Ulike bo-ønsker

[Anonym bruker]

Han er fra gård og vil bo på bygda helst. Kunne han valgt hadde det blitt langt fra folk. Kjøring gjør ham ingen ting. Han har en reisejobb, ca 200 dager i utlandet, resten hjemme. Usjenert, ikke innsyn, skjermet. Dette er hans stikkord. Jeg får Klaus av det.

Jeg er oppfostret som asfaltunge. Vi hadde ikke bil en gabg, sykla og gikk til og fra. Elsker det, bilfritt liv, bevegelse i hverdagen. Tett naboskap, folk, felles middager, unger som løper til og fra, inn og ut. 

 

Før bodde vi i en storby. Nå bor vi et godt stykke unna, han elsker det, jeg hater det. Vil ikke leve livet mitt i en bil! Vil heller være med barna mine enn å kjøre. 1 t kjøring til og fra jobb for meg som har en ordinær 8-16-jobb. Rush. Beveger meg aldri mer, enten i bil, hus eller jobb. Hjelper ikke meg å bo naturnært når hverdagen blir så utfordrende. Ingen naboer vi binder i nærheten etc. 

 

Jenta begynner på skolen til høsten og tvillingene på 1,5 skal i barnehage til høsten. Vi skal flytte, og prøve å gjøre alle til lags....

 

 

Konstruktive forslag? Orker ikke tåpeligheter om at vi må skilles osv. Det er uaktuelt. Mannen og barnefaren er perfekt og jeg bor selvsagt heller hvor som helst enn å bo uten ham. Men, behovet for en hverdag som går opp skriker i meg. Jeg er såpass mye alene med alle tre og familien vår er langt i nord, langt fra oss. Jeg syns det er MONGO å stappe tre barn fullt påkledd i bilen bare fordi ett barn skal leke med en venn i 1 t. Så damme prosedyre ved henting, fiolintime osv. Hva skjedde med et enkelt liv hvor barna sykler selv. Jeg kom ikke til jordkloden for å bli overvektig, deprimert taxisjåfør i tillegg til full jobb 👹👹👹 MEN! Jeg er klok nok til å se at jeg ikke vil brøyte meg frem og insistere på et liv som gjør mannen min ulykkelig...

Anonymkode: 8d1f6...40b

[3 i april]

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men skjønner at han ikke vil bo midt i Oslo. Men finnes det ingen mellomting ? At dere bosetter dere litt utenfor en by ? 

Jeg kommer også fra landet med null naboer og ingen busser. Ikke noe gøy når jeg ble større og var avhengig av å bli hentet og kjørt...

Jeg synes at dine ønsker bør vektlegges pga praktisk årsaker. Han er knapt hjemme mens du må få hverdagen til å gå opp og da er det upraktisk om det er timesvis å kjøre hver dag.

Nå bor vi fremdeles på landet, men har bhg og skole i gåavstand, busser går det også og det er 10 min inn til nærmeste by 😊 allikevel så har vi en usjenert tomt og lever et  rolig liv i landlige omgivelser 😊

 

[Anonym bruker]

Det finnes jo mange mellomting mellom drabantby og "der ingen skulle tru...". Vi bor i en helt vanlig forstad, skog rett i nærheten, jobb, skole og barnehage i gåavstand hjemmefra, fullt av unger rundt omkring som løper ut og inn av husene. 

Vår bolig har innsikt, og er ikke særlig skjermet. Men finnes jo plenty av boliger i området rundt oss som har skjermet hage osv.

Nei, det er virkelig ikke helt din manns drøm, men likevel kanskje e ok kompromiss?

 

Hvis du er alene omtrent halve tida  ville jeg sterkt vurdert bolig i nærheten av din jobb. Hvis det er løselig for dere. Min mann reiser mye, og det er gull verdt at jeg kan fikse alt i hverdagen uten bil. 

Anonymkode: 6efd4...58f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dine ønsker veier tyngst siden han er borte over halve året. Da bør dere bo praktisk for deg. Hvis ikke må han skaffe seg en 8-16 jobb så han kan hjelpe til i hverdagen.  Ellers enig med de over om at det trenger ikke være enten eller. Landlig nær byen må jo gå an?

