Er det naturlig å gi informasjon om barnet til andre foreldre når det har spesielle behov, f.eks. ved skolestart?

[Anonym bruker]

Min 5-åring begynner på skole til høsten. Han har et synlig handicap som gir en del utfordringer i hverdagen. Det er ikke et velkjent handicap så det er ikke sånn at alle vil kunne skjønne hva det er med han ved å se på han. I den lille barnehagen han går i kjenner alle han, og vet hva han sliter med og ikke sliter med, men jeg bekymrer meg litt for at nye mennesker han møter kun vil se handicappet og ikke styrkene hans, og for eksempel kvi seg for å la barna sine invitere ham med hjem...også fordi de er usikre på hva han kan klare selv og hvor mye de må passe på feks. Er det naturlig å fortelle om handicappet hans i et foreldremøte feks nå når han skal begynne på skole? Eller bør jeg stole på at foreldrene klarer å se gjennom det og at de andre barna blir kjent med han uansett? Og blir jeg sett på som sær og overbeskyttende om jeg skal begynne å legge ut om ungen min på foreldremøte...?

Anonymkode: 4c808...53f

[Anonym bruker]

Litt avhengig av hva det er, så er det nok greit å snakke om på foreldremøter

Anonymkode: b93d1...7a6

[Anonym bruker]

Det er veldig lurt og jeg har KUN gode erfaringer med det både som lærer og foreldre selv. Det skaper forståelse for at det barnet kanskje oppfører seg litt annerledes, kanskje hvorfor det utagerer eller sliter sosialt etc

Anonymkode: f619d...fa3

[Anonym bruker]

Hos oss har foreldrene fortalt om ungen på foreldremøte. Noen når det er bare klassen og andre for hele trinnet. Jeg syns det er veldig greit.

Anonymkode: 857b2...db1

[Anonym bruker]

Det kommer jo litt an på hva det er, men i mange tilfeller tenker jeg det vil være positivt.

Har fire skolebarn selv og har opplevd begge deler, både foreldre som forteller på foreldremøte og foreldre som ikke gjør det.

Må si jeg foretrekker å få vite, da kan vi snakke litt om det hjemme om det er noe mitt barn reagerer på samtidig som vi kan legge tilrette for inkudering, fremsnakke dette med omsorg og empati for de som trenger litt mer enn oss friske osv.

Ting jeg har vært borti å få opplyst om er diabetes, lettere psykisk utviklingshemning, adhd og tourettes.

 

Anonymkode: 0dcc1...56a

[Anonym bruker]

Ofte så kan skolen informere om dette i et skriv alle barna får med hjem. Der kan man skrive generelt om hadicapet slik at foreldrene kan sette seg inn k det uten at du står og taler på foreldremøte. Husker at vi ble innkalt på et foreldremøte der de skulle snakke om en gutt i klassen som hadde nyresvikt og der startet foreldrene med fødselen for å fortelle om nyresykdommer. Fryktelig slitsomt med foreldre som snakker om sykdommen som om den er barnet i stedet for å fortelle i korte trekk på generelt grunnlag. Send et skriv til lærere som du ønsker de skal sende til foreldrene etter oppstart på skolen. Der kan man nevne navn på barnet eller bare skrive «et barn på trinnet har....» stå i alle fall ikke på et foreldremøte og fortell om sønnen din i detalj.

Anonymkode: 3ca94...640

[Anonym bruker]

Jeg ville diskutert det med læreren på forhånd. Jeg har to barn, på deres trinn (seks klasser) er det bare ett barn hvor foreldrene informerte resten av trinnet om barnet (kjønnsidentitetsproblematikk). Men det er jo mange andre barn som har diverse diagnoser og tilstander, så det meste blir det ikke informert om. 

Anonymkode: 44176...c8a

[Anonym bruker]

Åkei...litt delte meninger da...

Tenkte ikke å begynne med fødselen akkurat! 

Men han sitter i rullestol endel fordi han ikke kan gå lengre distanser og han kan ha et litt "sløvt" uttrykk i ansiktet (det er på grunn av diagnosen). Men han sliter bare fysisk.

