Høysensitive barn

[Anonym bruker]

Jeg tror datteren min på snart 5 er høysensitiv, men jeg vet egentlig ikke så mye om emnet. Hun skårer skyhøyt på typiske tester på nett, og vi ser jo at det er noe som plager henne.

Hun sovner ALLTID i bil, f.eks, og er helt utslitt etter barnehagen. Klarer ikke roe seg og finne søvnen selv, takler ikke ha på seg sokker eller klær med sømmer, og er veldig var på tilsnakk. 

Ønsker å lære mer for å kunne møte henne på en bedre måte, hjemme og i barnehagen. Noen som har noen tips? Litteratur? Jeg vet at ikke alle anerkjenner høysensitivitet som et karaktertrekk, men NOE er det jo. Vil jeg møte motstand i barnehagen, tror dere? 

Anonymkode: 952c9...4a2

[Anonym bruker]

Å være høysensitiv er jo i aller høyeste grad et karaktertrekk, det mange reagerer på er at noen ser på det som en diagnose som unnskylder alt mulig, det er det jo ikke.

Noen er impulsive, noen er hypersosiale, noen er sjenerte osv, og noen er mer sensitive enn andre.

Jeg er det selv, og har en datter som er det, hun er nå 10 år.

Jeg har aldri laget noe stor greie ut av det, men jeg har tilrettelagt litt så hun slipper bli så utkjørt. Det er små ting som å la henne få en pause for seg selv på rommet sitt etter å ha vært i barnehagen, nå skolen, lære henne at det er greit å trekke seg unna litt eller ta litt "frisk luft" om det blir for bråkete og støyete i en idrettshall eller hva det måtte være. Hun fikk helt noia og kom gråtende ut hver eneste gang på en idrett hun prøvde seg på fordi det var så slitsomt og bråkete i hallen de holdt til, så da fant vi noe annet (nå er hun i turnhallen flere ganger i uka, der er det ikke bråkete på samme måte).

Hun hater kjøpesentere, hun blir stresset og grinete av alt som skjer av lyder og inntrykk. Jeg tar da selvfølgelig ikke henne med på kosetur til et kjøpesenter en lørdag, men jeg mener hun ikke helt kan la være heller. Det er en ting man bare må lære seg å tåle litt av, så skal hun ha en ny bukse må hun bli med på kjøpesenteret, prøve et par stykker, handle også går vi hjem.

Hun må leve med den kroppen hun har, og må lære seg håndtere det som er forventet å håndtere, men det er helt greit å trenge en pause av og til også. Det er helt greit å gå inn på rummet, lukke døra og bare være alene en stund før man er klar for å være sosial igjen, og disse tingene må hun lære seg selv, hvor grensene hennes går.

Men da hun gikk i barnehagen var det jeg som skjermet henne litt, lot henne være alene på rommet sitt og sitte i sengen og leke med noen bamser alene mens jeg laget middag osv. Hun har alltid trengt mye søvn så hun legger seg tidligere enn mange venninner.

Anonymkode: 3f762...85c

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å være høysensitiv er jo i aller høyeste grad et karaktertrekk, det mange reagerer på er at noen ser på det som en diagnose som unnskylder alt mulig, det er det jo ikke.

Noen er impulsive, noen er hypersosiale, noen er sjenerte osv, og noen er mer sensitive enn andre.

Jeg er det selv, og har en datter som er det, hun er nå 10 år.

Jeg har aldri laget noe stor greie ut av det, men jeg har tilrettelagt litt så hun slipper bli så utkjørt. Det er små ting som å la henne få en pause for seg selv på rommet sitt etter å ha vært i barnehagen, nå skolen, lære henne at det er greit å trekke seg unna litt eller ta litt "frisk luft" om det blir for bråkete og støyete i en idrettshall eller hva det måtte være. Hun fikk helt noia og kom gråtende ut hver eneste gang på en idrett hun prøvde seg på fordi det var så slitsomt og bråkete i hallen de holdt til, så da fant vi noe annet (nå er hun i turnhallen flere ganger i uka, der er det ikke bråkete på samme måte).

