Når kan man si at nok et nok? Han velger et av 2 barn.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva sier nye damen da? Klarer hun å være i et forhold med en mann som ikke er en ekte mann?

Anonymkode: 44fc7...9c2

Hun gikk jo inn i dette mens jeg var gravid. Og de er fortsatt sammen. Hun er ikke interessert i å prate med meg annet enn når ting butter i mot den. Da er jeg heksa. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Venninna mi hadde en god oppvekst med mor. Det verste var da faren var i bildet og behandlet barna sånn. Da de flyttet,var addressen en stund hemmelig. Mora gjorde det sånn for å skåne barna. Det er virkelig katastrofe da faren sa det sånn. Dattera hadde dårlig selvbilde veldig lenge,hun var trist rett og slett. Sønnen var liten da men han sa klart ifra at han ønsker ingenting å ha med faren. Alt roet seg altså men først da de flyttet.

Anonymkode: 6feca...237

Far bor litt over 1 time unna. Men jobber midt i mellom her og der de bor. Vi flytter ikke. Men slipper heldigvis å møte de på butikken. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er sikkert mulig. Men vil prøve alt annet først. 

Anonymkode: 8a89b...e22

Hva annet vil du forsøke først, da?

Du har jo forsøkt i fire år, hvor mange flere år skal du tillate at han ødelegger minstejenta før du setter ned foten?

Litt hard med deg nå (jeg har svart tidligere også), men det er jo det som er realiteten. Jo lengre tid som går, jo verre blir det for begge barna dine.

Jeg tror nesten jeg hadde vurdert det en annen foreslår - å flytte så langt unna at samvær ikke er like naturlig. Hvis han altså ikke skjerper seg.

Jeg synes også at du bør melde ham til barnevernet. Han viser på alle måter at han ikke er noen god far, hverken for eldste eller yngste. Han møter ikke opp på fvk, han avviser minste hver gang han henter og leverer eldste. Du kan ikke godta det lenger!

Anonymkode: 00d4a...03f

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er sikkert mulig. Men vil prøve alt annet først. 

Anonymkode: 8a89b...e22

Hvor lenge skal du fortsette å prøve da? Nå har du prøvd i 4 år, er ikke det lenge nok for ungene?

Anonymkode: 610d5...86b

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva annet vil du forsøke først, da?

Du har jo forsøkt i fire år, hvor mange flere år skal du tillate at han ødelegger minstejenta før du setter ned foten?

Litt hard med deg nå (jeg har svart tidligere også), men det er jo det som er realiteten. Jo lengre tid som går, jo verre blir det for begge barna dine.

Jeg tror nesten jeg hadde vurdert det en annen foreslår - å flytte så langt unna at samvær ikke er like naturlig. Hvis han altså ikke skjerper seg.

Jeg synes også at du bør melde ham til barnevernet. Han viser på alle måter at han ikke er noen god far, hverken for eldste eller yngste. Han møter ikke opp på fvk, han avviser minste hver gang han henter og leverer eldste. Du kan ikke godta det lenger!

Anonymkode: 00d4a...03f

Sant. Det er for lenge. Men jeg har villet gjøre det rett. Og ikke forhastet meg. 

Og nå vil jeg gjøre det rett for barna. At ikke eldste føler at det blir traumatisk osv. Vil innhente hjelpen barna trenger for at det skal gå greit for seg. Best mulig. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sant. Det er for lenge. Men jeg har villet gjøre det rett. Og ikke forhastet meg. 

Og nå vil jeg gjøre det rett for barna. At ikke eldste føler at det blir traumatisk osv. Vil innhente hjelpen barna trenger for at det skal gå greit for seg. Best mulig. 

Anonymkode: 8a89b...e22

Jeg tror det er viktig at du setter i gang med det samme, uten å utsette det.

Det er forståelig at du har ønsket å ikke forhaste deg, du har sikkert vevd deg selv inn i en kokong av håp om at han kommer til å ta til fornuft og gjøre det rette.

