Tror du det er et liv etter døden? Har du opplevd noe som gjør at du tror?

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jobber med det samme, men har dessverre akkurat motsatt overbevisning. 

Anonymkode: d5b3a...0ae

Samme her.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

Ja, klarer ikke å tro på noe annet. Jeg må treffe sønnen min i himmelen... Jeg bare må! 

Anonymkode: 85b21...c72

[Anonym bruker]

Selvsagt er det ikke liv etter døden. Nå bryteren skrus av, forsvinner alle signaler, tanker, følelser osv. Kroppen brytes ned i form av forråtnelse eller forbrenning. Alle atomer og grunnstoffer løses opp og binder seg på nytt. Vi består av atomer fra dinosaurer, planter, insekter og til og med grunnstoffer som stammer fra universets begynnelse. Våre atomer og grunnstoffer vil bli ført videre av planter, insekter dyr og omgivelsene forøvrig. 

Hvor er dette etterlivet? Hva består det av? 

Anonymkode: fb3cf...2d5

[Anonym bruker]

Har vært med på obduksjon, og det er da man skjønner at også vi bare er kjøtt! Rett og slett. Kjøtt, bein og blod. Og alt brytes ned og forsvinner når man dør.. 

Med mindre man komposteres etter sin død og blir til jord man kan plante trær og ripsbusker i, er det lite igjen av en død kropp.. nei til kremering, ja til kompostering! Jeg vil bli et epletre i mitt «neste liv»

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

På 18.1.2018 den 13.22, Anonym bruker skrev:

Er de vi er glad i som vi har mistet rundt oss fortsatt? Vil vi møte dem igjen? Fortsetter livet på et annet plan etter vi er død?

Jeg har mistet troen på dette. Jeg er på det nivået at hvis jeg hadde opplevd noe overnaturlig (som å se noen som var døde osv. ) så hadde jeg bekymret meg for at jeg hadde en svulst på hjernen.

Men jeg trenger sårt å tro. Jeg savner dem jeg har mistet. Og jeg er så redd for døden. Jeg tror at dersom jeg hadde en overbevisning om at døden ikke var slutten, så hadde jeg kunnet nyte livet mer. 

Anonymkode: b323c...e96

Men det at det ikke finnes et liv etter døden, burde jo fungere som et påskudd til å nyte livet mer? Hvorfor nyte dette livet til fulle, om man vet det blir bedre etterpå? 

Anonymkode: fb3cf...2d5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt er det ikke liv etter døden. Nå bryteren skrus av, forsvinner alle signaler, tanker, følelser osv. Kroppen brytes ned i form av forråtnelse eller forbrenning. Alle atomer og grunnstoffer løses opp og binder seg på nytt. Vi består av atomer fra dinosaurer, planter, insekter og til og med grunnstoffer som stammer fra universets begynnelse. Våre atomer og grunnstoffer vil bli ført videre av planter, insekter dyr og omgivelsene forøvrig. 

Hvor er dette etterlivet? Hva består det av? 

Anonymkode: fb3cf...2d5

Du er skråsikker i din sak, men ingen vet . Det kan like gjerne være et liv etter døden enn at det ikke er det.

Anonymkode: 738f2...70d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har vært med på obduksjon, og det er da man skjønner at også vi bare er kjøtt! Rett og slett. Kjøtt, bein og blod. Og alt brytes ned og forsvinner når man dør.. 

Med mindre man komposteres etter sin død og blir til jord man kan plante trær og ripsbusker i, er det lite igjen av en død kropp.. nei til kremering, ja til kompostering! Jeg vil bli et epletre i mitt «neste liv»

Anonymkode: d6ef4...a1b

Altså, er det en ting de fleste er enige om, så er det at vi ikke kan se eller ta på "livet etter døden", så at du har vært med på en obduksjon og kun sett kjøtt, bein og blod ... det forteller oss jo ikke noe nytt. Vi "gale" som tror på et liv etter døden vet da også at det er det man finner når man fysisk åpner opp kroppen.

Anonymkode: 9ff45...197

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Altså, er det en ting de fleste er enige om, så er det at vi ikke kan se eller ta på "livet etter døden", så at du har vært med på en obduksjon og kun sett kjøtt, bein og blod ... det forteller oss jo ikke noe nytt. Vi "gale" som tror på et liv etter døden vet da også at det er det man finner når man fysisk åpner opp kroppen.

Anonymkode: 9ff45...197

Men hvordsn tror dere gale at man kan eksistere etter at kroppen er død? 

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordsn tror dere gale at man kan eksistere etter at kroppen er død? 

Anonymkode: d6ef4...a1b

Mener du at buddister, kristne (ja, for mange av dem tror også på det), hinduister og noen som tror på visse retninger innen islam, samt alle de som tror på en mengde mindre religiøse retninger... at alle de også er "gale"?

Reinkarnasjonstanken er nemlig tydelig innen alle disse retningene. Også innen kristendommen var reinkarnasjon noe som preget troen i mange hundre år, før kirkemøtet i Konstantinopel i 543 og keiser Justinian satte en stopper for det. Årsaken til at han valgte å sette en stopper for reinkarnasjonstanken innen kristendommen var personlige interesser.

Så - definerer du alle som tror på disse religionene og trosretningene som "gale" også?

Anonymkode: a0643...351

[Anonym bruker]

Jeg håper inderlig at det er "noe" etter døden. Jeg vil ikke leve et nytt liv eller være i denne verden som en usynlig tilskuer. Men, jeg håper at jeg allikevel kan få vite litt om hva som skjer med min lille jente og mannen min. Er alvorlig kreftsyk og skulle virkelig ønske at jeg kunne få se henne vokse opp, men sånn blir det ikke. Derfor håper jeg at jeg kan merke livet hennes (og hans) etter døden. Klarer ikke helt å forklare hva jeg mener, merker jeg.. 

Anonymkode: 97070...897

[Anonym bruker]

Jeg har vært død en gang. Ingen hjerteslag. De jobbet med meg i fem minutter før hjerter begynte å slå. Jeg «så alt» utenfor kroppen. Liksom i fugleperspektiv. Kunne beskrive mye, hva som ble sagt, hårfarge på de som jobbet med meg. Så dro jeg videre. Det var ikke noe lys, englesang eller møte med familiemedlemmer. Men jeg følte meg tilfreds, lykkelig. Og følelsen jeg hadde er lettest å beskrive som når du synker ned i et deilig varmt bad og slapper helt av. Så hørte jeg en stemme inni hodet som sa, du må tilbake, og så ble alt svart til jeg våknet i sykehussengen. 

Jeg forteller aldri denne historien til noen da folk alltid vil forsøke å finne en naturlig forklaring. Dette er min opplevelse, den kan ikke forklares. 

Uansett, jeg døde, de fikk liv i meg og opplevelsen var trygg og god, jeg er ikke redd for å dø. Om det bare er en siste krampe av bevissthet er meget mulig. Men opplevelsen er ikke vond. 

Jeg tror det er noe mer, jeg kan ikke annet etter min egen opplevelse. 

Anonymkode: 9b781...714

[Anonym bruker]

Jeg tror det er noe mer etter døden. Da min mormor lå på dødsleiet sa moren min at rett før hun sov hun stort sett eller lå med mye smerter da hun var våken. Rett før hun døde sperret hun opp øynene og så forskrekket ut, akkurat som hun så noen hun kjente som var død som kom for å hente henne. Det kan selvsagt tolkes som man vil, men moren min fikk den følelsen av at det var det som skjedde.

Jeg har også hatt mange drømmer om faren min etter han døde. Han virket så lykkelig og fornøyd når han kom for å ta farvel med meg i drømmen. Som at livet var fantastisk bra på den andre siden. 

Anonymkode: 10c4e...0eb

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg håper inderlig at det er "noe" etter døden. Jeg vil ikke leve et nytt liv eller være i denne verden som en usynlig tilskuer. Men, jeg håper at jeg allikevel kan få vite litt om hva som skjer med min lille jente og mannen min. Er alvorlig kreftsyk og skulle virkelig ønske at jeg kunne få se henne vokse opp, men sånn blir det ikke. Derfor håper jeg at jeg kan merke livet hennes (og hans) etter døden. Klarer ikke helt å forklare hva jeg mener, merker jeg.. 

