Mistrives sånn der vi bor

[Anonym bruker]

Angrer som en hund på at vi kjøpe her, har bodd her i 9 år. Har et skolebarn som er veltilpasset og har masse venner så det e ikke bare å flytte heller. Ønsker ikke å bosette meg i et annet hus i skolekretsen men gjerne i en annen bydel.

Anonymkode: 77565...df0

[Anonym bruker]

Hva savner du og hva er kjipt med bydelen du bor i?

Anonymkode: dfbc2...e43

[Anonym bruker]

Mye trafikk her, savner utsikt fra huset og synes ikke at det bor folk vi finner tonen med. Mye utlendinger. Jeg vet at dette er det nye Norge og alt dette, men jeg savner å bo i et mer etablert villastrøk.

Anonymkode: 77565...df0

[Anonym bruker]

Hvilken by? Hvor gamle er barna? Kanskje dere bare kan flytte! ❤️

Anonymkode: dfbc2...e43

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvilken by? Hvor gamle er barna? Kanskje dere bare kan flytte! ❤️

Anonymkode: dfbc2...e43

Ikke så lett å flytte på en 10åring som har tusen venner. Noen som har flyttet som kan fotelle hvordan det gikk.

Jeg er så redd for å ta feil en gang til.

Anonymkode: 77565...df0

[Anonym bruker]

❤️

 

Er i samme situasjon med en 7 åring og blør av skamfølelse og elendig samvittighet.  Tror løsningen er å vsikelog orientere seg om nytt sted pg bite at man har en eneste sjanse for flytting når barnet har begynt på skolen, og bruke den fornuftig. 

Anonymkode: dfbc2...e43

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

❤️

 

Er i samme situasjon med en 7 åring og blør av skamfølelse og elendig samvittighet.  Tror løsningen er å vsikelog orientere seg om nytt sted pg bite at man har en eneste sjanse for flytting når barnet har begynt på skolen, og bruke den fornuftig. 

Anonymkode: dfbc2...e43

Uff ja jeg synes dette er så pyton. Merker at tankene kverner og jeg begynner å lure på om det egentlig blir bedre et annet sted. 

Anonymkode: 77565...df0

[Anonym bruker]

Har barna det bra så ville det sittet langt inne å flytte de bort fra venner.

Ble selv flyttet på to ganger... I overgangen bhg/første klasse, og i overgangen 2./3. klasse. Klarte aldri og etablere de nære båndene fordi jeg var så utrygg resten av barneskolen. 

Alle barn er ikke meg, så klart. Men det er verdt å ta en runde om det er for ens egen skyld eller barna, og om det er abselutt nødvendig (noen må jo pga økonomi og jobb,så klart.)

Anonymkode: 71fbf...c05

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har barna det bra så ville det sittet langt inne å flytte de bort fra venner.

Ble selv flyttet på to ganger... I overgangen bhg/første klasse, og i overgangen 2./3. klasse. Klarte aldri og etablere de nære båndene fordi jeg var så utrygg resten av barneskolen. 

Alle barn er ikke meg, så klart. Men det er verdt å ta en runde om det er for ens egen skyld eller barna, og om det er abselutt nødvendig (noen må jo pga økonomi og jobb,så klart.)

Anonymkode: 71fbf...c05

Det er for min egen del så klart. Vi må ikke flytte.Jeg ønsker ikke at eldste skal bytte skole for han har det supert på alle vis. Men jeg trives ikke der vi bor og betyr ikke det noe? Ønsker helker ikke å kjøpe noe annet innen skolekretsen, da må det bli naboskolen.

Nå skal minsten på skolen til høsten og jeg ser mørkt på å få sju år til her vi bor.

Anonymkode: 77565...df0

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er for min egen del så klart. Vi må ikke flytte.Jeg ønsker ikke at eldste skal bytte skole for han har det supert på alle vis. Men jeg trives ikke der vi bor og betyr ikke det noe? Ønsker helker ikke å kjøpe noe annet innen skolekretsen, da må det bli naboskolen.

Nå skal minsten på skolen til høsten og jeg ser mørkt på å få sju år til her vi bor.

Anonymkode: 77565...df0

Nå vet jeg at andre ikke alltid er som meg, men svaret mitt til det er nei...ikke så lenge barna er små. Det er liksom det vi signerte på når vi valgte å få barn, i mitt hode. -Ting som sikkerhet (dårlig miljø, farlig hus , farlig vei osv), økonomi (har ikke råd til å bo, vil få bedre økonomi av å flytte osv), jobb (må bytte), eller barnas trivsel er da grunner til å flytte. Men egen trivsel, fordi det er litt "grått og trist", liker ikke naboen og savner utsikt? Nei, som voksen kan man sørge for å trives med det man har. (Reis bort når man kan på ferie, dra til andre bydeler i helgene osv. for eksempel). Som voksen så ofrer man sitt for barnas beste. Setningen "har mor det bra har barn det bra" er tøysete...endres til "klarer mor å fake at hun har det bra, så har barn det bra".  

Anonymkode: 71fbf...c05

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nå vet jeg at andre ikke alltid er som meg, men svaret mitt til det er nei...ikke så lenge barna er små. Det er liksom det vi signerte på når vi valgte å få barn, i mitt hode. -Ting som sikkerhet (dårlig miljø, farlig hus , farlig vei osv), økonomi (har ikke råd til å bo, vil få bedre økonomi av å flytte osv), jobb (må bytte), eller barnas trivsel er da grunner til å flytte. Men egen trivsel, fordi det er litt "grått og trist", liker ikke naboen og savner utsikt? Nei, som voksen kan man sørge for å trives med det man har. (Reis bort når man kan på ferie, dra til andre bydeler i helgene osv. for eksempel). Som voksen så ofrer man sitt for barnas beste. Setningen "har mor det bra har barn det bra" er tøysete...endres til "klarer mor å fake at hun har det bra, så har barn det bra".  