Men nå er barna blitt så store at de er fullstendig klar over hva som skjer. Begge to. Husk at det å være den eldste og alltid måtte godta at minste ikke aksepteres av far, det er også en form for traume som det eldste barnet må gjennom. Det kan skape skyldfølelse, skamfølelse, lojalitetskonflikt, og også sinne både mot far og søster hos eldste. Så også for eldste er det viktig at du starter prosessen med det samme. For også hun blir utsatt for en form for omsorgssvikt av far, ikke bare yngste.

Du må rett og slett beskytte barna dine fra en far som ødelegger dem begge to, ikke bare yngste.

Og du kan ikke lenger se an, nå er tiden for å handle!

I morgen er mandag, god dag å begynne på. Jeg ville kontaktet barnevernet og en advokat i morgen den dag. Så ville jeg bedt om psykologoppfølging av barna, begge barna.

Anonymkode: 00d4a...03f

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det er viktig at du setter i gang med det samme, uten å utsette det.

Det er forståelig at du har ønsket å ikke forhaste deg, du har sikkert vevd deg selv inn i en kokong av håp om at han kommer til å ta til fornuft og gjøre det rette.

Men nå er barna blitt så store at de er fullstendig klar over hva som skjer. Begge to. Husk at det å være den eldste og alltid måtte godta at minste ikke aksepteres av far, det er også en form for traume som det eldste barnet må gjennom. Det kan skape skyldfølelse, skamfølelse, lojalitetskonflikt, og også sinne både mot far og søster hos eldste. Så også for eldste er det viktig at du starter prosessen med det samme. For også hun blir utsatt for en form for omsorgssvikt av far, ikke bare yngste.

Du må rett og slett beskytte barna dine fra en far som ødelegger dem begge to, ikke bare yngste.

Og du kan ikke lenger se an, nå er tiden for å handle!

I morgen er mandag, god dag å begynne på. Jeg ville kontaktet barnevernet og en advokat i morgen den dag. Så ville jeg bedt om psykologoppfølging av barna, begge barna.

Anonymkode: 00d4a...03f

Både ja og nei. Har gitt opp at han skal ha yngste for lenge siden. Men har tenkt mye på eldste. Og derfor hørt rundt om hvem av de jeg må ta mest hensyn til. Men ikke fått noe godt svar eller ingen svar. 

Du har helt rett. Og jeg har prøvd å si det. At det ikke bare er yngste dette går utover. Når ikke inn uansett hva jeg sier. Har vel mer vært redd for at noen skal komme inn å si at han må ha begge, da jeg ikke synes det er noen god idé lenger. Eksen har ikke gjort noe rett i forhold til tilvenning osv. Alt er hva de vil. Ikkje hva som er best.

Skal ikke skyves under et teppe heller at jeg har vært fysisk og psykisk sliten pga dette og en del annet. Så ikke alltid så lett å ta tak i ting.

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

Barnevernet er ikke riktig instans. Han er en elendig far og menneske, men barna lider ikke under omsorgssvikt.

Sett utenifra er det faktisk mer vanskelig å tenke seg at samvær med denne mannen er bra for noen av dem.

Anonymkode: 07008...13b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Barnevernet er ikke riktig instans. Han er en elendig far og menneske, men barna lider ikke under omsorgssvikt.

Sett utenifra er det faktisk mer vanskelig å tenke seg at samvær med denne mannen er bra for noen av dem.

Anonymkode: 07008...13b

Er det jeg har tenkt også. For han er nok greit flink med den ha  har fått og barna hennes. Og eldste her. Men det er bare så hjerterått hva han gjør med mine barn. Og spess yngste. Ikke nok med at pappa ikke vil ha meg, men hun det ekstra inn med å ville ha storesøster og andre barn. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Er det jeg har tenkt også. For han er nok greit flink med den ha  har fått og barna hennes. Og eldste her. Men det er bare så hjerterått hva han gjør med mine barn. Og spess yngste. Ikke nok med at pappa ikke vil ha meg, men hun det ekstra inn med å ville ha storesøster og andre barn. 

Anonymkode: 8a89b...e22

Men gni det ekstra inn med å ville ha storesøster....

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Både ja og nei. Har gitt opp at han skal ha yngste for lenge siden. Men har tenkt mye på eldste. Og derfor hørt rundt om hvem av de jeg må ta mest hensyn til. Men ikke fått noe godt svar eller ingen svar. 

Du har helt rett. Og jeg har prøvd å si det. At det ikke bare er yngste dette går utover. Når ikke inn uansett hva jeg sier. Har vel mer vært redd for at noen skal komme inn å si at han må ha begge, da jeg ikke synes det er noen god idé lenger. Eksen har ikke gjort noe rett i forhold til tilvenning osv. Alt er hva de vil. Ikkje hva som er best.

Skal ikke skyves under et teppe heller at jeg har vært fysisk og psykisk sliten pga dette og en del annet. Så ikke alltid så lett å ta tak i ting.

Anonymkode: 8a89b...e22

Nettopp fordi det er så slitsomt for deg å stå i dette så er det viktig å få hjelp, både for din egen del og for barnas del. Fvk og psykolog kan hjelpe deg, og jeg tror det kan være lurt å skaffe seg en advokat som kan hjelpe deg også. Jo lenger du utsetter å sette i gang, jo verre blir det, selv om du kanskje nå føler at du ikke har krefter til det. Påkjenningen blir bare større for barna og deg jo lengre dette får pågå.

Jeg er enig i at det ikke høres som en god idé pr. nå at han skal ha samvær med minste - ikke før han forstår hva han har gjort med både henne og eldste med sine valg.

Jeg er uenig i den rett over her som sier at dette ikke er en barnevernssak. Det han driver med er en form for psykisk vold mot barna sine, også eldste, fordi han påfører henne enorme belastninger, lojalitetskonflikter, sinne m.m., som nevnt over. Uansett så bør du ikke unnlate å kontakte barnevernet, men be om et møte med dem og forklare grundig hvordan dette påvirker barna dine - og så vil det være opp til barnevernet å komme med råd til deg hvordan du best kan hjelpe barna dine videre, og også om de ev. ønsker å åpne en sak mot far. Du skal ikke sitte og ta den avgjørelsen, ditt ansvar er å varsle, og så overlate til bv å gå grundigere inn i saken. Men be om et møte med dem og forbered deg grundig, kom gjerne med noe skriftlig også. Vær konkret på det som er konkret, hva han har lovet og ikke holdt, at han uteblir fra fvk når han kalles inn. Men også hvordan barna reagerer når han henter og leverer eldste, og hvordan dette påvirker også søstrenes forhold. Og så gå inn i hva det gjør med minste i tillegg. Men hold fokuset på begge barna, hvilke enorme psykiske belastninger de utsettes for.

Bare sett i gang. Da vil du ha mer konkrete ting å forholde deg til, og du vil ha personer å støtte deg til. Du trenger ikke stå så alene i denne kampen! Så bare bestem deg, sett i gang i morgen! Avtal møter, da har du datoer å forholde deg til, eller får det snart. Bare det vil være bra for deg.

Anonymkode: 00d4a...03f

[Anonym bruker]

Lykke til.

 

Heier!

Anonymkode: 9aef9...5ba

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp fordi det er så slitsomt for deg å stå i dette så er det viktig å få hjelp, både for din egen del og for barnas del. Fvk og psykolog kan hjelpe deg, og jeg tror det kan være lurt å skaffe seg en advokat som kan hjelpe deg også. Jo lenger du utsetter å sette i gang, jo verre blir det, selv om du kanskje nå føler at du ikke har krefter til det. Påkjenningen blir bare større for barna og deg jo lengre dette får pågå.

Jeg er enig i at det ikke høres som en god idé pr. nå at han skal ha samvær med minste - ikke før han forstår hva han har gjort med både henne og eldste med sine valg.

