samværsavtale

[Anonym bruker]

Eksen og jeg har 60/40 avtale for vårt barn på 2 år. Han bor 1,5 time unna. Vi har også skriftlig avtale om 0 bidrag, siden jeg mottar stønad fra Nav og han egentlig ville ha 50/50 (som hadde ført til 10-15 000 mer i utgifter i mnd for hans del og mye pendling til og fra jobb) Så for å slippe at han skulle dra det for retten som bare hadde gått utover barnet til syvende og sist, gikk jeg med på 0 i bidrag. Dette forutsetter at han har barnet som han skal og avtalen er ugyldig hvis dette ikke er tilfellet i løpet av de neste 6 mnd. Vel, han har ikke hatt barnet som han skal en eneste mnd de siste 4 mnd. Han har hatt barnet 6 netter istedenfor 10 i mnd (7 i desember istedenfor 13) 

Tok det opp med ham i dag, og han sier at han fint kan betale en slags døgnsats hvis han ikke har henne som han skal torsdag til mandag ettermiddag, men at jeg nå skal ha barnet siste natten hans hver samværsperiode (mandag til tirsdag) uten at det endrer noe som helst økonomisk, og at hvis han må ha barnet siste natten også slik vi begge var enige om og har skrevet under på, så kommer han aldri mer til å hjelpe meg med noe som helst (dog er det stort sett jeg som har hjulpet ham de siste 4 månedene) 

Vi deler utgifter til nødvendige klær og sko 50/50, jeg legger ut og kjøper inn, og han bruker ukesvis på å betale tilbake. Jeg står for bhg. Han tjener ca 800 000 i året, mens jeg har pr nå 250000 da jeg har mistet jobben pga nedskjæringer. Han mener at han gir meg de pengene jeg mottar fra Nav siden han var så grei å gå med på 60/40, og dermed har jeg ikke rett på mer.

I avtalen står det spesifikt at hvis far eller mor har barnet mindre enn avtalt pga jobb og ting man velger helt selv, så er avtalen ugyldig og mor har rett på bidrag hvis far har barnet mindre. Dette driter han tydeligvis i.

Hva skal man si til dette? Jeg vurderer å si at han må ha henne slik vi ble enige om og at jeg ikke trenger hans hjelp til random ting hvis han vil være slik. Jeg kunne fortsatt å tilrettelagt for ham og hans jobb hvis han f.eks var med å betalte for bhg, men han dør innvendig av tanken på å måtte betale bidrag. Han har aldri måtte ta barnet på mine dager. Jeg har hatt barnet 17 av 43 av hans netter på 4 mnd.

Ps: dette er et menneske som hevder å elske meg utrolig høyt og som vil at vi skal fortsatt være sammen. 

Hva ville dere sagt?

Anonymkode: 9f5a3...44b

[Anonym bruker]

Den ekstra barnetrygden pluss fordel an særfradraget på skatten hadde kommet dere begge til gode også med bidrag. Dette er noe som ville bli lagt på din inntekt når bidrag beregnes. 

Siden penger er en stor ting for han så ville jeg tatt det igjennom nav. 

Virker som han prøver å kontrollere deg med antall samværsdager pluss og presse til å ikke betale bidrag 

Anonymkode: 6c120...e4d

[Anonym bruker]

Søk bidrag via NAV basert på faktisk samvær, ikke ideelt.

Anonymkode: e6f67...15e

[Anonym bruker]

Han forsøker å manipulere og kontrollere deg. Du - og barnet - blir taperne.

Siden du har så god kontroll på når han har hatt barnet og ikke så regner jeg med du kan dokumentere det meste av det med f.eks. sms eller mail når dere har avtalt samværet fra gang til gang når han har hatt mindre samvær.

Som andre sier - krev bidrag gjennom Nav. Eneste måten å gjøre det på når han er som han er. Da slipper du å krangle og mase på ham, vente mens han bruker det økonomiske for å forsøke å manipulere deg.