Anonymkode: 71fbf...c05

Jo jeg er for så vidt enig i deg, men det er ikke like greit i praksis. Jeg drømmer om å reise bort hele tiden. Og det er ikke bare å sørge for å trives. Vi har bodd i dette området i snart ti år. Huset er fint pusset opp, det er ikke der det butter.

Det er selve strøket, bor rett ved veien, ikke noe fint oppholdsområde utenfor, må ha persiennene ned hele tiden eller så ser folk rett inn. Kjenner jeg blir deprimert av å bo her, og det er ikke bra for barna.

Anonymkode: 77565...df0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jo jeg er for så vidt enig i deg, men det er ikke like greit i praksis. Jeg drømmer om å reise bort hele tiden. Og det er ikke bare å sørge for å trives. Vi har bodd i dette området i snart ti år. Huset er fint pusset opp, det er ikke der det butter.

Det er selve strøket, bor rett ved veien, ikke noe fint oppholdsområde utenfor, må ha persiennene ned hele tiden eller så ser folk rett inn. Kjenner jeg blir deprimert av å bo her, og det er ikke bra for barna.

Anonymkode: 77565...df0

Har du snakket med barna om dette da? 10år, da kan man jo ha synspunkter. Er du heldig så ønsker de bedre beliggenhet (selg inn stor hage osv) også. Og om dere flytter så får du legge deg hardt i selen og prioritere (de gamle) vennene hennes og leke-dates.

Anonymkode: 71fbf...c05

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Har du snakket med barna om dette da? 10år, da kan man jo ha synspunkter. Er du heldig så ønsker de bedre beliggenhet (selg inn stor hage osv) også. Og om dere flytter så får du legge deg hardt i selen og prioritere (de gamle) vennene hennes og leke-dates.

Anonymkode: 71fbf...c05

Ja jeg har selvfølgelig nevnt det, men barn forstår ikke så lett dette. Men har jo nevnt at "du får trampoline" om vi flytter. Vi får se, det beste hadde vært å ikke flytte så langt slik at eldste kan fortsette i samme klasse, jeg har ikke samvittighet til at han skal bytte skole.

Anonymkode: 77565...df0

[Anonym bruker]

Hvis du har bodd der i 10 år, hvorfor flyttet dere ikke heller før eldste begynte på skolen?

Anonymkode: e0aa7...cf9

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det! I 5 år bodde vi ett sted der det bare var masse barnefamilier rundt,å samholdet var veldig bra. Vi grillet med naboene osv p det var veldig koselig. Vi bodde også sånn til at sønnen min kunne være på lekeplassen rett utenfor huset alene. Jeg kunne se han fra vinduet. Der hadde også sønnen min to nabounger som ofte ringte på å spurte om han ville komme ut å leke. Sønnen min var så stolt Han sliter med det sosiale men akkurat disse to ungene lekte han veldig fint med.

Nå har vi bodd to år på ett sted 45 minutter unna der vi bodde før. Her bor det bare gamle folk rundt oss; å synes ikke det er trygt nok til at 6 åringen kan gå ut å leke alene pga trafikk. Sønnen min liker seg heller ikke så godt her for som han sier så kommer jo ingen å besøker oss lenger. Før hadde både jeg og gutten min en del besøk,men nå syns folk vi bor så langt unna at de nesten aldri kommer på besøk. Vi kan selvsagt besøke de,men sønnen min har så lyst å vise rommet sitt som han liker så godt. Så når selgere kommer på døren til pss nå så kommer småen med en gang å vil at han/hun skal komme inn å se rommet hans. Da kjenner jeg på den dårlige samvitigheten for at vi flyttet når det ikke var 110% nødvendig.

jeg trøster meg med at han går på verdens beste som følger han opp ekstra og som klarer å  trygge han. Det klarte ikke barnehagen. Heldigvis har han venner på skolen og SFO.

 

Anonymkode: c8575...b9d

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du har bodd der i 10 år, hvorfor flyttet dere ikke heller før eldste begynte på skolen?

Anonymkode: e0aa7...cf9

Det er jo det vi burde gjort, men vi er to voksne her i huset som skal være enig. Jeg kan ikke godt tvinge mannen min til å by på hus heller. Han har risikoaversjon, og alle hus i "bedre" strøk går over takst.

Anonymkode: 77565...df0

[Anonym bruker]

Kanskje du bare må begynne jobbe med innstillingen din.

Hele familien trives, ingen vil flytte, bortsett fra du... Legg om fokuset ditt, fokuser på det som er bra, og i den fasen du er i livet nå er faktisk barnas trivsel det viktigste. 

Det kommer en tid når barna blir store, da kan du gjøre akkurat som du vil igjen uten å ta noe hensyn til andre enn deg selv.

Anonymkode: 7df50...edd

[Anonym bruker]

Du er et voksent menneske som mistrives der du bor? Jamen, herregud da, ta tak! Når man er voksen så tar man tak i uønskede situasjoner og gjør noe med dem. Det du må gjøre, er å finne  aktiviteter, venner og mennesker du vil dele tid med. Du må snu tankegangen din, du må omvende deg selv. Voksne folk som sutrer over ting de selv kan gjøre noe med, er forkastelig. 

Anonymkode: a2567...0e7