Gravid og alt rundt er usikkert.

[Anonym bruker]

Hei. 

Jeg fant ut for litt siden at jeg er gravid. Det var barnefaren som foreslo jeg tok en test. Jeg fikk panikk og brøt ut i tårer, redd for å fortelle det til han. Dette var overhodet ikke planlagt, jeg har tatt pillen hver dag til en fast tid. Meg og han har vært i sammen i 2,5 år. Med mye opptur og nedtur. Den siste tiden har alt vært veldig usikkert mellom oss. Mest fra han sin side, som igjen da gjenspeiler at jeg blir usikker selv. Problemet står ikke på følelsene våres for hverandre, for de er der. 

Hvertfall, så har jeg alltid sagt at jeg aldri skal ta abort. Dette vet han. Men nå er jeg veldig usikker og står splittet til det ene og det andre. Han ønsker ikke å beholde, han er sikker på at abort er det beste for oss. Og håper at jeg kan være trygg og stole på han når han sier det. Han har ikke fast jobb, bosituasjonen våres er ikke perfekt og ikke forholdet. Jeg har fast jobb. Han håper at så lenge jeg er usikker at han kan få meg sikker på abort. Jeg har fortalt han at jeg føler han presser meg, og at jeg vil kunne ta en avgjørelse på noe jeg selv klarer å stå for. Han har sagt at uansett hva jeg velger så skal han være der for meg, for barnet blir like mye hans og at selvfølgelig kommer til å elske barnet om dette skulle bli reelt. Han sier det kommer til å gå greit, men at det vil være kaotisk og utrygt. Og at han mener barnet fortjener ikke å komme til - til en slik start. Han ville at det skulle være ren glede den dagen han skulle bli far, ikke fortvilelse. Vi diskuterer og snakker mye rundt dette. Men vi kommer ikke til noe enighet på valget, så det oppstår mye frustrasjon og fortvilelse. Det beste hadde selvfølgelig vært om vi kunne bli enige slik at det ble «greit» for alle.. Vi har vært med hverandre hver dag siden vi fant ut av det.

Han ønsker ikke at jeg forteller dette til familie og venner før vi bestemmer oss. Dette har jeg respektert. 

Anonymkode: a1b4d...194

[litekreativtbrukernavn]

Jeg har vært i lignende situasjon for mange år siden. ...vi var 18 og 20år, begge lærlinger og leide leilighet. Forholdet hadde vart i 2-3år, og som de fleste hatt sine opp og nedturer. Jeg ønsket å beholde, han sa ikke så mye. -Når jeg var 11,5uker så setter han ned foten, DETTE klarer han ikke og abort var eneste utvei. Jeg ble livredd...som lærling med 5000kr i mnd, ingen familie rundt meg (kompliserte forhold), og han som var klar til å stikke av, og veldig kort tid på å ta et valg. Han fikk overtalt meg til å ta abort. 

Det som skjedde etterpå var jeg ikke forberedt på. Han var jo så klart lettet, og klar for at livet skulle gå videre. Jeg sørget. Hardt. Og ble så utrolig bitter på han. Forholdet røk ikke lenge etterpå (under et år).

I dag, nesten 20år etter, har jeg hus, fantastisk mann som stiller opp, to barn (yngste er nå 2mnd i dag) og ikke minst fått fullført studiene og hatt drømmejobben i 15år. Etter at det ble slutt med "feigingen" så reiste jeg masse rundt i verden på egenhånd, og har så mange flotte opplevelser med meg som gir meg en ro til å kunne være hjemme i noen år med familien min nå.

Så angrer jeg på aborten? Nei, det vil jeg ikke si. Det ble en ny start, og et liv jeg er veldig fornøyd med. Men var det tøft psykisk? Ja, veldig. Og spesielt når jeg følte meg helt alene og ordentlig sviktet av kjæresten min. Det tok meg mange år å komme over det, og jeg burde nok ha funnet noen å prate med det om.

Så lykke til i de valgene du nå må ta. Prøv å husk dette at til syvende og sist så står du alene! Ikke ta valget ditt for han, for å redde forholdet osv osv. Det er ditt liv! Klarer du å være alene med et barn, økonomisk og mentalt? (Jeg var ikke klar) Klarer du å se eventuelle fordeler i ditt liv om du tar abort? Klarer du å stå i det om du tar abort? Alle disse spørsmålene, og mer, må du tenke igjennom. Amathea eller lokal helsestasjon  kan være et sted å få pratet med noen om mulighetene dine.

Masse lykke til 💜

Endret 5. januar 2018 av litekreativtbrukernavn

[Anonym bruker]

Tar du en abort uten å egentlig ville det selv er sjansen stor for at forholdet ryker uansett. Her må du ta ett valg DU kan leve med, ikke hva han kan leve med.

Anonymkode: 096f8...055

[Anonym bruker]

Hei!

Det er veldig vanskelig for meg å si noe om dette, men jeg forstår likevel hvorfor du bekymrer deg. Du får nok ikke vite så mye mer før du får sett HCG-nivået som skal være doblet. Men det høres jo ikke helt bra ut dersom du har fått beskjed om at det enten er svangerskap utenfor livmoren eller en SA... Det må være en vanskelig situasjon å forholde seg til! Håper det går bra med deg, og at dette ikke går som legene sier, men hvis det gjør det så var det kanskje en mening med det... lykke til!

Anonymkode: eb391...29b