La ham forsøke å ta deg til retten. Du har en skriftlig avtale om samvær, du kan dokumentere at han ikke følger opp sine 40 %. Barnet er i tillegg så lite at han aldri vil få 50 % samvær i en rett. Du har hatt barnet mest til nå, så du er barnets hovedomsorgsperson. Og i tillegg har han flyttet så langt unna at det ikke er bra for barnet å være så mye borte fra barnehage eller ha så lang reisevei daglig når det er hos far. Han vil ikke komme noen vei i retten, og det vil en god advokat også fortelle ham.

Slutt å la ham manipulere deg. Dette er viktig ikke bare for din skyld, men for ditt barns skyld i fremtiden.

Anonymkode: 6385d...fc2

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan dere kan ha 40/60 evt 50/50 som han ønsker når avstanden mellom dere er 1.5 time?

 

Noter ned i en kalender når han har samvær slik at du kan bruke dette som dokumentasjon hvis det blir noe sak utav det 

Anonymkode: 8e9a1...2e6

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet ned alt sammen. Meningen er at han annhver uke skal hente barnet i barnehage torsdagen og ta barnet med dit han bor og har hus og jobb og at barnet da har fri fra bhg fredag og mandag før han leverer i bhg tirsdag. 

ved 50/50 måtte han ha bosatt seg her, og hatt økte utgifter på mellom 10 og 15 tusen i mnd pga leie av leilighet, og pendlet over 3 timer til jobb hver dag den uken han hadde hatt barnet. Og dermed brukt 300kr dagen i reiseutgifter (fergestrekke) og kun hatt litt over 4 timers arbeidsdager (styrer sin egen arbeidshverdag) 

For ham var egentlig den løsningen bedre da det ville ført til at jeg måtte solgt leiligheten og gått ut på leiemarkedet, bare for å slippe å betale bidrag og at jeg da ikke hadde fått hjelp av Nav. Jeg har hatt hovedomsorgen siden barnet ble født da han har vært utrolig mye vekkreist (over 1 år totalt av barnets 2 første leveår)

Mine foreldre ble skilt da jeg var 13 år. De har klart å samarbeide utrolig godt sammen for barnas skyld, og er store forbilder for meg. Jeg svelger dermed mange kameler for at mitt barn ikke skal ha en far som hater moren (uten gyldig grunn vel og merke) Han har vært en dritt, og behandlet meg veldig dårlig. Jeg hadde heller gitt ham 50/50 enn at han skulle dratt meg for retten for hovedomsorgen. Dette fordi jeg vet at en dommer aldri ville gitt ham den, men det hadde vært meg han hadde vært sur på. Og jeg vil at mitt barn skal ha foreldre som kan gjøre ting sammen med barnet og skape gode minner og være gode forbilder. Slik jeg har hatt det. Han var invitert her til meg i julen og feiret jul sammen med oss, da det var mitt år å ha barnet sammen med min familie (vi var hos hans i fjor)

Hvis jeg sender inn søknad om bidrag blir det helvete på jord. Som da går utover barnet. Så valget er å enten si at han må ha barnet som vi ble enige om, eller å få barnet hjem igjen mandagen uten at han må betale bidrag selv om han har barnet mindre enn vi har skriftlig avtale om. Eventuelt at jeg kan tilrettelegge for ham hvis han betaler halve bhg. 

Han er et utrolig vanskelig menneske å forholde seg til. Rett og slett. 

Anonymkode: 9f5a3...44b

[Anonym bruker]

Ja ok. Så barnet går i barnehage.. Når det begynner på skolen så blir han jo nødt til å godta mindre samvær. Eller flytte. Kanskje dere bare skal gå rett på det? Har dere snakket om hvordan dere skal gjøre det når H*n begynner på skolen? Mange fedre er redde for bidrag. Dere kan jo ta det privat via nav? Det har jeg og eksen hatt. 