Jeg er uenig i den rett over her som sier at dette ikke er en barnevernssak. Det han driver med er en form for psykisk vold mot barna sine, også eldste, fordi han påfører henne enorme belastninger, lojalitetskonflikter, sinne m.m., som nevnt over. Uansett så bør du ikke unnlate å kontakte barnevernet, men be om et møte med dem og forklare grundig hvordan dette påvirker barna dine - og så vil det være opp til barnevernet å komme med råd til deg hvordan du best kan hjelpe barna dine videre, og også om de ev. ønsker å åpne en sak mot far. Du skal ikke sitte og ta den avgjørelsen, ditt ansvar er å varsle, og så overlate til bv å gå grundigere inn i saken. Men be om et møte med dem og forbered deg grundig, kom gjerne med noe skriftlig også. Vær konkret på det som er konkret, hva han har lovet og ikke holdt, at han uteblir fra fvk når han kalles inn. Men også hvordan barna reagerer når han henter og leverer eldste, og hvordan dette påvirker også søstrenes forhold. Og så gå inn i hva det gjør med minste i tillegg. Men hold fokuset på begge barna, hvilke enorme psykiske belastninger de utsettes for.

Bare sett i gang. Da vil du ha mer konkrete ting å forholde deg til, og du vil ha personer å støtte deg til. Du trenger ikke stå så alene i denne kampen! Så bare bestem deg, sett i gang i morgen! Avtal møter, da har du datoer å forholde deg til, eller får det snart. Bare det vil være bra for deg.

Anonymkode: 00d4a...03f

Takk for saklig råd. 

Må bare få til noe hjelp ja. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Lykke til.

 

Heier!

Anonymkode: 9aef9...5ba

Takk

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

Jeg er dessverre i en lignende situasjon og opplever, som deg, at ingen kan gi gode råd om hva jeg skal gjøre. Jeg har oppsøkt de fleste instanser, men ennå ikke møtt noen som kan gi veldig god hjelp. 

Det er så frustrerende, fortvilende og energikrevende... Det å se at ungenes barndom langt på vei blir ødelagt av en forelder... Det kan ikke beskrives hvordan det er å stå i en sånn situasjon. Jeg forstår at du føler deg alene og hjelpesløs - for dette er nesten håpløst. 

Hvis ikke barnefar tar til vettet, er det nok dessverre ingen quick-fix. Han er umoden og en svært dårlig far, men han gjør ikke noe straffbart (dessverre?) - og derfor vil det ta tid før situasjonen kan endres. Inntil du får til en endring vil jeg anbefale at du tar godt vare på deg selv slik at du kan gi barna dine best mulige hverdager. Du er begge barna sitt anker i livet. Det er sannsynligvis du som står for trygghet og stabilitet både nå og i framtiden. Det trengs en sterk mamma for å stå i dette. Sørg for å styrk deg selv slik at du kan stå så stødig som mulig for barna. 

Min redning ble samtaler med en terapeut på familievernkontoret. Hun kunne ikke gjøre noe med vår situasjon, men jeg fikk hjelp til å stå i det vonde - for barna mine.

Søk råd og hjelp hos familievernkontor, barnevern og advokat. Det er ikke sikkert du får noen rask løsning, men det kan være positivt uansett å "spille ball" med noen utenfor familien. Gode samtaler og gode råd kan være nyttig.

Og, som sagt, sørg for å styrk deg selv. Dette kan bli langvarig. Barna fortjener at mamma står stødig uansett.

Lykke til!❤️

 

Anonymkode: 91b4a...491

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er dessverre i en lignende situasjon og opplever, som deg, at ingen kan gi gode råd om hva jeg skal gjøre. Jeg har oppsøkt de fleste instanser, men ennå ikke møtt noen som kan gi veldig god hjelp. 

Det er så frustrerende, fortvilende og energikrevende... Det å se at ungenes barndom langt på vei blir ødelagt av en forelder... Det kan ikke beskrives hvordan det er å stå i en sånn situasjon. Jeg forstår at du føler deg alene og hjelpesløs - for dette er nesten håpløst. 

