Gamle ting - affeksjonsverdi?! Hva gjør dere?

[Anonym bruker]

Vi skal pusse opp og går derfor gjennom skuffer og skap. Noe av det som dukker opp er blant annet dåpsgaver som mannen min fikk. En and og en kopp i sølvplett. Ingen gravering el.l. 

Så da lurer jeg litt - hva gjør dere med slike ting? Han har aldri satt det frem, ei heller ytret ønske om å ha det til pynt. Bør det tas vare på i en eske på loftet slik at barnebarna en dag kan se på det...eller kvitter man seg med slik?

jeg er selv litt «ufølsom» på slike ting, dvs ting er ting, jeg setter mer pris på minner/opplevelser. Men vet godt at mange ikke tenker som meg

Anonymkode: aab73...7b8

[sug lut]

Tar vare på alt, det er generasjoners gaver, sånt kvitter man seg ikke med.

[Julie (:]

Jeg bygger meg nytt hus med masse lagringsplass! 😂

Sånt kunne jeg ikke vurdert å kvitte meg med en gang. Det spares definitivt. 

 

[Gulltopp&Lillebjørn]

Ta vare på! Helt klart. 

 

[amandine]

Hvis han ikke husker hvem han har fått det fra har det jo ikke affeksjonsverdi. Da er det husafyll og ut med det. 

Ting man knytter gode minner til strekker jeg meg langt for å beholde,  men det som hverken er verdifullt på den ene eller den andre måten kan gå.

[Anonym bruker]

Tar de to småtingene SÅ mye plass, altså? 

Jeg har ei sølvskje fra morfars dåp, og en kopp fra pappa. På begge to er det inngravert navn. Nå som morfar er død, er dette et fint minne for meg. Og på koppen har min yngste sønn også fått sitt navn, så der står både hans og morfarens navn. Han er ekstra glad i sin morfar, og koppen får derfor symbolverdi. Hva om min mor hadde kasta den bare fordi hun skulle pusse opp?

Anonymkode: 101a1...106

[Anonym bruker]

Sånne ting hadde jeg tatt vare på. Jeg er derimot veldig glad i å kvitte meg med annet rask som bare tar plass. Typ bøker vi ikke har plass til i hylla, CDer, malingsrester, notater fra studietiden, vaser, møbler osv osv. Kvitt deg med slike ting, så får du plass til personlige gaver og arvestykker.

Anonymkode: 6e0de...679

[Anonym bruker]

Ugraverte sølvtin er bare gammelt sølv som har lite affeksjon knyttet til seg. Hvis senere generasjoner skal vite hvem dette er fra må de fortelles det.

Sølv fra 80-tallet (70?) er ofte sølvplett kjøpt i hvilken som helst sølvsmed. Ikke akkurat eksklusivt 

Anonymkode: 8a4b7...4c9

[Anonym bruker]

Det hadde jeg gitt bort. Lærte meg et tips (Synnøves ryddeprogram?). For hver enkelt ting skal du stille to spørsmål: Trenger jeg denne? Hvis ikke: Elsker jeg denne? Er det nei på begge to: Kast. Tviler på du hverken trenger eller elsker en sølvand😁

Anonymkode: 3e3b3...0c5

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ugraverte sølvtin er bare gammelt sølv som har lite affeksjon knyttet til seg. Hvis senere generasjoner skal vite hvem dette er fra må de fortelles det.

Sølv fra 80-tallet (70?) er ofte sølvplett kjøpt i hvilken som helst sølvsmed. Ikke akkurat eksklusivt 

Anonymkode: 8a4b7...4c9

Jeg har sølvplett fra både 1970-tallet og 1870-tallet... Det ville jeg ikke ha hatt hvis mine besteforeldre hadde tenkt som du.

Anonymkode: 101a1...106

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hadde jeg gitt bort. Lærte meg et tips (Synnøves ryddeprogram?). For hver enkelt ting skal du stille to spørsmål: Trenger jeg denne? Hvis ikke: Elsker jeg denne? Er det nei på begge to: Kast. Tviler på du hverken trenger eller elsker en sølvand😁

Anonymkode: 3e3b3...0c5

Synnøves ryddeprogram er jo helt ekstremt, der kastes jo alt mulig. Forferdelig bruk og kast program

Anonymkode: d1272...613

[sug lut]

1 time siden, amandine skrev:

Hvis han ikke husker hvem han har fått det fra har det jo ikke affeksjonsverdi. Da er det husafyll og ut med det. 

Ting man knytter gode minner til strekker jeg meg langt for å beholde,  men det som hverken er verdifullt på den ene eller den andre måten kan gå.

Det er da man spør sin mor. Mødre vet sånt. 

[Anonym bruker]

Først og fremst ville jeg aldri kastet mannens gaver og ting jeg fikk til dåp og konfirmasjon beholder jeg også. Fest en lapp eller kortet til tingen og legg det i en "skattekiste" på loftet om dere ikke vil ha det fremme. 

Andre ting som ikke betyr noe for noen i familien kvitter vi oss ofte med når de er ubrukt, men ikke gaver til merkedager.

Anonymkode: f9323...a86

[Anonym bruker]

13 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg har sølvplett fra både 1970-tallet og 1870-tallet... Det ville jeg ikke ha hatt hvis mine besteforeldre hadde tenkt som du.

Anonymkode: 101a1...106

Og ditt liv ville sikkert vært mye tommere uten.

Det at du vet årstallene tyder vel på gravering.

