samboer setter hunden foran barna!!

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å hærregud hær var jo ikke ett eneste vettig råd og få...var ute etter en måte å ta dette økende problemet opp med samboer uten at det blir krangling..tips til hvordan man tar det opp! Ikke masse drittslenging fra tullinger som henger seg opp i at jeg er konfliktsky eller tullinger som skal kverulere på om hunden får tusle rundt i huset! Hallo!! For siste gang så vandrer hunden fritt rundt i huset..og må bli bedt om å gå på plass når den skal på plass 😧 hunden har det som plummen i egget den. Og jeg trenger da f.. ikke psykolog jeg trenger råd til å ta opp et sensitivt emne. Enkelte av dere som svarer her hadde hatt godt av psykolog ser jeg jo. Avslutter denne tråden nå..ikke ett eneste råd til hvordan ta dette opp med samboer har jeg fått..så like greit!

Anonymkode: 278d3...b52

Du tuller nå???

Du har jo fått råd i tråden om å ta det opp med mannen direkte. Det vil du ikke.

Du og mannen greier ikke å kommunisere med hverandre, hverken om hunden eller om det beste for barna deres, da må dere ta ansvar for det og skaffe dere hjelp slik at dere kan lære dere å kommunisere uten at det blir konflikter.

Du sier du ikke har fått ett eneste råd... men hva mener du vi kan råde deg til når du sier selv at du ikke vil ta det opp med mannen?

Javel, du ønsker råd om hvordan unngå krangling - du har fått råd om hva du kan si hvis mannen begynner å krangle om det, men det vil du heller ikke forholde deg til.

Det at du reagerer så sterkt som du gjør nå, med banning osv. det viser bare at vi har truffet noe du vet er mye sannhet i. At bare du selv kan gjøre noe med din konfliktskyhet. For det er nemlig slik at du kan bli kvitt den hvis du vil. Men det er jo helt tydelig at du ikke vil det. Da er spørsmålet hvorfor du heller vil la være å ta ansvar for deg selv og det som hindrer deg fra å gi barna dine en bedre oppvekts med foreldre som greier å kommunisere sammen på en god måte?

Anonymkode: 0824b...285

[Anonym bruker]

Hvis mannen din er så knyttet til hunden som det det høres ut til, så tror jeg ikke du unngår krangel,eller hevede stemmer. Det må du nesten bare tåle. Ta det som en øvelse på å bli mindre konfliktsky. Jeg har selv vokst opp med en mor som var og er fullstendig konfliktsky. Som gjør alt for å ungå konflikter, og krymper seg og går straks noen  hever stemmen bittelitt i tilfelle det er noe ubehagelig på gang. Tro meg, det et ikke lett å være barn av en konfliktsky forelder. Det er usunt og utrygt. Anbefaler at du jobber med deg selv. En krangel er ikke verdens undergang,tvert i mot kan det være et sunnhetstegn.

Anonymkode: bbbad...599

[Anonym bruker]

Kjære! Barna savner å være sammen med faren sin. 

Hunden kommer ikke til å besøke deg på gamlehjemmet.

Anonymkode: 87b9a...33f

[Anonym bruker]

Jeg er svært glad i hunden vår, en stor rase som trenger endel trening. 

Men på enkelte dager så holder det med en 20 minutters tur etter jobb og 45 minutters tur på kvelden.

Så kan hunden trenes i 20 minutters med hjernetrim eller aktivisere seg selv med leker. Så jeg kan ikke 

skjønne at mannen din ikke får tid til barna i tillegg til hunden om han har normal arbeidstid. 

Forslag til en samtale med mannen som ikke inviterer til stor krangel

- begynn med å si at du forstår at mannen er svært glad i hunden og at du sier at det er fullt mulig å prioritere hunden samtidig som han også gir barna tid med pappa. Forslag til hvordan en dag kan se ut er noe konkret som han kan ta stilling til uten å måtte protestere krafig, for hvis forslaget er fornuftig så vil han se at han kan gjøre begge deler. 

Det viktigeste er at du tar samtalen på "en god dag", der det er god stemning i huset. Og unngår kritikk, sur tone osv.

Et positiv forslag til hvordan han kan få mer tid med barna og barna med han, ikke fokusere alt for mye på hunden i samtalen men mer på barna. 

