bra så gjør det ingenting om det er på bekostning av andre. Er det begrenset av noe så forsyner de seg likevel godt uten å bry seg om andre som ikke får, sitter noen alene bryr ikke disse seg om å samtale med denne og gjøre dagen bedre for denne personen da de da gjerne selv får det litt kjedeligere, er noen litt kjedelige inviteres ikke disse selv om de da ekskluderer 1 av 10. Det er jo mye enklere å kun tenke på seg selv/sin egen gruppe og slippe å prøve å ta hensyn til og dele med andre.. Da kan gjerne snille bli en utfordring da de tar hensyn og dermed reduserer gruppens goder/eventuelt minner dem på at valget de gjør egentlig ikke er så greit og de dermed får redusert opplevelse ved dette samvittighetstikket.

Anonymkode: cf48a...012

[Anonym bruker]

Jeg er høyrøstet, morsom, ultrasosial, snakkesalig, levende og synlig på alle måter - men jeg er likevel snill. I denne tråden høres det ut som om man er særskilt snill hvis man er konfliktsky og gjør seg selv usynlig, men det er feil.

Jeg er  sikkert blant de dere irriterer dere over, men om dere hadde giddet å se forbi det at jeg er ledertype, har høyt tempo, at jeg fleiper mye og er populær, så ville dere også sett at nettopp en slik venn er nyttig å ha! Jeg viker ikke unna konflikter og ville ha kommet på den hvite hesten for å redde min "snille" venninne i nær sagt enhver situasjon.

Men så lenge du sitter i en krok og gremmes over at andre er populære, og så lenge du må intervjues for å dele noe av deg selv, så kommer jeg neppe innpå deg. Tilbaketrekning kan også være en avvisning. 

Anonymkode: 9c1b0...3fd

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er høyrøstet, morsom, ultrasosial, snakkesalig, levende og synlig på alle måter - men jeg er likevel snill. I denne tråden høres det ut som om man er særskilt snill hvis man er konfliktsky og gjør seg selv usynlig, men det er feil.

Jeg er  sikkert blant de dere irriterer dere over, men om dere hadde giddet å se forbi det at jeg er ledertype, har høyt tempo, at jeg fleiper mye og er populær, så ville dere også sett at nettopp en slik venn er nyttig å ha! Jeg viker ikke unna konflikter og ville ha kommet på den hvite hesten for å redde min "snille" venninne i nær sagt enhver situasjon.

Men så lenge du sitter i en krok og gremmes over at andre er populære, og så lenge du må intervjues for å dele noe av deg selv, så kommer jeg neppe innpå deg. Tilbaketrekning kan også være en avvisning. 

Anonymkode: 9c1b0...3fd

Hvem har sagt noe om å sitte tilbaketrukket i et hjørne ? Jeg er så absolutt ikke så innadvendt at det i den grad hemmer meg i noe. Jeg er også til tider høyrøstet, morsom og snakkesalig, og opplever faktisk det som noe folk avviker fra. Kanskje jeg da blir "for mye " av meg selv. Prøver jeg motsatt er det også galt. Jeg er snill, stiller opp 100% for de jeg har sett på som mine venner og jeg kan ta en kamp når jeg må. Jeg er heller ikke redd for å si hva jeg mener eller å stå opp for andre eller meg  selv, men jeg har per dags dato, bare opplevd at en av mine venner har giddet å stå opp for meg. Noe hun muligens kan angre på, da hun ble sparket ut av gjengen rett etterpå. Her snakker vi voksne mennesker i 40-50 årene. 

Er det noe jeg misliker sterkt så er det baksnakking og det vet de fleste rundt meg.... men så og si alle mine tidligere venner elsker å slenge dritt om absolutt alt og alle og hemmeligheter, det er et fremmedord. Betror du de noe og ber de holde kjeft, så finner du hele historien din i pragda tidende samme dag. Sånne venner kan jeg ikke være bekjent av, og jeg har ikke trengt å kvitte meg med de, de har kvittet seg med meg... det lønner seg tydeligvis ikke, hverken å være utadvendt eller innadvent samtidig som man er snill. 

Anonymkode: 14bfc...c97

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er høyrøstet, morsom, ultrasosial, snakkesalig, levende og synlig på alle måter - men jeg er likevel snill. I denne tråden høres det ut som om man er særskilt snill hvis man er konfliktsky og gjør seg selv usynlig, men det er feil.

Jeg er  sikkert blant de dere irriterer dere over, men om dere hadde giddet å se forbi det at jeg er ledertype, har høyt tempo, at jeg fleiper mye og er populær, så ville dere også sett at nettopp en slik venn er nyttig å ha! Jeg viker ikke unna konflikter og ville ha kommet på den hvite hesten for å redde min "snille" venninne i nær sagt enhver situasjon.

Men så lenge du sitter i en krok og gremmes over at andre er populære, og så lenge du må intervjues for å dele noe av deg selv, så kommer jeg neppe innpå deg. Tilbaketrekning kan også være en avvisning. 

Anonymkode: 9c1b0...3fd

Hvem sitter i en krok og gremmes over at andre er populære? 

Snille folk tar vare på alle, ser den sjenerte og usikre, og gjør en ekstra innsats for å inkludere også disse. Tro meg, det krever ikke så mye, men det blir lagt merke til. Du trenger jo ikke henge med den sjenerte og “intervjue” henne hele kvelden. Men inviterer du henne og spør hvordan det går, og spiller ballen til henne et par ganger i løpet av kvelden så har du utgjort en stor forskjell. Slutt å tro at andre gremmes over din popularitet, det virker så selvoptatt og dømmendes ut. 

Anonymkode: 1fa45...591