Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #26 Del Skrevet 13. januar 2018 Det finnes folk jeg misliker og folk som misliker meg, men ødelegge for hverandre? Nei, jeg tviler på jeg er så viktig for noen av dem, jeg er nok heller ubetydelig i deres øyne. Jeg og faren til bestevenninnen til datteren min kan absolutt ikke fordra hverandre, men vi later som for barnas skyld. Anonymkode: da181...1ee Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2018 #27 Del Skrevet 14. januar 2018 Det eksisterer desverre svart sjalusi når antipatien er så sterk at kan neppe kontrolleres. Jeg har noen få uvenner, men håper at ingen av dem er av denne sorten. Anonymkode: cbf2c...d3e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2018 #28 Del Skrevet 15. januar 2018 Jeg vet ikke helt hva man skal legge i begrepet «uvenn», men dama som hadde et forhold til min samboer er i hvert fall ikke min venn. Jeg vet at hun er veldig redd meg, og derfor gjør jeg et stort nummer ut av å hilse blidt og vennlig når vi tilfeldigvis møtes. Ellers er jeg nok uvenn med min ekssvigerinne. Helt ok for meg. Heller det enn falsk venn. Anonymkode: 49d5c...f35 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tøystykke Skrevet 15. januar 2018 #29 Del Skrevet 15. januar 2018 Jeg vet ikke helt, kanskje? Er noen jeg er bitre på, som mobbet meg da jeg var yngre. Tror egentlig jeg hater dem, men tør ikke å innrømme det helt - for man skal jo egentlig ikke gå rundt og hate folk? Det er liksom ikke riktig. Det er en jente som var så ekkel. Medlem av en sekt, og alle de ungene i den sekten (eller, alle jentene!) var sånn mot andre, mindreverdige. Særlig meg, ble litt hakkekylling. Det som utløste det var at en gutt i klassen (jada, skikkelig fjortisdrama) likte meg. Satt ved siden av ham og han prøvde seg på meg osv. Men hun likte ham og mente at jeg prøvde å stjele ham fra henne! Jeg var fullstendig uinteressert i gutter til jeg ble 16 år gammel, jada.. unormal vet du Så jeg så ikke helt problemet der asså, men etter det så skulle hun ta meg. Kjerring. Men ja.. jeg ser kanskje på henne som en slags uvenn? Selv etter så mange år. Kunne aldri tenkt meg å snakke med henne igjen etter alle de årene og alt hun gjorde mot meg, og så moren hennes på et kjøpesenter her om dagen og kjente liksom litt avsky. Hahah, når jeg tenker på det er det skikkelig sært. Men sånn er det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå