Dere som har erfaring med jenter i tenårene..

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med tenåringer før nå. Jenta går nest siste året på ungdomsskolen.

Vi har hatt et kjempefint forhold. Hun har vært åpen på alt, klemt masse og alltid sagt fine ting. 

Men nå er hun inne i en fase der hun er blitt så frekk. Alle hyggelige henvendelser får sure  og frekke svar. Det er absolutt ingen takknemlighet å oppdrive. Veldig opptatt av utseende og minimal interesse for husarbeid eller lekser. Helst vil hun bare prate i mobil med venninner og har lite behov for å snakke med andre i familien.

Sukk..Er dette normalt og hvor lang tid tar det før dette roer seg litt?

Det verste er frekkheten og respekten som forduftet. Jeg tåler en støyt fra barnemunn. Men det er verre med søsken som tar ting som blir sagt personlig og vil ta igjen.

Anonymkode: a31ef...446

[Nyttårs barn]

Hvis jenta di har vært litt sen inn i puberteten så er hun midt i verste tiden nå. Alderen fra 12-14 er kanskje den mest krevende for de unge(og for foreldrene)

Jeg tror dette er en fase som går over og at når hun starter vgs så er hun mye mer fornuftig og over den bråkjekke tonen. Men still krav og forklar at dere voksne kan vise mer forståelse for alderen enn mindre søsken og jevnaldrende, hun kan altså ikke ture frem akkurat som hun vil.

[Anonym bruker]

Jepp, har hatt to tenåringsjenter. Rimelig pyton  Eldste var mest drama, men yngste trakk seg helt vekk. Begge er heldigvis ganske normale nå  Er slitsomt, men det blir bedre. Du må gi henne tid. Her var det likevel forbud mot slenging med dører og frekke svar. Hadde de en dårlig dag fikk de trekke seg tilbake til rommet og sture. 

Anonymkode: 4fcfe...1bb

[Anonym bruker]

tenåringer, gutter som jenter, går gjerne gjennom en sånn navlebeskuende veldig lite sjarmerende periode. Men trøst deg med at de kommer tilbake! Bare hold ut!

Anonymkode: dfe35...76d

[Anonym bruker]

Mine jenter på 11 og 14 er totalt usmakelige og respektløse innimellom og små englebarn innimellom. Ingen kan klare å såre meg mer enn de, og de kan være virkelig spydig mot meg mens de har venninner tilstede. Jeg kjenner jeg møter veggen og lurer på hvordan jeg kunne oppdra disse flotte jentene til å bli totalt usmakelige. Samtidig glimter de til med kjærlighet og respekt, så jeg håper og tror det er lys i enden av tunellen.

Anonymkode: 9f568...89b

[Anonym bruker]

Føyer meg til de over. Helt normalt, og krevende for oss rundt. 

Og husk at lillejenta di er der også et sted, langt der inne. Så bli med alltid hvis hun vil være sammen med deg. Sett dine grenser, si fra når det blir for ille. Men vær også tålmodig, overbærende og vis henne at du er glad i henne. 

Og så kan du klappe deg på skulderen og si til deg selv at hun er akkurat der hun skal være i utviklingen. Noe annet kunne vært litt urovekkende. Det sier læreren til barna, som har vært en dyktig lærer på ungdomsskolen i «hundre» år. 

Anonymkode: 9942d...5c7

[Anonym bruker]

Er sikkert vanlig, men du bør nok være litt oppmerksom. Det kan jo hende at det er noe som plager henne? Litt ufinheter må man nok regne med, med det betyr ikke at det er ok. Hun bør kunne følge dine regler og behandle de rundt seg med respekt. Gi henne masse kjærlighet og snakk med henne. Forklar hvordan du opplever det, og se om dere kan komme til en enighet. Aldri smart å sette hardt mot hardt - om du absolutt ikke må. Da støter du henne vekk. 

Anonymkode: 4bc02...22b

[Anonym bruker]

Jepp. Normalt. Hun kommer tilbake senere. Husk gjerne ordtaket: elsk meg når jeg fortjener det minst, da trenger jeg det mest. 

Mange her inne som tenker at «heldigvis så holdt min mor ut når jeg var ufyselig tenåring». 

Anonymkode: 51b88...d94

[Anonym bruker]

Jeg var en veldig enkel tenåring, i følge mine foreldre. Jeg har ikke tenkt over dette før i senere tid, men har forstått at grunnen til at jeg var så enkel var fordi begge foreldrene mine var så psykisk ustabile at jeg måtte gå på tå rundt dem hele tiden. Jeg manglet kjærlighet og en trygg havn som er der uansett hva. Jeg følte jeg måtte jobbe for kjærligheten, og at det minste feilsteg kunne ta den vekk. 

Jeg håper virkelig datteren min gjør opprør i tenårene, da vet jeg at jeg har gjort noe riktig. Som flere sier, det er helt normalt. Hold ut! 😊

Anonymkode: be9ee...264

[Anonym bruker]

Dette er helt normalt og heldigvis bare en periode - og alle har ulike grader av tenåringstrass, noen mer enn andre - og andre igjen så godt som ingen. Har selv en gutt på 13 som er midt oppi dette nå, og det er til tider tøft. Så vidt han orker å åpne munne når han snakker, er ofte frekk i svarene han kommer med, ekstremt lat til tider, både når det gjelder lekser og å hjelpe til hjemme. Jeg vet det er normalt, men kjenner likevel på at det stresser meg - og jeg håper det går over snart og at han tar til fornuft, særlig når det gjelder skole og lekser - for han er en smart gutt, bare blitt så lat. Vi har gode samtaler inni mellom, så jeg ser lysglimtene, men håper snart det blir flere lysglimt enn frustrasjoner ;-)

Anonymkode: 0d2de...a99

[Anonym bruker]

Slik er min gutt på 14 år. Helt pyton.

Anonymkode: e9a65...750