Hun hater kjøpesentere, hun blir stresset og grinete av alt som skjer av lyder og inntrykk. Jeg tar da selvfølgelig ikke henne med på kosetur til et kjøpesenter en lørdag, men jeg mener hun ikke helt kan la være heller. Det er en ting man bare må lære seg å tåle litt av, så skal hun ha en ny bukse må hun bli med på kjøpesenteret, prøve et par stykker, handle også går vi hjem.

Hun må leve med den kroppen hun har, og må lære seg håndtere det som er forventet å håndtere, men det er helt greit å trenge en pause av og til også. Det er helt greit å gå inn på rummet, lukke døra og bare være alene en stund før man er klar for å være sosial igjen, og disse tingene må hun lære seg selv, hvor grensene hennes går.

Men da hun gikk i barnehagen var det jeg som skjermet henne litt, lot henne være alene på rommet sitt og sitte i sengen og leke med noen bamser alene mens jeg laget middag osv. Hun har alltid trengt mye søvn så hun legger seg tidligere enn mange venninner.

Anonymkode: 3f762...85c

Tusen takk for svar! Ja, jeg er enig i at de må lære seg å håndtere livet. Jeg ønsker bare å ha noen strategier for å skjerme henne litt, og at hun selv skal mestre disse etterhvert. Det med en pause på rommet har vi også, men vi kan bli bevisst på å tilrettelegge mer aktivt for en slik pause. Holde rommet ryddig slik at det er kjekt å være der. 

Nå reagerer hun i stor grad med sinne nerder blir for mye dessverre, og blir stemplet av mange som «vanskelig». Så her må vi være flinkere å være i forkant. 

Anonymkode: 952c9...4a2

[Anonym bruker]

Snakk med barnehagen 😊Vi har hatt tett oppfølging siden dag en pga dette. Jenta vår er veldig tidlig prematur født. Barnehagen har vært på mange kurs om dette, og om sammenhengen med å være født for tidlig og det å være høysensitiv. 

Vi har kanskje vært litt forsiktig med vår 5 åring, men samtidig har problemene vært så reeele at vi har beskyttet henne og angrer ikke på noe. Ikke barnehagen heller. Men vi måtte ha inn en 3. Persom fra kommunen som sa at barnet vårt er robust, og tåler mye. Helt sant det, men dattera vår er mere var og trenger mere oppfølging. Men vi har begynt å ikke lene oss så mye på at hun er høysensitiv.

Utfordiringer hun har:

Tar inn for mange inntrykk, for følsom, for omsorgsfull, blir fortere stressa, stressa på tid, blir fort altfor mange folk rundt henne, liker at alt er nøye planlagt i forkant. Bekymrer seg på andres vegne, var for tilsnakk/ kritikk. Må ha fast plass i bhg. Vanskelig med vikarer i bhg.

Alt dette har blitt bedre med årene. Men vi skal snakke med helsesøster på skolen FØR skolestart. Hun sliter allerede med prestasjonsangst.. 🙁

 

Anonymkode: 3ffc8...4d6

[Anonym bruker]

Jeg er høysensitiv og det samme er sønnen på sju. Han har egentlig mye av det samme som meg, men har jo selvsagt et par utfordringer ekstra da han ikke ennå har lært hvordan han skal takle det, eller hva som skjer i gitte situasjoner

Dette vil barnet finne ut av i eget tempo etterhvert som det blir eldre. Syns ikke man skal lage masse oppstyr rundt det, det er ikke en ADHD diagnose. Den eneste avtalen jeg hadde når mitt barn gikk i barnehagen var at han måtte få muligheten til å trekke seg unna når han selv følte for det, dette fulgte barnehagen godt opp og vi så alle sammen at det funket veldig bra. Han ble aldri tatt ut eller bort av situasjoner, men fikk styre unna om det var behov. Han liker heller ikke å være på butikken, kjøpesenter, større barnebursdager osv. ikke fordi han ikke vil, men fordi det er vanskelig etterhvert. Dette har likevel blitt mye bedre på noen få år.

Anonymkode: 4ac50...446