Anonymkode: 8e9a1...2e6

[Anonym bruker]

Han vil ikke betale en krone. Han mener at siden han har vært grei å gi meg hovedomsorgen så har jeg ikke rett på noe som helst. Han mener også at de pengene jeg mottar fra nav er det praktisk talt han som gir meg ...

Det står i kontrakten at barnet skal gå på skole her i området eller der jeg eventuelt bor når den tid kommer. Ingenting om hvordan samværet da skal være eller om han skal flytte. Men den kontrakten betydde tydeligvis ingenting uansett.

Anonymkode: 9f5a3...44b

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har skrevet ned alt sammen. Meningen er at han annhver uke skal hente barnet i barnehage torsdagen og ta barnet med dit han bor og har hus og jobb og at barnet da har fri fra bhg fredag og mandag før han leverer i bhg tirsdag. 

ved 50/50 måtte han ha bosatt seg her, og hatt økte utgifter på mellom 10 og 15 tusen i mnd pga leie av leilighet, og pendlet over 3 timer til jobb hver dag den uken han hadde hatt barnet. Og dermed brukt 300kr dagen i reiseutgifter (fergestrekke) og kun hatt litt over 4 timers arbeidsdager (styrer sin egen arbeidshverdag) 

For ham var egentlig den løsningen bedre da det ville ført til at jeg måtte solgt leiligheten og gått ut på leiemarkedet, bare for å slippe å betale bidrag og at jeg da ikke hadde fått hjelp av Nav. Jeg har hatt hovedomsorgen siden barnet ble født da han har vært utrolig mye vekkreist (over 1 år totalt av barnets 2 første leveår)

Mine foreldre ble skilt da jeg var 13 år. De har klart å samarbeide utrolig godt sammen for barnas skyld, og er store forbilder for meg. Jeg svelger dermed mange kameler for at mitt barn ikke skal ha en far som hater moren (uten gyldig grunn vel og merke) Han har vært en dritt, og behandlet meg veldig dårlig. Jeg hadde heller gitt ham 50/50 enn at han skulle dratt meg for retten for hovedomsorgen. Dette fordi jeg vet at en dommer aldri ville gitt ham den, men det hadde vært meg han hadde vært sur på. Og jeg vil at mitt barn skal ha foreldre som kan gjøre ting sammen med barnet og skape gode minner og være gode forbilder. Slik jeg har hatt det. Han var invitert her til meg i julen og feiret jul sammen med oss, da det var mitt år å ha barnet sammen med min familie (vi var hos hans i fjor)

Hvis jeg sender inn søknad om bidrag blir det helvete på jord. Som da går utover barnet. Så valget er å enten si at han må ha barnet som vi ble enige om, eller å få barnet hjem igjen mandagen uten at han må betale bidrag selv om han har barnet mindre enn vi har skriftlig avtale om. Eventuelt at jeg kan tilrettelegge for ham hvis han betaler halve bhg. 

Han er et utrolig vanskelig menneske å forholde seg til. Rett og slett. 

Anonymkode: 9f5a3...44b

 

Jeg forstod ikke den biten jeg har uthevet. Han tjener over 800 000, da skal ikke du som tjener bare litt over en fjerdedel betale bidrag til ham?

Uansett om han var villig til å flytte tilbake så ville han ikke fått 50/50 - fordi det ikke er til ditt barns beste.

Likevel er du villig til å gi ham 50/50, selv om du vet det ikke er barnets beste.

Intensjonene dine er gode, men jeg tror dessverre at du ved å gjøre det du gjør bare kommer til å gjøre situasjonen verre for både barnet ditt og deg selv. Barnet ditt trenger stabilitet, det er ikke han villig til å gi det.

