engstelig 7-åring

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt gode råd og oppmuntrende ord..

Min 7-åring går gjennom faser hvor hun engster seg en del. I slike perioder klarer hun ikke å regulere og håndtere følelsen av frykt og redsel, og hun begynner å se for seg og bekymre seg alle mulige skumle scenarioer.

Hele første halvår av første klasse har hun gått til skolen sammen med en venninne, men nå har hun plutselig begynt å synes det er skummelt. Hun gråter og bekymrer seg for alt som kan skje på veien. Vi snakker mye med henne om følelsen av å være redd, og prøver så godt vi kan å anerkjenne følelsene hennes. I tillegg prøver vi å finne en balanse mellom å gi henne den tryggheten hun trenger og å ikke la det gå utover hverdagslige ting, som f.eks å ikke kunne gå til skolen lenger.. Vi har blant annet begynt å følge henne litt av veien, og så har vi nettopp avtalt med henne at hun kan få ha en telefon i sekken slik at hun kan ringe oss hvis hun blir redd.

Likevel ser vi at dette sliter på henne, og jeg synes det er ekstremt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.

Jeg slites logisk nok mellom å ville fjerne all følelse av frykt hos jenta mi (og bare begynne å kjøre henne til skolen igjen), og å tenke at jeg må hjelpe henne med å takle denne type følelser og at det ikke er riktig å bare fjerne alt som er litt ubehagelig.

Noen med noen gode råd til meg??

Anonymkode: 5185f...f20

[Anonym bruker]

Vår 7 åring er gjennom akkurat det samme.. vi er like småfrustrerte som deg og litt fortvilet. Og vi bor knappe fire minutters gange fra skolen.. for å kjøre må jeg rundt hele byggefeltet, tilbake og opp til barnehagen til minstemann. I tillegg veldig mye trafikk. Ikke mulighet til å følge siden jeg må levere minste i bhg før jobb kl 8.45. 

Men vi har da valgt å kjøre, følge opp nå fremover og håper at det ordner seg til våren på et vis når det blir finere vær, lysere ute.

men her gjelder det ikke bare til og fra skolen, det gjelder også å sove på rommet sitt alene, gå opp på do, være på rommet sitt osv. 

Må si jeg blir litt småsprø siden vi har bare fem trappetrinn opp til neste halve etasje med soverom og bad. 

Prøver å snakke om følelser, anerkjenne og å sette ord på. Men hun er veldig sparsom m følelser og har alltid vært noe reservert her. 

Har ikke gode råd men ville bare si at vi er i samme båt😅😅❤️

Anonymkode: f594b...6dc

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vår 7 åring er gjennom akkurat det samme.. vi er like småfrustrerte som deg og litt fortvilet. Og vi bor knappe fire minutters gange fra skolen.. for å kjøre må jeg rundt hele byggefeltet, tilbake og opp til barnehagen til minstemann. I tillegg veldig mye trafikk. Ikke mulighet til å følge siden jeg må levere minste i bhg før jobb kl 8.45. 

Men vi har da valgt å kjøre, følge opp nå fremover og håper at det ordner seg til våren på et vis når det blir finere vær, lysere ute.

men her gjelder det ikke bare til og fra skolen, det gjelder også å sove på rommet sitt alene, gå opp på do, være på rommet sitt osv. 

Må si jeg blir litt småsprø siden vi har bare fem trappetrinn opp til neste halve etasje med soverom og bad. 

Prøver å snakke om følelser, anerkjenne og å sette ord på. Men hun er veldig sparsom m følelser og har alltid vært noe reservert her. 

Har ikke gode råd men ville bare si at vi er i samme båt😅😅❤️

Anonymkode: f594b...6dc

takk for svar! Fattig trøst, men det hjelper jo likevel på et vis å vite at andre er i samme situasjon.

Jeg må jo innrømme at jeg har veldig lite lyst til å måtte begynne å kjøre henne igjen.. for da må jeg ut med bilen om morgenen, samtidig kan jeg ikke la det bestemme hva vi gjør. Det føles bare som om det er et skritt eller to tilbake, når hun faktisk har gått til skolen et halvt år nå.

Men mulig vi bør prøve å inngå en avtale med henne om at vi kan kjøre henne eller følge henne nå frem til slutten av februar eller noe, og at hun kan prøve å gå igjen når det har blitt litt lysere. 

Anonymkode: 5185f...f20

[Anonym bruker]

Nå går vår i andre. Har prøvd å gjøre avtaler og hun har til og med klassevenninner å gå med halve veien. 

Hun ble bare mer stresset og engstelig når vi prøvde å lage avtaler. Sfo ringte oss og fortalte om en gråtende jente som ikke ville gå hjem. 

Så vi får bare frakte frem og tilbake selv om det tar ekstra tid.. aner virkelig ikke råd der, la oss håpe det går over 🙏 

Anonymkode: f594b...6dc

[Anonym bruker]

Jeg kunne skrevet hovedinnlegget.  Vi opplever nesten nøyaktig det samme.

Det er forsåvidt godt å høre om andre i samme situasjon.

Vi har inntil videre valgt så langt det lar seg gjøre opprettholde normalsituasjonen ved at vi følger barnet vårt til og fra skolen sammen med de hun går sammen med. Det er upraktisk og tar mye ekstra tid, men håper det vil være verdt det og at hun etterhvert erfarer at det ikke er skummelt.

Hun er generelt redd for at vi foreldre skal bli borte. Vil helst se oss hele tiden. Må følge på fritidsaktivitet som hun har håndtert fint alene før. Så for oss føles dette som et stort steg tilbake, men håper det er en fase hun må gjennom og at det vil gå.seg til med tiden.

Anonymkode: 99b3b...d46