Tingene til hi er det like mye affeksjon knyttet til som hvilket som helst loppemarked sølv 

Anonymkode: 8a4b7...4c9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og ditt liv ville sikkert vært mye tommere uten.

Det at du vet årstallene tyder vel på gravering.

Tingene til hi er det like mye affeksjon knyttet til som hvilket som helst loppemarked sølv 

Anonymkode: 8a4b7...4c9

For henne personlig, ja. 

Men da min mann døde var jeg veldig glad for at jeg visste hvilke sølvskjeer som kom fra hans familie. Det var ikke gravert og heller ikke spesielt lødig. Men mine stebarn er kjempeglad for å kunne ta fram noe etter faren når de spiser middag. Da er han liksom med dem også på en vanlig tirsdag med fiskeboller. Ja, der tror jeg livet deres ville ha vært tommere.

Mine oldeforeldre har jeg også møtt. Derfor er det stas å ha sølv som de fikk i bryllupet.

Anonymkode: 101a1...106

[amandine]

14 minutter siden, sug lut skrev:

Det er da man spør sin mor. Mødre vet sånt. 

Men hvis det er umerket og uten affeksjonsverdi,  hva er da poenget?  Jeg samler på mye, og har både verdifulle ting i kroner og øre og verdifulle ting som ikke er verdt en skit. Men ett eller annet sted må man begynne å skille på skitt og kanel, altså. Jeg synes ikke om å spare kun for å spare. Da blir jeg spist opp av rot. Av alle tingene jeg har kvittet meg med opp gjennom årene er det svært få jeg savner. Jeg vet jo det er kastet eller gitt bort ting i familien jeg kunne tenkt meg å beholde,  men det er jo likevel bare ting. Og dåpsgavesølv uten tilknytning hadde jeg ikke blunket ved engang.  En skje hadde jeg brukt,  en and hadde måttet reise.

[amandine]

Og la det da bare være sagt for å ha sagt det, jeg har en  sølvskje som min manns mormor ga min manns farmor da farmor og farfar feiret sølvbryllup. Jeg synes personlig at den er stygg, min mann vet ikke om den engang, tror jeg, men den har en helt klar affeksjonsverdi. Svigermor setter stor pris på at den er i bruk, kanskje vil en gang en unge ha den. Da får de den.

Jeg har serviettringen min tippoldefar brukte da han var liten, den er ikke i bruk, men selvfølgelig har jeg den! Og kommer alltid til å ha den. Men serviettholderen(en sånn klemmesak til å sette på bordet med papirservietter i) i plett, kjip og stygg, den har jeg gitt bort. Hvorfor skulle jeg spare på den? Bare fordi svigermor trodde den kom fra hennes barndomshjem? Nix. Den har det bedre hos noen som liker den.

Jeg er dessuten rundhåndet med omgangskretsen, om noen ser noe hos meg som de liker skal du ikke se bort fra at de får det. Det er jo bare ting! Og tingene skal verdsettes og brukes, man ærer dem ikke ved å stue dem bort i en pappeske på loftet. 

[Gulltopp&Lillebjørn]

1 time siden, sug lut skrev:

Det er da man spør sin mor. Mødre vet sånt. 

Holdt på å skrive det samme 😁👍🏼

[Anonym bruker]

24 minutter siden, amandine skrev:

Og la det da bare være sagt for å ha sagt det, jeg har en  sølvskje som min manns mormor ga min manns farmor da farmor og farfar feiret sølvbryllup. Jeg synes personlig at den er stygg, min mann vet ikke om den engang, tror jeg, men den har en helt klar affeksjonsverdi. Svigermor setter stor pris på at den er i bruk, kanskje vil en gang en unge ha den. Da får de den.

Jeg har serviettringen min tippoldefar brukte da han var liten, den er ikke i bruk, men selvfølgelig har jeg den! Og kommer alltid til å ha den. Men serviettholderen(en sånn klemmesak til å sette på bordet med papirservietter i) i plett, kjip og stygg, den har jeg gitt bort. Hvorfor skulle jeg spare på den? Bare fordi svigermor trodde den kom fra hennes barndomshjem? Nix. Den har det bedre hos noen som liker den.

Jeg er dessuten rundhåndet med omgangskretsen, om noen ser noe hos meg som de liker skal du ikke se bort fra at de får det. Det er jo bare ting! Og tingene skal verdsettes og brukes, man ærer dem ikke ved å stue dem bort i en pappeske på loftet. 

Du tar være på ting fra din familie fordi det har afeksjonsverdi men gir bort ting fra mannense side? Du tror ikke de tingene har like stor verdi for hans familie som tingene fra din familie har for deg? 

Du kan da ikke gi bort gans arvegods selv om du ikke liker det. Det må jo være opp til ham.

Anonymkode: f9323...a86

[amandine]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du tar være på ting fra din familie fordi det har afeksjonsverdi men gir bort ting fra mannense side? Du tror ikke de tingene har like stor verdi for hans familie som tingene fra din familie har for deg? 

Du kan da ikke gi bort gans arvegods selv om du ikke liker det. Det må jo være opp til ham.

Anonymkode: f9323...a86

Du så ikke den første setningen jeg skrev om sølvskjeen,  eller?  Og tro meg, jeg har spart masse fra mannens familie.  Mer enn han aner. For min svigermor ( som jeg setter høyt) vet at jeg tar vare på det som er viktig,  kanskje mer enn noen av hennes 5 biologiske barn. Derfor har jeg og min mann mer av slikt enn noen av de andre barna hennes. Og vi tar vare på viktige ting.