Anonymkode: 97070...897

Jeg skrev tidligere at jeg har opplevd mye som gjør at jeg tror det er noe. Den gangen jeg "fikk beskjed" om å si ting til en annen, da var det en person som hadde vært i din situasjon, som hadde gått bort pga. kreft og som også hadde barn. Jeg kjente som sagt ikke den personen og visste ikke noe av det jeg ble "bedt om" å formidle til den gjenlevende ektefellen. Jeg visste ikke en gang om jeg trodde på slikt den gangen. Men jeg fikk ikke fred før jeg hadde formidlet beskjeden til ektefellen, som så bekreftet alle detaljer (ting jeg ikke hadde hatt muligheter til å gjette meg til).

Personlig hadde jeg min avdøde bestemor med meg i flere år. Hun dukket opp i en periode hvor jeg hadde det tøft. Etter et par år forsvant følelsen av hennes tilstedeværelse. Jeg "spurte" da hvor hun var blitt av, og fikk til svar "jeg er hos xxx, som trenger meg nå". Såvidt jeg visste hadde den personen det bra, så jeg slo det fra meg. Noen uker senere snakket jeg med den personen som da fortalte at noe hadde skjedd i dennes liv da og da (stemte med da jeg følte min bestemor forsvant). Jeg sa ikke noe om hva jeg hadde opplevd, men litt etter fortalte personen at det var så rart, fordi den hadde følt fra samme dag det alvorlige skjedde, at min bestemor hadde dukket opp og var der fremdeles for å passe på. En lang periode etterpå dukket min bestemor igjen opp igjen hos meg, da var alt bra hos den andre. Et år eller to etter det forsvant nærværet av henne igjen, og jeg spurte igjen "xxx trenger meg, så jeg må være hos xxx". Det tenkte jeg var enda mer ulogisk, tre dager etterpå fikk jeg beskjed om at den personen var blitt så alvorlig syk at legene var redd personen kom til å dø. Beskjeden om dette kom tre dager tidligere. Det gikk heldigvis bra med denne personen også, og da personen etter lang tid var frisk igjen fikk jeg igjen besøk av min bestemor en periode før hun igjen forsvant. Spurte igjen, og da var svaret at jeg ikke lenger trengte henne. Jeg har en følelse av at hun nå ikke er så tilstede i livene til familien, men jeg tror hun fremdeles kan følge med. Det var i hvert fall ingen tvil om at hun gjorde det i mange år.

Jeg håper du får så lenge som mulig og så god tid som mulig med din datter <3

Anonymkode: a0643...351

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener du at buddister, kristne (ja, for mange av dem tror også på det), hinduister og noen som tror på visse retninger innen islam, samt alle de som tror på en mengde mindre religiøse retninger... at alle de også er "gale"?

Reinkarnasjonstanken er nemlig tydelig innen alle disse retningene. Også innen kristendommen var reinkarnasjon noe som preget troen i mange hundre år, før kirkemøtet i Konstantinopel i 543 og keiser Justinian satte en stopper for det. Årsaken til at han valgte å sette en stopper for reinkarnasjonstanken innen kristendommen var personlige interesser.

Så - definerer du alle som tror på disse religionene og trosretningene som "gale" også?

Anonymkode: a0643...351

Ja, igrunnen gjør jeg det.. en mild for for galskap, skal sies. Mennesker har i alle tider hatt behov for å tro på en større sannhet enn seg selv, en trøst for å milene dødsangst og for tilgivelse for sine synder og dårlige egenskaper. Noe å skylde på og lene seg til når moralen svikter.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, igrunnen gjør jeg det.. en mild for for galskap, skal sies. Mennesker har i alle tider hatt behov for å tro på en større sannhet enn seg selv, en trøst for å milene dødsangst og for tilgivelse for sine synder og dårlige egenskaper. Noe å skylde på og lene seg til når moralen svikter.. Religion, uansett retning, er galskap.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, igrunnen gjør jeg det.. en mild for for galskap, skal sies. Mennesker har i alle tider hatt behov for å tro på en større sannhet enn seg selv, en trøst for å milene dødsangst og for tilgivelse for sine synder og dårlige egenskaper. Noe å skylde på og lene seg til når moralen svikter.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

Du ser ikke det bittelitt ulogiske i at du påstår at mer enn halvparten av verdens befolkning er gale?