Tenker mye på at andre foreldre som kanskje bare ser han til og fra skolen, da vil se han som mer funksjonshemmet enn han er og tenke at han er både mentalt og fysisk redusert. Og at de kanskje tenker at han må hjelpes på do og med påkledning etc siden han sitter i rullestol, og derfor ikke invitererer han med hjem feks - men dette klarer han selv. 

Men noe sånt som "Per har den sjeldne sykdommen X som gjør at han ikke kan gå så lange distanser og derfor må bruke rullestol ute. Han er ellers som alle andre 5-6 åringer og klarer det meste selv. Hvis dere eller barna lurer på noe i forhold til diagnosen hans så må dere gjerne ta kontakt med oss." Er det ok? 

Han sliter med noen andre ting også da, men det er ikke noe som påvirker hva de vil oppleve på skolen, så da tenker jeg ikke at det er noen grunn til å nevne det heller. Men vil vel bare at de skal se gutten min som den kloke og fine ungen han er, og ikke bare som "han funksjonshemma"....

hi

Anonymkode: 4c808...53f

[Anonym bruker]

Vi ble oppfordret av rektor. Sjelden syndrom, som ikke syns, men har noen veldige spesifikke utfordringer. Snakka generelt om syndromet i 5min, sa at jeg var åpen for å informere mer ved forespørsel og opplyste om en Internett side de kunne besøke. Kun fått gode tilbakemeldinger. Ikke at jeg tror noen ville fortalt meg om de syns det var drit. Hehe

Anonymkode: c2222...502

[amandine]

Synes det høres veldig greit ut det du tenker å si. Lykke til!

[Anonym bruker]

Det du tenker å si høres veldig greit ut. Hadde førsteklassing i høst og vi fikk da informasjon om en e med diabetes på første møte og et brev fra lille "per" i sekken etter hvert. Han hadde utsatt skolestart, ligger kognitivt litt bak osv. Litt informasjon om at han gjerne kommer i bursdager men at han kan bli litt stille blant flere osv. Veldig glad vi får informasjon og en sjanse til å komme alle barna bedre i møte. Min er under utredning og vi vil etter hvert informere kort på et møte for å komme i forkant av evt.misforståelser og snakk. 

Anonymkode: c18df...9e8

[Anonym bruker]

Hvis du forventer at foreldre og elever skal ta noen hensyn bør dere fortelle. Du kan ikke forvente at de andre gjetter seg til hva han kan eller ikke kan.

Anonymkode: 8fbe3...e57

[Anonym bruker]

Jeg tror det er lurt å gi litt informasjon før han begynner, det vil gjøre det mindre mystisk og enklere både for han og for de andre. Barn tar som regel ting veldig naturlig og greit så lenge de får litt informasjon og de andre foreldrene vil føle seg mer komfortable med å ha han på besøk hvis de kjenner hans  utfordringer og behov. Lykke til med skolestarten. 

Anonymkode: ccd04...2bb

[Anonym bruker]

Så mye bedre å fortelle. I min datters klasse er det en gutt som har en diagnose på autismespekteret som foreldrene har valgt å holde tyst om helt til 4. klasse. Det har skapt veldig mye problemer for gutten og mangel på forståelse både fra voksne og barn. Hadde vært mye bedre for alle om de hadde vært åpne fra begynnelsen av.

Anonymkode: 5e85b...c65

[Anonym bruker]

Vi informerte på foreldremøtet på høsten. 

Vi gjorde det i barnehagen og . 

Jeg syns det er greit og fortelle å være åpen om det. 

Anonymkode: cd2f5...530

[Anonym bruker]

Jeg tror, og har faglig grunnlag for å si, at det er klokt å informere foreldrene. Det er flott om dere gjør det selv. Det er også mulig å be lærer eller helsesøster om å gi denne informasjonen. 

Etter hvert kan det kanskje være lurt å fortelle noe til de andre elevene på skolen. Kanskje har barnet ditt noen tanker om hva de bør får vite og hvem som kan si dette. For mange kan det være hensiktsmessig å vente er par år med å si noe til de andre barna. For andre er det best å informere med en gang. 