Han ønsker seg deg tilbake. Og når han ikke kan få det er han villig til å manipulere og kontrollere deg, fordi han da styrer livet ditt. Tro meg, han VET at han styrer deg akkurat som han vil - fordi du er så konfliktsky at du er villig til å la det gå utover barnet ditt. For på sikt er den ustabile ordningen dere har på samvær ikke holdbart for barnet. Uansett hvor mye du prøver å tilpasse deg ham så kommer han til å finne nye ting for å kontrollere deg. Og du vil la ham.

Den dagen du møter en ny mann kommer han til å lage et helvete for deg, hvis han selv ikke har funnet en ny dame før den tid. Og du vil trolig la ham ødelegge nye forhold du er i, fordi du ikke vil at han skal lage problemer.

Det er flott at du har foreldrene dine sin håndtering av deres skillsmisse som forbilde. Men jeg tror du overser en veldig viktig faktor. Dine foreldre ønsket tydeligvis å SAMarbeide for å gjøre det som var best for deg og ev. søsken. Din eks ønsker IKKE å samarbeide for at barnet deres skal ha det best mulig. Han vil bare kontrollere deg, og han vet han kan gjøre det, for du lar ham. Uansett hvor mye du ønsker å samarbeide med ham så kan du ikke styre ham og hans valg. Han VIL kontrollere deg. Han vil IKKE betale bidrag. Han vil IKKE ha barnet sitt så mye som han sier, det viser han hver gang/nesten hver gang han har barnet. Han vil IKKE ta ansvar for barnet sitt økonomisk heller. For når han gjør som han gjør, da kontrollerer han deg på den eneste måten han kan nå - økonomisk og ved å bruke barnet som en trussel mot deg. Det er en mann DU må stå opp mot og gjøre det som er riktig for barnet ditt. Samarbeid er noe dere to ikke har, dere har et veldig usunt forhold hvor han kontrollerer deg, din tid, din økonomi m.m.

Du bør innse at det ikke går an å samarbeide på en normal måte med en slik mann. Kun da kan du gjøre det beste for barnet ditt på sikt - nemlig skape en samværsordning som er stabil og forutsigbar. Ordningen dere har nå er ikke gunstig for barnet ditt, og verre vil det bli jo eldre barnet blir. Da er det bedre å ta oppgjøret nå mens barnet er for lite til å huske for mye av det som skjer.

Anonymkode: 6385d...fc2

[Anonym bruker]

Om du går til nav og viser til hvor lite samvær han egentlig har, så vil han bli pålagt å betale skyhøyt bidrag mtp hans og din inntekt.  Dette bør du kanskje informere han om, for så å spørre om dere heller skal ha privat avtale (via nav). Der finnes eg bidragskalkulator på nav sine sider.  

Hvorfor kan han egentlig ikke ha barnet så mye som avtalt? Er det pga jobb? Isåfall så må han jo vare innse at du må få høyere prosentdel av samværet og ar han må betale bidrag. Slik er det bare! Han gjær VELDIG lurt i å samarbeide. Bare spør min eks 😂😂

Anonymkode: 8e9a1...2e6

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han vil ikke betale en krone. Han mener at siden han har vært grei å gi meg hovedomsorgen så har jeg ikke rett på noe som helst. Han mener også at de pengene jeg mottar fra nav er det praktisk talt han som gir meg ...

Det står i kontrakten at barnet skal gå på skole her i området eller der jeg eventuelt bor når den tid kommer. Ingenting om hvordan samværet da skal være eller om han skal flytte. Men den kontrakten betydde tydeligvis ingenting uansett.

Anonymkode: 9f5a3...44b

Men hvorfor gidder du å dulle med denne relasjonen når den uansett ikke er sann? Dere har jo ikke verken "et godt samarbeid" eller "et lavt konfliktnivå". Det dere har er at han tråkker på deg og du lar han gjøre det. Er det dette idealet du vil at DITT barn skal ta modell av...?

Anonymkode: e6f67...15e