Kritikk, krav og sur tone er en 100% vellykket metode for å få en sta, sur mann som vil nekte å endre sine rutiner. 

Lykke til !

Anonymkode: 245b2...449

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å hærregud hær var jo ikke ett eneste vettig råd og få...var ute etter en måte å ta dette økende problemet opp med samboer uten at det blir krangling..tips til hvordan man tar det opp! Ikke masse drittslenging fra tullinger som henger seg opp i at jeg er konfliktsky eller tullinger som skal kverulere på om hunden får tusle rundt i huset! Hallo!! For siste gang så vandrer hunden fritt rundt i huset..og må bli bedt om å gå på plass når den skal på plass 😧 hunden har det som plummen i egget den. Og jeg trenger da f.. ikke psykolog jeg trenger råd til å ta opp et sensitivt emne. Enkelte av dere som svarer her hadde hatt godt av psykolog ser jeg jo. Avslutter denne tråden nå..ikke ett eneste råd til hvordan ta dette opp med samboer har jeg fått..så like greit!

Anonymkode: 278d3...b52

Du er ikke så konfliktsky akkurat nå.. men det er vel enklere med folk du ikke må se i øynene. 

Du vil altså bare ha råd om hvordan du kan smyge meningene inn på mannen uten at det blir konflikt? Det kan du sikkert få, men det er jo som å pisse i buksa når du fryser, det har ikke noen langvarig effekt på situasjonen.

Jo flere handlingsalternativer vi har, jo bedre rustet er vi når vi vil oppnå noe i forhold med andre. Dette kan vi lære, men det krever at vi er villig til å våge litt, gå utenfor komfortsonen, strekke oss litt. Du blir sinna når du blir utfordret, og ønsker bare råd som gjør at du kan fortsette i samme spor som du allerede er i.

Hadde du ikke hatt barn, så ville jeg tenkt at du bare kunne gjøre det. Men du er dine barns forbilde, de lærer av dine handlinger og væremåte. Hva slags forbilde du vil være, er ditt valg og ditt ansvar! 

Du virker å være nokså fornøyd med konfliktskyheten din, den gjemmer du deg bak. På den måten er du «ansvarsfri», «ingenting er din skyld» og «du kan ikke kritiseres». Men vil du at barna dine skal bli likedan? Vil du at deres venner, arbeidsgivere og partnere skal dominere dem slik du tillater andre å dominere deg? Hvis du ikke ønsker det, så må du begynne med deg selv. Så enkelt og så vanskelig er det.

 

Anonymkode: d336a...a8b

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du tatt det opp med ham, da? Hvis ikke så må du gjøre det med én gang og si at dersom hunden kommer først, så omplasserer du hunden. OG nekter ham å ha ny hund. Enkelte mannfolk trenger slik kustus.

Han høres forøvrig ut som en jævla dust.

Anonymkode: 482d0...ef4

Ville ha omplassert mannen.

Anonymkode: 00112...3c3

[Anonym bruker]

Når du er så chicken og rævslikker at du ikke tør å ta opp temaet, nei da får du godta det da. 

Anonymkode: 67c5d...13e

[Anonym bruker]

Syns de høres evneveike ut på hver sin måte begge to.

Anonymkode: 00112...3c3

[gale damen]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å hærregud hær var jo ikke ett eneste vettig råd og få...var ute etter en måte å ta dette økende problemet opp med samboer uten at det blir krangling..tips til hvordan man tar det opp! Ikke masse drittslenging fra tullinger som henger seg opp i at jeg er konfliktsky eller tullinger som skal kverulere på om hunden får tusle rundt i huset! Hallo!! For siste gang så vandrer hunden fritt rundt i huset..og må bli bedt om å gå på plass når den skal på plass 😧 hunden har det som plummen i egget den. Og jeg trenger da f.. ikke psykolog jeg trenger råd til å ta opp et sensitivt emne. Enkelte av dere som svarer her hadde hatt godt av psykolog ser jeg jo. Avslutter denne tråden nå..ikke ett eneste råd til hvordan ta dette opp med samboer har jeg fått..så like greit!

Anonymkode: 278d3...b52

Du ser ikke så veldig konfliktsky ut akkurat nå..

Ta deg sammen, gro en ryggrad, forlang at mannen oppdrar hunden skikkelig og setter av tid til barna. Case closed.