Anonymkode: abce8...e24

[Superdolly]

Jeg er enig med de over her. For det første må dine ønsker veie tyngre enn hans, siden han er borte over halve året. For det andre finnes det mellomting mellom midt i en storby og langt ute i ødemarka.

Jeg bor selv langt ute på bygda, men vi har vært to hele tiden og vi har i tillegg svigerfamilien like ved. Det medfører at hvis han er borte, trenger ikke jeg stappe tre unger i bilen for å kjøre en av dem til en venn. Svigermor eller svigerfar er bare glade for å stikke innom og se etter de to andre en stund.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon, hadde jeg kjempet for å få ham til å forstå hvor tung og vanskelig din hverdag er. Du er i praksis alenemor 200 døgn i året, og han må innse at han også må ofre noe for at du skal ha en hverdag som fungerer. Det vil si at han enten må finne seg en åtte-til-fire-jobb i nærheten, eller gå med på at dere flytter mer sentralt.

Jeg vet ikke hvor i landet dere bor, og hva du kunne tenke deg, men selv her ute på bygda har vi et kommunesentrum som er langt mer i stil med dine ønsker: Der bor det folk, barna kan løpe mellom husene, det er gangavstand til butikker, skole og barnehage.

Forsteder er også en mulighet, som andre har nevnt.

[simba>>>3gutter]

Da skulle du ha bodd her hvor vi bor. I skogen, men fem minutter med bil til skolen. Barna tar buss. 15 min til sentrum. Liker oss veldig. Litt nærmere skolen bor det mye folk, men det er kort vei uti skogen. 1 time med bil til Oslo. 

Helt perfekt😀

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor dere da, og er det aktuelt å flytte litt lengre?

Jeg er ikke akkurat vokst opp med bare asfalt, men er fra sentrale østlandet og vokste opp i leilighet.

Vi har flyttet sørover, til en midre by.

Vi har stort hus, tomt på nesten 2 mål og ganske usjensert, men det et eldre byggefelt med mange hus likevel. Ungene har 600 meter å gå til skolen, det er 2 km å sykle til idrettshall og andre aktiviteter de er med på.

Jeg elsker å bo sånn som vi bor nå, sentralt og kort vei til alt, men likevel er det et rolig strøk med store tompter, det er kort vei til både skog og hav med alt det innebærer av familietid og turmuligheter.

Anonymkode: caaae...a6c

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst sentralt i Oslo, og skulle gjerne bodd der nå og.

Men endte opp i Drammen, vi bor nære skogen, har null innsyn på ene siden av huset, innsyn på framsiden av huset, bor nære mange, og flere av barnas venner. Ikke langt unna skole, barnehage, butikker osv. Bussen tar det 1 min og gå til, og den går ofte, så vi har ikke bil. Er flere hus rundt her vi bor, som har mindre innsyn og ikke andre hus tett innpå seg, men som fortsatt ligger nært både buss, skole og andre.

For det går jo an å bo i en mellomstor by, og da litt i utkanten av byen, der det fortsatt er skoler, butikk og andre mennesker, og en kort busstur unna sentrum.

Anonymkode: ab67e...3b4

[Anonym bruker]

Hvis dere har god råd kan dere kjøpe et litt mindre hus sentralt og en hytte langt uti gokk. Vinn/vinn

Anonymkode: e4302...d68

[Mostly Harmless]

Slik jeg leser deg, er det hovedsakelig bedre hverdagslogistikk og mer fysisk aktivitet du savner, fremfor storbylivet i seg selv. Da tenker jeg det er fornuftig å se på mulighetene for å bo nær din jobb, samtidig som det er gangavstand til barnehage/skole/venner for barna.

Dersom veiene er slik at el-sykkel kan være et alternativt transportmiddel til jobb, utvider du området som kan være aktuelt ganske mye, og da slipper du følelsen av å kaste bort livet ditt i kø. 

Ellers er jeg enig med de andre. Et kompromiss bør gå soleklart i din favør, siden det er du som må løse transportkabalen mesteparten av tiden.

Men se på hva som er viktigst for mannen. Er det intet innsyn, nærhet til skog/fjell, lite trafikk? Mye av dette kan man få på steder hvor barna likevel kan løpe på egen hånd ut i gata og leke med venner.

[Anonym bruker]

Det dere trenger er å bo på Movatn/Sørbråten i Maridalen.

Anonymkode: e3b31...dd2