Hvis ikke barnefar tar til vettet, er det nok dessverre ingen quick-fix. Han er umoden og en svært dårlig far, men han gjør ikke noe straffbart (dessverre?) - og derfor vil det ta tid før situasjonen kan endres. Inntil du får til en endring vil jeg anbefale at du tar godt vare på deg selv slik at du kan gi barna dine best mulige hverdager. Du er begge barna sitt anker i livet. Det er sannsynligvis du som står for trygghet og stabilitet både nå og i framtiden. Det trengs en sterk mamma for å stå i dette. Sørg for å styrk deg selv slik at du kan stå så stødig som mulig for barna. 

Min redning ble samtaler med en terapeut på familievernkontoret. Hun kunne ikke gjøre noe med vår situasjon, men jeg fikk hjelp til å stå i det vonde - for barna mine.

Søk råd og hjelp hos familievernkontor, barnevern og advokat. Det er ikke sikkert du får noen rask løsning, men det kan være positivt uansett å "spille ball" med noen utenfor familien. Gode samtaler og gode råd kan være nyttig.

Og, som sagt, sørg for å styrk deg selv. Dette kan bli langvarig. Barna fortjener at mamma står stødig uansett.

Lykke til!❤️

 

Anonymkode: 91b4a...491

Oi. Der kom tårene gitt.

Føler sånn med deg. Dette er helt jævlig. Ikke bare står man der og skal hjelpe barna igjennom dette, men man skal også være sterk for seg selv og ikke minst komme seg igjennom og bearbeide bruddet. Men en hel del annet som også skjer.

Jeg har prøvd familievernkontoret. Kunne ikke få noe ordentlig svar fordi de ikke fikk snakket med han. Sendte inn et spørsmål til en advokat, fikk svar at man ikke kan dra en voksen mann i øra. What to do da liksom? 

Folk rundt skjønner jo dilemaet, hvorfor skjønner ikke han det? 

Det gjør Såå vondt å kjempe alene om barna og for seg selv. Orker snart ikke mer. Derfor jeg må finne en løsning jeg kan leve med og som er det beste for barna på lang sikt. 

Han er egentlig bare den som var med å lage frøkna, men ingen pappa. Aldri vært og kommer ikke til å bli det heller. Men Han å familie vil jo at alt skal ordne seg og at alle skal ha det bra med godt samarbeid. Men det er for sent nå, etter alle åra jeg har kjempet for det og bare møtt motgang. 

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oi. Der kom tårene gitt.

Føler sånn med deg. Dette er helt jævlig. Ikke bare står man der og skal hjelpe barna igjennom dette, men man skal også være sterk for seg selv og ikke minst komme seg igjennom og bearbeide bruddet. Men en hel del annet som også skjer.

Jeg har prøvd familievernkontoret. Kunne ikke få noe ordentlig svar fordi de ikke fikk snakket med han. Sendte inn et spørsmål til en advokat, fikk svar at man ikke kan dra en voksen mann i øra. What to do da liksom? 

Folk rundt skjønner jo dilemaet, hvorfor skjønner ikke han det? 

Det gjør Såå vondt å kjempe alene om barna og for seg selv. Orker snart ikke mer. Derfor jeg må finne en løsning jeg kan leve med og som er det beste for barna på lang sikt. 

Han er egentlig bare den som var med å lage frøkna, men ingen pappa. Aldri vært og kommer ikke til å bli det heller. Men Han å familie vil jo at alt skal ordne seg og at alle skal ha det bra med godt samarbeid. Men det er for sent nå, etter alle åra jeg har kjempet for det og bare møtt motgang. 

Anonymkode: 8a89b...e22

Skal stå at hans familie vil at alt skal ordne seg.

Anonymkode: 8a89b...e22

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oi. Der kom tårene gitt.

Føler sånn med deg. Dette er helt jævlig. Ikke bare står man der og skal hjelpe barna igjennom dette, men man skal også være sterk for seg selv og ikke minst komme seg igjennom og bearbeide bruddet. Men en hel del annet som også skjer.

Jeg har prøvd familievernkontoret. Kunne ikke få noe ordentlig svar fordi de ikke fikk snakket med han. Sendte inn et spørsmål til en advokat, fikk svar at man ikke kan dra en voksen mann i øra. What to do da liksom? 

Folk rundt skjønner jo dilemaet, hvorfor skjønner ikke han det? 

Det gjør Såå vondt å kjempe alene om barna og for seg selv. Orker snart ikke mer. Derfor jeg må finne en løsning jeg kan leve med og som er det beste for barna på lang sikt. 

Han er egentlig bare den som var med å lage frøkna, men ingen pappa. Aldri vært og kommer ikke til å bli det heller. Men Han å familie vil jo at alt skal ordne seg og at alle skal ha det bra med godt samarbeid. Men det er for sent nå, etter alle åra jeg har kjempet for det og bare møtt motgang. 

Anonymkode: 8a89b...e22

AKKURAT det du sier har jeg tenkt og følt mange, mange ganger: "What to do???" For HVA kan man gjøre når en voksen person gjør valg som påvirker andres liv i så stor negativ grad? Når hans handlinger ikke er straffbare, er det faktisk ingen instans som kan gripe inn. Og da står man der med en følelse av å være helt alene om å måtte håndtere det som er så inderlig vanskelig.. For som eks-partner og mor til denne personens barn får man livet snudd på hodet og til dels (i alle fall for en stund) ødelagt. 

Jeg anbefaler deg å finne noen å snakke med. Hvis du finner en klok samtalepartner, kan det bli lettere for deg å leve med dette som er så vanskelig. For dessverre KAN det ta tid før livet blir lettere. Og inntil da er det lurt å få hjelp til å håndtere livet - både for din egen del og barna sin del. 

Jeg føler så med deg... Hvem kunne tro at barna man satte til verden skulle få en sånn barndom?!? Jeg føler at det på mange måter er helt uvirkelig. Jeg hadde ALDRI trodd at livet mitt skulle gjøre en sånn brutal vending. Jeg hadde ALDRI trodd at det var DENNE barndommen barna mine skulle få. - Og det samme føler nok du❤️

Klem!

 

Anonymkode: 91b4a...491

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

AKKURAT det du sier har jeg tenkt og følt mange, mange ganger: "What to do???" For HVA kan man gjøre når en voksen person gjør valg som påvirker andres liv i så stor negativ grad? Når hans handlinger ikke er straffbare, er det faktisk ingen instans som kan gripe inn. Og da står man der med en følelse av å være helt alene om å måtte håndtere det som er så inderlig vanskelig.. For som eks-partner og mor til denne personens barn får man livet snudd på hodet og til dels (i alle fall for en stund) ødelagt. 

Jeg anbefaler deg å finne noen å snakke med. Hvis du finner en klok samtalepartner, kan det bli lettere for deg å leve med dette som er så vanskelig. For dessverre KAN det ta tid før livet blir lettere. Og inntil da er det lurt å få hjelp til å håndtere livet - både for din egen del og barna sin del. 

Jeg føler så med deg... Hvem kunne tro at barna man satte til verden skulle få en sånn barndom?!? Jeg føler at det på mange måter er helt uvirkelig. Jeg hadde ALDRI trodd at livet mitt skulle gjøre en sånn brutal vending. Jeg hadde ALDRI trodd at det var DENNE barndommen barna mine skulle få. - Og det samme føler nok du❤️

Klem!

 

Anonymkode: 91b4a...491

Ja. Det er nettopp det. HELT UVIRKELIG. Her har det vært mye som jeg ikke visste om som har skjedd mens vi var sammen som kom frem etter bruddet. Og jeg tror nok ikke han jeg elsket elsket meg. 

Jeg snakket med en familieterapeut en liten stund etter bruddet. Som hun så, det er som er dårlig roman. Man gidder ikke lese tilslutt fordi det er for mye til at man tror på det tilslutt. For UVIRKELIG. 

 

Anonymkode: 8a89b...e22