Anonymkode: 11ae7...ae0

[jooooooda]

Jeg synes det er greit med informasjon, men det finnes selvsagt grenser. Å ta hele historien fra fødselen fram til nå hadde jeg syntes var i overkant. Men en kort forklaring ala den du skisserer over synes jeg det er veldig greit å få. Både fordi jeg da lettere kan forholde meg til barnet, og fordi det da er mye lettere å spørre foreldrene senere, hvis det er noe jeg lurer på. Informasjonen bør være spisset mot det øvrige foreldre kan ha nytte av å vite. Øvrige foreldre trenger ikke vite om fødselen, eller barnets første leveår, de trenger å vite hvordan barnet fungerer her og nå, hva som må tas hensyn til, og hva man kan forvente at barnet klarer på egenhånd. Også er det veldig greit hvis foreldrene åpner for at det bare er å ta kontakt hvis man lurer på noe. 

Det er kanskje ikke helt nødvendig å understreke det, siden du sier at han ellers er som alle andre 5-6 åringer, men jeg tror likevel det kan være lurt å si noe om ansiktsuttrykk i tillegg til det du selv planlegger å si. Jeg ville spesifikt nevnt at sykdommen gjør noe med ansiktsuttrykket hans, og fortsatt neste setning med å si at han mentalt fungerer helt på linje med jevnaldrende. Dette ville jeg sagt fordi det dessverre er lett å anta at et barn med konstant sløvt ansiktsuttrykk også har en kognitiv svikt, og en sånn antagelse kan det være veldig greit å unngå at får festet seg. 

[Yellow Brick Road]

Absolutt! Men som andre er inne på her, hold det på et kort og saklig nivå, så kan heller foreldrene selv spørre. Ikke bruk den "Per er en skjønn gutt, det er bare det at..." - Si heller at han er som alle andre, bortsett fra handikapet sitt. 

Jeg synes også at ungene bør informeres på en grei måte, enten ved at læreren og "Per" om han klarer forteller sammen eller ved at du eller far er med i en time. Unger er fantastiske når de bare får en forklaring og vet at det er lov å spørre om de lurer på noe, og det er mange fordeler med å informere dem direkte og ikke via deres foreldre. For da risikerer du ikke at noen av foreldrene videreforteller en versjon som ikke stemmer helt. 

[Anonym bruker]

Da vår skulle beg på skolen var det foreldre til et barn som fortalte om at de hadde et barn med handikap.De fortalte at barnet deres hadde et spesielt utseende og utfordringene og at vi kunne snakke om det med barna våre på forhånd.De fortalte også om styrkene til dette barnet og at barnet deres var veldig kjekt å leke med.Vi snakket mye med vårt barn ang det barnet og hun fikk en forståelse og forholdt seg til at hun ikke trengte å være redd for barnet.Vi har fortalt vårt barn at alle blir født som de er og alle er like verdifulle.

Anonymkode: 29ca1...c18

[Anonym bruker]

Åpenhet er nesten alltid best er min erfaring. Har et barn med autisme ++ og valgte åpenhet. Jeg fikk en fra BUP til å informere om det på foreldremøte, og valgte selv ikke å være tilstede. Jeg ville la de andre foreldrene få stille spørsmål etc. uten å føle at de såret/fornærmet meg på noen som helst måte. De gjennomførte også et liknende møte for elevene.

Ble møtt med så mye forståelse og omsorg. 

Anonymkode: c3339...8e0

[Limasol6]

Er absolutt det beste...åpenhet om,det øker kunnskap forståelse for hver enkelt..jeg skrev ett brev til de andre barna i kl til min sønn om hvorfor hvordan han hadde det og trengte hjelp strevde med... og selvfølgelig ett til foreldrene som lærer informerte til elevene uten min sønn til stede akkurat da....og ble møtt med mye forståelse for og hjelpsomme elever som hjalp til....og øke forståelse enn spekulasjoner om...mye bedre!!