Anonymkode: a0643...351

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du ser ikke det bittelitt ulogiske i at du påstår at mer enn halvparten av verdens befolkning er gale?

Anonymkode: a0643...351

Men hva er fornuften i religion? En sterk overbevisning er muligens ikke galskap, men en «Gud» er galskap. Det er ingenting sannferdig eller fornuftig med religion annet enn for trøst.. men dø skal vi alle mann, usnsett hva vi tror på. Selv om troen på noe mer lindrer angsten for mange.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men hva er fornuften i religion? En sterk overbevisning er muligens ikke galskap, men en «Gud» er galskap. Det er ingenting sannferdig eller fornuftig med religion annet enn for trøst.. men dø skal vi alle mann, usnsett hva vi tror på. Selv om troen på noe mer lindrer angsten for mange.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

Forøvrig har jeg ironisk nok aldri opplevd sterkere dødsangst enn hos sterkt religiøse døende.. som skal få sin oppstandelse.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

Jeg er litt fascinert over at ateister mener de "vet" og at de som tror på en religion "tror" på noe som er feil og kan klassifiseres som gale.... Leser man de gamle skriftene vil man finne forenklede leveregler som ble laget for at folk skulle kunne leve godt side ved side og som skulle begrense sykdom så godt det lot seg gjøre. Kunnskapen og samfunnene har kommer lenger enn dette og noen av disse reglene ble dermed for enkle. Ser man forbi levereglene og til spørsmål om der finnes en Gud eller ikke så er det ingen som vet. Ettersom det er ingen som vet er det like riktig å tro at der er en gud som at der ikke er en gud. Jeg synes dermed man skal respektere dette uten å latterliggjøre hverandre og kalle hverandre gale.  

Anonymkode: 39895...58b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forøvrig har jeg ironisk nok aldri opplevd sterkere dødsangst enn hos sterkt religiøse døende.. som skal få sin oppstandelse.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

Hos de kristne ja. Har selv sett det. De gjør opp status og er redde for å havne "der nede". Trist.

Logikken i flere religion er som følger: Hvis jeg ikke tror på gud og har rett så skjer ingenting, men hvis jeg tar feil så havner jeg i helvete. Hvis jeg tror på gud og har rett så kommer jeg til himmelen, men hvis jeg tar feil så skjer det ingenting. Altså er det mest rasjonelt å tro.

Jeg er ikke kristen da, men spirituell og der er alle garantert plass i himmelen. Mye hyggeligere  

Anonymkode: 3e48d...6bd

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hva er fornuften i religion? En sterk overbevisning er muligens ikke galskap, men en «Gud» er galskap. Det er ingenting sannferdig eller fornuftig med religion annet enn for trøst.. men dø skal vi alle mann, usnsett hva vi tror på. Selv om troen på noe mer lindrer angsten for mange.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

Så mens du i sted stemplet mange her i tråden og over halvparten av jordens befolkning som gale, så gjør du ikke det nå lenger. Det er jo bra.

Nå er det bare Gud selv som er gal(skap).

At du ikke ser fornuften i noe betyr ikke at du sitter på sannheten om akkurat det. At du ikke tror på noe betyr ikke at det ikke finnes.

Ingen kan med sikkerhet vite at Gud finnes, men størstedelen av jordens befolkning tror at det finnes en eller flere guder. Men det er heller ingen som kan vite med sikkerhet at det ikke finnes en Gud eller flere guder. Det er noe vi med vår nåværende viten hverken kan bevise eller motbevise.

Og inntil vi ev. får et bevis for det ene eller andre så er det beste at alle respekterer hverandres syn på det som har med religion å gjøre (såsant man ikke bruker religion for å forsvare vold og grusomheter man selv eller andre gjør, selvfølgelig).

 

Anonymkode: a0643...351

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært død en gang. Ingen hjerteslag. De jobbet med meg i fem minutter før hjerter begynte å slå. Jeg «så alt» utenfor kroppen. Liksom i fugleperspektiv. Kunne beskrive mye, hva som ble sagt, hårfarge på de som jobbet med meg. Så dro jeg videre. Det var ikke noe lys, englesang eller møte med familiemedlemmer. Men jeg følte meg tilfreds, lykkelig. Og følelsen jeg hadde er lettest å beskrive som når du synker ned i et deilig varmt bad og slapper helt av. Så hørte jeg en stemme inni hodet som sa, du må tilbake, og så ble alt svart til jeg våknet i sykehussengen. 

Jeg forteller aldri denne historien til noen da folk alltid vil forsøke å finne en naturlig forklaring. Dette er min opplevelse, den kan ikke forklares. 

Uansett, jeg døde, de fikk liv i meg og opplevelsen var trygg og god, jeg er ikke redd for å dø. Om det bare er en siste krampe av bevissthet er meget mulig. Men opplevelsen er ikke vond. 

Jeg tror det er noe mer, jeg kan ikke annet etter min egen opplevelse. 

Anonymkode: 9b781...714

Det samme skjer når man besvimer, hjernen får ikke nok oksygenrikt blod. Har opplevd nøyaktig det samme når jeg drev å besvimte i ungdommen. Men det er en fysiologisk forklaring, ikke en perleport og englesang.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så mens du i sted stemplet mange her i tråden og over halvparten av jordens befolkning som gale, så gjør du ikke det nå lenger. Det er jo bra.

Nå er det bare Gud selv som er gal(skap).

At du ikke ser fornuften i noe betyr ikke at du sitter på sannheten om akkurat det. At du ikke tror på noe betyr ikke at det ikke finnes.

Ingen kan med sikkerhet vite at Gud finnes, men størstedelen av jordens befolkning tror at det finnes en eller flere guder. Men det er heller ingen som kan vite med sikkerhet at det ikke finnes en Gud eller flere guder. Det er noe vi med vår nåværende viten hverken kan bevise eller motbevise.

Og inntil vi ev. får et bevis for det ene eller andre så er det beste at alle respekterer hverandres syn på det som har med religion å gjøre (såsant man ikke bruker religion for å forsvare vold og grusomheter man selv eller andre gjør, selvfølgelig).

 

Anonymkode: a0643...351

Men man bruket jo religion til å forsvare vold og grusomheter.. og krig, drap, tortur og voldtekt.. Det kriges i noens guds navn hele tiden...Religion er ondskap og roten til krig, konflikt, utryddelse, maktmisbruk og all faenskap på jord.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men man bruket jo religion til å forsvare vold og grusomheter.. og krig, drap, tortur og voldtekt.. Det kriges i noens guds navn hele tiden...Religion er ondskap og roten til krig, konflikt, utryddelse, maktmisbruk og all faenskap på jord.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

Nei, menneskene er roten til krig. Hadde ikke religion fantes, hadde man nok funnet noe annet å krige over.. Landområder og matfordeling, for å ta noen ganske relevante eksempler. Religion er ikke ondskap, men handlingene noen mennesker velger å utføre er det. 

Anonymkode: 9ff45...197

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men man bruket jo religion til å forsvare vold og grusomheter.. og krig, drap, tortur og voldtekt.. Det kriges i noens guds navn hele tiden...Religion er ondskap og roten til krig, konflikt, utryddelse, maktmisbruk og all faenskap på jord.. 

Anonymkode: d6ef4...a1b

Dette er ikke religion, men misbruk av den. Mange føler sterkt for religion og den er derfor effektiv å misbruke. Det er fattigdom og nød og urettferdig fordeling av goder som fører til krig og uroligheter. At man grupperer seg ved religion er bare en måte å definere "oss" og "dem". Landene i Afrika ble f.eks. i sin tid delt inn med linjal med unaturlige grenser i forhold til folkeslagene som levde der. Da har man ikke en nasjonalfølelse og man grupperer seg gjerne på kultur og religion. Når Afrika i tillegg ble så utarmet som det ble øker dette sjansene for uroligheter  

Anonymkode: 39895...58b